Historisk
De første årene etter foreningens etablering i 1945 kom samfunnsoppdraget til uttrykk i medlemmenes sterke engasjement for å fremme gode og hensiktsmessige boliger i en tid da landet skulle gjenoppbygges etter 2. verdenskrig og boligmangelen var stor. Interiørarkitektene bidro med folkeopplysning, undervisning og utstillinger som viste hvordan gode boliger kunne innredes praktisk og rimelig. Medlemmene skapte design av funksjonelle og vakre møbler med god kvalitet for alminnelige boliger, møbelmodeller som i dag trekkes frem som forbilder for god skandinavisk design. NILs medlemmer var aktivt engasjerte i bl.a. Landsforbundet norsk brukskunst og tidsskriftet Bonytt. Interiørarkitekter deltok også, sammen med arkitekter, i planlegging og utforming av mange av de store boligområdene som ble utbygget i etterkrigsårene, blant flere kan nevnes Romsås og Lysejordet i Oslo.
NILs tidlige engasjement for miljøspørsmål kom for eksempel til uttrykk gjennom utstillingen «Status og Fattigdom» i Oslo kommunes informasjonssenter i 1974, og ifølge kommunens daværende informasjonssjef den mest vellykkede utstillingen det året. Bak utstillingen sto interiørarkitektene MNIL Bitten Hopstock og Rannveig Getz. Utstillingen ble åpnet av en fersk miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og var av de første som satte søkelys på klimaspørsmål og bærekraft i forbrukersamfunnet. Utstillingen provoserte og skapte stor debatt i media.
Nåtid
Et hovedområde for interiørarkitekter er å skape nye muligheter i eksisterende bygninger, og dette gjøres i dag med bærekraftige løsninger. Et godt eksempel er Mat- og Merkevarehuset Mills i Sofienberggaten, et transformasjonsprosjekt som er vinner av diverse priser, bl.a. Oslo bys Arkitekturpris 2017. Ansvarlig for prosjektet var Ledsten Arkitektur v/interiørarkitekt MNIL Ellen Ledsten i samarbeid med Element Arkitekter (på fasade). Det kan også fremheves vern og renovering av bygninger av høy kulturminneverdi utført av interiørarkitekter, for eksempel renoveringen av Høyesterettsbygningen og av professorboligen ved Det kgl. Frederiks Universitet i Karl Johans gate, utført av Beate Ellingsen AS.
Foreningens samfunnsengasjement kommer til uttrykk i det offentlige rom gjennom mange eksempler på vel utførte interiør, møbler og installasjoner. Et godt synlig utendørs eksempel er lystårnet i Spikersuppa, designet av interiørarkitekt MNIL Benedicte Aars-Nicolaysen i 1990-årene, som bidrar til fysisk utfoldelse og idrettsglede og et sosialt møtepunkt midt i sentrum i mørketiden. Utemøblene Bloc som møblerer kaia langs Aker Brygge, designet av møbeldesigner MNIL Atle Tveit er et annet eksempel.
Eksempler fra interiør i representative offentlige rom i hovedstaden som skaper en verdig ramme om ritualer er vigselsrommet i Oslo Tinghus, hvor hele rommet med møbler, overflater, tekstiler, belysning og gjenstander er utformet av Beate Ellingsen AS, interiørarkitekter MNIL, og interiøret i Mortensrud kirke, hvor møbler og liturgiske elementer er designet av interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL Terje Hope, i tett samarbeid med kunstneren Gunnar Torvund. Hope har også utformet flere vakre, kontemplative rom ved Universitetet i Oslo, Blindern.
Interiøret i Operaen i Bjørvika, både publikumsarealer og back stage er designet av Snøhettas team av interiørarkitekter. Interiørarkitekter var engasjert som naturlig del av planleggingsteamet for både nytt Nasjonalmuseum (Cadi AS og Kaels Studio AS, begge interiørarkitektfirmaer med medlemmer i NIL), det nye Munchmuseet og nybygget til Deichmanns hovedbibliotek i Bjørvika (begge v/AS Scenario interiørarkitekter med medlemmer i NIL).
Møbeldesignere i NIL bidrar til å fremme norsk økonomi og bærekraftig industri gjennom design for norsk møbelindustri. Norske møbeldesignere nyter i dag høy anerkjennelse internasjonalt for innovasjon, god form og miljøvennlig bruk av materialer.
Medlemmer av NIL har bidratt til å fremme god helse og økt livskvalitet hos eldre i sykehjem og hos andre personer i institusjoner. Eksempler er interiøret i Vinderen sykehjem og i Halden fengsel v/Beate Ellingsen AS. Interiørarkitekter bidrar også aktivt til gode læringsmiljø i undervisningsbygg. Eksempler er interiør i Sophus Bugges Hus, Universitetet i Oslo v/IARK AS, ansvarlig interiørarkitekt MNIL Heide Tjøm, og interiør i Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet (nå OsloMet), v/Zinc AS, ansvarlig interiørarkitekt MNIL Stine Lanes Jensen.
Det ovenfor beskrevne er noen få eksempler på hva interiørarkitekter og møbeldesignere MNIL bidrar med i samfunnet på alt fra forskning på og utvikling av optimale rom- og innredningsløsninger for boliger etter 2. verdenskrig, utvikling av gode arbeidsplassløsninger, tilrettelegging for gode læringssituasjoner på skoler og høyere utdanningsinstitusjoner, utvikling av gode helseinstitusjoner, utvikling av sosiale møteplasser i form av for eksempel bibliotek, kulturhus, museer, spisesteder og hoteller – til, ikke minst, transformasjon og gjenbruk av bygninger. Årlig utgir foreningen NILs årbok INTERIØR&MØBLER som dokumenterer bredden og omfanget av den type oppdrag MNIL har ansvaret for.
Se arkiv for tidligere årbøker