Spørsmålet er ikke hva NIL kan gjøre for meg, men hva du kan gjøre for NIL, er en typisk uttalelse som er blitt sagt om organisasjonen i årevis. Samtidig stilles det spørsmål om NIL sin aktualitet og evne til å følge med i tiden.
På lik linje med våre søsterorganisasjoner NAL og NLA er det i NIL et medlemskrav om at du må ha mastergrad i interiørarkitektur eller møbeldesign fra en utdanningsinstitusjon som er internasjonalt godkjent utdanning.
På landsmøtet til NIL i 2021 ble det fremmet forslag om at de med fullført bachelor kan bli medlem av NIL, uten å ha minimum 3 års erfaring for å søke om medlemskap på særskilt grunnlag. Forslaget skapte debatt og ble nedstemt. I protokollen fra landsmøtet står følgende «styret oppfordres til å diskutere videre om det skal opprettes arbeidsgruppe(r) som skal se på hvordan NIL bedre kan nå frem til og appellere til studenter/de unge, oppfordre flere til å ta mastergrad, samt økte antall studieplasser for denne graden».
Etter landsmøtet opprettet styret i NIL en arbeidsgruppe ledet av NILs varamedlem i styret, Synnøve Sandøy. Arbeidsgruppen består av fire unge og engasjerte medlemmer: Synnøve Sandøy, Else Abrahamsen, Murad Khan og Ragnheidur Björnsdottir. Vi er en gruppe relativt nyutdannede fagutøvere med studiebakgrunn fra ulike utdanningsinstitusjoner, både i Norge og i utlandet. Mange av oss har liten erfaring fra organisasjonsarbeid i NIL og vi kan derfor ikke hele NIL sin rikholdige historie. Men det er vår oppfattelse at den tematikken vi har tatt fatt på nå, ikke på noen måte er ny, men har ligget som en eim over organisasjonen i lang tid.

Vi har mange spørsmål. Hvordan kan NIL rekruttere nye medlemmer? Hvordan kan NIL bedre nå ut til de unge? Hvordan kan NIL styrke de unges stemme i organisasjonen? Er NIL «utdatert»? Oppleves NIL som dagsaktuell og fremtidsrettet? Hvordan få studenter til å fullføre sin utdannelse ved å ta en mastergrad? Er ikke tilbudet for å fullføre utdannelsen god nok? Er tiden inne for en fornyelse av organisasjonen? Og hva slags fornyelse skal det i så tilfelle være og i hvilket omfang? Bør det på ny vurderes en felles forening med medlemmer fra NIL, NAL og NLA?
I 2015 ble deler av denne tematikken adressert i en artikkel i Arkitektnytt 02/2015, der interiørarkitektene Thea Røhrt og Elisabeth Paus delte sine ulike opplevelser og synspunkter om NIL. Vi mener artikkelens innhold fortsatt er høyst aktuell i dag, syv år etter – og vi spør oss: Hva har skjedd i ettertid? Har det skjedd noe? Røhrt representerte «Hva kan NIL gjøre for meg», mens Paus representerte det motsatte «Hva kan du gjøre for NIL». Er det her ikke-medlemmer og medlemmer skiller seg fra hverandre?

For å få svar på disse spørsmålene, må vi henvende oss direkte til kilden; nemlig til de unge og de som ikke er medlemmer i organisasjonen i dag. Arbeidsgruppen har derfor en tredelt målgruppe: studenter i utdanningsløpet (både bachelor- og masternivå), yrkesutøvende som har fullført sin utdannelse, men som ikke er medlem - samt nåværende medlemmene.
Vi har behov for å lære å kjenne de unges behov og oppfatning om NIL – for de representerer framtiden til NIL. Det er de som skal videreføre NIL som organisasjon, og hvis de i dag ikke ser poenget i å være medlem, bør vi alle være enige om at organisasjonen har et stort problem.
Men før vi foreslår tiltak, anerkjenner vi i arbeidsgruppen at vi vet for lite om hva de unge, herunder studenter, nyutdannede og ikke-medlemmer, mener. Først må vi lytte, så kan vi agere. Vi er engasjerte fordi vi ønsker å finne forslag til tiltak, med rot i fakta, og ikke bare poengtere utfordringene.
Som arbeidsgruppe møtes vi jevnlig to ganger i måneden, der vi diskuterer hvordan vi kan nærme oss disse problemstillingene. For å få svar på noen av de spørsmålene vi stiller oss, har vi utarbeidet en spørreundersøkelse; til studenter, ikke-medlemmer og medlemmer. Spørreundersøkelsen vil bli lansert i løpet av våren, med egne rekrutteringsstrategier for å nå den målgruppen vi ønsker. Arbeidsgruppen håper at undersøkelsen vil svare på hva som skal til for at NIL kan være en attraktiv interesseorganisasjon, også for unge medlemmer.

På bakgrunn av undersøkelsen er målet vårt å foreslå konkrete tiltak for å aktualisere NIL og tiltrekke flere unge medlemmer. Arbeidsgruppen håper at alle medlemmer i NIL deler vårt engasjement og hjelper oss med å spre ordet, spesielt til unge og ikke-medlemmer. Vi er veldig spente på hva utfallet av undersøkelsen blir og gleder oss til å vise frem resultatet.

Ragnheidur Björnsdottir
interiørarkitekt MNIL Henning Larsen

Else Abrahamsen
Interiørarkitekt MNIL og partner MakersHub Arkitektur AS

Synnøve Sandøy
interiørarkitekt MNIL Henning Larsen

Murad Khan
interiørarkitekt MNIL Monn Interior Architects

Hvilke oppgaver jobber komiteen med?
– NIL har et eget etisk regelverk, som er komitéens arbeidsunderlag. Dette er regler som alle NIL-medlemmer har tilgang til, men som naturlig nok ikke er dagligdags lesning. Vi i etisk komité følger også en egen vedtatt prosedyre for behandling av saker i NIL. Oppgavene kan variere, men de handler primært om forhold og situasjoner som for eksempel oppstår angående habilitet, og når etikk og moral står på spill.

Hvordan går dere frem for å utføre oppgavene?
– Etisk komité behandler kun saker som er meldt inn skriftlig, og vi orienterer administrasjonen og styret om innkomne saker. Innklager blir også gjort oppmerksom på klagegangen. Alle saker er taushetsbelagt. For å sikre nøytralitet i behandling av saken, er det viktig at man er åpen om eventuelle personlige forhold til de involverte, og at man trekker seg ut av den enkelte sak dersom komitéen finner dette riktig. Vi kan også be om advokatbistand ved behov.

Hvilken effekt og betydning for profesjonen har det komitéen gjør?
– I det store bildet dreier det seg om å ha et ansvar overfor samfunnet. NIL-medlemmer skal formidle og fremme sitt arbeid, sin ekspertise og erfaring med sanne uttalelser. Og kun fremme profesjonelle verk eller aktiviteter som er skapt av oss selv, eller våre medarbeidere. Et eksempel er at vi ikke må tolerere at våre navn kobles til realiseringen av et produkt som er vesentlig endret slik at det ikke er i samsvar med vårt opprinnelige arbeid.

Hva hadde konsekvensene vært om komitéen ikke hadde vært virksom?
– Heldigvis har det blitt færre innmeldte saker de siste årene. Habilitet, lojalitet og redelighet er viktige normer som i dag er en del av våre handlingskompass. Det at etisk komité er virksom tror jeg de fleste ikke reflekterer over. Men skulle man bli involvert i en konflikt, så vil det merkes når komitéen «slår med klubba»!

Hva er det som gjør det tilfredsstillende å ha et tillitsverv av denne typen, siden du bruker fritiden til å bidra til det frivillige arbeidet i foreningen?
– ETHOS – moralholdning – et menneskes karakter, har fulgt menneskeindividets utvikling fra tidenes morgen. Et svært interessant tema, som jeg alltid har i bakhodet. Når etikk og moral er så lærerik og aktuell, er det fordi den også forteller noe om tidligere tiders tankearbeid, som gjerne beskriver problemstillinger som fortsatt er aktuelle den dag i dag. Vår holdning til mellommenneskelighet kan avgjøre krig og fred på kloden.

Har komitéen overskudd / initiativ til å tenke nytt – og komme med innspill til forbedringer i struktur eller arbeidsform – eller fungerer det bra slik det er?
– Vi har ingen behov – eller hatt tanker om å gjøre noen endringer.

Hvis du kunne velge fritt, hva hadde vært ditt høyeste ønske for komitéen vært?
– Kanskje at vi fikk litt mer å gjøre?! Et svært interessant tema.

Er det noe spesielt du vil trekke frem som du brenner for i faglig sammenheng?
– JA! Vi må bygge mer i tre. Ikke bare er det fornybart, men treets egenskaper gjør det til det perfekte byggematerialet. Både sterkt og lett, og det gjør noe positivt med oss mennesker. Vi liker å oppholde oss i, og bruke naturen som påvirker oss med tilstedeværende ro. Når vi tar med oss treet inn i hus og interiører så oppstår den samme effekten. Bruk av treverk har stor innvirkning på inneluft og inneklima.Dessverre er bruk av «døde materialer» blitt mest vanlig i for eksempel nye leiligheter i dag. Treverk finnes knapt. Gips, laminat, respatex, vinyl, glassfiber og plast har overtatt interiørene. («Vedlikeholdsfritt»…?!) Jeg har nylig levert et baderomsprosjekt, der all innredning og kledning av både vegger, gulv og himling er i treverk. Dette er et resultat av et eksperiment jeg har tenkt på lenge, og det ble svært godt mottatt av kunden. Mine argumenter for at treverk er ideelt i et våtrom, er at tre har evne til å oppta fukt og samtidig avgi energi i form av varmestråling. Dette er også kjent som hygotermisk effekt. I praksis betyr det at vanndamp i luften lagres inne i treverket i stedet for at den blir liggende på overflaten. (Vi kjenne alle til duggede speil og rennende fukt på flisveggen.) Den hygotermiske effekten betyr også at den lagrede fuktigheten slippes langsomt ut og skaper et jevnt klima i rommet. For at denne effekten skal kunne skapes, er det viktig at treverket er ubehandlet, og at overflaten forblir åpen og porøs slik den er fra naturens side. Da er det heller ikke nødvendig med ventilasjon!

Hvor er profesjonen om 10 år?
– Forhåpentligvis fortsatt begrunnet med: VENUSTAS / skjønnhet, FIRMITAS / holdbarhet, og UTILITAS / nytte!

Hvor skal NIL være om 10 år?
– Fortsatt en viktig institusjon for oss utøvere.

Er det noe annet du vil nevne?
– Husk GJENBRUK!

Komiteene er en del av grunnstrukturen i NIL. Det faglige utviklingsarbeidet som foregår i komiteene er NILs svar på en «fagavdeling». Komitémedlemmer velges av landsmøte som er foreningens øverste organ og avholdes en gang per kalenderår. Komitéarbeidet er basert på dugnad og utføres av særdeles kompetente medlemmer. Komiteene avlegger årsrapport for landsmøte. Daglig leder i foreningen er komiteenes koordinator og sørger for at komiteenes forslag og meninger bearbeides og spres.

Mandat: NILs etiske komité behandler innmeldte brudd på NILs etiske regler. Dersom komiteens beslutning ankes, gir komiteen en innstilling til styret i som avgjør saken. Etisk komité skal avgi uttalelse i saker hvor styret innstiller på eksklusjon av et medlem til landsmøtet.

I de offentlige oppdragene der interiørarkitekten er engasjert til å bistå med anskaffelse av løst inventar, spiller vi en viktig rolle i utforming av kravspesifikasjoner og tildelingskriterier i anbudskonkurransene. (Ikke alle kommuner og offentlige foretak er like flinke til å benytte interiørarkitekters kunnskap om møbelkvalitet når de skal kjøpe møbler. Mange lar oppdraget gå rett til møbelforhandleren de har rammeavtale med.) Møbler til det offentlige skal anskaffes i hht Lov om offentlige anskaffelser. Norge er del av EØS og lovverket skal sikre lik konkurranse. Det regulerer derfor muligheten til å spesifisere «bestemte fabrikater (...), varemerker, (...) eller til en bestemt opprinnelse eller produksjon som fører til at visse leverandører eller produkter favoriseres eller utelukkes.» (LOA, §15-1) Det betyr at møbler skal beskrives produktnøytralt, og at det er ikke lov å beskrive møblene som norske. Noen oppdragsgivere lar interiørarkitekten få lov til å benytte referansebilder av produkter som eksempel på designmessig uttrykk, andre ikke. Det er altså ikke nødvendigvis motvilje hos interiørarkitektene som gjør at norske offentlig bygg ikke fylles av norsk design. Lovverket kan i mange tilfeller oppleves som frustrerende. Ved å måtte utforme kravspesifikasjonene produktnøytralt reduseres interiørarkitektens mulighet til å kunne bruke norsk design som identitetsskapende element i offentlige bygg.

Det finnes imidlertid noen muligheter. I den generelle teksten til konkurranse-grunnlaget er det mulig å fremheve et byggs betydning i norsk historie eller samfunnsliv der dette er relevant. Tilbyderne gis dermed en tydelig pekepinn på hva man er ute etter å oppnå med anskaffelsen. Krav til bærekraft og miljøkvalitet kan, utformet riktig, også bidra til at møbler skal være kortreiste. Forutsetningen må imidlertid være at prosjektets økonomiske rammer er tilpasset et norskprodusert møbelutvalg. Priser på norske møbler er dessverre ofte ikke alltid konkurransedyktige med produsenters produkter fra andre land.

Det er utfordrende å beskrive både miljøkvalitet og møblers estetiske kvalitet slik at evalueringen blir transparent og etterprøvbar. Vi opplever at de ansvarlige i stat og kommuner ikke alltid har høy bestillerkompetanse. De kjenner ikke lovverkets innhold og praksis godt nok til å benytte det i sin fulle bredde. Når kvalitet er utfordrende å evaluere og budsjettet er stramt, er det lett å ty til pris som tungtveiende kriterium.

Til tross for et utfordrende lovverk jobber norske interiørarkitekter for at norsk design skal være representert i norske, offentlige bygg. Utenriksdepartementet har høyt fokus på norske designere og møbler når de i samarbeid med interiørarkitekter innreder utenriksstasjoner. Både Nasjonalmuseet, Deichmann og Munchmuseet har fått møbler designet spesielt til bygget av norske designere og interiørarkitekter. I Arkitektur N nr. 1 i 2021 kan man lese om møbelgrupper i Nasjonalmuseet som er kuratert i forhold til perioder i norsk designhistorie. Interiørarkitektene i Norge er absolutt interessert i å kunne løfte frem både norske designere, norskproduserte møbler og aller helst kombinasjonen av disse.

Kaja K. Geiran
Interiørarkitekt MNIL og visepresident i NIL

Som yrkesutøver MNIL med én fot i begge profesjoner, mener jeg at interiørarkitekten og møbeldesigneren i større grad burde støtte seg på hverandres kompetanse. Gjennom samarbeid og tro på hverandres relevans, kan vi forme løsninger som står på egne ben, er egenartet og speiler dagens krav.

Mange nye interiører preges av internasjonale tendenser og sterke merkevarer. Løsninger og innredning framstår som trendy og generisk. Prosjekter blir for like hverandre.

Stolthet over norsk design og industri har ikke vært særlig utpreget i vårt fagområde de siste årene. Interiørarkitekten klager over at det er for få møbler å velge mellom og at prisnivået er for høyt. Og det er mye sant i det. Samtidig har interiørarkitektene selv bidratt til en negativ utvikling. Tilbud og etterspørsel går tross alt hånd i hånd. Når flere velger norsk, vokser også tilbudet!

Oppfordringen er herved gitt:

Interiørarkitekter! Velg identitet, kvalitet, bærekraft og nasjonal vekst. Vær bevisst på hva dine valg uttrykker om din fagetikk. Støtt din kollega, møbeldesigneren, og det som er igjen av norsk møbel- og innredningsindustri. Stå på barrikadene. Slå et slag for spesialdesign når det er mulig.

Sammen kan interiørarkitekter og møbeldesignere skape virkelig gode prosjekter – rom og møbler - som tåler tidens tann og øyets slitasje.

Fredrik Torsteinsen
Interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL
Styremedlem i NIL

Min case akkurat nå: Få timer til rådighet. Lavt innkjøpsbudsjett. To faktorer som går dårlig sammen.  Jeg begynner å se at for gode gjenbruksprosjekter må kunden være villig til å bruke flere timer og lenger tid.  Vi har et prosjekt nå hvor vi ønsker å bruke eldre møbler for å skape den atmosfæren som stedet skal ha, samtidig som bærekraft settes i fokus. Alt dette er vel og bra, vi er i konseptfasen – trenger møblene for å få det hele til å henge i hop.  Jeg scanner Finn.no – lager meg ei liste.  Men møblene blir bevegelige skyer som driver forbi.  En dag er de der, den neste – borte.

Innen vi er i havn med omforente løsninger, kostnadsoverslag og beslutninger er jo disse møblene solgt.  Designprosessen blir som å skyte på levende mål. Vi er vant til kontroll.  Jeg tror dette vil påvirke hvilke typer miljø vi kan designe og ikke minst designprosessen.  

Logistikken, mellomlagringen og tjenesten med innkjøp er så utrolig automatisert hos de store forhandlerne.  De har jobbet mye for å gjøre det lett for oss.  Nå føler jeg at jeg er en fisk på land. Og det er det betenkelige.  De vante verktøyene er ikke der.

Jeg sier ikke at vi ikke får det til.  Vi har nå fått kontakt med en av gjenbruksbutikkene i området og starter samarbeid.  Tester ut designprosess mot bevegelige mål.  Tror det blir supert – men timer kommer det til å ta.

Urd Schjetne
Interiørarkitekt MNIL
Styremedlem i NIL

For å tydeliggjøre hva det jobbes med i Strategi og handlingsplan 2021-2023, har styret fått laget en grafisk fremstilling.

Info fra Tripletex:
NB! Vær oppmerksom på at fra 15. mai 2022 vil det kreves at alle kunder som benytter eFaktura som metode for å motta fakturaer gir en generell aksept for eFaktura. Dette omtales som “Ja takk til alle”, “eFaktura fra alle” eller “Alltid eFaktura”, avhengig av hvilken bank eller betalingsapp man bruker. Dersom aksept for “Ja takk til alle” ikke gjennomføres innen 15. mai 2022, vil kundene ikke lenger kunne motta eFaktura fra din bedrift etter denne datoen.