Verkene varierte i størrelse, uttrykk, og opprinnelse. Utstillingselementene var underordnet kunsten, og kreativ gjenbruk var premissgivende for uttrykket. Monumentale, hengende vegger med usynlig bæring var bakteppet for latinamerikanske tekstilarbeider. En svevende paviljon ble spesialdesignet for å kles med fargerike indiske bannere. Skreddersydde videorom ble designet i samarbeid  med kunstteknikere og akustiker.

Prosjektering pågikk i den mest krevende perioden av pandemien. Smitteverntiltak ble et viktig aspekt i utstillingen. Visningstiden ble redusert pga nasjonale Covid-tiltak, og nye digitale visningsformer ble tatt i bruk.