Som interiørarkitekter vil vi i prosjekter gi kunnskap til våre oppdragsgivere om miljøbevisste valg, og at god økonomi på kort sikt ikke er det samme som god økonomi på lang sikt. I dette ligger det å velge løsninger som kanskje koster mer i innkjøps- og byggefasen, men som på sikt har bedre holdbarhet og kan gi rom for ny og/eller mer fleksibel bruk.

Bak et bærekraftig resultat ligger det som regel en bærekraftig prosess. Har ikke bærekraft vært en viktig del av skisse og forprosjekt, er det dessverre vanskelig å få innarbeidet dette i detaljeringsfasen. Om vi for eksempel snakker om en totalentreprise som er vunnet etter «beste pris» prinsippet, og det ikke har vært fokus på miljø, er det vanskelig å reversere vinyl til linoleum eller fra å rive og kaste, til demontering og gjenbruk.

I FNs bærekraftsmål nummer 17 står det: «Samarbeid for å nå målene». Vi kommuniserer om viktigheten ved å ta miljøbevisste valg fremfor kortsiktig vinning. Det er avgjørende at alle parter i et prosjekt er med fra tidlig fase for sammen å hensynta brukerens behov, dele kompetanse på tvers og diskutere bærekraftige løsninger.

Så, hvor vil jeg med dette? I dag er at det mer bevissthet rundt bærekraft i prosjekter. Samtidig erfarer jeg at prisen styrer både valg av gjenbruk eller ikke – og rimeligere/ lavere kvalitet i nykjøp fremfor kvalitet og holdbarhet.

Produkter og løsninger må bli vurdert i et livsløpsperspektiv, og der har vi interiørarkitekter mye å bidra med. Kort oppsummert må vi gjenbruke mer, velge bedre og få det til å vare.

Synnøve Sandøy
Interiørarkitekt MNIL og varamedlem i styret i NIL

Hvilke oppgaver jobber komiteen med?
Vi går gjennom relevante høringsrapporter og gjør en vurdering av om tema og sak er viktig for komiteen å svare opp. Et godt eksempel på dette er Høringsrapporten om Forsvarlig byggkvalitet, en omfattende rapport som vi leverte svar på i august 2020.

Vi følger også opp andre innspillsforum der vi bidrar med vår fagkunnskap. I tillegg har vi gjennomgått NILs nettsider, og er i gang med en nødvendig opprydding i innholdet på medlemssidene der. En rød tråd i vårt komitéarbeid er nødvendigheten av å synliggjøre faget vårt både innad i byggebransjen og utenfor. Her er det mye å gjøre!

Hvordan går dere frem for å utføre oppgavene?
Med to medlemmer i Oslo, ett i nord og ett i vest, er møter på Teams en ideell løsning. Vi har hatt 5-6 møter så langt i år hvor vi legger frem innspill og synspunkter på saker vi skal svare opp, og så går utkast frem og tilbake via mail eller Teams.
 

Engasjementet for faget vårt er på topp, og selv om sammensetningen i komiteen har et bredt spenn i alder og geografi - og vi har en nokså forskjellig arbeidshverdag - så har vi alle hatt opplevelser på jobb hvor vi ikke blir sett på som en fagressurs på lik linje med arkitekt og landskapsarkitekt. Engasjementet kommer til uttrykk i det vi svarer opp og er også noe vi bruker tid på i møtene: Hva skal til for å få alle til å forstå hvilken sterk, faglig ressurs interiørarkitekten er i alle ledd av en byggeprosess?

Hvilken effekt og betydning for profesjonen har det komiteen gjør?
Det vi brenner for i profesjonskomiteen, er et engasjement som også fremmes av hele NIL-organisasjonen. Selv om de andre komiteene har en annen tilnærming ut fra sine oppgaver og mandat. Jeg tror alle interiørarkitekter og møbeldesignere forsøker å påvirke gjennom sitt daglige virke, men vi som komité kan jobbe med dette helt eksplisitt. Vi skal alltid utvikle oss og bli bedre, men det leveres så mye kvalitet i prosjektene i dag at jeg mener vi har ingenting å bevise. Men vi har svært mye å vise!

Hva hadde konsekvensen vært om komiteen ikke hadde vært virksom?
Da hadde ingen svart opp offentlige høringer på vegne av NILs medlemmer. Rapporten om «Forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggkvalitetutvalget - forslag om endringer i plan- og Bygningsloven» er et 120-siders dokument som omfatter alle fag og utførende som er involverte i arbeid med bygg. Bortsett fra oss interiørarkitekter, som ikke er nevnt med ett eneste ord! Det er både rystende og alarmerende. Denne uvitenheten må vi til livs. Ting tar tid, men komiteens arbeid skal på sikt bidra til å synliggjøre vår fagkompetanse.

Hva er det som gjør det tilfredsstillende å ha et tillitsverv av denne typen, siden du bruker av fritiden til å bidra til det frivillige arbeidet i foreningen?
Jeg brenner for interiør- og møbelfaget og har alltid hatt klare oppfatninger av bransjen vi er en del av. Da jeg ble NIL-medlem igjen for 4 år siden, var det fordi det var på tide å være en aktiv part, ikke bare kommentere fra sidelinjen. Og når folkene jeg møter deler dette engasjementet, er det veldig givende! Vi har mye å gjøre i komiteen, og tiden strekker på ingen måte til, men vi er godt i gang!

Har komiteen overskudd/initiativ til å tenke nytt – og komme med innspill til forbedringer i struktur eller arbeidsform – eller fungerer det bra slik det er?
For oss som for så mange andre, kom aktiv bruk av Teams som et resultat av pandemien. Det passer perfekt som verktøy for komiteen. Vi opplever at vi har både overskudd, initiativ og lav terskel for å komme med innspill til hvordan vi gjør ting, men felles for alle medlemmene i en travel hverdag, det skorter på tid til å få fulgt opp alt vi gjerne vil.

Hvis du kunne velge fritt, hva hadde ditt høyeste ønske for komiteen vært?
At både struktur og lovverk endres slik at interiørarkitekten kan stå som ansvarlig part inn i prosjektering. Slik det er nå, kan vi tegne løsninger som godkjennes av byggherre eller bruker, men som siden må tegnes opp en gang til av arkitekt siden de står som ansvarlig søker. Dette er meningsløs bruk av ressurser.

Er det noe spesielt du vil trekke frem som du brenner for i faglig sammenheng?
Tverrfaglig samarbeid. La det ikke være noen tvil om at løsningene blir bedre når flere hoder har tenkt sammen. Det å få inn alle aspekter og innspill fra mange forskjellige fag tidlig i prosessen, kan utmerket godt være suksessfaktoren i et prosjekt.

Hvor er profesjonen om 10 år?
Mer sammensatt av flere fagområder som påvirker mennesket og dets adferd og behov, alltid sett i sammenheng med miljø og bærekraft. Designfaget er en viktig ressurs når vi skal løse klimaproblemene i dag og framover.

Hvor skal NIL være om 10 år?
Til stede. Større. Med stor påvirkningskraft som en av aktørene som setter dagsordenen.

Komiteene er en del av grunnstrukturen i NIL. Det faglige utviklingsarbeidet som foregår i komiteene er NILs svar på en «fagavdeling». Komitémedlemmer velges av landsmøte som er foreningens øverste organ og avholdes en gang per kalenderår. Komitéarbeidet er basert på dugnad og utføres av særdeles kompetente medlemmer. Komiteene avlegger årsrapport for landsmøte. Daglig leder i foreningen er komiteenes koordinator og sørger for at komiteenes forslag og meninger bearbeides og spres.

Mandat: NILs Profesjonskomité skal bidra til at medlemmenes faglige interesser ivaretas i forbindelse med utvikling av nye lover og regler, gjennom innspill og høringsuttalelser. Komiteen skal gjennom sitt arbeid medvirke til at sekretariatet utarbeider informasjon, kurs og systemer som sikrer høy kvalitet i fagutøvelsen og overholdelse av lover og regler.
 

Bergen kommune vedtok i 2016 at etablering av nye kontorarbeidsplasser skal utformes etter et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept med delte plasser som skal bidra til fleksible, effektive og attraktive kontorlokaler.

Enheter som bestiller nye lokaler vil ha behov for å utforme nytt rom- og funksjons program, og forut for dette få gjennomført kartlegging av eksisterende arbeidsformer. Videre kan det være behov for rådgivning/utforming i forbindelse med møblering og fargevalg.

Les hele Doffin-utlysningen

Tidsfrist for å motta tilbud eller forespørsel om deltakelse
Dato: 27.01.2022
Lokal tid: 12:00

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg jobber blant annet med arbeidsplassutvikling for et stort regnskaps- og advokatkontor i Trondheim, en videregående skole i Tromsø og et boligprosjekt i Bergen. Prosjektene er i ulike faser, så mine arbeidsdager er ganske varierte.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg er like glad i den kreative konseptfasen som i detaljprosjekteringen, men trives best med brukerprosesser. Jeg liker å se hvordan brukernes ønsker blir oversatt til formspråk og håndfaste løsninger. Å avdekke behov brukere ikke visste at de hadde, og komme med løsninger de ikke visste at de trengte. Jeg finner det veldig fascinerende å bli kjent med arbeidsmetodene hos ulike yrkesgrupper og hvordan hverdagen deres er.

Har noen prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Prosjekter i less-waste-ånden og gjenbruksprosjekter inspirerer meg i veldig stor grad.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg bruker norske produkter der jeg kan, både fordi de er vakre og fordi det er miljøriktig. Jeg heier på norske designere og produsenter, og blir veldig glad når jeg ser deres produkter i utlandet.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg er veldig fornøyd med utdanningen min, men synes at det var for lite samarbeid mellom studentene. I vårt faglige virke er vi helt avhengige av sømløst samarbeid, både tverrfaglig og innenfor vårt eget fag, så det å jobbe bra sammen er en grunnleggende ferdighet.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg har kontakt med fagmiljøet både gjennom mitt styreverv og gjennom arrangementer organisert av Bergensgruppen i NIL. Jeg er så heldig å jobbe sammen med 15 andre interiørarkitekter MNIL, så det er mange faglige diskusjoner i arbeidshverdagen min.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg er stolt av de to prosjektene som fikk plass i NILs årbok INTERIØR & MØBLER 2021. Det første prosjektet er Skipet (¹⁾, et kontorbygg i massivtre som vant Årets trebyggeri pris (²⁾ i 2020. Det var et veldig lærerikt tverrfaglig samarbeid.

Bømlo Bibliotek (³⁾ var et gøyalt prosjekt med stramt budsjett og veldig engasjerte brukere. Lokalsamfunnet har tatt imot prosjektet veldig godt. Begeistringen for prosjektet er gledelig.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Interiørarkitektene kommer til å jobbe mye med transformasjon-, rehabilitering- og ombyggingsprosjekter. Kartlegging av ombruk og kombinering av det nye med det gamle for å oppnå en eklektisk helhet blir den nye hverdagen vår. Å reparere blir valgt fremfor å kjøpe nytt, «patina» blir det nye buzz-ordet. Håndverk kommer til å blomstre.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL skal ha enda mer autoritet og ta mer plass i samfunnsdebatter. Jeg håper at vi også kan være nærmere «vanlige folk» og synligjøre den rollen interiørarkitekter kommer til å ha i den sirkulære verden.

Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
Mennesker og deres fysiske, mentale og følelsesmessige behov er utgangspunkt til alt av arkitektur. Byggene gir oss beskyttelse, men vi lengter etter naturen. Jeg brenner derfor for bruk av naturlige materialer, raus tilgang til dagslys, akustisk og termisk komfort samt holistisk og biofilisk tilnærming til interiørprosjektering.

Jeg er også veldig begeistret for at gjenbruksånden får sin plass i store prosjekter. 90 prosent av møblene i mitt eget hus er gjenbrukt og har sin egen historie å fortelle. Det gjør noe med oss å ta på ting som ble håndlaget for mange år siden og som har hatt mange eiere. Objekter som er håndlaget og som har en historie er vanskeligere å kaste enn masseproduserte møbler. Jeg brenner for godt håndverk.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
Det er en dyktig gjeng og jeg lærer veldig mye fra mine styrekollegaer, fra deres engasjement og våre faglige diskusjoner. Det har også vært veldig givende å være med på å organisere årets fagdag.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Fotnoter:
1. https://interiorogmobler.no/artikler/milj%C3%B8ambisjoner
2. https://www.arkitektnytt.no/nyheter/skipet-i-bergen-er-arets-trebyggeri
3. https://interiorogmobler.no/artikler/ny-kulturarena

Bestemmelsene i Arbeidsplassforskriften er til beste for arbeidstakerne og skal selvfølgelig tas på alvor. Men arealnormen på 6 kvadratmeter er, slik den håndheves av Arbeidstilsynet, rigid og utdatert i utviklingen av fremtidsrettede arbeidsplasser.

I brukerorganisasjonen er det ofte motstand mot nye arbeidsplasskonsepter. Spesielt for ansatte som skal flytte fra kontorløsninger med enkeltkontorer til åpne kontorløsninger er det mye usikkerhet i forhold til endringene de står foran, noe som er lett å forstå. Arbeidstilsynets arealnorm gir en trygghet i et konkret tall, og blir løftet frem av ansatte som et ufravikelig krav. I stedet for å se på virksomhetens reelle behov og tilpasse planløsningene for kontorlokalene deretter, avspores dermed brukermedvirkningsprosessen.

Forskriftens ordlyd er lett å tolke til at en arbeidsplass kun er utformet med arbeidsbord, -stol og oppbevaring. Dette er også Arbeidstilsynets forvaltningspraksis. Møbleringsplanene må vise stiplet areal på 6 kvadratmeter med de nevnte møblene. Oppdragsgiveres organisasjon har som regel en omforent målsetning om å utvikle arbeidsplasskonsepter som gir mer samhandling og mindre «silotenking». Da er ikke et arbeidsbord, en stol og et skap plassert på 6 kvadratmeter det eneste riktige svaret.

Arbeidstilsynet åpner imidlertid for «mindre avvik som, etter en konkret vurdering, kan tilfredsstille kravene i lov og forskrift». Da må virksomheten vise til kompenserende faktorer. Det oppgis noen konkrete eksempler i forskriften, men mye av vurderingen overlates til saksbehandler. I 2015 påpekte NIL i brev til Arbeidstilsynet at arealnormen ble håndhevet ulikt både på regions- og saksbehandlernivå. Det etterlyses en vilje til å sette seg inn i prosjektets premisser i vurderingen av foreslåtte tiltak. Til tross for at Arbeidstilsynet i sitt svarbrev bemerker at «det arbeides aktivt med å oppnå enhetlig saksbehandling», opplever NIL-medlemmer fremdeles ulik behandling etter hvor saker behandles.

Moderne, fremtidsrettede arbeidsplasskonsepter særpreges av et mangfold av møbleringsløsninger, inkludert arbeidsbord, stol og oppbevaring. Mangfoldige møbleringsløsninger betyr ikke dårligere arbeidsplasser. Arbeidsplassforskriften bør moderniseres i takt med utviklingen innen kontorarbeidsplassløsninger. Dette vil kunne gi større forutsigbarhet både i virksomheters planlegging og det offentliges saksbehandling.

Kaja Kosonen Geiran
Interiørarkitekt MNIL, visepresident i NIL

Rådene ble overlevert kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen på et digitalt møte 17. desember.

- Vi mener det trengs et stort og bredt nasjonalt løft for en langt mer målrettet utforming av de fysiske omgivelsene i landet vårt. Vi kaller det Arkitekturløftet. Det er våre råd til staten og vår oppfordring til kommuner, fylkeskommuner, folkevalgte, byggenæringen, fagfolk og innbyggere om å bli med på dette løftet, sier arkitekt Alexandria Algard, som leder innspillsforumet.

Innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag ble opprettet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i juni 2021. Forumets oppdrag har vært å gi sine beste og mest konkrete råd om hvordan staten, kommunene og private aktører kan bidra til høy kvalitet i alle bygde omgivelser i hele landet.

Medlemmene har ulik erfaring fra planleggings- og utbyggingsprosjekter i større og mindre byer og tettsteder over hele landet. I tillegg har de god kjennskap til utfordringer og muligheter i by- og stedsutviklingen, ansvar og roller til de ulike aktørene og gjeldende lover og regler.

Forumet har blant annet vurdert hvordan arkitektur kan bidra til bedre bokvalitet, hvordan handlingsrommet i plan- og bygningsloven kan utnyttes for å fremme varige løsninger for mennesker og miljø og hvordan samspillet mellom private og offentlige aktører kan bli bedre.

Rådene forumet gir er basert på utredninger, egen kompetanse og over 150 innspill til departementets innspillside.

- Vi kan bruke arkitektur mye smartere, til å oppnå flere mål, hvis vi legger aktivt til rette for det. Våre råd handler om å bruke arkitektur som et verktøy til å skape et mer attraktivt og bærekraftig samfunn. Arkitekturløftet er en oppfordring til en helhetlig satsing for bedre kvalitet og bedre omgivelser for alle, sier Algard.

Her er rådene fra innspillsforumet:

• Statens ansvar og mål for arkitekturfeltet bør tydeliggjøres
• Staten bør investere i kommunenes ressurser og kompetanse på arkitekturfeltet
• Staten bør satse på innovasjon gjennom et nyskapingsprogram for arkitektur og bygde omgivelser
• Stat, kommune, utbygger og prosjekterende bør løfte samarbeid og innbyggermedvirkning
• Staten bør styrke krav til kvalitet og bærekraft i regelverket

- Hvordan vi bygger hus, nabolag og offentlige bygg har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Omgivelsene påvirker hverdagen vår, og har betydning for helse og trivsel. Det er bra innspillsforumet kommer med konkrete råd om hvordan arkitektur kan bidra til bedre og mer bærekraftige byer og tettsteder. Jeg ser fram til å vurdere anbefalingene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

- Arkitektur og utformingen av våre fysiske omgivelser har stor innvirkning på dagliglivet vårt. Jeg er opptatt av at arkitektur bidrar til mangfold, deltakelse, inkludering og samhold.

Universell utforming er viktig. Vi politikere må legge til rette for en arkitektur som holder høy kvalitet samtidig som vi tar hensyn til kulturverdier, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag har bestått av: Alexandria Algard (leder), Parminder Kaur Bisal, Annelise Bolland, Katharina Bramslev, Max Gitenstein, Pernille Kolstad Heen, Aleksander Oldrup Jensen, Maria Molden, Christian Pagh og Ivar Winther (sekretær)