NIL-profil: Interiørarkitekt MNIL Eline Beier
Alle foto og illustrasjoner: privat

NIL-profil: Interiørarkitekt MNIL Eline Beier

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
– Siden jeg fullførte masteren min i juni i år har jeg jobbet i team sammen med mine kollegaer. Nå for tiden jobber vi blant annet med fellesarealer for et boligprosjekt på Frysja i Oslo og en ferdigstillelse av et nytt kontorlokale for Crayon i Gullhaug Torg 5 i Nydalen.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
– Nå er jeg ganske fersk i arbeidslivet, men fra studietiden likte jeg aller best å jobbe tett på brukergruppen og psykologien i faget. Målet ved å jobbe tett på dette er å kunne skape helsefremmende designløsninger både for brukeren og for miljøet sett i et bærekraftig perspektiv. Videre vil jeg sette stor pris på å få jobbe med prosjekter der interiørarkitekten er involvert fra start til slutt. Det er slik jeg tror de gode designløsningene for brukeren virkelig kan få spillerom.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
– Ja, så absolutt. Jeg lar meg i størst grad inspirere av gjenbruksånden og bærekraftige designløsninger gjennom materialitet og utforming. To fine prosjekter å nevne her er blant andre Kristian August gate 13 og 23. Sistnevnte ble blant annet Norges første FutureBuilt sirkulære næringsbygg. Det er inspirerende.

Videre finner jeg mye inspirasjon rundt løsninger for eldreomsorgen i utlandet, og da særlig i vårt naboland Danmark. Jeg håper at vi kan bli flinkere med en god boligpolitikk for eldre her i Norge også. Det er så mye å ta tak i på dette området, særlig i møte med eldrebølgen.

En av mine største forbilder blant designere på dette området er Patricia Moore, også kalt for «empatiens mor». Et kallenavn hun fikk etter hennes empatiske fremgangsmåte ovenfor de eldre. Moore dedikerte deler av livet sitt til å undersøke hvordan samfunnet er designet for eldre. Fra Moore var 26 år tilbrakte hun sammenhengende tre år på reise gjennom USA og Canada forkledd som en eldre kvinne. Hensikten var å observere eldres liv og hvordan samfunnet tok vare på dem. Resultatet var sterkt. Hun opplevde blant annet vold og diskriminering. Hun opplevde også hvor lite av designet i samfunnet som faktisk var brukervennlig for eldre. Jeg anbefaler folk å lese mer om Moores undersøkelser. Hun har vært en stor inspirasjon for meg i mitt arbeid i møte med brukergrupper i prosjekter.

Som for Patricia Moore, er et inkluderende samfunn for alle, også de eldre, en av mine hjertesaker. Kan vi som designere skape prosjekter som både møter brukergruppene empatisk og samtidig tar hensyn til klimautfordringene gjennom bruk av bærekraftige materialer og løsninger – ja, da har vi oppnådd noe verdifullt.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
– Ja, jeg har et godt forhold til norske produkter og har fått et godt kjennskap til disse i studietiden. Vi hadde blant annet en studietur til Sunnmøre hvor vi besøkte flere norske produsenter og deres fabrikker. Vi fikk også delta og stilte ut i Greenhouse på Stockholmessen. Jeg har hatt dyktige medstudenter som gjør det bra på møbelfronten, og vet vi har mye å glede oss til. Jeg heier på norske design. Det vil være en naturlig del å bruke norsk design i prosjekter. Jeg håper at den norske stat i fremtiden kan bli flinkere til å fronte innenlands design, slik Danmark har fått til.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
– Jeg er svært fornøyd med min utdanning fra KMD. Skolen har dyktige professorer og noen fantastiske verksteder. Men om det er noe jeg muligens savner når jeg ser tilbake på studietiden, så er det at praksistiden på kontor/verksted kunne ha vært noe lengre. Da jeg hadde min praksis, var det kun 2 uker vi fikk satt av til dette. Det er begrenset på hva man kan lære på så kort tid. Praksisordningen burde derfor minimum være 6 måneder. Da rekker studenten å bidra i prosjekter, bli kjent med kontoret, deres daglige virke - og sosiale og faglige miljø.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
– Jeg har god kontakt med fagmiljøet gjennom arrangementer, kollegaer og studievenner. NILs arrangementer har vært en viktig del av studietiden og kobling mot arbeidslivet i tiden som studentmedlem. Foredrag og sosiale innslag arrangert av NIL bygger gode broer og bidrar til en faglig diskusjon - og er med på å utfordre og videreutvikle faget.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Hittil må jeg si at jeg er mest stolt av masterprosjektet mitt som jeg leverte nå i juni 2022. Prosjektet ble tildelt Anne Alnæs’ studentpris 2022. Det er en stor ære å bli tildelt prisen – og jeg synes at det er utrolig flott at tematikken i prosjektet får den oppmerksomhet den fortjener. Masterprosjektet undersøker hvordan boligutformingen kan bidra til at eldre med nedsatt mobilitet kan oppleve økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk aktiviteter i hverdagen. Ved hjelp av designfaglige virkemidler og brukerundersøkelser ble forslaget til prosjektets løsning en bolig designet fra innsiden og ut, hvor boligen motiverer til aktivitet, selvstendighet og sosiale sammenkomster. Fargebruk, taktile løsninger, lys og lyd bidrar også essensielt med orientering og stimuli av sansene. Jeg mener selv at prosjektets løsning kan være en ny måte å løse eldrebølgen og presset på helsevesenet, samt ivareta eldres eget ønske om å kunne klare seg selv lengst mulig. Sett i det store bildet ville også et slik prosjekt vært kostnads- og ressursbesparende for samfunnet. Jeg håper at oppgaven kan nå ut til noen av politikerne, og at deler av prosjektet kan realiseres i byer og tettbebygde strøk, noe som juryen for prisutdeling har oppfordret til.

Hvor er faget ditt om 10 år?
– Om 10 år jobber interiørarkitekten enda mer tverrfaglig og er med på byggeprosjekter fra start til sluttfase. Det er på denne måten god kvalitet og brukernes behov virkelig kan dekkes. Interiørarkitekten jobber også i enda større grad med transformasjons-, rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter. Den nye hverdagen vil i mye større grad bestå av kartlegging av ombruk og kombinering av nytt og gammelt. Reparasjon fremfor å kjøpe nytt vil være en prioritet. Interiørarkitektens kunnskap vil være viktig for å kunne nå klimamålene.

Hvor skal NIL være om 10 år?
– NIL arbeider fremdeles for å fremme interiørarkitektens faglige roller, og er et stort nettverk for fagmiljøet. NIL er inkluderende og inspirerende, samtidig som foreningen fronter høy faglig kompetanse - og sikrer at MNIL forblir en merkevare preget av kvalitet.

Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
– I faglig sammenheng brenner jeg veldig sterkt for universell utforming og inkluderende designløsninger. De eldre er som nevnt min hjertesak, og jeg ønsker gjerne å jobbe for en bedre eldreomsorg gjennom gode romlige virkemidler og designløsninger som muliggjør at den eldre i større grad vil kunne styre egen hverdag i møte med alderdommen. Jeg har troen på at vi interiørarkitekter og designere, med riktig brukerinnsikt og empatisk vinkling på prosjekter, virkelig kan utgjøre en viktig del for utviklingen av samfunnet vi lever i.

Eline Beier
Vinner av Anne Alnæs’ studentpris 2022.

Juryens begrunnelse:
Vinneren av årets Anne Alnæs’ studentpris berører et interessant og sosialt aktuelt tema som også er aktuelt innen interiørfaget. De funn vinneren av årets pris gjør i sin MA-oppgave, viser et sterkt behov for videreutvikling av eldreboliger.

Blir det tilrettelagt for flere gode boliger som kan gi økt trygghet, trivsel, sosial deltagelse og fysisk aktiviteter i hverdagen, vil det kunne gi eldre bedre mulighet til å ta ansvar for eget liv. Som vinneren selv fremhever, vil et slikt tankesettet med boligutvikling for eldre kunne være kostnads- og ressursbesparende for samfunnet og bidra til en positiv livsglede for de eldre.

Eline Beier har gjennomført en analytisk vurdering, utført en teoretisk sterk oppgave på temaet eldrebølgen og presset på helsevesenet, samt å ivareta eldres eget ønske om å kunne klare seg selv lengst mulig. Masteroppgaven berører en problemstilling med mange fasetter.

Resultatene fra hennes intervjuer og befaringer gjennomført blant eldre om deres primærbehov og ønske om verdig liv, leder til oppgavens fokus på planløsning, orientering, funksjoner, hjelpemidler, taktilitet, lys og lyd, trygghet og gode sosiale relasjoner.

Les mer og se oppgaven på nil.no

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Utprøving av alderssimuleringsdrakt

Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad: Vi må bygge bedre – for vår egen og naturens helse

Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad: Vi må bygge bedre – for vår egen og naturens helse

Vi vet at nabolag, byrom og rekreasjonsområder som tilbyr møteplasser inne som ute, mulighet for aktivitet, nærhet til natur og offentlige tilbud som samler folk, er viktige. Foto: Shutterstock
Stavanger Aftenblad 15. oktober 2022

Vi har ingen tid å miste i møte med klimakrisen, tap av naturmangfold og folkehelseutfordringer. Stavanger kommune hadde nylig kommuneplanens arealdel ute på høring. Der løftet de ut en egen arkitekturstrategi samt en Grønn plan, som burde være til inspirasjon for flere. Skal man klare dette flere steder i landet, er vi avhengige av at de statlige ambisjonene nå følges opp med ressurser der folk bor, slik at alle kan ta del i godene som kan følge av dette løftet. Vi vil trekke frem tre grunner til at vi mener en satsing på arkitektur er riktig vei å gå, og samtidig utfordre ministeren litt.

Folkehelseutfordringer som følge av lite bevegelse, ensomhet og utenforskap er økende. Vi vet at nabolag, byrom og rekreasjonsområder som tilbyr møteplasser inne som ute, mulighet for aktivitet, nærhet til natur og offentlige tilbud som samler folk, er viktige. De øker trivselen og følelsen av tilhørighet. Vi beveger oss mer der det er attraktivt å være, og vi møter våre medmennesker med respekt når vi opplever omgivelsene som meningsfulle for våre hverdagsliv.

Fortetting og bokvalitet
Byene og tettstedene våre vokser. Da må vi bygge tettere og hindre byene i å flyte ut. Dette er nødvendig for å unngå å bygge ned natur og dyrkbar mark. Samtidig gir kortere reiseavstander bedre transportmuligheter, der sykkel og gange foretrekkes fremfor bilen. Fortetting kan gå på bekostning av frisk luft, grønne gaterom og parkområder. Ofte innebærer fortetting å bygge høyere, som kan fortrenge sol, dagslys og negativt påvirke trivselsfaktorer i og mellom husene. Fortetting med kvalitet krever derfor både kunnskap om hva slags byer og nabolag vi ønsker å leve i, i tillegg til hva som skaper bokvalitet. En tydelig arkitekturpolitikk kan løfte disse viktige spørsmålene og etablere en ny praksis ute i kommunene.

Råvarer til byggematerialer og møbler hentes fra naturen. Vi har i lange tider tatt oss til rette og bygget ned naturen som vi deler med alt levende. Vi konkurrerer om plassen og vi vet dessverre hvem som har «vunnet» den kampen til nå. Fremtidens byggeaktivitet vil bli mer og mer preget av ombruk og transformasjon av eksisterende bygg og byrom, for å minske vår påvirkning på naturressursene.

Naturen har i seg selv prosesser som demmer opp for de menneskeskapte klimaendringene. Dette er lavteknologi og billige tiltak, hvis vi bare gir dem plass til å opprettholde sin funksjon. Vi må derfor starte umiddelbart med en planleggingspraksis der vi bevarer mer og restaurerer der naturen er skadet eller ødelagt.

Kunnskap må ut i alle kommuner
Utfordringen er at kommunene trenger ressurser og kompetanse. Staten samler nå ansvaret for fremtidens arkitekturpolitikk, men den skal praktiseres ute i kommunene. Kommunen er både planmyndighet, byggesaksbehandlere og byggherrer, og forvalter våre felles verdier. I arkitekturpolitikken som nå utformes, må kommunene få tydelige føringer og et handlingsrom til å følge opp.

Kompetansen om hvordan arkitektur- og planlegging kan brukes som virkemiddel for samfunnsutvikling, må løftes, spesielt i mindre kommuner. For å lykkes med stedsutvikling, kreves en helhetlig tilnærming til folk, natur, arkitektur og planleggingsprosesser. Helt fra det tidspunkt de overordnede arealplanene setter streker på kartet, til utformingen av det enkelte interiør, bygg eller gaterom.

Vi er klare til å bidra i arbeidet og vil være en pådriver for at et arkitekturpolitisk løft raskt omsettes til nødvendig handling, slik at hele landet kan læres opp i en god planleggingspraksis for våre bygde omgivelser, som treffer de aktuelle samfunnsutfordringene.

Pål Dixon Sandberg
Norske landskapsarkitekters forening, NLA

Monica Heck
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, NIL

Daniel Lund Godbolt
Norske arkitekters landsforbund, NAL

Janeche Bull Borander
Arkitektbedriftene i Norge

Bent Aaby
Arkitektenes fagforbund, Afag

Åpen mikrofon Oslo 27. oktober 2022 kl. 17-19 i Arkitektenes Hus

Åpen mikrofon Oslo 27. oktober 2022 kl. 17-19 i Arkitektenes Hus

En hardtarbeidende arbeidsgruppe i NIL har i lang tid jobbet med å kartlegge om foreningen oppleves dagsaktuell og fremtidsrettet - eller om tiden er inne for en fornyelse.

Arbeidsgruppen inviterer til åpen mikrofon og debatt i Arkitektenes Hus i Oslo. Om det er noen utenbys som ønsker å delta, legges det opp til strømming.

Arrangementet er åpent for alle interessenter: Medlemmer i NIL, ikke-medlemmer og studenter - NIL oppfordrer medlemmer til å ta med kollegaer og bekjente med relevant bakgrunn. 

Lenke til påmeldingsskjema

Påmelding til åpen mikrofon Oslo 27. oktober 2022 kl. 17-19 i Arkitektenes Hus

European Council of Interior Architects (ECIA) feiret sitt 30 års jubileum på generalforsamlingen i Firenze

On 24 September 2022 ECIA held its General Assembly and celebrated its 30th anniversary in Florence, Italy. For this special event more than 100 participants from the different member organisations, as well as guests such as former presidents and board members, representatives of possible new members, the International Federation of Interior Architects/Designers and the Architects' Council of Europe came together in the impressive Sala Degli Specchi (Gallery of Mirrors) of Palazzo Medici Riccardi. Round table discussions were held where important questions centered around the topics of adaptive re-use of buildings and the need for PhD programs for interior architects/designers were debated.

ECIA President Martin Thörnblom called on this occasion to stand together to overcome the energy crises and stressed the contribution interior architects can make to solutions for fighting climate change. "In times like today with the pandemic, war and energy crises everybody acknowledges the need for concrete measures to achieve an affordable and sustainable environment and housing. This is where the interior architects play an essential role and can massively contribute to helping Europe to become greener, more sustainable and beautiful".
He thanked the Italian host Interior Designers Association (AIPi) for its warm welcome and the excellent organisation of the event in the beautiful Sala Degli Specchi (Gallery of Mirrors) of Palazzo Medici Riccardi.

ECIA is the representative body for European professional organisations in Interior Architecture/Design. Over the past 30 years the ECIA has witnessed a growing number of members. During the General assembly in Florence the French association "Pôle Action" was accepted as a new member. In recent years a study to collect data about the profession has been executed and the Charter for education and standards of Interior Architects has been revised - a tool to increase recognition and visibility as well as to strengthen the profession. This objective will be the main goal also for the next decades in order to achieve a general recognition of the profession by public and legislative bodies at local, national and EU level. Another important aim of the ECIA is to exchange knowledge and examples of best practice among the members. In the future the collaboration will be improved and a competition for good practices in interior architecture will be organized, and a prize will be awarded to the projects.

Martin Thörnblom, ECIA President
www.ecia.net
Brussels, 10 October 2022

BIO

Thomas Jenkins has worked in leading design companies before starting his own studio in 2010. His interest in manufacturing and materials combined with his traditional craft skills has led to him to create furniture and objects designed for interaction. He has designed objects for amongst others Skagerak (DK), Hay (DK) and Iris Hantverk (SE).

Sverre Uhnger is a trained craftsman and educated designer from Bergen National Academy of Art and Design and Aalto University. Sverre focuses on creating products that feel natural to the user and where the inherent qualities of the materials and the production techniques is emphasised. He has designed objects for amongst others Mitab (SE), Brdr. Krüger (DK) and Magnor (NO). 

 

Works & Achievements:

  • “Linn” sectional sofa

    Launched with Case (UK) 2022

  • “Minus Chair”

    Launched with Minus (NO) 2022

  • Knife sharpening concept

    Victorinox + Butchers & Bicycles - Wallpaper* Re-Made 2021

  • “Edel” Collection tables expansion
    Launched with Design Within Reach (US) 2020

  • “Dale” and “Kar”

    “Håndverk+” Oslo 2020

  • “Edel” Collection case goods expansion
    Launched with Design Within Reach (US) 2020

  • Lamp of the year for “Tangent”

    Lyskultur (NO) 2019

  • Product of the year for “Essence”

    The Federation of Norwegian Industries (NO) 2019

  • “Essence” accessory collection

    Launched with Lundhs Real Stone (NO) 2018

  • Lamp of the year for “Tangent”

    Bo Bedre magazine (NO) 2018

  • “Edel” Collection case goods series
    Launched with Design Within Reach (US) 2018

  • “Presence” modular table
    Launched with Objekt (NO) 2018

  • “Tangent” floor lamp
    Launched with Pallucco (IT) 2018

  • Krobo Bench Accessories
    Launched with Fjordfiesta (NO) 2018

  • Accessory of the year for "Moment"
    Bo Bedre magazine (NO) 2017

  • Tea&Coffee project "Moment"
    Launched with Ichendorf Milano (IT) 2017

  • “Tangent” floor lamp
    Everything is Connected (Fuori Salone) 2017

  • Tea&Coffee project "Moment"
    Wallpaper* Handmade (Fuori Salone) 2016

  • “As Long As You Like” modular table
    Norwegian Presence (Fuori Salone) 2015

Jenkins & Uhnger tilbyr:

Lund+Slaatto søker dyktig interiørarkitekt

Lund+Slaatto søker dyktig interiørarkitekt

Lund+Slaatto er et arkitektkontor med høye arkitektoniske ambisjoner, og interessante og utfordrende prosjekter. Vi har i dag fem interiørarkitekter på kontoret, og interiøravdelingen er involvert i de fleste av kontorets prosjekter, ofte fra konkurranser/ tidligfase til ferdig bygg. I tillegg har vi enkelte rene interiørprosjekter. Vi har økende oppdragsmengde, og søker etter en engasjert og dyktig interiørarkitekt med gode formgivningsevner. Vi ser etter deg som har noen års prosjekteringserfaring (ca 3 – 6 år), helst med hovedvekt på næring/ kontor. Du må ha vilje og ønske om å jobbe på et ambisiøst kontor, til å ta ansvar og jobbe selvstendig, men også i nært samarbeid med andre interiørarkitekter og arkitekter. Vi ser fortrinnsvis etter søkere med masterutdannelse.

Våre hovedtegneprogrammer er ArchiCad og SketchUp, og god kjennskap til disse vil være en fordel. Søkere må beherske norsk (/skandinavisk) språk muntlig og skriftlig.

Vi kan tilby interessante prosjekter, utfordrende og varierte oppgaver, bra arbeidsmiljø og gode lønnsbetingelser.
Vi holder til i lyse lokaler med utsikt over fjord, havn og by på Lossebalkongen ved Havnelageret sentralt i Oslo.

Søknad som beskriver din kompetanse, erfaring og egenskaper, med CV og portfolie/ utvalgte prosjekteksempler, samt referanser sendes inn her senest 13.11.22.

Ta gjerne kontakt med leder for interiøravdelingen Torunn Petersen på 952 15 243 for å høre mer om stillingen.

Lund+Slaatto sin ambisjon er å skape karakteristisk, formsterk og bærekraftig arkitektur. For alle kontorets prosjekter tilstrebes det å finne frem til et tydelig og unikt svar på oppdragets stedlige, funksjonelle og miljømessige forutsetninger. Lund+Slaatto er spesielt opptatt av at byggets arkitektoniske intensjoner gjennomføres helt frem til det ferdige byggverket, og konkrete detaljløsninger og materialvalg er helt sentrale temaer for kontorets ambisjoner om å skape helhetlige og kvalitetsfulle prosjekt.

Se også gjerne mer om oss og prosjektene våre på www.lsa.no

AFRY Ark Studio

Velkommen til AFRY Ark Studio

Gottlieb Paludan Architects i Norge går sammen med våre arkitektkollegaer i Sverige og Finland, for å etablere et sterkt, lokalt tilbud innen arkitekturfag og strategisk rådgivning. Vårt nye navn er AFRY Ark Studio.

Basert i Norge, Sverige og Finland, har vi en nærhet til og forståelse av identiteten til omgivelsene våre og menneskene som bor her. Vi er 160 arkitekter, rådgivere og designere over hele Norden, støttet av et globalt nettverk. Sammen forvandler vi komplekse utfordringer til bærekraftige arkitektoniske løsninger av høy teknisk og estetisk kvalitet.

 

AFRY Ark Studio tilbyr:

AFRY Ark Studio

Sider

Abonner på NIL RSS