NILs landsmøte 2018. Interiørarkitektene kan fråtse i faglig påfyll
Styret i NIL 2017/2018: Fra venstre: President Torunn Petersen, visepresident Hans Christian Elverhøi Thomassen, styremedlemmer Inger Holmøy, Fredrik Torsteinsen, Monica Døhlie Heck og varamedlem Susan Klein-Holmen. Foto: NIL

NILs landsmøte 2018. Interiørarkitektene kan fråtse i faglig påfyll

Interiørarkitekter med mastergrad, diplom eller hovedfag kan søke om sentral godkjenning for Tiltaksklasse 1 og 2 var kort oppsummert resultatet etter en to år lang prosess.

"NIL har siden januar 2016 jobbet tett opp mot Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) for å få avklart hvorfor interiørarkitekter ikke fikk sentral godkjenning etter at endringer i Plan- og bygningsloven trådte i kraft fra 1. januar 2016" opplyste NIL i sakspapirene til landsmøtet i Trondheim.
Styret og administrasjonen i NIL var svært tilfreds med å kunne presentere en slik gladmelding til medlemmene på selveste landsmøtet, men gleden ble dessverre kortvarig. Bare seks dager etter at DiBK offentlig ga informasjon om godkjenningen, trakk de den tilbake. Daglig leder i NIL, Mona Lise Lien er svært lite tilfreds med DiBKs håndtering av saken. NIL har kontakt med DiBK og departementet for å løse opp i floken, men venter fortsatt på en tilbakemelding.


Direktør for sendtral godkjenning Steinar Andersen sammen med daglig leder og styret i NIL. Foto: NIL
Direktør for sendtral godkjenning Steinar Andersen sammen med daglig leder og styret i NIL. Foto: NIL

Det var 27 stemmeberettigede medlemmer tilstede på landsmøtet da gladmeldingen ble publisert. Både styret og administrasjonen skulle ønske det var større deltagelse når organisasjonens øverste besluttende organ samles en gang i året. Under fagarrangementet tidligere på dagen var det cirka 50 personer i salen, men styret ønsker at mange flere av medlemmene skulle prioritere årets viktigste faglige og sosiale samling i NIL-regi.

Mona Lise Lien er forundret over at ikke flere medlemmer deltar på den årlige gjennomføringen av fagarrangement og landsmøte, og synes det er synd at de fleste går glipp av muligheten til å få faglig påfyll av høy kvalitet til en fornuftig pris. Styret har de seneste årene forsøkt å gjøre endringer i gjennomføringen, for å tiltrekke seg enda flere medlemmer til årets fagdag og landsmøte.
-Vi har forsøkt å samarbeide med forskjellige samarbeidspartnere i bransjen, for to år siden samarbeidet NIL med blant andre
Norsk Industri møbel+interiør om et heldagsarrangement, dagen før landsmøte. Få medlemmer i NIL deltok. Etter tilbakemeldinger fra medlemmene har det deretter vært gjennomført fagarrangementet på lørdag formiddag, før landsmøte på ettermiddagen, slik at man skal slippe å ta fri fra jobb. Ingen endringer gir vesentlig positivt utslag for antall påmeldte,
sier Mona Lise.

På landsmøtet er det gratis å delta og alle medlemmer har stemmerett. Det er her en må være om en ønsker å påvirke organisasjonens fremtid. De siste årene har det vært få eller ingen saker av kontroversiell art, og da er det færre medlemmer som deltar på landsmøtet.

Rammene for arrangementet er viktig. Noen ganger er landsmøte og fagdag gjennomført på hotell eller lokaler der medlemmer har vært involvert i utformingen. Andre ganger har det vært arrangert befaringer til prosjekter utført av medlemmer. I en årrekke har hvert tredje landsmøte vært gjennomført utenfor Oslo-regionen med den hensikt å involvere medlemmer over hele landet. Det har en merkbar effekt å gjennomføre landsmøtet på forskjellige steder, i Trondheim i år var det flere trondheimsbaserte medlemmer som deltok som vi ikke pleier å se når arrangementene foregår i Oslo. Dessverre tiltrakk arrangementet i Trondheim færre Oslo-medlemmer, og det synes styret er spesielt synd siden det faglige innholdet på fagdagen var meget bra (se egen artikkel).

- Vi pleier alltid å få gode tilbakemeldinger på det faglige programmet fra medlemmer som deltar, derfor synes jeg det er merkelig at ikke flere kommer, sier Mona Lise.

Programmet utarbeides av en programkomité som legger ned mye tid på å finne egnet tema og gode foredragsholdere fra inn- og utland. Enkelte ganger bidrar også lokalforeningen med lokalkunnskap for å finne egnede lokaler, underholdning eller lignende. Lokalgruppene bidrar gjerne med å lage en sosial arena i forbindelse med landsmøtehelgen, i år hadde lokale krefter laget til treff med fredagsbobler for alle deltakere, i Trondheim sentrum.
Det legges ned mange timer med frivillig arbeid, i tillegg til arbeidet som administrasjonen utfører, i gjennomføringen av fagdag og landsmøte, og ingen kan gi noe konkret svar på hvorfor arrangementene ikke trekker mer folk.

Interiørarkitekter flest har helt sikkert en travel arbeidshverdag og ikke alltid anledning til å delta på arrangementer. Eller handler det om at tilbudet av faglige og sosiale arrangement fra leverandører og produsenter er så stort og mangfoldig at interiørarkitekter prioriterer bort arrangementer i NIL-regi til fordel for arrangementer i kommersiell regi?
Kanskje er interiørarkitektene bortskjemt, fordi de nesten hver uke, hele året, blir invitert til ulike bransjearrangement? Utvalget av arrangementer er stort, spesielt i hovedstaden der de fleste leverandørene har showroom og utsalgssteder.

Selv om interiørarkitektene kan fråtse i faglig påfyll, har ikke NIL gitt opp arbeidet med å trekke flere medlemmer til egne arrangement. NAL, NIL og NLA gjennomførte i samarbeidets ånd Arkitekturdagen 2017 sammen i september. Arkitekturdagen er NALs årlige fagarrangement, og i fjor var NIL invitert som medarrangør for gjennomføringen av det store arrangementet, der cirka 500 deltakere med interesse for arkitektur deltok.

NIL hadde ansvaret for å den store arkitekturfesten på kvelden, med rundt 300 deltakere, og med utdeling av Arkitekturprisen 2017 og lansering av NILs årbok INTERIØR&MØBLER 2017. Selv om temaet på Arkitekturdagen 2017 var estetikk, og det var satt sammen et spennende tverrfaglig program, var det kun en håndfull deltagere fra NIL.
Selv om tverrfaglig samarbeidsprosjekter er svært viktig, kan ikke NIL forsvare å bruke forholdsmessig store ressurser på arrangementer, hvis ikke medlemmene ønsker å delta på disse.

Arbeidet som gjennomføres i regi av NIL for å bedre posisjonen for medlemmene og løfte hele profesjonen er utrolig tidkrevende, og mye av aktiviteten i NIL gjennomføres av frivillige, driftige medlemmer.

- Tillitsvalgtarbeid og styredeltagelse kan være tidkrevende, men er samtidig utrolig utviklende og inspirerende, sier Susan Klein-Holmen som ble gjenvalgt som vararepresentant til NIL-styret på landsmøtet i år. Hun reiste inspirert og oppglødd hjem fra Trondheim etter å ha deltatt på fagdag, landsmøte, fredagsbobler og møte med alle lokalforeningslederne. Dagen før landsmøtet samles alle lokalgruppelederne i NIL med sentralstyret og administrasjonen for å oppsummere året som har gått og legge planer fremover. Her utveksles erfaringer, og handlingsplanen for kommende år ligger i bunnen for diskusjonen rundt videre arbeid og aktivitet i lokalgruppene. Lokalforeningslederne får utvekslet tanker og ideer rundt det frivillige arbeidet. Det var en inspirert gjeng som deltok, og alle lokalforeningsledere reiste hjem fra Trondheim fylt med inspirasjon og nytt pågangsmot.

Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL

 

 

 

NIL mener: Da tilliten fikk seg en knekk

NIL mener: Da tilliten fikk seg en knekk

Vantroen var stor da jeg fredag 13. april mottok en telefonsamtale fra Morten Lie, direktør i DiBK og han informerte om at de gikk tilbake på konklusjonen om at interiørarkitekter med master kunne søke sentral godkjenning som ansvarlige søkere og ansvarlige prosjekterende arkitekter i offentlig byggesaksbehandling i Tiltaksklasse 1 og 2.

To års kamp hadde det tatt å få en seriøs vurdering av den teoretiske kompetansen interiørarkitekter med mastergrad besitter. Etter at direktøren for sentral godkjenning, Steinar Andersen, hadde formidlet det positive utfallet på NILs landsmøte 7. april og ønsket interiørarkitektene velkommen til å søke sentral godkjenning, «trekker» DiBK det tilbake en knapp uke senere.

Og hvorfor?
Fordi det hadde kommet innsigelser på beslutningsgrunnlaget DiBK hadde skaffet seg! Ikke innsigelser på konklusjonen, men på den avgrensede evalueringen DiBK hadde bestilt av et eksternt, uhildet fagmiljø.
Hvorfor DiBK lagde avgrensningen til å omfatte «ingeniørfagene» i studieløpet, må de selv svare for, men NIL hadde tidligere oppfordret høgskolene til å forberede materiell med beskrivelse og dokumentasjon av innholdet i studieplanene for bachelor- og masterstudiet i interiørarkitektur, så alt materiell var tilgjengelig.

DiBK brukte over to år på å sørge for en reell vurdering av interiørarkitektenes teoretiske kompetanse, men reverserer konklusjonen i løpet av få dager, med en meget svak begrunnelse.

Resultatet er at interiørarkitekter fortsatt blir urettferdig behandlet. Dette er ikke akseptabelt!
NIL vil bruke alle muligheter for å oppnå en rettferdig og likeverdig behandling av interiørarkitekter som av andre arkitekter.
Hvis vi ikke kan ha tillit til myndighetenes organer, får Norge et problem! Noen med makt og myndighet må snarest rydde opp i denne uverdige saksbehandlingen!

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

PS: For å få sentral godkjenning kreves en kombinasjon av teoretisk kunnskap og relevant erfaring. 

Hvor ble det av likebehandlingen?
Daglig leder i NIL Mona Lise Lien. Foto: Elisabeth Aarhus

Hvor ble det av likebehandlingen?

Forundringen var stor da vi oppdaget at de tre nasjonale museene med ansvar for å samle, forvalte og formidle design: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, KODE og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ikke har midler til innkjøp av design, men rikelig med midler til innkjøp av kunsthåndverk.

Hvorfor er det slik? Og – er det en villet utvikling?

I dag finnes det ingen øremerkede midler til designinnkjøp hos de nevnte tre nasjonale museene. Selv om museenes ansvar for fagområdene design og kunsthåndverk er likeverdig, er kunstindustrimuseenes fokus dreid over til kunsthåndverk. Direktøren på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM), Åshild Adsen, viser til Norske Kunsthåndverkeres innkjøpsfond (INK) som gjennom 30 år med solid statlig finansiering har sørget for å bygge kunsthåndverkssamlingene hos de tre museene. For direktøren er ikke dette en villet utvikling, snarere et resultat av mangel på penger til design på den ene siden og tilgang på penger til kunsthåndverk på den andre. For norske designere er det direkte provoserende.



"Mutum" Foto: Morten Brun

En designer som blir kontaktet fordi museet ønsker et designprodukt i samlingen blir naturlig nok smigret, men gleden blander seg raskt med forskrekkelse når man selv må dekke kostnadene. Hvordan bygger så NKIM sin designsamling? Svaret er at et designinnkjøp ikke er et innkjøp. Det er en donasjon. Designeren må selv (eller produsenten, om arbeidet er i produksjon) bekoste museets anskaffelse.

Regjeringen presiserte allerede i stortingsmeldingen om visuell kunst fra 2011 at grenene mellom kunsthåndverk og design er flytende. Det er riktig. Likheten mellom kunsthåndverkerens og designerens virke er mange. Begge skaper tredimensjonal form, investerer i egenarbeid med usikker avkastning og stiller ut på de samme visningsstedene. Ulikhetene er også mange. Kunsthåndverkerne har egne stipendordninger, visningsvederlag, momsfritak og et offentlig innkjøpsfond for sine arbeider. Designerne har ingen av disse.

Norske Kunsthåndverkere (NK) er en sterk fagorganisasjon som mottar statlig driftstilskudd: Norwegian Crafts, Galleri Format Oslo og KRAFT Bergen. Gode støtteordninger over tid, både til kunsthåndverkerne og til formidling av deres arbeider, gjør kunsthåndverk godt synlig i det norske og internasjonale kulturlandskapet. 

NKs offensive utvikling viser hvordan gode støtte- og formidlingsordninger over tid har bidratt til å styrke kunsthåndverkets status. Tilsvarende er det tydelig at en skjev vekting mellom kunsthåndverk og design har hatt negative konsekvenser for designerne, designdokumentasjon og formidling.

I følge nasjonale kunstpolitiske mål skal det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt utvalg av design, på lik linje med billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur. I dag har museene dessverre ikke rammebetingelser som muliggjør dette.

Utviklingen må snus. Samtidsdesign er ferskvare. Norsk Industri fremholder at designdrevet ferdigvareindustri er en vekstnæring som kan bidra positivt i omstillingen av Norge. Design blir stadig mer viktig, spennende, innovativt og interessant både i samfunnsperspektiv og for et allment publikum. På lik linje med andre visuelle uttrykk, er samtidsdesign et bilde på vår tid, et bilde som må dokumenteres.

Et statlig finansiert innkjøpsfond for design bør derfor opprettes omgående. Om 25 år vil en designutstilling av innkjøpte arbeider kunne dokumentere utviklingen av en hel generasjon norske designere. En slik utstilling ville vært umulig i dag.


Møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsenble glad da Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ønsket produktet
Møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsenble glad da Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ønsket produktet "Mutum" i samlingen. Men kostnaden måtte dekkes av designeren selv. Foto: Morten Brun

NIL ble oppmerksom på forfordelingen da møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsen søkte om NIL-stipend fordi NKIM ønsket produktet "Mutum" i samlingen, og kostnaden måtte dekkes av designeren selv. "Mutum" var en av to prototyper med høy produksjonskost, men ingen produsent. At "Mutum" ble en del av en fortelling om designtendenser i vår tid, betyr at NKIM vurderte arbeidet som verdifullt.

Spørsmålet om hvordan designsamlinger bygges og finansieres er av prinsipiell karakter. NIL finner manglende designinnkjøpsordninger å være kritikkverdig og besluttet å finansiere designdonasjonen til museet gjennom et stipend fra NIL. Fra en medlemsfinansiert interesseorganisasjon, er dette en tydelig respons på et svart hull i statlig designpolitikk.

NIL ønsker sammen med andre naturlige samarbeidsparter som Norske Industridesignere (NID) og Samarbeidsrådet for møbel og interiørdesign (SMI) å starte opp et arbeid for å få etablert et statlig innkjøpsfond for design. På denne måten vil det være mulig å sikre at de statlige museene kan sørge for viktig dokumentasjon av utviklingen innen norsk design, og at kunsthåndverk og design behandles likt.

Møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsen                                        Mona Lise Lien

Torsteinsen Design AS                                                                         Daglig leder i NIL

 

 

NIL mener: En spade for en spade

NIL mener: En spade for en spade

Museenes samlinger er å regne som øyeblikksbilder som fanger opp viktige øyeblikk i samfunnsutviklingen. Bruksgjenstander: En stol, en plakat, eller en spade bærer i seg muligheter for bevisstgjøring om kultur og samfunn, langt utover deres rent estetiske kvaliteter.

Premissene for produkter som springer ut av designprosesser fremstilles som oftest for å svare til behov som etterspørres i samfunnet, eller de springer ut av oppdagelsen av potensialer som samfunnet ennå ikke har etterspurt, men som dekker behov som like fullt finnes.

Premissene som ligger til grunn for objektene som er resultatet av designpraksis gjør designmuseene til viktige kulturarenaer. Ikke bare for å bekrefte og løfte fram en del av det som utgjør en vesentlig del av Norges industri og næringsliv, men som arenaer som kaster lys over viktige samfunns- og kulturfenomener både i et samtidig og historisk perspektiv.

Museene er avhengige av samlingene for å fortsette sitt dokumentasjons- og formidlingsansvar, både med hensyn til å kunne fylle hull i historien, og for å holde tritt med dokumentasjon av utviklingen. Arbeidet med opprettelsen av En regulert innkjøpsordning for norsk design, lik den som finnes for Norsk kunsthåndverk, burde derfor være en forpliktelse som en selvfølgelig og viktig del av den nasjonale kulturbyggingen.

Hans Christian Elverhøi Thomassen
Visepresident i NIL, interiørarkitekt MNIL

MakersHub Arkitektur AS

Sider

Abonner på NIL RSS