Juryens begrunnelse: 
«Et neglisjert minne» posisjonerer interiøret i en helhet hvor transformasjonen i ses i sammenheng med tid, sted, historie og lokalsamfunnets utvikling. Masteroppgaven er språklig sterk, med en tydelig beskrivelse av problemstillingen.  Sunniva Haugen Breidvik beskriver og dokumenterer hvordan det å jobbe med modell bidrar til utvikling av løsningsforslagene i prosessen. 

Transformasjon er et høyaktuelt arbeidsområde for interiørarkitekter, og 

Sunniva Haugen Breidvik har en bevisst holdning til hva dette kan bety for kultur og stedsutvikling. Hun fremlegger prosessen og analysene på en forbilledlig måte, og viser et sterkt engasjement for prosjektet. Gjennom prosjektet har vinneren oppnådd å skape debatt i lokalmiljøet og med dette løfter hun frem profesjonen og tydeliggjør interiørarkitektens rolle i samfunnsdebatten.

Bakgrunn for prosjektet:
Jeg velger å se på min rolle som interiørarkitekt i utvidet forstand, der jeg velger å ta for meg interiørarkitekturens rolle i byutviklingen. Jeg velger Maskinbygget på Holmen (Risør DLs anmerkning) som eksempelstudie der mine valg kan ha store konsekvenser for resten av byen, på grunn av byens størrelse og aktuelle debatt.
Å bruke transformasjon anser jeg som et godt grep, da jeg ser det som den største muligheten til at kulturarven på Holmen kan bringes videre inn i stedsutviklingen. Jeg ønsker at Maskinbygget skal være et bygg som blir brukt, og ved det bevart. Da oppnår jeg å bevare en del av identiteten til bygget og stedet, uten at det blir et «museum», hvor tiden har stått stille. Jeg vil anse Maskinbygget som kulturarv og ønsker å gjøre folk bevisste på hvordan man kan bruke dette som en aktiv del av stedsutviklingen av Holmen og Risør.

Problemstilling:
Vil verdien av den vernede bebyggelsen falle når uttrykket blir dyrket som en kulisse? Det er som om øya er nesten like glemt som Maskinbygget, selv om den ligger midt i Indre havn og har vært sentrum for byens mest opphetede debatt de siste 14 årene. Var vi for opptatt av vern i sentrum at vi glemte helt hva utbyggingen ville gjøre der utbyggingen faktisk skulle foregå?

Les mer om bakgrunnen for masteroppgaven og et kort resymé

Kriterier for tildeling av Anne Alnæs’ studentpris
Det legges vekt på at oppgaven bidrar til å fremme interiørarkitektur og/eller møbeldesign på et høyt kvalitativt nivå. Prosjektene skal eksemplifisere god design. God design innebærer at problemstillingene er godt formulert, at funksjoner er grundig analysert og at løsningene er av høy estetisk kvalitet. I tillegg vil juryen bedømme kvalitet på tegninger og presentasjonsteknikk.

Prisen er opprettet til ære for professor i interiørarkitektur, Anne Alnæs, SHKS, som døde i 2003.

Les mer om Anne Alnæs' studentpris

Det er nærliggende å tenke at den uformelle settingen og formatet er avgjørende for at det ikke bare er eksponeringen, men også opplevelsen av å vokse og utvikle seg som utøver, som later til å være deltakernes gevinst. Konseptet forstår deltakerne og legger opp til at de får være seg selv, på sitt beste, blant sine egne.

HVER GANG VI MØTES - I NIL

Fellesskapet og det faglige nettverket i NIL er et område som har fått høy aktualitet i det sittende styrets ambisjoner for utviklingen av foreningen. Ved siden av å være den felles fronten og kontakten i arbeidet opp mot myndigheter og andre interessenter, samt premissgiver i det norske design- og arkitekturfeltet, er utviklingen av NIL som et aktivt nettverk og faglig felleskap av fagutøvere det foreningen har øverst på sin agenda.

I arbeidet med å konsolidere nye NIL, var det ønsket om flere arenaer og arrangementer i løpet av året hvor medlemmene møtes for faglig og sosial omgang, i regi av foreningen eller i de enkelte lokalforeningene, som sto høyest på ønskelisten.

Oslogruppens nyttårstreff på Grand Café. Foto: Interiørarkitekt MNIL Jeanette Stene Skogstad

Kontakten med NILere og de ulike lokalforeningene, gir sentralstyret og administrasjonen mulighet til å danne seg et bilde av behovene og utfordringene i felles anliggende og interesser hos medlemmene. I samtale med medlemmer er det enkelt å spore meninger og engasjement. Oppgaven nå blir å legge til rette for formater og konsepter som virker relevante og attraktive. NIL-nettverket skal være et sted hvor meninger utveksles, kunnskap blir født og delt, og oppleves som noe som gir energi i en hverdag som for de fleste preges av at den har for få timer.

Travle mennesker kjenner ofte til hverandre og hva de andre gjør, men det er påfallende hvor sjelden det kommer fram hva de tenker og mener.

Vi trenger møtepunkter som gjør at NILere kan være seg selv på sitt beste. Vilje til å uttrykke seg er blant våre felles grunnleggende egenskaper. Det å la denne få utløp i settinger hvor man er fagperson blant likemenn, øker selvtilliten og bevisstheten rundt egne faglige standpunkt. Erfaring med å sosialisere meninger vil utvilsomt også styrke selvtilliten og evnen til å være stolte og klarttalende fagpersoner, i møte med andre faggrupper i samfunnet for øvrig.
Formen på møtepunktene kan være forskjellige.

MØTEFORMER

Konferanser, foredrag og felles befaringer er gode og nyttige formater for NIL-arrangementer. De er allikevel ofte preget av en form for kunnskapsoverføring som setter noen i førersetet og andre i passasjersetet. Det vi skal sette inn giret på nå er kunnskapsutveksling, ved å legge til rette for arrangementer som gjør veien til talerstolen kortere, eller flytter den ut på gangen enkelte kvelder.

Målet er å tilrettelegge for situasjoner som øker opplevelsen av å være deltaker i et aktivt fagmiljø. Den opplevelsen vil øke både bevisstheten og engasjementet i og for et fag som har mening langt ut over sin umiddelbare nytteverdi.

MULIGE GEVINSTER FRA FAGLIGE SAMMENKOMSTER

• Økt kunnskap om aktuelle tema
• Deltakelse i den pågående debatten i arkitekturmiljøet
• Innsikt i kollegers utfordringer i jobbhverdagen
• Møte kolleger i uformelle eller formelle omgivelser for å snakke om faglige tema som engasjerer og utfordrer
• Bli inspirert av andres tilnærming til arbeidsoppgaver
• Teste ut egne argumenter og utforske nye emner
• Finne noen som kan mye om det du trenger mer kunnskap om
• Få dedikert tid til å snakke om de store spørsmålene i om fagets fremtid
• Høre andre kollegers refleksjoner over en artikkel, bokutgivelse eller produkt

   

         

Til v: Workshop om innspill til "Nye NIL" i Oslogruppen. Foto: Interiørarkitekt MNIL Anne Linn Kvalsund
Til h: Faglig fredag i Oslogruppen, befaring hos IARK. Foto: Interiørarkitekt Jeanette Stene Skogstad

EKSEMPEL PÅ TEMAER OG FOKUSOMRÅDER

Kan vi få mer fokus på at interiørarkitekten er en planlegger like mye som en designer?
Vi trenger å snakke om prosessarbeid og våre utfordringer på veien til det endelige resultatet.
Vi trenger å diskutere vilkårene for våre prosjekter og muligheter til å forbedre vår posisjon i tverrfaglige prosjekter.

INNSPILL

Initiativ og innspill til formelle og uformelle møtepunkter kan like gjerne komme fra enkeltmedlemmer som fra lokalgruppen eller NIL sentralt. Vi oppfordrer alle NILere til å spille inn tanker og ideer til sin lokalgruppe. Styrelederne i lokalgruppene har sammen med sentralstyret og administrasjonen etablert en egen plattform for deling av informasjon, hensikten er at alle fungerende arrangementer og temaer skal komme hele nettverket til gode.

Det trenger ikke koste mye, planleggingen kan være minimal - og man trenger ikke være mange. Har du et tema du vil vite mer om eller har behov for å diskutere?
Bruk for eksempel et møterom på ditt kontor eller et annet egnet sted og be NIL-administrasjonen om å lage en invitasjon med påmelding via påmeldingsskjema på nil.no. Med noe godt i glasset og noen NILere i hus vil vi garantere engasjement og en inspirerende kveld.

Det å skape et forum der kolleger møtes for å snakke om fag, vil gjøre NIL til det viktigste stedet for interiørarkitekter og møbeldesignere.

Vi ser fremtiden i NIL lyst i møte.

Foto ingress: Planlegging av høstens program, Vestfold/ Telemarkgruppen. Foto: Interiørarkitekt MNIL Therese Fjeldberg-Norheim
 

Torunn Petersen
President i NIL, interiørarkitekt MNIL
Hans Christian Elverhøi Thomassen
Visepresident i NIL, interiørarkitekt MNIL
Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Tone Grimsrud AS ble stiftet i desember 1996 og fisjonerte til to selskap i november 2015. Tone Grimsrud AS byttet da navn til Vippi AS og enkeltpersonforetaket Tone Grimsrud Interiør- og arkitekttjenester ble stiftet.

Tone Grimsrud AS (nåværende Vippi AS) jobbet i starten primært med møbeldesign. Firmaet hadde på 1980-tallet utviklet møbelkonseptet "Frontal" som senere ble utviklet videre til spinoffproduktet "Vippi"som ble lansert i 1997 på Københavnmessen. "Vippi" feirer 20-årsjubileum i 2017!

Alle foto: Henrik Lindal, Superduperfoto
           
«Vippi» ble produsert og markedsført av den Norske bedriften Ergosit AS, men etter at Ergosit gikk konkurs i 2001 ble produksjonen flyttet til Bramming Plast Industri i Danmark. Tone Grimsrud AS fikk i den forbindelse tilbake ansvaret for salg og markedsføring - og importerer nå "Vippi" til Norge. Stolen selges via forhandlere i Norge, Sverige, Nederland og Danmark. Navnet "Vippi" er varemerkebeskyttet, og produktet er mønsterbeskyttet i flere land.

Tone Grimsrud ble heltidsansatt i 2001. I tider med stor oppdragsmengde har firmaet samarbeidet med andre interiørarkitektfirmaer og hatt assistent engasjert. Firmaets kompetanse utviklet seg etterhvert, og nå løses både interiør- og ulike arkitektoppgaver. De har jobbet mye med oppgaver som ombygging av eksisterende hus og hytter og har kompetanse i ansvarsrett for byggesøknader i tiltaksklasse 1.

Kurs, studieturer og etterutdanning har vært viktige prioriteringer i alle år. De startet med AutoCad 13 allerede tidlig på 1990-tallet. Programvaren har blitt oppdatert så snart det har kommet nye versjoner, og de sørger for å delta på kurs for å nyttiggjøre seg de nyeste funksjonene og hjelpemidlene. Tone Grimsrud opplever at digitale tegneverktøy gjør samarbeidet med arkitekter og byggherrer mer effektivt. God og presis dialog med alle aktører i et bygge- og innredningsoppdrag er viktig for å få et godt sluttresultat.

Tone Grimsrud har det siste året gått over til å satse 100 % på Vippi AS og har i den forbindelse fått god støtte og hjelp av mentorprogrammet i Kvinner i business (KiB) i Asker og Bærum. KiB er finansiert av næringsrådene i kommunene og Akershus fylke, samt medlemskontingenter og noe egenandel for kursene. KiB synes det er svært interessant at Grimsrud satser på et møbel som forretningsidé. KiB har gitt henne verktøy med tankegang og metoder til å bygge opp forretningen.

Grimsrud har også mottatt noe støtte fra Hurum 2020 som er et omstillingsprosjekt for Hurum, som skal komme bedriftene i distriktet til gode for å skaffe nye arbeidsplasser – etter at Tofte Industrier ble nedlagt.

Vippi AS eies i dag av Tone Grimsrud og hennes to døtre, Ida Grimsrud og Kim Grimsrud. Ida Grimsrud er grafisk designer og har ansvaret for merkevarebygging og det grafiske uttrykket. Kim Grimsrud er sivilingeniør og har ansvaret for inngåtte avtaler og økonomi.  

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?

Vippi er hovedfokuset.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Jeg har alltid vært opptatt av møbler og var møbelsnekker før jeg begynte på SHKS i 1978.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Forbildet er Peter Opsviks Tripp Trapp stol!
Både Peter Opsvik, Terje Ekstrøm, Terje Hope og jeg fikk etter endt utdannelse ett års arbeidsstipend fra Møbelprodusentenes Landsforening og hadde da vår arbeidsplass på Teknologisk Institutt. Arbeidsstipendet ga oss designere mulighet til å tenke fritt og utvikle oss som fagutøvere, samtidig som vi lærte industrien å kjenne.
 

Har du et spesielt forhold til norske produkter?  

Jeg er veldig glad i god design og får en god følelse av kvalitet som varer.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Jeg er veldig fornøyd med at utdanningen ga meg et springbrett og nøkkelen til å utvikle oss i mange retninger. Den var fri og åpen. Når det er sagt, kunne det vært bra å få en innføring i hvordan man skal bygge opp en business. Den kunnskapen har jeg først fått nå i forbindelse med Kvinner i business (KiB) i Asker og Bærum.
 

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

Jeg føler at jeg faller litt utenfor fordi jeg bor såpass langt unna (Hurum). De gangene jeg deltar, føler jeg at aktivitetene er relevante. Og viktige.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av? 

"Vippi"! Absolutt! Den er fortsatt moderne og høyaktuell. Den er enkel, abstrakt og tidløs, noe jeg stadig får tilbakemeldinger om fra nye kunder.
 

Hvor er faget ditt om 10 år?

Jeg tror at møbeldesign er allemannseie om 10 år. Folk flest er mer bevisste og ønsker å ha kvalitetsmøbler i hjemmene sine.
Jeg tror at alle fagene vil gå mer i hverandre, og at man vil tenke mer tverrfaglig. Det stilles større krav til helheten nå, f.eks. at det grafiske uttrykket på nettsider, emballasje, salgsmateriell osv. samsvarer med kvaliteten på møbeldesignet.
 

Hvor skal NIL være om 10 år?

Jeg synes organisasjonene skal slå seg sammen og danne en felles organisasjon for arkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, industridesignere og møbeldesignere. Det er det eneste naturlige.

 
Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

           
Etter avslutningen av samarbeidsprosjektet om ny felles organisasjon for medlemmer i NIL, NAL og NLA i 2016 har NIL gjennomført en prosess for å revitalisere og fornye organisasjonen.

Lokalgruppene og medlemmene har vært invitert med for å komme med innspill til hvordan vi med fornuftige grep kan fornye og utvikle organisasjonen på best mulig måte for medlemmene og faget. Ny overordnet virksomhetsplan ble presentert av styret og godt mottatt av Landsmøtet.

Tidligere virksomhetsplan som har vært revidert årlig ble foreslått erstattet av en godt gjennomarbeidet to-årig Strategi og handlingsplan.

Virksomhetsplanen beskriver de fem viktigste fokusområdene NIL skal ha fokus på over en lengre tidsperiode.

NIL skal bidra til synliggjøring av faget og faggruppene slik at oppdrags­givere vet hva vi kan tilby og hvilken kompetanse vi har. Interiørarkitekt MNIL skal på lik linje med arkitekt og landskapsarkitekt være en av fagkompetansene som etterspørres i offentlige anskaffelser på arkitektur, og være representanter i relevante råd og utvalg.

Videre skal NIL ha fokus på kommunikasjon ved å kommunisere ut til så mange som mulig, både medlemmer, potensielle medlemmer, kunder og samarbeidsparter.

NIL skal sikte inn på rekruttering av nye medlemmer, men like viktig er det å være en aktuell organisasjon for eksisterende medlemmer.

Gjennom blant annet utdanningskomiteen skal NIL holde seg oppdatert i forhold til utdanningen, og bransjen får anledning til å gi innspill til utdanningsinstitusjonene i forhold til praksis. Gjensidig informasjonsflyt sikrer best mulig utdanning og tilbud om etterutdanning.

NIL skal fortsette sitt fokus på profesjonalisering. NIL-medlemmer har den høyeste kompetansen i interiørarkitektbransjen i Norge, NIL skal overvåke og jobbe for at nødvendige godkjenninger og sertifiseringer gjøres tilgjengelig for medlemmene.

NIL skal ha en orientering mot Norden og Europa.

I styrets strategi har de definert et overordnet mål der NIL skal profilere og løfte frem profesjonene. Dette skal oppnås ved å sikre:

• Tydelig kommunikasjon om vår kompetanse
• Aktivitet i lokalgruppene
• Kompetanseheving

I handlingsplanen defineres organisasjonen arbeid:
Kontinuerlig og langsiktig arbeid med å løfte frem med­lemmene og få profesjonene i posisjon:

NIL dokumenterer og sprer informasjon om kompetanse og bearbei­der oppdragsgivere. Vi har spesielt fokus mot Statsbygg, Difi, DiBK samt undervisningsinstitusjonene, og det foregår arbeidsprosesser i organisasjonen som behandler følgende tiltak:

• Sikring av grunnlag for sentral godkjenning for interiørarkitekter
• Arbeid med utforming av konkurranseutlysninger
• Tiltak for å komme tidligere inn i offentlige byggeprosjekter
• Arbeid med etablering av egne CPV-koder på Doffin
• Kartlegging av innhold i utdanning og kompetanse
• Tiltak for å stimulere til etablering av flere masterplasser
• Arbeid for økt medlemsmasse

Styret har tatt innover seg en stor utfordring og skriver følgende om kommunikasjon i handlingsplanen:

"Vi ser at en av de største utfordringene som NIL møter er at det er et gap mellom medlemmenes bevissthet om foreningen og hva NIL faktisk gjør. Derfor har styret satt det som en viktig prioritering å gjøre tiltak for å brolegge det gapet, og styrke NIL fra innsiden.
Vi skal kommunisere foreningens aktivitet og nye initiativer med gjennomtenkte visuelle uttrykk, form og språk. I vår kommunikasjon skal vi være tydeligere på hva NIL står for og jobber med."

Det er utarbeidet en liste med 16 punkter som omhandler interne og eksterne kommunikasjonsutfordringer, her er et lite utvalg:

• Facebooksiden til NIL har god aktivitet. I tillegg lages en lukket side for kommunikasjon mellom sentralstyret og lokalstyrene. Lokalstyrene kan også opprette egne lukkede sider for eget styre.
• Nyhetsbrev linkes til NILs Facebook-side.
• Arkitektnytt – vi jobber med å stimulere til flere artikler og bredere dekning av våre medlemmer
• NIL holder tett kontakt med DiBK, Statsbygg i tillegg til samarbeids­partnere som DOGA, NAL, ECIA, SMI osv. og minner stadig om nød­vendigheten av vår kompetanse i alle arkitekturfaglige sammenhenger.
• Etablere nyhetsbrev til eksterne samarbeidspartnere og aktører med ekstrakt av virksomheten som publiseres årlig.

Registrering av innholdet i NILs årbøker 1988-2016 ned på fagartikkel, prosjekt og skribent i NAL-bibliotekets artikkeldatabase er et arbeid som skal gjennomføres i løpet av en femårs periode, startet i januar i 2017.

Videre definerer handlingsplanen viktige forbedringspunkter for å stimulere til aktivitet i lokalgruppene. Økt kontakt og samarbeid mellom lokalforeninger, sentralstyret og administrasjonen skal bidra til engasjement og interesse. Det planlegges lokalgruppebesøk og årlige møter, samt Skypemøter.

Møbeldesignerenes interesser styrkes ved blant annet profilering av møbeldesign og møbeldesignere i Arkitektnytt og Arkitektur N. NIL skal også være en aktiv bidragsyter i Samarbeidsrådet for møbel og interiørdesign (SMI).

Det er utarbeidet en hel side med kulepunkter som skal sikre kompetanseheving gjennom arrangementer, kurs og faglige foredrag.

De nye planene ble godt mottatt blant medlemmene, og Landsmøtet vedtok både Virksomhetsplanen og Strategi og handlingsplan 2017-2019 slik styret foreslo.

Styret har mye å ta fatt på de kommende årene, og det blir spennende å se hvordan det kan løfte oss som fagutøvere og gruppe.

MEDLEMSANSVAR OG MEDVIRKNING

Styret har tatt inn over seg at formidling er en stor utfordring. Det viser seg dessverre at kritiske og unødvendige spørsmål kan komme som en følge av uvitenhet og manglende evne til å holde seg oppdatert og orientert fra medlemmenes side.

Arbeidet som gjennomføres av styret, komiteer og arbeidsgrupper i NIL blir verken hemmelighetsstemplet eller arkivert i en nedstøvet skuff. Det blir formidlet ut til medlemmer gjennom flere kanaler, viktigst er nyhetsbrevet som medlemmer får på e-post.

Jeg vet at en travel hverdag kan lede til bunker med fagtidsskrifter i uåpnet plast og e-poster som en ikke får tid til å åpne, men oppfordrer likevel alle til å lese nyhetsbrev fra NIL.

Ikke bare holder du deg oppdatert på nyheter og nyttig medlemsinfo, men du kan også få viktig informasjon som kan lede til økonomisk gevinst og forretningsmessige muligheter. Siste nyhetsbrev i skrivende stund informerte om utlysningen "Arkitektur ut i verden". Søkbare stipender og profileringsmuligheter blir det også informert om i nyhetsbrevet, så følg med og hold deg oppdatert!

Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL

Det skal være tydelig for oppdragsgivere og samarbeidspartnere at en interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL innehar en kompetanse som må spille på lag i prosjekter fra dag én. Deltakelse i samfunnsdebatten på lik linje med de andre arkitektdisiplinene er en forutsetning for å få dette til.

For å oppnå det overordnede målet er arbeidet i lokalgruppene viktig. Det må skapes interesse, mulighet og rom for faglige diskusjoner og debatter med synlig samfunnsengasjement. På denne måten skapes utvikling og bevisstgjøring av faglig kompetanse blant medlemmene i NIL, og det skaper engasjement og synliggjøring overfor lokale politiske beslutningstakere og oppdragsgivere.

Vi gjennomførte i april fagdagen med tittelen «Under glansbildet - interiørarkitektur med samfunnsansvar». NIL viser i mange sammenhenger fram flotte presentasjoner av ferdige resultater. Det er nødvendig og viktig for å fremme faget og medlemmene, men hva ligger bak det som blir presentert? Det er særlig i prosessen fram til resultatet at fagkompetansen til en interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL kan gjøre en forskjell.

Hvordan kan vi få dette og fokus på innholdet i faget, fram i dagens samfunnsdebatt og som tema i arkitekturpolitikken? Fagdagen viste oss at det er mulig, at det er et stort samfunnsengasjement blant medlemmer og også bevissthet for hva faget inneholder.

Arbeidet NIL har gjort i forbindelse med sentral godkjenning er også et arbeid for å løfte fram og skape forståelse for faginnholdet og fagkompetansen en interiørarkitekt MNIL har. På lik linje med de andre arkitekturfagene har masterutdanningen av interiørarkitekter og møbeldesignere hatt en utvikling i tråd med samfunnets behov og myndighetenes krav. Myndighetenes behandling av interiørarkitektenes fagkompetanse i forbindelse med den nye godkjenningsordningen tyder på at de ikke har fulgt godt nok med. Skolene og NIL jobber fortsatt for å tydeliggjøre dette overfor myndighetene.

Inger Holmøy
Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL

Gjennom initiativer og aktiviteter igangsatt av medlemmer som ville utrette noe, og som så verdien av å styrke profesjonene i den felles fronten som NIL er, har faget og foreningen utviklet seg til å bli det det er i dag.

Ved å dykke inn i foreningens historiske aktivitet, møter vi aktiv deltakelse og engasjement i debatter og problemstillinger som preget samtiden. Fra 1950- og 1960-tallets debatter om hjemmets utforming, via 70-tallets gryende debatt rundt forbruk og miljøbevissthet, til 80-tallet hvor vi stilte spørsmåltegn ved det som begynte å bli et klassesamfunn, hvor interiørarkitekten til stadighet måtte forsvare seg mot en rådende holdning om at vi kun var interessert i å være knekter i pyntesyke jappers hoff.

NIL har alltid handlet om å manifestere og ta styring over vår egen rolle i samfunnet, og å korrigere misoppfattelser som måtte finnes der ute. Ved siden av å stimulere til å sørge for at vår kompetanse utvikles for å fortsette å være relevant i et samfunn i endring, er befestningen av hvem vi er vår viktigste gjøren også i framtiden.

Gjennom å ha blitt virkelige fag med faglige rammeverk, har også foreningens virkelighet forandret seg. Vi har blitt et nettverk av stolte fagutøvere, og foreningen har fått et nettverk som er med på å gi oss slagkraft i det norske design- og arkitekturfeltet.

Utfordringen for en liten organisasjon med ambisiøs deltakelse i det som utgjør norsk arkitektur og design, ligger i de begrensede midlene som foreningen disponerer.

NIL er, og har alltid vært, avhengige av engasjementet som vi finner blant medlemmene.

Det er disse nettverkene foreningen kan tilby deg i ditt engasjement for å være med på å utvikle fagene, slik at vi også i framtiden kan styrke og legge til rette for at profesjonene går en lys framtid i møte.

Enkeltutøvernes egne engasjement har brakt fagene til statusen de har i dag. Vi er over 600 fageksperter, med medlemskap i NIL, rundt om i Norges land, som alle tenker, observerer og opplever hvordan det er å være fagutøver der ute.

Vil du kaste lys over noe som provoserer, noe som trenger oppmerksomhet, eller vil du stille spørsmålstegn ved noe? Ja, så er disse sidene dine, og du har sjansen 11 ganger i året.
Send innspill til nil@nil.no og merk e-posten Innspill til Arkitektnytt.

Hans Christian Elverhøi Thomassen
Visepresident i NIL, interiørarkitekt MNIL