Kva slags prosjekt jobbar de med nå?

I året som gjekk reiste vi rundt i Europa saman med eit tverrfagleg team frå Scandinavian Business Seating for å studere ulike arbeidsstadkulturar. Vi møtte ekstrembrukarar utanfor bedrifta sin kjende marknad. Det resulterte i at vi skapte tre framtidsscenario for Håg. Slik utvikla vi ein heilt ny type arbeidsstol som dekker konkrete behov og forventningar samstundes som det plasserer produktet i eit større samfunns- og berekraftig perspektiv.
Co-working spaces er eit arbeidsplassegment i sterk utvikling, som vi brukar som testsone for dette og andre prosjekt. Nett no er vi er i gang med å designe ein møbelkolleksjon for norske Elementa som vil dekke behov for intimitet og personlegdom. Det gleder vi oss til å vise fram i 2017.
 

Kva sider ved faget setter de mest pris på å jobbe med?

Vi er glade i å jobbe tverrfagleg med oppdragsgjevarar for å lage produktscenario, samstundes som vi likar å forme objekt og rom. Vi søker det narrative og scenografiske i eit design som er nytt, med intensjon om å føre samfunnet framover. Det krev spesifikk innsikt som vi får gjennom å sette oppdrag i kontekst; i eit berekraftig perspektiv og i møte med folk som skal bruke designen. Observasjonar, møter, reise og alle typar situasjonar gjer oss idear til ny design. Vi likar å handteikne kartlegginga av ein heil idé, frå form til bruk og konsept. Slik finn vi samanheng i kolleksjonen relatert til folks behov.

Vi har skapt Ideal Lab som eit kunstnarleg samfunnslaboratorium der vi skaper prototypar og testar møbel og objekt innanfor eit tema. Det er ein frigjerande prosess i samspel med andre kreative og med interessentar. Då jobbar vi veldig raskt frå teikning, direkte til 3D og modellproduksjon.
Vi ser stor verdi iå samarbeide med hyggelege og ambisiøse folk som er lidenskapeleg opptekne av det dei driv med.
 

Har nokon internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkt inspirert dykk fagleg?

Prosjekt der design bidrar til å gjere verden ei betre stad inspirerer oss. Design Index for life er eit godt døme på eit slikt prosjekt. Vi er stolte over å ta del i The Oslo Manifesto som fører FNs berekraftmål inn i ein norsk kontekst. Det norske arkitekturmiljøet har lykkast med å skape eit begjær for ny arkitektur dei siste åra. Det er no fleire flinke studio som inspirerer med sine holistiske vakre bygg. Vidare så er vi interessert i designarar som bevegar seg utanfor grensene, som lagar uventa og vakre objekt. Vi har vart heldige å samarbeida med fleire innanfor denne kategorien, som engelske Glithero, franske Matthieu Lehanneur, norske Vera & Kyte og Kneip.
 

Har de eit spesielt forhold til norske produkt?

Der er mange perler i den norske og nordiske produkthistoria som inspirerer samtidig designproduksjon. Det enkle og naturlege er blitt eit go-to formspråk for ein heil generasjon produkt frå mange land. Det finnes også ei ekspressiv, idealistisk side ved den norske designen som vi finn interessant, Ekstrem-stolen til Terje Ekstrøm er eit godt døme på det. Vi føler nærleik til norsk, svensk og fransk handverk og er tiltrekte av møblar og objekt som fortel noko nytt frå den spesifikke kulturen. Vi opplever, etter ei periode der miljøet har søkt etter identiteten sin, at norsk design byrjar å opne og utfolde seg. Det er vakkert å sjå.
 

Når de tenker tilbake – kva burde det vært meir av i utdanninga dykkar?

Alexandre tok sin Master på 1990-talet på den franske Rennes kunst- og designhøgskule. Der var det konseptuelle og kunstnarlege i fokus med lærarar som Martine Bedin, grunnleggjar av Memphis-kollektivet. Design som strategisk verktøy og forretning var manglande. Birgitta har lært faget gjennom livslang læring, fødd inn i ein svensk møbelsnikkarfamilie, vidare ei grafisk designutdanning der hennar formsans vart trena på å lage typografi for hand. Utdanninga la også vekt på det forretningsmessige med å drive kreativ næring. Begge to mangla det utadvende blikket på samfunnet og samkjensla for dei ein designar for, noko som no er på veg inn i designutdanninga.
 

Har de mykje kontakt med fagmiljøet? Og i kor stor grad opplever de at NILs aktivitetar er relevante for dykk?

I DesignArena-klynga i Bergen, der Birgitta har vore med i styret sidan starten, jobbar vi for å gjere design til ei naturleg del av næringsretta innovasjonsarbeid og samfunnsutvikling. Gjennom kompetanseheving og å initiere tverrfaglege prosjekter har snart fire års arbeid begynt å gje frukter, og vi ser fleire interessante samarbeid konkretiserast no.
Saman med NIL tar vi del i SMI (Samarbeidsrådet for møbel og interiørdesign). Det er eit flott initiativ som vi har stor tru på vil samle miljøet for å vidare bygge opp det norske designmiljøet i utlandet.
Vi opplever at NIL er meir frampå på nye arenaer som blir viktige for faget framover. Som assosiert medlem i Oslo arkitekturtriennale initierte NIL vårt Ideal Lab program, Tøyen Replanted og eit studentprosjekt, som begge plasserte rom og produkt i ein samfunnskontekst. NIL var fullverdig partnar i heile Tøyen Replanted programmet, både då det kom til kommunikasjon og organisasjon, noko som gjorde vår deltaking til ein suksess.

Frå prosjektet Tøyen Replanted, Oslo Arkitekturtriennale 2016. Modellar av utandørs lysarmatur og hagetak.
Foto: Ralston & Bau

Kven av prosjekta dykkar er de mest stolt av?

Eigentleg har vi lyst å svare det meste! Men om vi skal sjå tilbake, så er vi stolte over vår kunde Vestnes Ocean, som vi arbeida strategisk med i ti år og designa to møbelkolleksjonar for. Vestnes Ocean gjekk frå å levere skipsinteriør til det lokale verftet på Vestlandet, til å bli Gasellebedrift som leverer møblar til norske og internasjonale kundar i blant anna India og Tyrkia.

Vi er også stolte over å ha bygd opp Transplant designsenter med ny arkitektur på fjordkanten i bygda Dale i Sunnfjord. Der tok vi imot 11 000 kreative og brukarar frå 2007 til 2012. Vi har nettopp seld bygget til Fjaler kommune, så no er det verkeleg transplantert i det lokale samfunnet! Det har vore eit ekstraordinært eventyr.

Frå 2010 har vi drive Ideal Lab, som er eit forskingsprogram der formingsfaget trer inn i eit samfunn i mutasjon. I tverrfagleg samarbeid med 52 agentar frå kunst, design og humanistiske felt har Ideal Lab definert framtidige behov og realisert objekt og kritiske verk som inspirerer til positiv endring i lokalsamfunnet. Gjennom Ideal Lab har vi utvida vår kunnskap omkring tema som matsvinn, eldrebølgja, medkjensle i nabolag og integrering. Dette er ei viktig kjelde til nyutvikling og oppdrag for industrien. ideal-lab.org

Kor er faget dykkar om 10 år?

Vi trur design vil vere ei naturleg del av alle type prosjekt. På same måte som det er viktig å ta omsyn til økonomien, vil det vere viktig å ta omsyn til estetikken. Gjennom Design Thinking-prosessen blir det aktuelt å inkludere designfaget i eksisterande og nye typar nyskapingsprosessar. Fleire typar fagpersonar leverer DT-prosessar, men det vil bli synleg at berre dei som konsekvent involverer designarar, vil få full utteljing i leveransane. Det er naudsynt å produsere arkitektur, interiør og landskapsarkitektur som tek omsyn til byggeprosjektet i eit lokalt og globalt økosystem.

Kor skal NIL være om 10 år?

NIL har ei viktig rolle for å legge til rette naudsynte føringar som verdset romleveransar i konkurransar og samstundes aukar kompetansen i faget. NIL er ein drivar for faget nasjonalt og internasjonalt. Det er sannsynleg at miljøet i aukande grad vil jobbe utanfor det norske marknaden, og NIL vil vere ei partnar for å støtte opp om dette gjennom eit internasjonalt bransjenettverk og samarbeid med norske utpostar.

Foto portrett: Andreas Eikeseth Nygjerd

Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL

NAL er primus motor og styrer fremdriften, mens NLA og NIL har dedikerte oppgaver som vi skal løse til fellesskapet beste.

Det er store forhåpninger til at dette første, felles arkitekturarrangementet skal bidra til å styrke fellesskapet både på foreningsnivå, og ikke minst mellom profesjonene blant medlemmene.

Programkomiteen er sammensatt av representanter for alle tre arkitekturprofesjonene. De jobber frem et interessant innhold som forhåpentligvis vil gi alle som blir invitert lyst til å komme. Det ligger også an til befaringer til utvalgte prosjekter i sammenheng med Arkitekturdagen.

Og ikke minst blir det prisutdelinger, lansering av NILs årbok 2017 og en bransjefest det vil gå gjetord om i lang tid etterpå….

Sett av 21. september i kalenderen allerede nå – og meld deg på når invitasjonen kommer!

Vi gleder oss!

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Salone Satellite er en del av Salone Internazionale del Mobile og har som formål å bringe sammen de mest lovende unge designerne fra hele verden med de viktigste aktørene i designbransjen.

Dette blir andre gangen Stine Aas stiller ut på Salone Satellite. Når man blir antatt til å stille ut, får man automatisk stille ut tre ganger. Vi ser med spenning frem til å følge Stine Aas’ videre karriere.

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Det jeg jobber med som er mest spennende akkurat nå, er flere nye produkter jeg skal stille ut på Salone Satellite 2017. Blant annet jobber jeg med å lage mine egne tekstiler, noe som er helt nytt for meg. Det har vært utfordrende og kjempegøy å lære om konstruksjon av tekstiler. Om ikke lenge drar jeg til Innvik for å veve ut det jeg har jobbet med, hos Innvik Sellgren på en industriell vev.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Jeg setter pris på at faget er så åpent, at jeg hele tiden finner nye produktkategorier jeg ønsker å jobbe med, og at prosessen ofte krever at jeg lærer meg nye ting. Jeg elsker formgivingsfasen i alle prosjekter og blir veldig inspirert av å jobbe fysisk. Det å få ideer ut i fysisk form genererer ofte nye ideer og ny inspirasjon.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Det er så mange prosjekter jeg blir inspirert av! Stablestolen Konrad for eksempel, tegnet av Anderssen & Voll for italienske Lapalma, «oppdaget» jeg i fjor. Den er rar og enkel, og den funker! Generelt blir jeg inspirert av slike produkter som ikke ser ut som alt annet og som har en tydelig karakter.

Detalj stolen Oki. Foto: Johanne Karlsrud

Har du et spesielt forhold til norske produkter? 

Jeg prøver alltid å bruke norske produkter og bedrifter om jeg kan. Jeg var nettopp på Hardanger Fartøyværnsenter for å lage tau til et prosjekt. Der har de den eneste reperbanen i Norge som fremdeles er i bruk, og de to repslagerene som jobber der har så utrolig mye kunnskap om det de driver med. Vi laget tau i ullgarn og det fikk en helt annen kvalitet enn det de vanligvis lager. Som designere kan vi synligjøre de ressursene som fremdeles finnes i Norge ved å samarbeide med slike folk.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Det burde kanskje vært mer fokus på å gjøre studentene forberedt på det å starte for seg selv. Det er positivt at KHiB har et eget inkubatorprogram som tilbys etter endt utdanning. Her deler man studioplass med andre som er i samme situasjon, kan hjelpe hverandre og utveksle erfaringer. Det bør jobbes ytterligere for å styrke og utvide dette tilbudet.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? Og i hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

Jeg har ikke vært veldig flink til å delta på NIL-arrangementer tidligere, men har det siste året sittet som styremedlem i Bergensgruppen i NIL, og har derfor vært mer aktiv og hatt mulighet til å påvirke hvilke arrangementer som kommer. Nå planlegger vi et arrangement på Zander K og Børs Hotel og jobber med å få designerne Claesson Koivisto Rune til å fortelle om prosjektet. Det tror jeg blir veldig bra!

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av? 

Jeg er veldig stolt av stolen min Oki, som jeg fikk kjempegod respons på i Milano i fjor.

Stolen Oki. Foto: Johanne Karlsrud

Hvor er faget ditt om 10 år?

Jeg tror norske designere vil ha en styrket posisjon i utlandet, som vi allerede nå ser tendenser til. Jeg håper at norske produsenter kan bli flinkere til å jobbe med unge norske designere. Jeg synes det virker som om norske produsenter nøler litt med å bruke nye norske designere før de eventuelt har blitt «oppdaget» internasjonalt.

Foto portrett: Johanne Karlsrud

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Det er ikke lett å skulle skrive ned et manifest over hvem man skal være. Verden endrer seg raskt, og det gjelder å henge med i svingene.

Det kan være ganske smertefullt å skulle begynne en prosess hvor målet er å utvikle en bedre utgave av seg selv. Før det arbeidet i det hele tatt kan starte, må det ligge en erkjennelse om et forbedringspotensial, og det er ikke alltid like lett å innse at det er på tide med en ny retning. Når prosessen er i gang, kan det være en utfordring å skape nok åpenhet og engasjement til at nye visjoner og idéer får nok spillerom, det er tross alt i de fleste tilfeller et budsjett og en tidsramme å forholde seg til.

For de som har kommet til erkjennelsen om at identiteten er noe ullen, eller at organisasjonen knirker i skjøtene, er det uhyre viktig å ta endringsprosessen på alvor. Det er ikke noe man gjør for å gjøre seg lekker eller trendy. Det må være klare målsetninger og jernvilje til gjennomføring. Får man det til, tror jeg at det er en styrke å kunne forankre alt man foretar seg i en tydelig identitet som gir retning og trygghet når verden danser av gårde.

Terese Simonsen
President i NIL, Interiørarkitekt MNIL

Kontrahering av interiørarkitekter i offentlige prosjekter
Et av de store, pågående prosjektene er bearbeiding av offentlige oppdragsgivere. En kombinasjon av dokumentasjon, informasjon og tilretteleggelse for enklere kontrahering av interiørarkitekter i offentlige prosjekter vil forhåpentligvis over tid resultere i at interiørarkitektene både kommer tidligere inn i prosjektene, og at det utlyses flere rene interiørarkitekturkonkurranser og -oppdrag.

Fra juni 2016 til januar 2017 har cirka 550 relevante ansatte i offentlig sektor, med hovedtyngde på kommuner og fylkeskommuner, mottatt et følgeskriv med informasjon og et dokument med innføring i kontrahering av interiørarkitekter i offentlige prosjekter.

De tilbakemeldinger vi har fått, er utelukkende positive. Et eksempel er denne: «Takk for viktig info og orientering. Vi har per i år ingen avanserte prosjekter som har behov for særskilt bistand fra interiørarkitekt, men jeg sender infoskrivet videre til våre prosjektledere for evt. fremtidige prosjekter.» - Eiendomssjef NN

Mal for utlysning av konkurranser for møbeldesign
For å forenkle prosessen for oppdragsgivere, har NIL utarbeidet en mal for utlysning av konkurranser for møbeldesign. Denne vil bli distribuert til potensielle oppdragsgivere i industrien, privat og offentlig sektor, sammen med et følgeskriv med informasjon om mulighetene for å skaffe seg unike løsninger ved bruk av riktig kompetanse.

Maler tilgjengelig på nil.no
Begge de ovennevnte malene ligger på nettsiden, slik at de er enkelt tilgjengelig for oppdragsgivere som vil forenkle sine egne prosesser.

Dokumentasjon og informasjon
NILs årbok er det viktigste mediet NIL har for å dokumentere kompetanse og gode prosjekter fra MNILs side - og argumentere for at oppdragsgivere bør involvere interiørarkitekter og møbeldesignere så tidlig som mulig i prosessene.
For å få maksimalt utbytte av MNILs unike kjernekompetanse, bør oppdragsgiverne involvere profesjonene i idéfasen, før prosjektet er besluttet og har funnet sin form.

NILs årbok = kvalitet
Prosjektene utgjør mesteparten av innholdet i årboken, i tillegg til faglige artikler, informasjon fra høyskolene, oversikt over NILs medlemmer og faglig relevante annonsører.
Prosjektene medlemmene registrerer i prosjektportalen for vurdering til årboken er av gjennomgående høy kvalitet. Utvalget av prosjekter som kommer med i årboken, gjøres av en sterk faglig jury som vurderer prosjektene opp mot utlyste kriterier. Prosjektene er anonymisert og utvelgelsen gjennomføres som en konkurranse.
For å presentere det endelige resultatet på kvalitativt best mulig måte, benytter NIL seg av Orfeus Publishing som redaksjon og en av Norges beste grafiske designere, Halvor Bodin til å lage det grafiske uttrykket.
Vi er svært takknemlige ovenfor alle medlemmer som bruker av sin tid for å bidra med gode prosjekter, tekster og bilder!

Registrering av innholdet i NILs årbøker i NAL- bibliotekets artikkeldatabase
NILs komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale konkluderte i sin første rapport til NILs landsmøte 2016 med at den viktigste oppgaven ville være å få innholdet i NILs årbøker registrert, sikret og gjort tilgjengelig. Som en direkte følge av denne konklusjonen, ble det utformet søknader om støtte, og Norsk Kulturråd ga i november støtte på 200 000 kroner til arbeidet med registrering av innholdet i NILs årbøker for perioden 1988-2016, på fagartikkel-, prosjekt- og skribentnivå.

Registreringen er av stor kulturhistorisk betydning da NILs årbok er det eneste mediet som over tid dokumenterer den historiske utviklingen innenfor interiørarkitektur og møbeldesign i Norge.

NIL har inngått avtale med NAL om registrering også av fremtidige utgivelser.
Les mer på nil.no under Aktuelt: NIL er bevilget økonomisk tilskudd fra Norsk Kulturråd

Finansiering av NILs årbok
Det er annonsørene som finansierer utgivelsen av NILs årbok. Vi har annonseselgere som gjør en formidabel innsats for å skaffe tilstrekkelig med annonsører til at økonomien går i hop. Vi ser at det har blitt tyngre å lykkes med dette.

Vi oppfordrer medlemmene til å fortelle annonsørene at man legger merke til hvem som annonserer i årboken, og at man bruker annonsørenes nettsider til å holde seg oppdatert.

Kom gjerne med innspill om leverandører dere mener mangler som annonsører i årboken, så sjekker administrasjonen ut om de er bearbeidet eller uteglemt.

Sentral godkjenning
Det har foregått, og foregår fortsatt, et omfattende arbeid i forbindelse med at interiørarkitekter ikke får sentral godkjenning etter endringer i Plan- og bygningsloven 1. januar 2016. Det har vært skrevet mye om arbeidet både på nil.no og i Arkitektnytt. Vi oppfordrer at man søker i søkefeltet på nettsiden og leser det som ligger der.

På forsiden på nil.no ligger det et skjema Holte as har utformet som interiørarkitekter kan bruke for å erklære ansvar.

NILs utdanningskomité jobber sammen med høyskolene for å finne en farbar vei, både for at masterutdannede interiørarkitekter skal få sentral godkjenning ved automatikk, og for å se på eventuelle behov for kurs og/eller etterutdanning.

Det planlegges også møte med Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) for oppfølging av innspillene NIL har gitt i forbindelse med vurdering av realkompetanse.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Så hvor går grensen i forhold til deling av informasjon, effektiv oppdatering, hyggelig samarbeid og at mottakeren føler seg forpliktet til å gi noe tilbake?

Det er menneskelig å ønske å gjøre opp for seg, så hvor gode er vi på å sette grenser når det dreier seg om yrkesmessige forhold? Klarer man å være annerledes i yrkesmessig sammenheng enn i det private?

Dette er viktige spørsmål i forhold til det etiske regelverket som ligger til grunn for medlemskap i NIL.

Fra Etiske regler for IFI/NIL og ECIA
Reglene ble første gang vedtatt på IFIs kongress i Berlin 7. oktober 1965, som prinsipper for yrkesutøvelsen (Berufsgrundsätze). Reglene ble revidert i 1990 og 2004 og gjelder også som etiske regler for medlemmer av NIL.

1. Interiørarkitekten skal i sin yrkesutøvelse arbeide for å høyne det estetiske og moralske nivå innenfor faget. Hun/han skal stille hele sin viten og all sin erfaring til oppdragsgiverens disposisjon innenfor oppdragets ramme, men må aldri påta seg et arbeid i strid med sine etiske forpliktelser. 
   
   
2. Interiørarkitekten må som oppdragsgiverens tillitsmann alltid påse at hun/han bevarer sin handlefrihet i forhold til entreprenører og leverandører. Hun/han må derfor ikke i noen form motta godtgjørelse fra disse, men skal for sitt arbeid kun motta betaling i form av honorar fra sin oppdragsgiver. Dersom det foreligger, eller oppstår, forhold som kan gi anledning til tvil om interiørarkitektens rolle som uavhengig tillitsmann, skal oppdragsgiver omgående underrettes om dette. 

Mange leverandører bruker relativt store budsjetter på å transportere, innlosjere, informere, dokumentere, vise frem, bespise, bedrikke og underholde medlemmer i NIL i forbindelse med messer og arrangementer. Forklaringen er at dette er en effektiv måte å spre informasjon på, heller enn at ansatte hos produsenten/leverandøren/entreprenøren skal reise land og strand rundt.

Men er det greit? Spesielt hvis deltakerne opplever at et program er så stramt at man ikke kan stoppe hos andre leverandører på en messe for å få informasjon hos dem?

Så hvor går grensen? Hvem bestemmer det? NILs etiske komité har påpekt problemstillingen ved noen anledninger og kommer sikkert til å gjøre det igjen.

Først og fremst må det enkelte medlem være seg sin rolle bevisst, og vite at de valg man gjør er noe man kan innestå for, hvis det skulle bli stilt spørsmål om integritet og uavhengighet som oppdragsgiverens tillitsmann.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Arkitekturprisen skiller seg fra andre priser ved at vinnerprosjektet nomineres og stemmes fram av medlemmene selv. Prisen ble delt ut for første gang i  2015 og gikk da til «D36 – Green House » i Dælenenggata 36 i Oslo. I den forbindelse trakk Cathrine Vigander, daglig leder i Element Arkitekter, fram at det som varmet aller mest, var at prosjektet var stemt frem av kollegaer i bransjen. Både prisen og vinneren fikk mye positiv omtale og oppmerksomhet i media.

I år deles Arkitekturprisen ut av NAL, NIL og NLA i fellesskap. Ved å samle de tre organisasjonene bak utdelingen av prisen, er målet å vektlegge det tverrfaglige aspektet og løfte fram de gode prosjektene på tvers av arkitekturfagene. Arkitekturprisen deles ut på Arkitekturdagen den 21. september på Chateau Neuf i Oslo.

Prisen på 100 000 kr skal gå til et prosjekt av høy helhetlig, arkitektonisk og designmessig kvalitet som er ferdigstilt i Norge de siste tre årene. Med prosjekt i denne sammenheng menes bygg-, plan-, landskap- og interiørprosjekter. Det er mulig å nominere prosjekter innenfor ett av fagområdene.

Har du et prosjekt du ønsker å nominere?

Alle medlemmer i NAL, NIL og NLA vil motta en e-post mandag 15. mai der man får mulighet til å nominere ett prosjekt. Fristen for å nominere er mandag 29. mai.

Kriterier:

1. Nominer prosjektet du mener har høyest helhetlig, arkitektonisk og designmessig kvalitet.
2. Prosjektet må geografisk befinne seg i Norge.
3. Prosjektet må være ferdigstilt i løpet av de siste tre årene , 2014, 2015, 2016 eller innen 30. juni 2017

Veien videre

Etter nominasjonsprosessen går de 20 prosjektene med flest nominasjoner (9 fra lokalforeningene og 11 fra medlemmene) videre til en avstemningsrunde. De 20 nominerte dokumenteres i NALs prosjektdatabase og presenteres på de tre organisasjonenes hjemmesider, slik at alle har mulighet til å sette seg godt inn i de nominerte prosjektene før avstemningen i august. Hvert medlem av NAL, NIL og NLA får da mulighet til å gi sin stemme til ett av de 20 prosjektene som er med i finalen. Prosjektet med flest stemmer vinner.