Digitalt lunsjrom 2022, torsdager kl.12-13

Digitalt lunsjrom 2022, torsdager kl.12-13

24. mar.: Pressens Hus - Thea Røhrt, IARK

21. apr.: Vil Vite - Merethe Strømmen, Tønder

19. mai: Rødbankkvartalet Tromsø - Terese Simonsen, fra Innersida og Guri Mo, Zinc, lenke

23. juni: Renovert leilighet i Bergen (forsiden på NILs årbok 2021) - Nina Michelsen, Michelsens, lenke

29. sep.: Presentere en forprosjektrapport gjort for Bergen kommune, Vestland Fylkeskommune og Universitetet i Bergen. Prosjektet heter Kartlegging Ombruk Møbler – forkortet KOM.  - Grete Skogmo Haugland og Beata Brzoza, Henning Larsen

27. okt.: Tilbygget på Mat-og merkevarehuset på Grünerløkka - Michelle Johansson, Ledsten Arkitektur 

24. nov.:Utstillingsprosjekter - Torsteinsen design, lenke 

15. des.: Fælledby - En nabolagskomposisjon. Marte Skogstrand Andersen, Henning Larsen

Hvilke bygg er best på klimatilpasning? Frist 1. april.

Hvilke bygg er best på klimatilpasning? Frist 1. april.

– Selv om vi lykkes med å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, vil endringene i klima og natur være betydelige. Vi trenger bygg som kan tåle endringene som vil komme, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Klimaendringene truer livsgrunnlaget vårt, og vi må omstille oss raskt for å sikre en bærekraftig framtid. Dette ifølge den nyeste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som ble lansert 28. februar.

BYGNINGER MÅ TÅLE FREMTIDENS KLIMA
For femte år på rad skal Kommunal- og distriktsdepartementet dele ut Statens pris for byggkvalitet. Prisen skal løfte fram nye forbildeprosjekter som viser fremragende byggkvalitet, både bygninger og uteområder. Tema for årets pris er klimatilpasning.

– Mer intens nedbør øker faren for råte- og fuktskader i bygninger. Områder som tidligere har vært lite berørt av overvann, flom og ras kan bli mer utsatt i framtiden. Klimatilpasning handler om hvor og hvordan vi utformer både bygninger og utearealer. Vi vil derfor løfte fram de gode prosjektene som både kan inspirere og motivere oss, sier Gram.

Data fra Finans Norge viser at klimarelaterte skadeutbetalinger er sterkt økende. Mer ekstremvær påvirker sikkerheten og levetiden til både bygninger og utearealer. Dette har stor økonomisk betydning. Det er rimeligere å ruste bygninger og utearealer til et endret klima, enn å vente til skaden har skjedd.

VIL LÆRE AV DE BESTE
Prisen har i år fått en ny jury. Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) skal lede juryen. Han er opptatt av å bygge for framtiden og ser fram til å finne de gode prosjektene som vi kan lære av.

– ­Statens pris for byggkvalitet ser etter bygninger med klare tekniske og arkitektoniske kvaliteter. Samlet skal kvalitetene bidra til gode bygg for brukerne og samfunnet.

– Med årets tema, klimatilpasning, vil kunnskapen om hvordan vi bygger robust og smart komme flere til gode. Det handler blant annet om en gjennomtenkt plassering og orientering av bygninger som tar hensyn til lokale vær- og vindforhold. Også riktig materialbruk for bygg og utearealer er viktig om vi skal være forberedt på framtidens klima, avslutter Fredriksen.

Det er Direktoratet for byggkvalitet som er sekretariat for prisen. Prosjektene som foreslås må ha fremragende byggkvalitet, være et resultat av innovative byggeprosesser og svare på årets tema klimatilpasning.
Alle kan sende inn forslag til prisen og fristen er 1. april. Lenke

JURYEN
Juryen for Statens pris for byggkvalitet oppnevnt av Kommunal- og distriktsdepartementet for perioden 2022-2025:

  • Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL, juryleder (Oslo) 
  • Camilla D. Gressnes, prosess- og kvalitetssjef i COWI AS  (Stjørdal)
  • Leif Tore Hanssen, divisjonsdirektør i Oslobygg KF (Tromsø)
  • Jennifer Lamson, energi- og miljørådgiver i Höegh Eiendom AS (Oslo) 
  • Hildegunn Senneseth, senior interiørarkitekt MNIL i Henning Larsen (Bergen)
  • Cecilie Bjerke Skjømming, regionleder arkitektur i Asplan Viak  (Kristiansand)
  • Martin Steinbekken, enhetsleder for areal- og byutvikling i Kongsvinger kommune (Kongsvinger) 

Kristian Augusts gate 13. Foto: Kyrre Sundal

    Kreativt Studio

    Oppfordrer til støtte

    Oppfordrer til støtte

    Alle de landsdekkende arkitektorganisasjonene i Norge har gått sammen om en støtteerklæring til sivilbefolkningen som er rammet av krigen i Ukraina.

    Norske arkitekters landsforbund (NAL), Arkitektenes fagforbund (Afag), Arkitektbedriftene (Afag), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) og Norske landskapsarkitekters forening (NLA) oppfordrer alle sine medlemmer om å bidra til det humanitære arbeidet, enten gjennom de store hjelpeorganisasjonenes Felles innsamlingsaksjon for Ukraina, eller ved å signere Amnestys underskriftskampanje mot angrepene på sivile.

     

    – Vi ser at medlemmene våre tar kontakt og er opptatt av å hjelpe. Derfor har vi sett behovet for å gå sammen med de andre organisasjonene og oppfordre våre medlemmer til å støtte hjelpeorganisasjoner som har aktivitet rettet spesifikt mot Ukraina. Det er det et umiddelbart behov for nå, sier NAL-president Adnan Harambasic.

    I tillegg må fagorganisasjonene nå forberede seg på hvordan man på sikt kan hjelpe dersom ukrainske arkitektkolleger kommer til Norge, mener presidenten.

    INVITERE INN

    Harambasic måtte selv flykte fra krigen i Bosnia på 1990-tallet, og kom som arkitektstudent fra Sarajevo til Norge i 1993, via Ljubljana i Slovenia.

    – Av min egen erfaring som student vet jeg hvor viktig det er å få mulighet til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskap i profesjonen man er utdannet eller i ferd med å bli utdannet til. Både studenter og ferdig utdannede kolleger kan ha behov for at vi strekker ut hånden og inviterer dem inn på en eller annen måte, sier han.

    Harambasic forteller at NAL nå jobber med å undersøke hvordan dette kan foregå i praksis, og mener man må gå i dialog med både NAV, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Arkitektbedriftene for å finne ut hvem som kan hjelpe med hva.

    Å bli tatt godt imot av et fagmiljø gjør selvfølgelig også integrering i et nytt samfunn lettere, samtidig som det kan gi en mer meningsfull hverdag, mener Harambasic.

    – Hvis man har en jobb å gå til, gjør det også at man slipper å gå rundt og bare tenke på hva som skjer i hjemlandet, sier NAL-presidenten.

    TONE FLAGG

    Også Mona Lise Lien, daglig leder i NIL, er glad for at arkitektorganisasjonene kan gi et samlet budskap til sine medlemmer:

    – Det er et godt initiativ at en samlet profesjon gir uttrykk for medmenneskelighet i en krise som er så tett på oss. Vi mener det er viktig å si noe, å tone flagg, og at organisasjonene gjør det sammen er vel egentlig en naturlig forlengelse av det tverrfaglige samarbeidet som vi har på flere områder. Vi kommer med et samlet budskap som støtter sivilbefolkningen i Ukraina i en situasjon som oppleves uvirkelig i Europa i 2022, sier hun.

    Lien mener interiørarkitekter og møbeldesignere både kan bidra og mene noe i den pågående krisen, enten det er i det humanitære arbeidet gjennom økonomisk støtte til hjelpeorganisasjoner eller å signere på Amnestys underskriftkampanje mot angrepene på sivile, noe som bidrar til politisk press.

    – Vi må også være åpne i forhold til flyktningene som kommer hit og tenke at dette like gjerne kunne vært oss. De som kommer er også store ressurser, ofte med god utdannelse, og er mennesker som både vil og kan. I Norge må vi hjelpe til så godt vi klarer, enten det er å gi jobb der det er mulig; å bidra i hjelpearbeid, mottaksapparat eller tilrettelegging for aktiviteter samt bidra med husrom eller å være imøtekommende og vennlige, sier Mona Lise Lien i NIL.

    FLERE INITIATIVER

    Flere arkitektkontorer er, etter det Arkitektnytt erfarer, i gang med initiativer rettet mot sivilbefolkningen i Ukraina og flyktninger, både av økonomisk og praktisk karakter. Ved skolene jobbes det hardt med å tilrettelegge for arkitektstudenter på flukt, og fra Kunnskapsdepartementet er skolene bedt om å legge til rette for at ukrainske studenter skal kunne fortsette utdanningen sin ved norske læresteder.

    Tidligere har den europeiske arkitektorganisasjonen ACE vært ute med støtte til ukrainske arkitekter, blant annet gjennom initiativet «architect to architect», der arkitektkolleger oppfordres til å tilby flyktninger soveplass i sitt eget, private hjem.

    Denne uken gikk også Nordiske landskapsarkitekter, IFLA Europe og IFLA World ut med en fordømmelse av Russlands invasjon av Ukraina.

    Slik støtter du Felles innsamlingsaksjon for Ukraina

    Slik støtter du Amnesty International

    Hvordan løfte norske designere, norsk design og norsk designindustri? Flere møbeldesignere må kunne leve av faget sitt!
    Foto: Espen Grønli

    Hvordan løfte norske designere, norsk design og norsk designindustri? Flere møbeldesignere må kunne leve av faget sitt!

    Møbelgruppen i NIL – en interessegruppe for møbeldesignere i hele Norge
    I 2013 ble det ved landsmøtevedtak opprettet en interessegruppe for møbeldesignerne i Norge. Med tanke på tettheten av utøvende møbeldesignere, ble hovedsetet for Møbelgruppen lagt til Bergen. Tanken var at styringsgruppen skulle bestå av en leder støttet av 4-5 designere – og at landets møbeldesignere skulle inviteres til å bli med i Møbelgruppen.
    Formålet var å vitalisere aktiviteter relevant for møbeldesignerne og få øket designernes interesse for å være med i NIL. Forumet skulle diskutere problemer og utfordringer for denne gruppen.
    Det ble foreslått å begynne med fire møter i året med faglige diskusjoner og relevante prosjekt-presentasjoner. 

    Møbelgruppen fungerte bra noen år, men den har dessverre ligget brakk en stund. Vi håper at noen ildsjeler igjen vil påta seg lederrollen og dra i gang arbeidet. Det vil forenkle og styrke NILs innsats for møbeldesignerne.

    Mal for utlysning av konkurranser for møbeldesign
    I 2016 utviklet Konkurransekomiteen i NIL i samarbeid med Møbelgruppen i NIL en mal for utlysning av konkurranser for møbeldesign. Malen har i flere omganger blitt spredd til kommuner, fylkeskommuner og statlige aktører. I forbindelse med pandemiutbruddet har NIL fulgt opp alle mottakere av disse henvendelsene med en oppfordring om å gjennomføre igangsatte og starte opp nye prosjekter for å opprettholde sysselsettingen.
    Statsbygg brukte NIL-malen som utgangspunkt da de utlyste designkonkurransen om stol for det nye Nasjonalmuseet i 2018.

    Møbeldesignerne har en fast styreplass i NILs styre
    Etter landsmøtevedtak i 2014 er det en allokert styreplass i NILs styre forbeholdt møbeldesignerne. Dette er for å sikre at møbeldesignernes interesser blir tatt med i alle vurderinger styret gjør.
    Styremedlem og møbeldesigner MNIL Fredrik Torsteinsen representerer møbeldesignerne i NILs styre. Han er også NILs representant i Samarbeidsrådet for møbel og interiørdesign (SMI).

    Samarbeidsrådet for møbel og interiørdesign (SMI)
    Samarbeidsrådet for møbel- og interiørdesign (SMI) ble etablert i 2016 og er et nettverk der designere, produsenter, organisasjoner og utdanninger jobber sammen med virkemiddelapparatet for å fremme norsk møbel- og interiørdesign hjemme og globalt.
    SMI har som målsetting å skape flere vekstkraftige merkevareprodusenter i Norge, øke den totale verdiskapingen, og sette norske designere og merkevareprodusenter på kartet gjennom eksport av bærekraftige designprodukter- og løsninger.

    SMI 2.0 drives frem av en styringsgruppe, hvor NIL inngår, som skal tilrettelegge for at hele verdikjeden sammen kan bidra til måloppfyllelse.

    NIL tror SMI er nettverket som kan bidra til å skape best mulige forhold for møbeldesignere og gi økonomisk trygghet via oppdrag for aktører tilsluttet samarbeidsplattformen.

    Frokostmøter i regi av SMI
    I styringsgruppen er NIL, sammen med Designindustrien i Norsk Industri, en av pilarene i Samarbeidsrådet for møbel og interiørdesign (SMI). I samarbeid med DOGA inviterer SMI til en serie på tre frokostmøter hvor målet er å løfte norske designere, norsk design og norsk designindustri - hjemme og ute.

    • Første møte (tirsdag 23. november): Hvordan få norsk design mer ut i verden?
    • Andre møte (17. februar): Hvor står norsk design og designindustri?
    • Tredje møte (5. mai): Hvorfor er ikke norske signalbygg fulle av norske designprodukter? Hvorfor er ikke statusen til norske designere og produsenter sterkere?

    Frokostmøtene avholdes fysisk på DOGA kl. 9-11 og strømmes i tillegg. Vi ønsker størst mulig deltakelse og involvering fra så mange som mulig. Vi trenger alle kloke hoder som kan bidra i de spennende prosessene som pågår.

    Meld deg på møtene, følg med på interessante innlegg – still spørsmål og kom med innspill!

    Grunnlag for videre satsning
    Både Designindustrien i Norsk Industri og myndighetene har satt seg svært høye mål for økning i norsk eksport de nærmeste årene. Designindustrien har satt seg som mål å doble eksporten innen 2030. Regjeringens mål er at fastlandseksporten skal øke med 50 % innen 2030. Det er mye.

    SMI er en viktig aktør i denne sammenheng. Et trekantsamarbeid mellom norske designere, designindustrien og virkemiddelapparatet vil bidra til at satsning og ressurser settes inn på riktig sted – og at det legges til rette for en effektiv utvikling og et sømløst samarbeid med finansieringen på plass.

    For at SMI skal fokusere på de riktige områdene, er det helt nødvendig at aktørene i verdikjeden bidrar aktivt – enten i frokostmøtene – eller ved å komme med innspill til styringsgruppen i SMI.

    Eksportstrategiråd (ESR) – i støpeskjeen
    Som en del av eksportsatsningen satte Solberg-regjeringen før sommeren 2021 av 70 millioner kroner til et Eksportstrategiråd - og nedsatte et styre. Etableringen kom som en direkte følge av Eksportmeldingen (utført av flere bl.a. Deloitte), hvor bransjeeksportrådene fikk gode skussmål. ESR skal ha kontor i Ålesund med 15 stillinger.

    Designindustrien i Norsk Industri jobber for å etablere et «nøkkelferdig» eksportkontor til ESR for Design og ferdigvareindustri.

    Eksportkontor for design og ferdigvareindustrien
    Norge har en stor design- og ferdigvareindustri med ca. 60 000 ansatte, en produksjonsverdi på 120 milliarder kroner der vel 50 %, 65 milliarder kroner eksporteres. Dette er 6 % av Norges totale eksport.

    Fra 2015 har Designindustrien jobbet med å selge inn tanken til politikerne om et Eksportkontor for design og ferdigvareindustrien som eget rettssubjekt, hvor bransjen er tenkt å ha halvparten av plassene. Ønsket er at myndighetene skal stille med 50 millioner kroner – og at bransjen skal stille med minst det samme.

    Man ser for seg tre satsningsområder:
    1. Messer og profilering
    2. Finansiering og risikoavlastning
    3. Bransjespesifikk markedsinnsikt

    Norsk design er i verdensklasse
    Norsk design er verdensledende. Vi har gode designutdanninger og høyt kompetente fagutøvere. Denne kompetansen har industrien klart å nyttiggjøre seg og utvikle videre. Det har gitt en høy videreforedlingsgrad og høy verdiskaping.

    Design- og ferdigvarevirksomhetene selger produktene sine på opplevde verdier av produktet eller merkevaren. Produksjonskostnader er selvsagt viktig, men det er imponerende hvordan industrien klarer å få en merverdi for sine produkter i konkurranse med lignende produsenter fra en rekke lavkostnadsland.

    Etableringsbistand for møbeldesignere
    Vi i NIL ser at et kritisk punkt for møbeldesignerne er overgangen fra studiesituasjonen til å etablere seg som designer. Av den grunn spilte NIL i 2020 inn til Kulturrådet ønske om et etableringsstipend som nyutdannede kan søke på – slik at flere får mulighet til å etablere seg som utøvende designer – og på sikt kunne leve av faget. Vi har ikke fått tilbakemelding på hvor lang tid det tar før henvendelsen er ferdig behandlet.

    Vi krysser fingrene for at et etableringsstipend kommer på plass. Det er meningsløst at Staten finansierer en høyskole-/universitetsutdannelse på fem år for deretter ikke tilrettelegge for at den nyutdannede kan lykkes i å etablere seg som fagutøver – til det beste for landet.

    Vi håper å ha gode nyheter om etableringsbistand i forbindelse med Frokostmøte #3 i mai. Følg med!

    NIL jobber for møbeldesignere i hele Norge og profilerer medlemmer i våre kanaler
    Som det tydelig bør fremkomme av det som er skrevet over, jobber NIL kontinuerlig for møbeldesignernes sak, faglig og politisk.
    I tillegg løfter vi frem medlemmer i NIL både i NILs årbok INTERIØR & MØBLER med prosjekter hvert år – og gjennom NIL-profil og innlegg i Arkitektnytt.
    Møbelgruppen i NIL har også blitt tildelt utstillingsplass i forbindelse med Designers Saturday og har på denne måten kunnet informere utad hva man jobber med.
    Administrasjonen i NIL har tilbudt Møbelgruppen å sende ut nyhetsbrev på deres vegne med innhold bestemt av Møbelgruppen, slik at møbeldesignerne kan spre informasjon om hva de synes er viktig og bør få fokus.

    Alle møbeldesignere bør melde seg inn i NIL
    Vi håper alle møbeldesignere i Norge forstår at man bør samle seg i én forening, slik at stemmen blir sterkest mulig.
    Det finnes muligheter for de som ikke har masterutdannelse i møbeldesign til å bli medlem i NIL. NIL vedtok på landsmøte i 2017 å åpne for opptak av møbeldesignere på særskilte vilkår, se nettsiden:
    https://nil.no/medlemskap/opptakskrav. Opptakskomiteen for møbeldesignere som vurderer søknadene er sammensatt av møbeldesignere.

    NIL ser optimistisk på fremtiden og tror på at det pågående arbeidet vil føre til flere oppdrag, bedre vilkår og en sterkere norsk designindustri. Sammen er vi sterkere.

    Mona Lise Lien, daglig leder i NIL

    Sider

    Abonner på NIL RSS