GIG. "Stamina" med Kari Nissen Brodtkorb på Nasjonalmuseet

Omviser på utstillingen var Kari Nissen Brodtkorb selv (foto: Nora Aartun)

GIG-sesongen fikk en sterk start i september med besøk på NAM-utstillingen "Stamina", med arkitekt, professor emeritus Kari Nissen Brodtkorb, 83 år, som guide. Hun viser 27 prosjekter på tre vegger i galleriet for grafikk og tegning i tredje etasje.
Det er bare et utvalg; siden hun har bygd mye og stort gjennom 55 års praksis, så har hun virkelig levd opp til navnet Stamina. Og det i en mannsdominert bransje. Feminist som hun er og har vært helt fra studietiden i 60-årene, og etter flere år i faget deretter, syns hun det var logisk å ansette kun kvinnelige arkitekter i eget kontor. "Det har vært mange kamper og motstandsbasert fremdrift på alt, ikke minst på våre kvalitetskrav" sier Kari. Hun håper at hun er forbilde for yngre kvinnelige arkitekter, og det er mye som tyder på det!

Når Kari kommer inn på foretrukne materialer, blir stål fremholdt som favoritt: "Sterkt og lett", sier hun og relaterer denne kjærlighet til dans, en kunst hun har praktisert gjennom hele livet. Når hun begynner å snakke om kontorets større bygg for både boliger og næring som Stranden på Aker brygge og Lysaker brygge, blir murstein og lignende materialer nevnt som foretrukne materialer både i fasader og detaljer.
Utenom Oslo og omegn har ellers også Bergen, Kristiansand, Gøteborg og Malmø vært viktige arenaer for hennes større prosjekter.

For denne arkitekten er byggets forhold til omgivelsene, særlig i bymiljøer, et vesentlig anliggende. De bør relateres til miljøet, harmonere og gjerne "styrke" omgivelsene, sier Kari. Hun mener dette er med på å skape en levende by. Ved hjelp av åpninger i større bygninger og broer over vann og på tvers av gårdsrommene, har hun åpnet opp for lys, utsikt og bevegelse mellom hus og elementene rundt, naturlige eller menneskeskapte. Man aner at det er mulighet for romlig bevegelse også inne i bygningene. Dette gjelder sannsynligvis også de elegante boligområdene kontoret har tegnet og realisert, bl.a. miljøer som muliggjorde mange eneboliger på forholdsvis små arealer, f.eks. Gullkroken, Hofftunet og Smestad Hovedgård. De er inspirert av hvit, mellomeuropeisk modernisme.
Når en av interiørarkitektene til stede spurte om hun hadde tenkt på å ansette en i denne faggruppen på kontoret sitt, ble svaret kort og godt nei. Kanskje var det en setting som ikke inviterte til begrunnelse for det kontante svaret...

I utstillingen inngår en presentasjon av forgjengerne Lilla Hansen, Kirsten Sand, Kirsten Sinding-Larsen og Maja Melandsø. De banet vei i faget og drev egne kontorer, stort sett før og etter de to verdenskrigene, og klarte å gjøre sine stemmer hørt i samfunnet. Likevel er lite dokumentert av deres virksomhet, og en del av tegningene brente de selv mot livets slutt. Men at de er med på utstillingen er både relevant og viktig, ikke minst for den yngre generasjonen - i og utenfor arkitekturfagene. Utstillingen står til 19. oktober.

Tekst og foto: Magdalena Eckersberg