NIL mener: NILs årbok - historien

Årboken skulle benyttes som én av NILs informasjonsmedier, og erstattet en enklere medlemsmatrise (Ellen Klingenberg 2012). 

Årboken er viktig. Den viser ledende aktører innen en stor bransje som årlig omsetter for millioner. NILs medlemmer skaper store verdier for norske og internasjonale oppdragsgivere, og det knytter seg spenning til hvilke av de nyeste prosjektene som blir presentert i NILs årbok. Interiørprosjektene som vises måles opp mot en rekke kriterier og må være ferdigstilt før nyttår. For møbler/produkter ønskes fokus på prosessen fra oppstart til ferdig produkt, gjerne vist som prototype eller med bilder.

Årboken omtaler de norske utdanningsinstitusjonene som utdanner våre medlemmer, den inneholder interessante fagartikler samt en komplett oversikt over NILs medlemmer.

I november 2016 mottok NIL kr. 200 000 fra Norsk Kulturråd til prosjektet "registrering av innholdet i NILs årbøker for perioden 1988 – 2016, i NAL-bibliotekets artikkeldatabase».

Foranledningen var en rapport avgitt fra NILs komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale til NILs landsmøte 2016. Komiteen er ledet av Hilde Mortvedt og består for øvrig av Ellen S. Klingenberg, Benedicte Aars-Nicolaysen og Pernille Akselsen. Rapporten konkluderte med at dokumentasjonen av utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign må sikres og gjøres tilgjengelig.

NILs årbøker er det eneste mediet som over tid dokumenterer den historiske utviklingen innenfor interiørarkitektur og møbeldesign i Norge, og er derfor av stor kulturhistorisk betydning. Søknader om støtte ble utformet, og med tildelingen fra Norsk Kulturråd er arbeidet med registreringen nå godt i gang. NAL ved NALs biblioteksleder har påtatt seg registreringsarbeidet.

Databasen vil bli en viktig kilde til forskning og utdanning innen våre fagfelt.

NILs styre vil takke alle som bidrar til og jobber med årboken, ikke minst annonseselgerne og alle som støtter oss ved å annonsere i NILs årbok!

 

Torill Landa

Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL

Makers'Hub pusset opp barnerommet på Torshov Transittmottak i Oslo

Makers'Hub pusset opp barnerommet på Torshov Transittmottak i Oslo

Barnerommet var før mer et oppbevaringsrom av leker enn et rom tilpasset barnelek i følge Else Abrahamsen. Hun er interiørarkitekt og en av grunnleggerne av Makers'Hub.

– Disse rommene her er de som blir glemt, og det er kanskje de som er de viktigste av alle. Dette er rom for barn som er strekt traumatiserte og som behøver trygge omgivelser for å vokse opp. Så vi har fokusert på å lage ulike soner i samarbeid med et pedagogisk team.

 



Barnerommet på Torshov Transittmottak før (t.v) og etter oppussingen, i regi av Makers'Hub og frivillige.
Foto: Makers'Hub

 

En av de frivillige som har vært mest aktiv er Karam Kifah Thanoon (30.) Han bor selv på mottaket og har vært med på arbeidet fra dag én.

– Dette arbeidet er det første som har fått meg til å glemme saken min, glemme hva som har skjedd meg. Familien min er fortsatt i Irak, i Mosul, og alle vet hva som skjedde med Mosul. Jeg prøver bare å holde meg opptatt med noe.

Et av hovdmålene til Makers'Hub er å bruke de som bor på mottaket i arbeidet. Det å få være med på prosjektet snudde opp ned på tilværelsen til Karam.

Jack Hughes er arkitekt fra Irland, men har vært med i Makers'Hub siden begynnelsen. Han forteller at det var da flyktningskrisen kom innover Europa at de virkelig følte et behov for å gjøre noe.

– Kjernen i vårt arbeid er at vi bruker de som bor her. Med det kan vi gi dem mestringsfølelse. Ved å gjøre et praktisk arbeid får de de muligheten til å føle seg bra. I stedet for å bare sitte alene i et rom, uten penger, uten noe. Da blir du deprimert.

 



Karam Kifah Thanoon har jobbet som håndverker i Irak, mens Jack Hughes er utdannet arkitekt fra Irland. Sammen arbeider de for å gjøre tilværelsen bedre for barna på mottaket. Foto:Makers'Hub

 

Med det arbeidet Makers'Hub gjør for å bedre boforholdene på asylmottak mener Abrahamsen de er med på å bedre helsen til beboerne.

– Jo lengre mennesker blir satt i limbo og ikke får mulighet til selvrealisering, jo verre går det utover helsen både psykisk og fysisk. Derfor ser vi på dette som et helseforebyggende arbeid.

 

Les hele saken fra TV2 Nyhetene her

Sider

Abonner på NIL RSS