I lys av klimautfordringer, pandemien og sosiale ulikheter så vi på vår egen bransje:
→ Hva gjør interiørfaget for å gjøre en forskjell?
→ Hvordan påvirker vi overflatene rundt oss? Interiørarkitektens arbeid er antropocentrisk og handler i stor grad om behandling av overflater. Menneskene har påvirket jordens overflate og klimaet, men har også evnen til å gjøre en forskjell.

Vi ønsket å gi fagdagens deltakere nye verktøy og øke bevisstheten rundt klimautfordringer. Hva kan vi gjøre NÅ for å forbedre situasjonen? Er det så krevende som mange frykter? Vi skal ha fokus på bærekraft, sirkulær økonomi og løsninger som dekker brukerens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner.

Kort om innleggene:

MANIFESTASJONER AV MENNESKELIG LIV! ET ANTROPOLOGISK BLIKK PÅ ANTROPOCEN OG DESIGN
TRINE MØGSTER og GRO BIRGIT WEEN

De redegjorde for Antropocen og viste hvordan Antropocen er en ny benevnelse på en epoke i geologisk tidsalder. Det betyr at spor etter mennesker for fremtiden vil være synlige, nedfelt i jordskorpa, slik sporene etter Kritt-tiden er nåtidens olje.
Oppfinnelsen av begrepet antropocen gir oss anledning til å tenke nytt om vår tidsalder. Hva etterlater vi oss på en jord som kommer til å eksistere mye lengre enn oss? Hvilke manifestasjoner av menneskelig liv er det Antropocen gjør oss oppmerksomme på?
I en designprosess er det lett å miste av synet sporene for fremtiden, eller fryser fortiden fast i museale installasjoner. Isteden kan vi la oss inspirere av den antropocene oppmerksomheten til å se sted som ressurs i designprosessen. Med eksempler fra transformasjonen av Ile de Nantes, en ny bydel i Nantes, Frankrike vises hvordan Alexandre Chemetoffs byplan-guide lyktes i å skape unike byrom med et lappeteppe av industrielle rester, fortidens fortau og invaderende vegetasjon. Design som prosess basert på gjentagende nitidige stedsanalyser og mikro-narrativer utvikler sted og utvikles av stedets formasjoner.

Info:
Arkitekten som hadde ansvaret for byplanen i Ile de Nantes, var Alexandre Chemetoff. Han kommer til AHO 25. november, det bør folk få med seg! Lenke
Presentasjonen (uten tekst) er tilgjengelig.

3RD4ALL – HOW TO CREATE A RELEVANT PUBLIC SPACE
AAT VOS

A third place is a public place where you like staying, next to your home and work. It is a welcoming place that is accessible, familiar, safe, and close by. It also invites you to visit alone. How can public places, like libraries, culture houses and other indispensable spaces, transform themselves into relevant third places and become inclusive urban hotspots?

During his lecture creative guide and architect Aat Vos informed the audience about the essentials of successful 3RD4ALL; about the right balance between physical elements like context and content, and non-physical elements like communication and competencies, as that is what makes public spaces a success.

Info:
Et kort resymé av presentasjonen er tilgjengelig.

MINUS – PROSESSEN MOT VERDENS FØRSTE KARBONNEGATIVE MØBELSERIE
SVERRE UHNGER og THOMAS JENKINS

Sammen med Nuen har de i halvannet år jobbet med et ambisiøst prosjekt som de tror vil ha stor påvirkning på møbelbransjen.
Det startet med en e-post fra en som het Kristian med spørsmålene; er det mulig å skape møbler som binder mer karbon enn de slipper ut, som tilfører mer energi enn de slipper ut og som samtidig er positivt for biologisk mangfold?
For designere kommer slike muligheter sjeldent; det er langt mellom aktørene som virkelig tør å utfordre etablerte sannheter og som har ambisjoner om både å forandre bransjen og utgjøre en reell forskjell.

Info:
Presentasjonen er tilgjengelig.

Ta gjerne direkte kontakt:
Nuen/Minus; Kristian Notland Harnes, kristian@nuen.no
Sverre Uhnger, post@uhnger.no, tlf. 988 75 876

PECHA KUCHA
Loopfront: KATJA SAMARA
Formålet til Loopfront er å gjøre det enklere for eiendomseiere og deres leverandører å kartlegge ressursene, men også kjøpe eller gi bort materialer som er brukt fra før. Tusenvis av brukte møbler og byggmaterialer er kartlagt i Loopfront, slik at eiere lettere kan skaffe oversikt over materialer og møbler som kan brukes igjen. Det vil være et viktig steg for å gjøre bygg- og eiendomsbransjen mer sirkulær.

Info:
Spørsmål om presentasjonen eller annet? Kontakt: katja@loopfront.com

Norwegian Trash: SINDRE FOSSE ROSNESS
Med design som verktøy, jobber Norwegian Trash for å forhindre plast på avveie og demonstrerer hvordan plastsøppel kan bli en ressurs. Siden 2019 har Sindre drevet Norwegian Trash som et flerdisiplinært designstudio som gjør alt fra produktutvikling til formidling av sirkulær design gjennom workshops for ungdom og voksne.

Info:
Presentasjonen er tilgjengelig.

Ta gjerne direkte kontakt: sindre@norwegiantrash.no, tlf. 928 99 200

Resirqel: LENE K. WESTENG
Resirqel arbeider med ombruk av byggematerialer og interiørartikler. I dag kastes store mengder interiørartikler ved rehabilitering og riving. Resirqel tilbyr dokumenterte ombruksprodukter og rådgivning inn i prosjekt, i tillegg til lagertjenester og prosjektledelse. Resirqels kompetanse er basert på en lang erfaring med testing, registrering og systematisk utvikling. Fra etableringen i 2013 har firmaet opparbeidet seg en sentral posisjon i den sirkulære byggebransjen gjennom en betydelig portefølje av prosjekter. Prosjektene spenner fra kartlegging av eksisterende ressurser i bygg som skal rives, ombygges eller rehabiliteres, til rådgivning i prosjektering, videreformidling av ombruksvarer og arbeid med forskningsog utviklingsprosjekter.

Info:
Presentasjonen er tilgjengelig.

Ta gjerne direkte kontakt: lene@resirqel.no, tlf. 91816518.

HOW TO CREATE BETTER WORK ENVIRONMENTS
Workplace: IGOR LYSIUK og DOMINIKA ZIELINSKA

The pandemic and the climate crisis bring many challenges for architects. What will be the future of work? How should we use research in our design process? How can we design better – for the user, the investor and the planet?
Workplace studio explains how it constantly pushes the boundaries of interior design, implementing principles such as biophilic design, less waste and neurodiversity in their projects in order to create better work environments.

Info:
Presentasjon er tilgjengelig.

Ta gjerne direkte kontakt:
Dominika Zielińska
Managing Partner, head of Architecture
dominika.zielinska@workplace.pl

Igor Łysiuk
Architect, Research Analyst
igor.lysiuk@workplace.pl

WORKSHOP: DIGITAL SAMSKAPING OG DELING
Fagdagen ble avsluttet med en workshop, hvor deltakerne ble satt sammen i grupper.

Tilbake i plenum presenterte gruppelederne svar på de tre spørsmålene:

• Inspirasjon/ hva har vi hørt i dag? Hva inspirerte mest?
• Hva kan vi som fag bidra med i denne tidsperioden? Ideer?
• Tiltak?

Ocean Space Centre - Prosjekterings- og byggherrerådgivningsgruppe (Gruppen), interiørarkitekt må inngå

Svar fra Statsbygg

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Akkurat nå jobber jeg med flere prosjekter innen det offentlige. Et prosjekt jeg vil trekke frem, og som har hovedfokus nå om dagen er NPK – Nytt psykiatribygg i Kristiansand. Det å kunne jobbe med helende arkitektur i et sykehusprosjekt for psykiske pasienter er krevende og samtidig utrolig givende. Vi som interiørarkitekter har en viktig stemme for å tilrettelegge sykehusdesign hvor utforming skal understøtte pasientenes behandlingsforløp og skape trygge rammer.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Gjennom faget blir man kjent med så mange ulike yrkesgrupper og personligheter, alt fra skoleeleven til sykepleier til advokaten. Det jeg synes er givende med yrket er at jeg lærer for hvert prosjekt jeg jobber med. Jeg blir på en måte aldri utlært og i et samfunn med stadige endringer er det viktig at vi forstår disse forandringene for å kunne forme et behovstilpasset og godt sluttresultat. Det blir aldri kjedelig, og det gir meg næring.

Har noen prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg har en svakhet for klassiske detaljer, der prosjekt har en klar idé og et helhetlig formspråk som vises helt ut til fingerspissene. Derfor er det naturlig for meg å trekke frem Ivar Aasen-tunet. Besøket mitt til dette stedet var nok med på å danne veien til interiørarkitektstudiet.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Ja. I prosjektene er jeg alltid bevisst på at produktene er kortreist, med produksjonssted og råvarer fra Norge. Jeg opplever også at kundene blir mer og mer bevisst på dette, og det er bra! Jeg er oppvokst i Møre og Romsdal, derfor vil jeg nok alltid være en forkjemper for den lille møbelindustrien vi har på Sunnmøre.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Da jeg begynte å jobbe etter studiene tenkte jeg at vi burde fått en bedre innføring i hvordan arbeidslivet faktisk fungerer, og lære mer om prosjektenes mange faser. Både innenfor det offentlige og privat, for at vi kunne stille mer forberedt til arbeidslivet. Nå som jeg har jobbet noen år er jeg glad for at vi fikk lov til å sprenge grenser og ha muligheten til å forme oss som interiørarkitekter. Detaljene i lover og regler lærer vi fort når vi begynner i arbeidslivet.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg prøver å delta på det jeg har anledning til, her i Agder har vi også en fin dialog med Agder arkitektforening. Ellers har de digitale faglunsjene i regi av NIL vært positive med tanke på faglig påfyll, men også mulighet til å si «hei» til kollegaer på tvers av fylkesgrenser.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Da vil jeg trekke frem Torvet 3, et transformasjonsprosjekt hvor en bygård fra 1863 ble totalrenovert. Eksteriøret ble gjenskapt slik det fremsto på starten av 1900-tallet, og innvendig ble det modernisert for å huse nye aktiviteter.

Under hele byggeprosessen ble tømmeret vurdert og forsøkt ivaretatt i størst mulig grad. Bygget ble blant annet jekket opp - på det meste 70 cm for å få bygget i vater. Her deltok jeg i hele for- og detaljprosjekteringen for byggherre og leietaker. Byggherre hadde et genuint ønske om å ta vare på den eksisterende identiteten i bygget, og samtidig tilrettelegge for nye leietakere. I prosessen var det avgjørende å sitte tett på prosjektgruppen, leietaker, byggherre og fagfolkene på byggeplass. I et eldre bygg hører det med utfordringer i prosessen, og nye løsninger må kjapt vurderes underveis. I dag er huset gjort fleksibelt, og huser blant annet advokater og utsalgsted for en lokal ølbrygger. Da er det hyggelig å tenke tilbake på at bygget for over 100 år siden var et hotell.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Interiørarkitektur er i medvind, og med dagens søkelys på klima og miljø vil interiørarkitekter være en viktig faggruppe inn mot det grønne skiftet. Gjenbruk av eksisterende bygninger vil bli en viktig del av byggenæringen for å nå klimamålene, for her sitter vi med mye fagkunnskap.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL skal være en mer synlig fagorganisasjon, et kjent kvalitetsstempel i valg av interiørarkitekter og møbeldesignere

Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
Transformasjonsprosjekter står høyt i kurs hos meg. Der hvor byggets rammer er med å danne identiteten for de som skal bruke bygget videre. Det er en krevende prosess å stå i, men desto mer givende å lande et godt sluttresultat. Jeg er også for at vi som interiørarkitekter må kunne tørre å gi oppdragsgivere råd om å ta modige valg. Spesielt med tanke på dagens utfordring innen klima og miljø.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
Jeg er opptatt av at vår kompetanse gjøres synlig, hva faget vårt kan bidra med fra skisse- til detaljprosjektering. Jeg ser også frem til samhandling med andre, dyktige interiørarkitekter og møbeldesignere.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Historisk sett har museet verken vært aktivt i å samle samtidsdesign eller vært en tydelig aktør i å formidle hva som rører seg innen det norske miljøet for industriell design. Samlingen fremstår retrospektiv uten en tydelig holdning som speiler det som skjer innen design i Norge i dag.

I motsetning til design, så har det aktivt vært samlet samtidskunsthåndverk i over 30 år gjennom dedikerte midler til årlige innkjøp i et samordnet samarbeid mellom Norske kunsthåndverkere, Nasjonalmuseet, Kode og Mist. Dette har resultert i en unik samling som speiler samtiden og gir et svært godt og representativt bilde på tendenser og utvikling innen kunsthåndverk i Norge. Samlingen brukes aktivt i å formidle Norge som en spydspiss innen kunsthåndverk ut i verden.

I dag finnes det ingen øremerkede midler hos de tre nevnte nasjonale museene til innkjøp av samtidsdesign, og det finnes ingen samordnet strategi på målsetting eller vinkling på hva samlingene skal representere. Dette har resultert i mangelfulle samlinger av design - uten et tydelig ståsted.

I følge nasjonale kunstpolitiske mål skal det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt utvalg av design på lik linje med billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk. Dette er ikke realiteten i dag.

I så og si all kommunikasjon og formidling ut til publikum ser vi at Nasjonalmuseet ikke kommuniserer design, eller er sitt ansvar bevisst, på samme måte som for de andre kunstformene.

I over fire år har NIL jobbet inn mot museene for å oppnå en samordnet og tydelig holdning innen samling og formidling av samtidsdesign. Målsettingen har vært å kunne etablere et statlig innkjøpsfond med dedikerte midler for innkjøp av samtidsdesign som speiler virkeligheten – slik at samlingene kunne bli tydelige og ha egenart.

I vår var Kode, Mist og Nasjonalmuseet svært nær et felles ståsted for i felleskap å jobbe for etablering av et innkjøpsfond med dedikerte midler for samtidsdesign - og en tydelig holdning til hva og hvordan dette burde formidles. Det ble utarbeidet en grundig henvendelse til departementet som ble underskrevet av Kode, Mist, SMI (Samarbeidsrådet for møbel og interiør) og NIL. Vi manglet kun det endelig samtykket og signaturen fra Nasjonalmuseet. Samarbeidet ble midlertid overraskende avsluttet av Nasjonalmuseet uten noen forklaring eller begrunnelse.

Hvorfor ønsker ikke Nasjonalmuseet å kommunisere med det norske designmiljøet? Og hvorfor ønsker ikke Nasjonalmuseet å være en tydelig stemme i formidlingen av norsk samtidsdesign?

Museene kan og bør være en drivkraft i formidling av norsk design her hjemme og ut i verden.

Fredrik Torsteinsen
Interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL, styremedlem i NIL

Saken ble grundig belyst og behandlet - og retningslinjene for bruken av merket er med dette vedtatt i foreningens øverste organ, landsmøtet.

Retningslinjer for bruk av merket MNIL®
Medlemmene i NIL har rett og plikt til å bruke betegnelsen «medlem av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening», forkortet MNIL, sammen med tittelen.
Bruk av MNIL i firmanavnet til enkeltpersonforetak eid av medlem i NIL, med eiers navn og tittel i firmanavnet, er akseptabel bruk av merket. Eksempel: Interiørarkitekt MNIL Kari Normann.
Bruk av MNIL i firmanavn er ikke akseptabelt. MNIL skal kun brukes på personnivå av medlemmer i NIL.

________
Gjennom årene har det vært lagt ned mye innsats for å beskytte merket og sikre at det ikke blir misbrukt og utvannet, se

. 

NIL oppfordrer alle medlemmer til å respektere avgjørelsen fra ekstraordinært landsmøte 14. oktober 2021 - og bruke merket MNIL korrekt.

Lenke til protokoll fra ekstraordinært landsmøte