Alle medlemmer i NIL kan laste ned medlemsbevis når de er innlogget på profilen sin.

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
– Jeg er for tiden engasjert i flere spennende prosjekter. Mye av arbeidet jeg gjør, er i tidligfase med kartlegging og konseptutvikling av arbeidsplasser. Akkurat nå er jeg i et prosjekt for Trøndelag fylkeskommune, som jeg har fulgt gjennom tidligfase og konseptutvikling, og nå hvor de er i realisering. Jeg er rådgiver for dem i utarbeidelse av løsninger, i tillegg til brukerprosessene i forbindelse med fastsetting av planløsninger, forankring og implementering i organisasjonen og planlegging av flytteprosess. Det er spennende å være med i alle leddene av en slik prosess, og sikre at arbeidet som ble gjort i utviklingen av arbeidsplasskonseptet er godt synlig i sluttresultatet.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
– Jeg arbeider som nevnt mye i tidligfase og synes det er veldig kjekt å bli godt kjent med sluttbrukerne. Det er spesielt fint å følge modningsreisen flere går gjennom i slike prosesser, og når de gjenkjenner de romlige analysene av hva behovene deres betyr for fysisk form. Det er den formgivende analysen av behov jeg synes er mest interessant, uavhengig av fase. Det er også veldig godt å få drive litt med kreative designprosjekt, som for eksempel detaljprosjektering av banker, skoler eller sykehjem.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
– Det er nok flere prosjekter som har vært inspirerende, men et av de som jeg bruker oftest i arbeidet mitt, er faktisk bilen. Jeg bruker ofte å sitere det kjente utsagnet «Hvis Henry Ford hadde spurt folk hva de ville ha, hadde de svart en raskere hest». Mye av jobben er å designe brukerprosesser som gir god kunnskap om brukernes faktiske behov. Det betyr ikke at det ikke er rom for ønsker, men informasjonsgrunnlaget knyttet til behov, må være godt nok til å kunne ha en fruktbar samtale med brukerne dersom behov og ønsker går på bekostning av hverandre. - For det hender det at det gjør. Innovasjon i areal- og arbeidsplassutvikling må skje på bakgrunn av reelle behov, slik at funksjon og form kan harmonere.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
– Jeg har studert både med og under dyktige norske designere, så det er helt naturlig at jeg har et spesielt forhold til norske produkter. – Jeg prøver alltid å bruke mye norsk design eller norske produkter i mine prosjekter. Her syns jeg vi har mye å lære av Danmark, de er flinke til å bruke dansk design i sine offentlige prosjekter. Så her kunne det offentlige i Norge gjerne vært flinkere til å bidra til økt bruk av norsk design.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
– Det burde helt klart vært mer BIM. Ved å kunne verktøyene godt, kan man arbeide mer effektivt og dermed ha mer tid til gode, grundige prosesser. Selv om man lærer BIM fort når man kommer ut i arbeid, er det strukturelle prinsipper, gode vaner og smarte arbeidsmetoder i bruken av tegneverktøy, som det kunne vært nyttig å ha i ryggraden før man startet yrkeslivet. Dette hadde også lagt til rette for bedret samarbeid mellom ulike bedrifter senere, ved å ha en felles plattform for oppbyggingen av filene.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
– Interiørarkitekturgruppen i Gottlieb Paludan Architects består i dag av tre interiørarkitekter i Oslo, en på Svalbard og fire i Trondheim. Vi har også Mari Skogland i Sveits som er interiørarkitekt MNIL i bunn, men har utvidet med en doktorgrad og arbeider derfor i programmering- og prosesslederteamet vårt. Vi arbeider godt på tvers av både lokasjon og fagfelt. Så selv om jeg i hovedsak arbeider i tverrfaglige team, er jeg mye i kontakt med fagmiljøet. Utenfor arbeidsplassen, har NILs aktiviteter vært spesielt viktige for å komme i kontakt med fagmiljøet i Trondheim. Jeg flyttet hit etter studiene for jobben i Gottlieb Paludan Architects, og startet dermed på bar bakke når det gjaldt fagmiljø utenfor jobb. NIL har vært en flott måte å bli kjent med mange andre interiørarkitekter her oppe i Trondheim.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
– Det er ikke ett spesifikt prosjekt jeg ønsker å trekke fram, men en prosess. Jeg er mest stolt av kontinuiteten og omstillingsevnen vi hadde i flere av våre tidligfase-prosjekter da pandemien stengte ned landet i 2020. Vi hadde flere brukerverksteder på agendaen og plutselig ingen mulighet til å møtes fysisk. Da måtte vi, som veldig mange andre på denne tiden, omstille oss og gjøre det digitalt. Med en digital plattform som arbeidsbord, fikk vi samlet brukergruppene til reell medvirkning, der de hadde muligheter til å skrive på post-it lapper, lage notater på ark, sette på stjerner og løse de ulike oppgavene de hadde fremfor seg. Med den digitale plattformen var det enkelt å diskutere ulike dilemma, innhente informasjon og vise visuelle konsekvenser av valg. Vi brukte ulike digitale møteplattformer avhengig av hva de ulike brukerne hadde til rådighet, slik at de fikk diskutere seg imellom på gruppene. Akkurat som når vi møtes til fysiske brukerverksted. Med arbeidsplasskonsept til både Trøndelag Fylkeskommune og Meteorologisk institutt, samt brukerprosesser knyttet både Barne- og familietjenesten i Trondheim og Høyskolen i Østfold, fikk vi raskt opparbeidet oss varierte og gode erfaringer.

Hvor er faget ditt om 10 år?
– Om 10 år er interiørarkitekten et naturlig medlem i byggeprosjekter fra starten av. De er med i brukerprosesser og analyserer data til fysiske løsninger, slik at de overordnede føringene forankres tidlig. Interiørarkitektene som er med i tidlig fase, kvalitetssikrer arbeidet i den videre prosessen, slik at innholdet fra tidlig fase også vises i sluttresultatet. Dette betyr ikke at interiørarkitekt i tidligfase nødvendigvis gjør detaljeringsprosjektet, men er med å sikre at arbeidet gjort i tidlig fase, også er i sluttresultatet. Både interiørarkitekten og møbeldesigneren er synlig i tverrfaglige team der vår kompetanse blir godt benyttet.

Hvor skal NIL være om 10 år?
– NIL arbeider fremdeles for å fremme interiørarkitektens faglige roller, og er et stort nettverk for fagmiljøet. NIL er inkluderende og inspirerende, samtidig som den fronter høy faglig kompetanse, og sikrer at MNIL forblir en merkevare preget av kvalitet. NIL arbeider for at interiørarkitekten likestilles med andre arkitektfag og at vår kompetanse på programmering, utforming av bygg og endringsprosesser knyttet til bruk benyttes også i offentlige utlysninger.

Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
– For meg er det viktig å fremme bærekraft gjennom effektiv arealutnyttelse. Som fagmiljø er vi gode på å lage arealeffektive og smarte løsninger, som fremdeles vil oppleves gode å være i. Kvalitetene på løsninger er mer enn det som diskuteres i mediebildet i dag. Å kutte areal er ikke bare økonomisk bærekraft (eller billigere som de fleste nok ville sagt). Det har stor miljøgevinst; den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges. Jeg arbeider i hovedsak med arbeidsplassløsninger, og her blir det viktig å poengtere at et godt miljø kan både være åpent, lukket, eid og delt. Det kan også være dårlig. Derfor savner jeg en debatt som handler mer om løsningene, kvalitetene og funksjonene fremfor celler eller åpent. Så skal man være bærekraftig, bør det å kartlegge og behovsprøve antall kvadratmeter, være et premiss. Det kan kreve stor innsats, men det har også en stor gevinst.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
– NIL har allerede gjort en formidabel jobb i tydeliggjøringen av interiørarkitekters faglige tyngde og bidratt i å sikre oss fotfeste som fagmiljø. Arbeidet videre ønsker jeg å være en del av, fordi vi kan gjøre enda mer. Det er også viktig for meg, med utdanningsbakgrunnen jeg har, å fronte norske møbeldesignere, for vi har mange som er fantastisk flinke. Norsk design er allerede internasjonalt anerkjent, men her mener jeg vi burde være på linje med Danmark i bruk av egne design og designere. 

Illustrasjonene/diagrammene er Gottlieb Paludan Architects.

En undersøkelse fra OECD viser imidlertid at samarbeidet mellom institusjonene innen høyere utdanning og partene i nærings- og arbeidslivet er mindre utviklet i Norge sammenlignet med i de andre nordiske landene (OECD, 2018). Utforming av studieprogrammer, og at studenter i for liten grad tilbys praksis, hvor studenten under veiledning får opplæring i yrkessituasjoner, fremheves som elementer som fører til svak tilknytningen til arbeidsmarkedet.

De siste årene har økt arbeidslivsrelevans vokst frem som et særlig viktig kvalitetsmål i høyere utdanning. «En viktig del av universitetene og høgskolene sitt samfunnsoppdrag er at studentene utstyres med essensiell kompetanse og forberedes på hvordan denne kan brukes til å lykkes i arbeidslivet.» Et globalisert arbeidsmarked i stadig forandring har ført med seg økt fokus på full kompetanseutnyttelse av studenters utdanning i norsk næringsliv, og i lys av dette la regjeringen frem en ny stortingsmelding om økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning våren 2021 (Kunnskapsdepartementet, 2021). Tiltakene skal legge til rette for at flere studenter i høyere utdanning får en tydeligere tilknytning til arbeidslivet allerede i løpet av studiene. Dette er ikke bare en nasjonal politisk prioritering, men også noe som står høyt på den europeiske kunnskapspolitiske dagsorden (Europakommisjonen, 2020).

Studenter som har hatt praksisopphold, eller en studierelevant jobb under studiene, føler seg bedre forberedt på arbeidslivet enn de som ikke har hatt det.

Hvordan står det til med vår egen utdannelse? Er interiørarkitektene og møbeldesignerne godt nok forberedt til den arbeidshverdag og oppgaver som venter?

Legges det til rette for bredere dialog og mer systematisk samarbeid mellom universiteter, høyskoler og virksomheter både i stat og kommune, privat næringsliv og frivillig sektor?

Fredrik Torsteinsen
Styremedlem i NIL
Interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL

UDI har i 1,5 år arbeidet med konseptet for å understøtte organisasjonens behov. UDI er i gang med å jobbe i henhold til en ny arbeidsmetodikk (smidig), og konseptet må oppdateres og videreutvikles til å understøtte denne metodikken. UDI har behov for å videreutvikle og tilpasse våre arbeidsplassløsninger («versjon 2.0») med fokus på å integrere nye måter å jobbe på, fleksibilitet, og en optimal balanse mellom konsentrasjon og samhandling. For mer informasjon, se Bilag 1 – Oppdragsgivers kravspesifikasjon.

Verdi; ekskl. MVA: 4800000.00 NOK
Varighet i måneder: 12

Les hele Doffin-utlysningen her

Tidsfrist for å motta tilbud eller forespørsel om deltakelse:
Dato: 12 september 2022
Lokal tid: Kl. 12:00

Bekreftelse på medlemskap må fremvises. Last ned medlemsbevis på profilen din på nil.no. Lenke
Lenke/info Nasjonalmuseet.