The European Council of Interior Architects (ECIA) starter snart arbeidet med sitt første EU-støttede prosjekt. Den finansielle støtten er tildelt av The Creative Europe Programme of the European Commission til et 3-årig prosjekt med oppstart i mai 2022.

Creative Europe er EU-kommisjonens rammestøtteprogram utviklet for å hjelpe de kulturelle og kreative sektorene. The Call for European Networks for cultural and creative organisations som ble utlyst i 2021 har som mål å støtte rundt 30 nettverk som dekker kulturelle og kreative sektorer.

ECIA er svært glade og takknemlige for å bli valgt ut som ett av de 30 nettverkene.

Mål for prosjektet ECIA - BCSP

Innenfor prosjektet er seks delprosjekter identifisert, med to hovedmål:
* Å profesjonalisere organisasjonen ECIA
* Å øke kunnskapen om og styrke anerkjennelsen av interiørarkitektprofesjonen på lokalt, nasjonalt og EU-nivå.

Når det er oppnådd, og interiørarkitekter har den generelle anerkjennelsen fra offentlige og lovgivende organer som trengs for at det fulle potensialet kan utløses, kan den positive innvirkning på samfunnet og miljøet øke.
I hovedsak er målet å skape handlingsrom hvor interiørarkitekter kan utøve yrket på en effektiv og relevant måte for samfunnet. Ved å gjøre det, vil dette prosjektet også legge til rette for at interiørarkitekter kan bli mer aktive på på internasjonalt nivå i Europa og bidra bedre til Green Deal¹, begge deler mål for utlysningen fra EU.

Delprosjektene
De seks delprosjektene som inngår i prosjektet er:
1. Spider Models Research
2. Growing the network
3. Exchanging knowledge
4. ECIA Interior Award
5. Promoting the ECIA Charter
6. Representing the network

Søknadsprosessen
Arbeidet med søknaden startet med vedtak i ECIAs generalforsamling i september 2020. Avtalen med EU ble godkjent på ekstraordinær generalforsamling i ECIA 25. mars 2022 - og avtalen med EU ble signert i etterkant.

Ressurser
For å gjennomføre prosjektet (og dekke alle delprosjektene) trenger ECIA:
 - Ledelse
 - Kommunikasjon

Ledelse
Ledelse og kommunikasjon som omfatter hele prosjektet. Det innebærer prosjektkoordinering, rådgivende styremøter, kontinuerlig kvalitetssikring og risikostyring – og utvikling av en plan for bærekraft.

Kommunikasjon
Kommunikasjonsaktivitetene skal ha som mål å informere målgrupper om prosjektet og engasjere seg i samfunnet. De vil dekke all kommunikasjon knyttet til prosjektet (inkludert resultater) fra begynnelsen, og vil henvende seg til flere målgrupper som prosjektets målgrupper, media og allmennheten.

Begge knyttet til alle mål for prosjektet.

Prosjektorganisasjon
Stillingen som prosjektkoordinator har vært utlyst, med søknadsfrist 29. april.

Frivillig innsats
Det er estimert at det vil være behov for en betydelig Innsats fra medlemsforeningene i ECIA. Estimatet pt. er på 840 arbeidsdager fordelt over de tre årene prosjektet varer.
NIL vil utlyse muligheten for å bidra til prosjektet etter hvert som behovet melder seg hos ECIA.

ECIA styrker interiørarkitektprofesjonen i hele Europa
For NIL er det åpenbart at medlemskapet i ECIA er av stor betydning for foreningen og medlemmene - og at det arbeidet som gjøres gagner og løfter hele profesjonen i hele Europa. Vi ser frem til fortsettelsen og imøteser de positive virkningene som vil følge av prosjektet ECIA – BCSP.

Mona Lise Lien
daglig leder i NIL

Note ¹: EUs grønne vekststrategi på engelsk kalt Green Deal er en strategi fra Europakommisjonen for å gjøre Den europeiske union klimanøytralt innen 2050. Meldingen om Green Deal ble lagt frem av Von der Leyen-kommisjonen 11. desember 2019.

Utgangspunktet for årboken er selvfølgelig alle de flotte prosjektene som medlemmer i NIL har hatt ansvaret for/jobbet med det siste året – og som de har registrert i årbok-portalen for vurdering til årboken. Juryen brukte tre uker på å vurdere prosjektene opp mot kriteriene, og satte sine innstillinger hver for seg, før vi møttes i jurymøte og bestemte det endelige utvalget.

54 prosjekter blir presentert i årets årbok, hvorav fire er utpekt til signalprosjekter. I tillegg er det i år fire fagartikler som belyser hvordan man som interiørarkitekt jobber med ganske forskjellige oppgaver.

Tendenser i tiden, sett ut fra innleverte prosjekter

Det ligger i interiørarkitektens kjernekompetanse å gjenbruke lokaler og bygningsmasse. Det bør ikke komme som en overraskelse for noen, da bygninger gjennomgående har lengre levetid enn interiør.

I alle årbøkene de siste årene har det vært med prosjekter med fokus på gjenbruk og ombruk, men bevisstheten om å lage minst mulig fotavtrykk, og å tenke langsiktig, er mer gjennomgripende i år.

Gjenbruk og ombruk går igjen i svært mange av årets prosjekter, både når det gjelder at møbler og materialer skal få lengre og flere liv. For eksempel pusses eldre møbler opp og brukes på nytt - det er en helt annen bevissthet på lang levetid og mulighet for ytterligere gjenbruk senere.

Dette gjelder også i private boliger og i utstillingsprosjekter. Det er ikke noe nytt og revolusjonerende i dette, men er et mer gjennomgripende tema enn tidligere.

Av prosjektene på møbelsiden er det et møbel i resirkulert plast som er det mest innovative.

Det er vanskelig å fortelle mer om prosjektene i årboken uten å røpe for mye, derfor gis det ikke mer informasjon og detaljer i denne omgang.

Årboklansering i slutten av august

Tradisjonen tro holdes innholdet i årboken konfidensielt frem til den offisielle lanseringen i slutten av august. Det er en festdag i NIL den dagen årboken lanseres, og det knytter seg alltid stor spenning til innholdet – og hvilke prosjekter som er på forsiden og baksiden.

Vi har god erfaring med å legge lanseringen til et av prosjektene i årboken, med presentasjon av prosjektet sett både fra interiørarkitekt og oppdragsgivers side. Mest sannsynlig kommer vi også i år til å gjøre det på denne måten. Mer informasjon kommer når lanseringen nærmer seg.

Strømming av årboklansering

I 2021 strømmet vi for første gang årboklanseringen, slik at både enkeltmedlemmer og lokalgrupper rundt i landet kunne delta på festlighetene. De lokalgruppene som gjennomførte lokale arrangement med strømming fra Oslo på storskjerm, bød på god servering og egne digitale prosjektvisninger av lokale årbokprosjekter etter at strømmingen var avsluttet. Åpenbart var dette en vellykket måte å skape feststemning rundt lanseringen rundt omkring i landet, så vi oppfordrer lokalgruppene i NIL til å planlegge for det også i august 2022.

De lokalgruppene som tilrettelegger for årboklansering lokalt får tilsendt årbøker i forkant, slik at de kan deles ut til deltakerne. (Til den tid er årbøkene innelåst.)
Vi kommer tilbake til lanseringsdato.

Mona Lise Lien
Prosjektleder for NILs årbok
og daglig leder i NIL

En faggruppe som ofte er savnet i tverrfaglig samarbeid er møbeldesigneren. Hvorfor er møbeldesigneren sjelden å se i en prosjekteringsgruppe? Vi som interiørarkitekter må begynne å etterlyse møbeldesigneren, få dem inn i prosessene og gi plass rundt bordet. Vi må åpne opp for nødvendige samarbeidspartnere og involvere bredt. Fremtidens løsninger for å skape bærekraftige resultat vil kreve enda bedre og bredere samarbeid.

Detaljnivå = kvalitetsnivå. Er detaljnivået under prosjekteringen høyt, er også kvalitetsnivået deretter. Og med et høyt kvalitetsnivå får vi en bærekraftig og varig løsning. Møbelet er derfor en viktig del av helheten for en innovativ og skreddersydd løsning. Bruk derfor møbeldesignerens spesialkompetanse i spesialdesign. Få dem tidlig inn i prosjektene så de får mulighet til å bli kjent med brukeren og får anledning å lage møbeldesign tuftet på identitet og kvalitet.

Noen interiørarkitektkontor har allerede møbeldesignere på laget sitt, der kan vi tydelig se fordelen med å ha faggruppene tett på hverandre. Vi må slutte å tenke at «vi gjør alt og kan alt», dette resulterer ofte i lite tverrfaglighet og kortsiktige løsninger. Gjør byggebransjen og byggherrer bevisste på hvilke faggrupper som må involveres for å oppnå gode og varige omgivelser.

Jobb tverrfaglig, sett preg og skap kvalitetsbevisste løsninger som varer og varer. Ha alltid FNs bærekrafts mål nr. 17 i bakhodet; Samarbeid for å nå målene.

Synnøve Sandøy
interiørarkitekt MNIL og varamedlem
i NILs styre (til 28. april 2022)

SIMBA 2.1 er en videreutvikling av SIMBA 2.0, som ble sluppet i fjor. Utvidelser og endringer er basert på utviklingen i næringen og erfaringer fra bruk av SIMBA 2.0.

I den nye versjonen videreføres kravene i SIMBA 2.0 med noen tilpasninger til den norske BIM-standarden NS 8360-1. Sammen med Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har Statsbygg utviklet en veileder til modellkrav for byggefasen. Dette skal sikre bedre samhandling med digitale entreprenører.

Det er lagt til flere fag og gjort en rekke mindre presiseringer basert på erfaringer fra bruk av SIMBA 2.0.

Statsbygg erfarer at utendørs vann og avløp (RIVA) og innredningsarkitektur (IARK) ofte modelleres som egne modeller separat fra henholdsvis VVS- og arkitekturmodeller. Det er derfor opprettet egne kravsett for RIVA og IARK. I tillegg er det utviklet kravsett for premissfag for miljø (materialvalg) og sikkerhet (security).

SIMBA 2.1 vil også omfatte beskrivelse av geometrisk detaljeringsgrad med modelleksempler som viser hva Statsbygg forventer av både geometri og egenskaper for utvalgte objektgrupper.

Mer informasjon om SIMBA 2.1 finnes på Statsbyggs BIM-sider.

Spørsmålet er ikke hva NIL kan gjøre for meg, men hva du kan gjøre for NIL, er en typisk uttalelse som er blitt sagt om organisasjonen i årevis. Samtidig stilles det spørsmål om NIL sin aktualitet og evne til å følge med i tiden.
På lik linje med våre søsterorganisasjoner NAL og NLA er det i NIL et medlemskrav om at du må ha mastergrad i interiørarkitektur eller møbeldesign fra en utdanningsinstitusjon som er internasjonalt godkjent utdanning.
På landsmøtet til NIL i 2021 ble det fremmet forslag om at de med fullført bachelor kan bli medlem av NIL, uten å ha minimum 3 års erfaring for å søke om medlemskap på særskilt grunnlag. Forslaget skapte debatt og ble nedstemt. I protokollen fra landsmøtet står følgende «styret oppfordres til å diskutere videre om det skal opprettes arbeidsgruppe(r) som skal se på hvordan NIL bedre kan nå frem til og appellere til studenter/de unge, oppfordre flere til å ta mastergrad, samt økte antall studieplasser for denne graden».
Etter landsmøtet opprettet styret i NIL en arbeidsgruppe ledet av NILs varamedlem i styret, Synnøve Sandøy. Arbeidsgruppen består av fire unge og engasjerte medlemmer: Synnøve Sandøy, Else Abrahamsen, Murad Khan og Ragnheidur Björnsdottir. Vi er en gruppe relativt nyutdannede fagutøvere med studiebakgrunn fra ulike utdanningsinstitusjoner, både i Norge og i utlandet. Mange av oss har liten erfaring fra organisasjonsarbeid i NIL og vi kan derfor ikke hele NIL sin rikholdige historie. Men det er vår oppfattelse at den tematikken vi har tatt fatt på nå, ikke på noen måte er ny, men har ligget som en eim over organisasjonen i lang tid.

Vi har mange spørsmål. Hvordan kan NIL rekruttere nye medlemmer? Hvordan kan NIL bedre nå ut til de unge? Hvordan kan NIL styrke de unges stemme i organisasjonen? Er NIL «utdatert»? Oppleves NIL som dagsaktuell og fremtidsrettet? Hvordan få studenter til å fullføre sin utdannelse ved å ta en mastergrad? Er ikke tilbudet for å fullføre utdannelsen god nok? Er tiden inne for en fornyelse av organisasjonen? Og hva slags fornyelse skal det i så tilfelle være og i hvilket omfang? Bør det på ny vurderes en felles forening med medlemmer fra NIL, NAL og NLA?
I 2015 ble deler av denne tematikken adressert i en artikkel i Arkitektnytt 02/2015, der interiørarkitektene Thea Røhrt og Elisabeth Paus delte sine ulike opplevelser og synspunkter om NIL. Vi mener artikkelens innhold fortsatt er høyst aktuell i dag, syv år etter – og vi spør oss: Hva har skjedd i ettertid? Har det skjedd noe? Røhrt representerte «Hva kan NIL gjøre for meg», mens Paus representerte det motsatte «Hva kan du gjøre for NIL». Er det her ikke-medlemmer og medlemmer skiller seg fra hverandre?

For å få svar på disse spørsmålene, må vi henvende oss direkte til kilden; nemlig til de unge og de som ikke er medlemmer i organisasjonen i dag. Arbeidsgruppen har derfor en tredelt målgruppe: studenter i utdanningsløpet (både bachelor- og masternivå), yrkesutøvende som har fullført sin utdannelse, men som ikke er medlem - samt nåværende medlemmene.
Vi har behov for å lære å kjenne de unges behov og oppfatning om NIL – for de representerer framtiden til NIL. Det er de som skal videreføre NIL som organisasjon, og hvis de i dag ikke ser poenget i å være medlem, bør vi alle være enige om at organisasjonen har et stort problem.
Men før vi foreslår tiltak, anerkjenner vi i arbeidsgruppen at vi vet for lite om hva de unge, herunder studenter, nyutdannede og ikke-medlemmer, mener. Først må vi lytte, så kan vi agere. Vi er engasjerte fordi vi ønsker å finne forslag til tiltak, med rot i fakta, og ikke bare poengtere utfordringene.
Som arbeidsgruppe møtes vi jevnlig to ganger i måneden, der vi diskuterer hvordan vi kan nærme oss disse problemstillingene. For å få svar på noen av de spørsmålene vi stiller oss, har vi utarbeidet en spørreundersøkelse; til studenter, ikke-medlemmer og medlemmer. Spørreundersøkelsen vil bli lansert i løpet av våren, med egne rekrutteringsstrategier for å nå den målgruppen vi ønsker. Arbeidsgruppen håper at undersøkelsen vil svare på hva som skal til for at NIL kan være en attraktiv interesseorganisasjon, også for unge medlemmer.

På bakgrunn av undersøkelsen er målet vårt å foreslå konkrete tiltak for å aktualisere NIL og tiltrekke flere unge medlemmer. Arbeidsgruppen håper at alle medlemmer i NIL deler vårt engasjement og hjelper oss med å spre ordet, spesielt til unge og ikke-medlemmer. Vi er veldig spente på hva utfallet av undersøkelsen blir og gleder oss til å vise frem resultatet.

Ragnheidur Björnsdottir
interiørarkitekt MNIL Henning Larsen

Else Abrahamsen
Interiørarkitekt MNIL og partner MakersHub Arkitektur AS

Synnøve Sandøy
interiørarkitekt MNIL Henning Larsen

Murad Khan
interiørarkitekt MNIL Monn Interior Architects

Hvilke oppgaver jobber komiteen med?
– NIL har et eget etisk regelverk, som er komitéens arbeidsunderlag. Dette er regler som alle NIL-medlemmer har tilgang til, men som naturlig nok ikke er dagligdags lesning. Vi i etisk komité følger også en egen vedtatt prosedyre for behandling av saker i NIL. Oppgavene kan variere, men de handler primært om forhold og situasjoner som for eksempel oppstår angående habilitet, og når etikk og moral står på spill.

Hvordan går dere frem for å utføre oppgavene?
– Etisk komité behandler kun saker som er meldt inn skriftlig, og vi orienterer administrasjonen og styret om innkomne saker. Innklager blir også gjort oppmerksom på klagegangen. Alle saker er taushetsbelagt. For å sikre nøytralitet i behandling av saken, er det viktig at man er åpen om eventuelle personlige forhold til de involverte, og at man trekker seg ut av den enkelte sak dersom komitéen finner dette riktig. Vi kan også be om advokatbistand ved behov.

Hvilken effekt og betydning for profesjonen har det komitéen gjør?
– I det store bildet dreier det seg om å ha et ansvar overfor samfunnet. NIL-medlemmer skal formidle og fremme sitt arbeid, sin ekspertise og erfaring med sanne uttalelser. Og kun fremme profesjonelle verk eller aktiviteter som er skapt av oss selv, eller våre medarbeidere. Et eksempel er at vi ikke må tolerere at våre navn kobles til realiseringen av et produkt som er vesentlig endret slik at det ikke er i samsvar med vårt opprinnelige arbeid.

Hva hadde konsekvensene vært om komitéen ikke hadde vært virksom?
– Heldigvis har det blitt færre innmeldte saker de siste årene. Habilitet, lojalitet og redelighet er viktige normer som i dag er en del av våre handlingskompass. Det at etisk komité er virksom tror jeg de fleste ikke reflekterer over. Men skulle man bli involvert i en konflikt, så vil det merkes når komitéen «slår med klubba»!

Hva er det som gjør det tilfredsstillende å ha et tillitsverv av denne typen, siden du bruker fritiden til å bidra til det frivillige arbeidet i foreningen?
– ETHOS – moralholdning – et menneskes karakter, har fulgt menneskeindividets utvikling fra tidenes morgen. Et svært interessant tema, som jeg alltid har i bakhodet. Når etikk og moral er så lærerik og aktuell, er det fordi den også forteller noe om tidligere tiders tankearbeid, som gjerne beskriver problemstillinger som fortsatt er aktuelle den dag i dag. Vår holdning til mellommenneskelighet kan avgjøre krig og fred på kloden.

Har komitéen overskudd / initiativ til å tenke nytt – og komme med innspill til forbedringer i struktur eller arbeidsform – eller fungerer det bra slik det er?
– Vi har ingen behov – eller hatt tanker om å gjøre noen endringer.

Hvis du kunne velge fritt, hva hadde vært ditt høyeste ønske for komitéen vært?
– Kanskje at vi fikk litt mer å gjøre?! Et svært interessant tema.

Er det noe spesielt du vil trekke frem som du brenner for i faglig sammenheng?
– JA! Vi må bygge mer i tre. Ikke bare er det fornybart, men treets egenskaper gjør det til det perfekte byggematerialet. Både sterkt og lett, og det gjør noe positivt med oss mennesker. Vi liker å oppholde oss i, og bruke naturen som påvirker oss med tilstedeværende ro. Når vi tar med oss treet inn i hus og interiører så oppstår den samme effekten. Bruk av treverk har stor innvirkning på inneluft og inneklima.Dessverre er bruk av «døde materialer» blitt mest vanlig i for eksempel nye leiligheter i dag. Treverk finnes knapt. Gips, laminat, respatex, vinyl, glassfiber og plast har overtatt interiørene. («Vedlikeholdsfritt»…?!) Jeg har nylig levert et baderomsprosjekt, der all innredning og kledning av både vegger, gulv og himling er i treverk. Dette er et resultat av et eksperiment jeg har tenkt på lenge, og det ble svært godt mottatt av kunden. Mine argumenter for at treverk er ideelt i et våtrom, er at tre har evne til å oppta fukt og samtidig avgi energi i form av varmestråling. Dette er også kjent som hygotermisk effekt. I praksis betyr det at vanndamp i luften lagres inne i treverket i stedet for at den blir liggende på overflaten. (Vi kjenne alle til duggede speil og rennende fukt på flisveggen.) Den hygotermiske effekten betyr også at den lagrede fuktigheten slippes langsomt ut og skaper et jevnt klima i rommet. For at denne effekten skal kunne skapes, er det viktig at treverket er ubehandlet, og at overflaten forblir åpen og porøs slik den er fra naturens side. Da er det heller ikke nødvendig med ventilasjon!

Hvor er profesjonen om 10 år?
– Forhåpentligvis fortsatt begrunnet med: VENUSTAS / skjønnhet, FIRMITAS / holdbarhet, og UTILITAS / nytte!

Hvor skal NIL være om 10 år?
– Fortsatt en viktig institusjon for oss utøvere.

Er det noe annet du vil nevne?
– Husk GJENBRUK!

Komiteene er en del av grunnstrukturen i NIL. Det faglige utviklingsarbeidet som foregår i komiteene er NILs svar på en «fagavdeling». Komitémedlemmer velges av landsmøte som er foreningens øverste organ og avholdes en gang per kalenderår. Komitéarbeidet er basert på dugnad og utføres av særdeles kompetente medlemmer. Komiteene avlegger årsrapport for landsmøte. Daglig leder i foreningen er komiteenes koordinator og sørger for at komiteenes forslag og meninger bearbeides og spres.

Mandat: NILs etiske komité behandler innmeldte brudd på NILs etiske regler. Dersom komiteens beslutning ankes, gir komiteen en innstilling til styret i som avgjør saken. Etisk komité skal avgi uttalelse i saker hvor styret innstiller på eksklusjon av et medlem til landsmøtet.

I de offentlige oppdragene der interiørarkitekten er engasjert til å bistå med anskaffelse av løst inventar, spiller vi en viktig rolle i utforming av kravspesifikasjoner og tildelingskriterier i anbudskonkurransene. (Ikke alle kommuner og offentlige foretak er like flinke til å benytte interiørarkitekters kunnskap om møbelkvalitet når de skal kjøpe møbler. Mange lar oppdraget gå rett til møbelforhandleren de har rammeavtale med.) Møbler til det offentlige skal anskaffes i hht Lov om offentlige anskaffelser. Norge er del av EØS og lovverket skal sikre lik konkurranse. Det regulerer derfor muligheten til å spesifisere «bestemte fabrikater (...), varemerker, (...) eller til en bestemt opprinnelse eller produksjon som fører til at visse leverandører eller produkter favoriseres eller utelukkes.» (LOA, §15-1) Det betyr at møbler skal beskrives produktnøytralt, og at det er ikke lov å beskrive møblene som norske. Noen oppdragsgivere lar interiørarkitekten få lov til å benytte referansebilder av produkter som eksempel på designmessig uttrykk, andre ikke. Det er altså ikke nødvendigvis motvilje hos interiørarkitektene som gjør at norske offentlig bygg ikke fylles av norsk design. Lovverket kan i mange tilfeller oppleves som frustrerende. Ved å måtte utforme kravspesifikasjonene produktnøytralt reduseres interiørarkitektens mulighet til å kunne bruke norsk design som identitetsskapende element i offentlige bygg.

Det finnes imidlertid noen muligheter. I den generelle teksten til konkurranse-grunnlaget er det mulig å fremheve et byggs betydning i norsk historie eller samfunnsliv der dette er relevant. Tilbyderne gis dermed en tydelig pekepinn på hva man er ute etter å oppnå med anskaffelsen. Krav til bærekraft og miljøkvalitet kan, utformet riktig, også bidra til at møbler skal være kortreiste. Forutsetningen må imidlertid være at prosjektets økonomiske rammer er tilpasset et norskprodusert møbelutvalg. Priser på norske møbler er dessverre ofte ikke alltid konkurransedyktige med produsenters produkter fra andre land.

Det er utfordrende å beskrive både miljøkvalitet og møblers estetiske kvalitet slik at evalueringen blir transparent og etterprøvbar. Vi opplever at de ansvarlige i stat og kommuner ikke alltid har høy bestillerkompetanse. De kjenner ikke lovverkets innhold og praksis godt nok til å benytte det i sin fulle bredde. Når kvalitet er utfordrende å evaluere og budsjettet er stramt, er det lett å ty til pris som tungtveiende kriterium.

Til tross for et utfordrende lovverk jobber norske interiørarkitekter for at norsk design skal være representert i norske, offentlige bygg. Utenriksdepartementet har høyt fokus på norske designere og møbler når de i samarbeid med interiørarkitekter innreder utenriksstasjoner. Både Nasjonalmuseet, Deichmann og Munchmuseet har fått møbler designet spesielt til bygget av norske designere og interiørarkitekter. I Arkitektur N nr. 1 i 2021 kan man lese om møbelgrupper i Nasjonalmuseet som er kuratert i forhold til perioder i norsk designhistorie. Interiørarkitektene i Norge er absolutt interessert i å kunne løfte frem både norske designere, norskproduserte møbler og aller helst kombinasjonen av disse.

Kaja K. Geiran
Interiørarkitekt MNIL og visepresident i NIL