I dette prosjektet har transformasjon blitt brukt som en strategisk tilnærming for å styrke opplevelsen av stedet. Interiørarkitekturen skal ikke konkurrere med historien, men forsterke den – blant annet ved å la matkonseptet og de arktiske råvarene stå i sentrum. Dette innebærer å arbeide med materialer, lys og atmosfære på en måte som resonnerer med Svalbards særegne natur og klima. Blant annet ble det brukt rød linoleum på gulvet. Det røde strekker seg mot fargene i naturen ute, men også sceneteppet og de originale stolene i kinoen og de rødlaserte detaljene i tredetaljene i himling. Gulvet måtte også være fleksibelt grunnet permafrosten, så da valgte vi noe som kan ligge i 100 år, og som tåler bevegelse.
Samtidig byr eksisterende bygg på særlige utfordringer. Uforutsigbare konstruksjoner, behov for tilpasninger underveis og tett samarbeid med utførende aktører, er en integrert del av prosessen. Transformasjon blir dermed en dynamisk praksis, hvor løsninger utvikles i dialog med byggets premisser.
Et eksempel på hvordan vi tilpasset designet til stedet, er hvordan vi brukte lappeteppet av ulike tresorter i originalt bygg som et designgrep. Vi hadde kanskje aldri blandet så mange ulike tresorter og valører hvis det ikke allerede var gjort, selv om dette ikke var en designstrategi den gang, men et historisk testament på grunn av knapphet på ressurser. Dette lappeteppet av tre blir i det nye designet et sterkt grep som gir karakter.
Erfaringen fra Huset Svalbard peker på en viktig erkjennelse: Gjennom å arbeide med det som allerede finnes, kan interiørarkitekturen utvikle mer bærekraftige og meningsfulle løsninger – der historien ikke bare bevares, men aktiveres som en ressurs i møte med fremtiden. Og å la dem støtte oppunder den identiteten som kjøkkenet og institusjonen allerede har.
Transformasjon er absolutt ikke en begrensning, men en fantastisk mulighet.
Marlene Fenger Vedal
Interiørarkitekt MNIL, visepresident i NIL
