I bygningen fra ca. 1910 var det trelastlager helt fram til 90-årene. Den ble fredet i 1997, men brant seks år senere - og kun en del av fasaden stod igjen. Den ble rekonstruert i 2008, mens lokalene bak er nye, men med samme høyde og fotavtrykk som de opprinnelige. I 2009 ble bygningen født på nytt, nå som moderne kontorlokaler, tegnet av Arcasa arkitekter med den doble takhøyden, mye glass og høye tresøyler; en "parafrase" av konstruksjonen i det gamle trelastlageret.
- Riksantikvaren med sine om lag 100 ansatte eller engasjerte medarbeidere trengte den modningstiden det ble for å fungere optimalt som "organisasjon". De skulle flytte fra lokaler med over 50 kvadratmeter per person i en gammel og sjelfull, men upraktisk bygning som ikke var optimal for virksomheten, mente interiørarkitektene i IARK som kom inn i bildet for alvor i 2023. Takket være bl.a. aktivitetsbasert arbeidskonsept har Riksantikvaren gått fra rundt 9000 kvadratmeter til ca 4000, fortalte Hanne Margrethe Hjermann. Men det er også mulig å bruke skjermede rom.
- Vi jobbet mye med bruker- og funksjonstilpasning av arbeidsarealene med dagens krav til ergonomi, og vi fikk også mulighet til å plassere biblioteket og arkivet sentralt i bygningen. Bibliotekets plassering har ført til en økning på 60 prosent i intern bruk og publikums bruk har også økt, forteller hun.
I Riksantikvarens tidligere lokaler var det fullt av møbler og gamle ting: vakkert, kulturhistorisk inventar og annet som eksponerer direktoratets virksomhet. Det sier seg selv at gjenbruket er stort, ca 70 prosent, i de nye lokalene. Alt ble kartlagt, vurdert og implementert i interiørkonseptet, og en del av møblene ble restaurert for et helhetlig resultat i åpne romløsninger.
Alt tyder på at prosjekteringen for Riksantikvarens lidenskapelige fagfolk har vært både krevende og lystbetont.
Tekst og foto: Magdalena Eckersberg
