Guiden Cathrine Lorange rakk å vise mye interessant i de tre etasjene i løpet av halvannen time. Dette tatt i betraktning museets størrelse. Faktisk det største i Nord-Europa med sine ca. 90 rom og saler. Samlingen består av 6500 utvalgte verk som fyller to etasjer og har et historisk spenn på bortimot 3000 år.
Det tusenårige Baldisholteppet var første stopp, før vi ble guidet videre gjennom montre med keiserlig porselen fra Kina, historiske drakter og 1700-tallets norske glasskunst. 

Deretter kom turen til avdelingen for design og kunsthåndverk, hvor bl.a. møbel og interiørdesign, industridesign og grafisk design kan beskues kronologisk.
I samlingen i annen etasje hvilte vi beina i Edvard Munch-salen, før vi ble geleidet til Lyshallen i tredje etasje, hvor utstillingen ”Jeg kaller det kunst” sto inntil nylig. Her ble arbeider av 147 kunstnere, fra 22 til 79 år, fra hele Norge vist – og diskutert blant kunstinteresserte gjennom hele sommeren.

Omvisningen var både lærerik og inspirerende og åpenbart en” appetittvekker” for førstegangsbesøkerne.

Er du pensjonistmedlem i NIL og ikke medlem i GIG burde du virkelig bli med! Her er faglig påfyll, kaffe og lunsj. For de som ikke vet hva GIG står for, er det Gamle Interiørarkitekters Gruppe. Medlemskap koster kr 500,- pr år.
Vil du bli medlem, send en epost til nil@nil.no

Tekst og foto: Magdalena Eckersberg

Att bygga ett nabolag. Eksperimentboligene på Svartlamon visar vägen.

Jag vill berätta om hur fem familjer, eller enheter, som bara delvis kände varandra, byggde ett nabolag med stender, gipsplater och filosofiska diskussioner kring bålet där vi eldade upp avkapp och drack kaffe. De fem husen är exakt lika stora men extremt olika varandra, vilket också speglar oss som personer. Och hur denna forskjell mellan oss, parallellt med det gemensamma arbetet att bygga husen, har svetsat oss samman till ett fint nabolag som jag inte skulle vilja byta mot något annat. Jag vill också prata om det visuella, och våra fina problemlösningar som grundar sig i okunskap och brist på erfaring.

markuslantto.com

Fælledby – En nabolagskomposisjon

Like utenfor sentrum av København forvandler Fælledby en tidligere bossplass til en modell for bærekraftig livsstil. Visjonen for Fælledby er å skape en ny bydel i København, der det gode liv er det bærekraftige liv. Nabolagene er bygget opp rundt fellesskap i mange former, og vil skape levende, aktive byrom og lokalsamfunn. I Fælledby blir man del av et byfelleskap med rike muligheter for å gjøre ting sammen, og man deler ressurser og steder. Det gis plass til at beboerne selv kan påvirke utformingen av fellesarealene, bestemme hva som skal deles, og hvordan fellesarealene blir styrt. Prosjektet er tegnet av Henning Larsen København

henninglarsen.com

Sameiet Cort Piil-smauet 6

Susanne har vært ihuga beboer i sameiet Cort Piil-smauet 6 i over 30 år. Seks leiligheter/ 14-19 personer fra barnehage- til pensjonsalder deler blant annet en magisk hage et glassmellombygg og felles takterrasse. I nabolaget ligger bydelshus, Bildelering, bysykkel og bok-kiosk. Susanne vil fortelle om muligheten boligfelleskapet gir, tankene bak og hvordan et slikt felleskap svinger i bølger.

urbanrabbe.no

Identitet

Kva er viktig å ta med og bygge vidare på i framtida, og kva skal vi ikkje ta med? Dette var sentrale spørsmål i tettstadprosjektet Runa Klock MNIL leda i Ørskog kommune i 2018-2020. Lenge har det generiske og globale dominert, og identiteten til mange stader er blitt nesten vekke og dei opplevast stadlause. Gjennom designprosessar og sosiokulturell analyse var målet å avdekke særpreget, omdømme, historia og stadsbileta som fanns og å forstå korleis folk brukar bygda, korleis dei opplever den, kva det autentiske her er, for å sikre at ein fikk med lokal identitet og historie inn i framtida.

runaklock.com

Medvirkning og eierskap - en prosess

Sameiet Bjerregårdsgate 29 består av 98 leiligheter og 4 næringslokaler. Bygget dekker et helt bykvartal på St. Hanshaugen i Oslo med fasader i 4 himmelretninger. Det innvendige utendørs felles-arealet danner et stort atrium til disposisjon for alle beboere med felles funksjoner og med inngang til leilighetene fra til sammen 10 oppganger.

Tomten skråner litt, og deler av 1. etasje utgjør samtidig kjeller med bodareal på bakkenivå. I lavtliggende del av bygget finnes også en underkjeller. Et loft løper over hele bygget og rommer i dag 10 leiligheter i tillegg til loftsboder. Uteområder, kjeller og loft utgjør fellesområdets utviklingspotensial.

Det er utført spørreundersøkelser blant alle beboere, og vi ser på potensialet som bygget gir i forhold til de ønskene som beboerne har fremmet.

spinnark.no/interior

Interaksjonspåskudd - en skjult ingrediens i nabolagskontakt

Sosial interaksjon handler om hvordan vi forholder oss til hverandre, både kjente og ukjente, og hvordan våre handlinger i stor grad er forutsigbare. Hvordan vi går fra å være fremmede til å bli bekjente og muligens venner er en sosial prosess, som mange ganger inneholder noen ingredienser. I dette innlegget vil jeg presenter noen begreper som kan være gode å tenke med når man skal planlegge for sosiale rom.

ntnu.no

Sensory stimuli in neighborly relations. How to design spaces and objects with respect to the community.

We perceive reality through our senses, of which there are five in the basic classification. Each of them works differently and provides our brain with a different amount of information. Some we use consciously, and some act without our will (e.g. hearing). It is with their help that we choose partners (smell), move in space (sight), calm down (touch) or feel pleasure (e.g. taste). Some have been drastically ennobled in post-industrial reality (sight), others have been forgotten (smell). However, it is the concerted action of all five that makes us feel calm and build a sense of security both in the context of space and mental well-being.

joannajurga.com

Tittel: Fellesskap i et mangfoldig nabolag

Tekst: Et mangfoldig nabolag handler om å stadig jakte på mer diversitet på tvers av demografiske og kulturelle skillelinjer. Det handler om den produktive byen, og at den både skal ha rom for spikerfabrikk og for fellesverksted. Det handler om at vi skal lage rimelige boliger for alle, men også stadig arbeide for kollektiv og kooperativ boligutvikling hvor fellesskapet i nabolag og bydel styrkes. De siste årene har grendehuset gjort et comeback og biblioteket har blitt byens viktigste fellesrom. Det viser også hvor viktig det er at våre fag har kunnskap om hva disse fellesrommene skal bidra med i byen.

fragmentoslo.no