"Jeg leser arkitekturkritikk med profesjonell interesse og av og til med en viss frustrasjon. Ikke fordi den er dårlig, men fordi den konsekvent utelater noe jeg vet er der.
Da Sædalen kirke ble kåret til «folkets favoritt» i Bergen, ble det notert.¹ Men det ble i liten grad undersøkt. Anmeldelsene beskrev tegl, volum og sakralt uttrykk. Det faglige blikket gjorde det det er trent til. Hva folk responderte på — om kirken fungerer som samlingssted, om den oppleves inkluderende, om den har blitt viktig for lokalmiljøet — fikk i stor grad stå ubesvart.
Det er ikke et enkelttilfelle. Det er et mønster."