Jeg ankom Warszawa ettermiddagen fredag 18. september, etter mye styr med en bagasje som ikke hadde kommet frem og kluss med rombooking på det "ærverdige" hotell Metropol. Derfra dro jeg videre til det gamle gass- og kullanlegget i Wola, nå omgjort til et energimuseum.
ECIA Interior Award
Her var det duket for ECIA Interior Award. Utdelingen hadde to kategorier: beste kommersielle prosjekt og beste boligprosjekt. ECIA Interior Awards er lagt opp slik at alle innsendte bidrag vurderes av jurymedlemmer uten at de får vite hvilket land prosjektet kommer fra, og de får heller ikke vurdere bidrag fra sitt eget hjemland. Deretter settes det opp en shortlist på ti prosjekter, som en jury på fem medlemmer vurderer videre. Her velges tre finalister i hver kategori.
I førstnevnte kategori vant Mauro Bringham fra Materiatek, med sitt eget co-working materialbibliotek og studio. Et svært inspirerende prosjekt, blant annet fordi det handlet om en abonnementsløsning for materialbiblioteket og om å gjøre dette tilgjengelig for andre praktiserende interiørarkitekter i området. Noe tilsvarende kunne vi nok hatt nytte av i Oslo også, hvorfor ikke dele materialer på tvers av kontorer og kollegaer?
Vinner i kategorien beste boligprosjekt ble Florian Sammers, med sin fantastiske leilighet «Chromatic Chambers».
Kvelden fortsatte med nettverksbygging. Jeremy Williams, mangeårig styremedlem i ECIA og tidligere president i NIL, gjorde en god jobb med å presentere meg for styremedlemmer og andre bekjentskaper.
ECIA General Assembly
Lørdag var det duket for selve General Assembly. Det var fint å få se ECIAs aktiviteter gjennom hele året oppsummert i en tidslinje som visualiserte årets mange hendelser. Det gjøres mye bra arbeid, og styret er aktivt i flere av EUs komiteer, i tillegg til samarbeidet med det europeiske arkitektsamfunnet. Styret ønsker også å besøke de ulike medlemslandene for å få bedre innsikt i deres virksomheter.
Antonio fra styret presenterte et forskningsprosjekt i samarbeid mellom EU og Erasmus. Det handlet om en app for skoleansatte som ved hjelp av fotografering kan analysere klasserom, foreslå optimalisering av læringsmiljøet og omdisponering av møbler ved hjelp av KI. Dette vakte oppsikt i salen. Flere av oss, meg inkludert, stilte spørsmål ved om det var riktig av ECIA å bidra til utvikling av KI-genererte verktøy som overtar vår kompetanse. Diskusjonen ble så opphetet at rundebordssamtalen som skulle holdes senere på dagen, fikk endret tittel til nettopp dette: Hvordan skal ECIA forholde seg til KI?
Videre var det duket for medlemsoppdatering (member update). Dette var svært nyttig. Vi fikk innsikt i de ulike medlemslandenes suksesser og utfordringer, og mye gikk igjen på tvers av landene.
Noen punkter gjorde spesielt inntrykk: Belgia har noe de kaller Kick Off, en slags speed-date mellom studenter og bransjeutøvere, en spennende idé. Bulgaria har sin egen podkast. Finland har nettopp ansatt ny daglig leder. Nederland har sitt eget interiørmagasin, Nook. Kyiv National University of Technologies and Design fortalte om et tydelig temaskifte blant sine studenter: der de tidligere måtte oppfordres til å velge oppgaver med et samfunnsperspektiv, velger de nå nesten utelukkende temaer knyttet til gjenoppbyggingen av landet sitt.
Hvordan skal ECIA forholde seg til KI?
Etter presentasjonen ble jeg med i rundebordsdebatten om KI, der jeg ikke la fingrene imellom. Jeg var nysgjerrig på om ECIA hadde tatt en avgjørelse om å bli med i skoleappen, og i så fall hvordan den avgjørelsen ble tatt innad i organisasjonen. Svaret jeg fikk var påfallende tåkete. Det ble likevel en god debatt, og mange var samstemte i at ECIA ikke har definert sin holdning til KI godt nok. Jeg foreslo derfor å opprette et eget råd der medlemslandene oppdaterer hverandre og ECIA, for å kartlegge og følge med på den teknologiske utviklingen. Forslaget ble godt mottatt og vil trolig bli etablert.
En underlig performance
Om kvelden ble vi invitert til middag i et svært staselig showroom. Middagen besto av bittesmå glass med hummus, som jeg nesten måtte fiske opp med fingrene for å få noe ut av, etterfulgt av en performance i en garderobe der representanter fra Mapei, Rockfon, en polsk gulvprodusent, en polsk lysprodusent og en polsk el-produktprodusent satt rundt et bord. En etter en ble de belyst mens showrommets ansvarlige ga hver av dem en poetisk replikk, som at fugen fra Mapei var «bindeleddet som holder samfunnet sammen», og at Rockfon var «den tause helten som skaper stillhet». Litt snålt, men A for effort.
Viktigheten av møteplasser
Denne kvelden knyttet jeg tettere bånd med Finland og Sverige. Vi ble enige om å gjenopprette vårt eget lille nordiske ECIA-råd, med minst ett møte i året, for å utveksle erfaringer mellom de nordiske landene, som har mange av de samme utfordringene og utgangspunktene for bransjen. En lignende gruppe med Estland har eksistert tidligere.
Senere på kvelden endte jeg opp med å gå ut og spise med fire representanter fra Irland, Frankrike og Estland. Her fikk jeg vite at Irland nettopp har satt i gang et arbeid for å kartlegge medlemmenes syn på relevansen av å ha en bransjeorganisasjon. I tillegg jobber de med å øke og tydeliggjøre sin synlighet, og har nettopp hyret inn en PR-rådgiver til dette. Dette er jo tema som ligger tett opptil noen av utfordringene NIL opplever og som styret fokuserer på i vårt arbeid.
Mot slutten av kvelden var jeg helt utkjørt, men alt i alt en veldig fin General Assembly. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha blitt bedre kjent med organisasjonen ECIA, styret og flere av medlemslandene. Jeg sitter også igjen med et inntrykk av at vi i NIL, til tross for våre utfordringer, kan være stolte av å representere en av Europas eldste organisasjoner, som nyter stor respekt i ECIA, og at vi jobber i et land der arbeidsvilkårene og faget vårt er godt etablert og respektert sammenlignet med svært mange andre land.
