Hva slags prosjekt jobber du med nå?
– For tiden jobber jeg med flere offentlige prosjekter, de fleste innen undervisningsbygg. Et av prosjektene som tar hovedfokus om dagen, er Slåtthaug ungdomsskole i Bergen. I forbindelse med detaljregulering av ungdomsskolen samarbeider jeg med avdeling for plan, urbanisme og landskap med å gjennomføre brukermedvirkning. Gjennom medvirkningsprosessen kartlegger vi interessenter i området og sørger for at ulike brukergrupper får muligheten til å gi innspill til områdets utvikling. Hovedmålet med medvirkningen er å involvere barn og unge i planarbeidet, og sikre at deres behov blir ivaretatt.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
– Det jeg synes er mest givende med yrket er å jobbe med mennesker. En av grunnene til at jeg ble interiørarkitekt er at jeg alltid har vært interessert i hvordan de fysiske omgivelsene påvirker menneskers hverdag, og hvordan arkitekturen er med på å sette rammer for de livene vi lever. For å skape god og meningsfull arkitektur mener jeg at det er viktig å planlegge med sensitivitet for menneskers ulike preferanser og behov. Derfor synes jeg at det er utrolig spennende å jobbe med brukerinvolvering. Som interiørarkitekt er det viktig for meg å kommunisere med brukerne, slik at vi sammen kan komme frem til gode løsninger som bidrar til å at den arkitektoniske kvaliteten økes.
Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
– MakersHub sine prosjekter med grønne, samfunnsnyttige og sosiale mål inspirerer meg i stor grad. Deres arbeidsmetoder og tilnærming til faget fascinerer meg. Jeg liker hvordan de i sine prosjekter arbeider med å løfte og synliggjøre enkelte grupper som er lite representert i arkitekturen. Etter studiet var jeg så heldig å få mulighet til å arbeide frivillig i organisasjonen, hvilket gjorde meg mer bevisst på mitt samfunnsansvar som fagutøver.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
– Jeg har jobbet mest med prosjekter i tidlig fase, men jeg ser frem imot å samarbeide med norske designere og produsenter i fremtidige prosjekter.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
– Jeg er meget glad for at jeg har studiebakgrunn fra to utdanningsinstitusjoner som etter min mening har ulik tilnærming til faget. Høyskolen Kristiania har en mer akademisk og praktisk tilnærming, mens UiB/KMD har en mer eksperimentell og utforskende tilnærming. Det jeg savnet var at interiørarkitektutdannelsen i større grad legger til rette for tverrfaglig samarbeid.
Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
– Jeg synes det er veldig lærerikt og givende å være aktiv i fagmiljøet. I tillegg til mitt verv som varamedlem i styret er jeg også med i en arbeidsgruppe på vegne av NIL som jobber med hvordan NIL bedre kan ivareta studenter og unge medlemmer. Å være en aktiv del av NIL gir meg mulighet til å bygge gode relasjoner med både studenter og utøvere innen vårt fagmiljø, både lokalt og nasjonalt.
Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
– Som relativt nyutdannet er det vanskelig å velge ett prosjekt som jeg er mest stolt av, da prosjektene jeg jobber med ennå er i tidlig stadium. Jeg vil derfor fremheve mitt masterprosjekt «Vi er når vi bor». Prosjektet omhandler hvordan våre omgivelser og bosteder understøtter den måten du og jeg er på, den måten vi mennesker er på jorden. Prosjektet belyser hvordan vi mennesker forholder oss til vårt bosted, og hvordan måten vi bor på påvirker vår atferd, emosjonelle tilstand og vår opplevelse av omgivelsene våre.
Prosjektet vant Anne Alnæs’ studentpris 2021 og ble nominert til Statsbygg studentpris for "Fremragende interiørarkitektur" og Design Region Bergens utmerkelse "Årets nykommer".
Hvor er faget ditt om 10 år?
– Jeg håper og tror at faget vårt blir en viktig bidragsyter i arbeidet med å løse globale utfordringer forårsaket av klimaendringer, ressursmangel og en økende urbanisering. Interiørarkitekter vil i større grad arbeide i komplekse tverrfaglige prosjekter.
Hvor skal NIL være om 10 år?
– NIL er en sterk og synlig fagorganisasjon som samarbeider tett med sine søsterorganisasjoner NAL og NLA for å styrke arkitekturprofesjonene og fagene sammen, både lokalt og nasjonalt.
Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
– Det er mange tema som vekker min faglige interesse, men jeg brenner spesielt for at arkitekturen er inkluderende og at mangfoldet er representert. Som interiørarkitekt jobber jeg stadig med å oppnå økt forståelse for ulike brukerbehov og perspektiver, for å utvikle gode og inkluderende løsninger som bidrar til at fysiske omgivelser kan brukes av flere.
Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
– Mitt verv som varamedlem i styret er en ny og ukjent rolle for meg. Jeg har liten erfaring med organisasjonsarbeid i NIL, og jeg ser frem imot å samarbeide videre med mine erfarne og engasjerte styrekollegaer. I mitt verv er jeg opptatt av at NIL skal være en attraktiv organisasjon, som tiltrekker seg nyutdannede og yngre fagutøvere.
Illustrasjon til masteroppgaven "Vi er når vi bor"
Foto av brukermedvirkning i et tidligere studentprosjekt.
