Arkitektur for de usynlige forskjellene, av Beata Brzoza

Bilde
Beata Brzoza artikkel Arkitektur for de usynlige forksjellene
James Turrell, Ganzfeld: Double Vision (2013) © James Turrell / EKEBERGPARKEN. Installasjonen viser hvordan hjernen mister orientering når alle visuelle referanser forsvinner. Våre hjerner er vant til å lese verden gjennom former og symboler – når disse forsvinner, oppstår en unaturlig tilstand der sansene forsøker å fylle tomrommet. Som Turrell selv sier, arbeider han med «the architecture of perception» – rom som gjør oss bevisst hvordan vi ser. Foto: Florian Holzherr

Skrevet av interiørarkitekt MNIL Beata Brzoza, publisert av Arkitektur 10. februar 2026. 

Arkitektur påvirker hjernen uten at vi legger merke til det. Nevroarkitektur handler ikke om trender, men om hvordan lys, lyd og materialer styrer nervesystemet vårt – og om hvordan små designvalg kan bety forskjellen mellom ro og overbelastning.

Når du går inn i et nytt rom har hjernen allerede reagert, før tanken rekker å tolke. Den har målt lys og skygge, registrert rytmen i materialene, rommets klang og avstanden til neste menneske. Arkitektur skjer ikke bare utenfor oss – den skjer i oss. Den former hvordan vi puster, tenker og føler.

Hjernen vår leter hele tiden etter mønstre og symboler for å forstå omgivelsene. Det er slik vi holder oss trygge i verden. Et godt rom taler til oss som et språk – tydelig, men rolig. Vi vet hvor vi er, og kroppen senker skuldrene. Et dårlig rom er som støy: enten en kakofoni uten rytme – eller stillhet som ikke rommer noe. Begge tapper oss for energi, fordi hjernen må jobbe for hardt for å skape orden.

Nevroarkitektur handler om dette møtet mellom kropp og rom. Ikke som en ny trend, men som en gammel sannhet i nytt språk. Rasmussen, Pallasmaa og mange før oss beskrev arkitektur som en sanseopplevelse – hvordan materialer, lys og proporsjoner påvirker opplevelsen av skjønnhet og trygghet. Nevroarkitekturen bygger videre på dette, men med innsikt fra nevrovitenskap: hvordan hjernen bearbeider stimuli, og hvordan stress, uro eller trivsel oppstår i møte med rom. 

Les hele artikkelen på arkitektur.no

Fakta
  • Nevroarkitektur handler om hvordan rom påvirker hjernen, kroppen og sanseapparatet.
  • Feltet bygger på forskning fra nevro-vitenskap, psykologi og arkitektur, og undersøker hvordan lys, lyd, luft, form, farge, tekstur og rytme påvirker fysiologi, følelser og atferd.
  • Kjerneidé: Rommet er ikke en nøytral ramme, men en aktiv medspiller. Det kommuniserer direkte med nervesystemet vårt – ofte før vi rekker å tenke.
  • Mål: Å skape omgivelser som støtter døgnrytmene, konsentrasjon, kognitiv ytelse, ro, sosialt samspill og velvære – uten at brukeren må tilpasse seg rommet, men rommet til mennesket.
  • Nevrodiversitet: Mennesker oppfatter og bearbeider sanseinntrykk forskjellig. Rundt 20% av verdens befolkning regnes som nevrodivergente (WHO, 2022) – personer med kognitive profiler som ADHD, autisme, dysleksi eller høysensitivitet – men alle reagerer ulikt på stimuli. Nevroarkitektur tar hensyn til dette mangfoldet og søker å skape rom som regulerer stress, energi og fokus på ulike måter.
Nøkkelbegreper
  • Nevrodiversitet: mangfold i sanse- og kognitiv fungering
  • Stimuli: balanse mellom under- og overstimulering