Vi har kjempet denne kampen før – og tapte den

Bilde
Foto: Trine Hisdal
President i NIL Fredrik Bull. Foto: Trine Hisdal

Tilsvar til kronikken «Staten tror ikke på den unge designeren», publisert av styret i Norske Formgivere 

Kronikken fra styret i Norske Formgivere treffer et reelt og velkjent problem: Unge designere har ikke de samme statlige støtteordningene som billedkunstnere, forfattere og andre kunstnergrupper har gjennom Statens kunstnerstipend (SKS). Vi i NIL, Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, deler denne bekymringen fullt ut. 

Samtidig ønsker vi å bidra med litt historie for en av grunnene til at dagens situasjon er slik den er. For dette er ikke en sak som har manglet pådrivere. Det er en sak NIL har jobbet med i årevis, og hvor vi tapte terreng på et tidspunkt da vi kjempet hardest for å styrke det. 

Så la oss åpne historieboka 

Sitter du godt til rette? 

Godt, for her må vi ha tunga rett i munnen. 

Interiørarkitekter hadde lenge en egen stipendkomité under Statens kunstnerstipend. Da Kultur- og likestillingsdepartementet i Stortingsmelding 22 (2022–2023), Kunstnarkår, vurderte de såkalte randsonegruppene: arkitekter, interiørarkitekter, journalister og teatermedarbeidere, opp mot formålet med ordningen, ble konklusjonen at disse stipendkomiteene burde avvikles, med begrunnelse i lavt søkertall og at gruppene ofte søkte fra flere komiteer samtidig. NIL stilte i høring i Stortinget for å argumentere mot avviklingen av INARK som egen komité, og for å få opprettet et eget etableringsstipend for nyutdannede møbeldesignere, en løsning som ville gitt akkurat den typen ordning Norske Formgivere nå etterlyser. Resultatet ble dessverre at INARK som egen komité ble lagt ned og overført til Andre kunstnergrupper (ANKUN), og forslaget om et eget arbeidsstipend for møbeldesignere fikk ikke gjennomslag. 

Vi legger ikke skjul på at dette var et nederlag. Men det var ikke et nederlag som skyldtes manglende engasjement fra bransjeorganisasjonene, det var et politisk valg, tatt av Storting og departement på et gitt tidspunkt, om å prioritere annerledes. Det er nettopp derfor kronikken fra Norske Formgivere er viktig. Den viser at behovet ikke har forsvunnet, snarere tvert imot. Antallet unge, uavhengige designere og møbeldesignere som forsøker å etablere egen praksis i Norge har økt, samtidig som ordningene som skulle fange dem opp har blitt svekket. 

At bransjen nå organiserer seg bredere, med både Norske Formgivere og private initiativer som nylig lanserte designstipend, er et sunnhetstegn, men det bør ikke erstatte en offentlig erkjennelse av at design er et kunstnerisk og kulturbærende fag på linje med andre felt som mottar statlig stipend. NIL vil derfor fortsette å reise denne saken overfor Kulturdirektoratet og departementet, og vi ønsker et tett samarbeid med Norske Formgivere og andre aktører i bransjen om dette. Skal norsk design lykkes internasjonalt, noe både regjeringen og bransjen selv sier de ønsker, må de som skal bære den utviklingen ha en reell mulighet til å etablere seg her hjemme først.

Interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL Fredrik Bull, president i NIL