Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Prosjektene jeg arbeider med nå er rehabilitering og transformering av kontorbygg i privat og offentlig sektor. Jeg arbeider også med noen skoleprosjekter.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg har alltid vært tydelig på at jeg har ønsket å jobbe med noe skapende, og det er vel også det jeg overordnet setter mest pris på med jobben jeg har. Da jeg påbegynte studiene, hadde jeg store drømmer om å bli kunstner. Etter ett år på Kunstskolen i Bergen, forstod jeg likevel at det ikke var dette jeg skulle gjøre. På Kunstskolen var det veldig fritt hvordan vi utviklet prosjektene våre, og jeg oppdaget at jeg stadig trakk mot det å forme rom og utforske opplevelsen av rommet. Jeg søkte på Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Da jeg ikke kom inn der, tok jeg grunnfag pedagogikk. Noe jeg i dag har stor nytte av i min arbeidshverdag.

Som interiørarkitekt elsker jeg å jobbe med mennesker, forstå ulike behov, løse problemer og finne konsepter som passer de ulike prosjektene. Jeg er også veldig glad i å jobbe med planløsninger og finne flyt i arkitekturen mellom inne og ute. Det er ofte flyten som gjør et interiørkonsept til en suksess. Den er ikke synlig, men den er merkbar dersom det ikke fungerer. Som leder for interiørarkitekter liker jeg å arbeide med å styrke teamfølelsen, gjøre andre gode og skape et sterkt fagmiljø sammen. Det inspirerer meg!

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg lar meg inspirere av mange produkter og prosjekter samt fagpersoner. Det er ofte i endring. Men dersom jeg skal trekke frem én eneste, må dette bli Matilde Cassani sitt prosjekt/produkt "Spiritual Devices". Her har hun eksperimentert med hvordan hun kan lage et sted for bønner for ulike religioner ved hjelp av absolutt minimale virkemiddel. Produktet er et rom like mye som et produkt, og dette er veldig interessant. Jeg liker dette prosjektet og mange andre av hennes produkter fordi hun utforsker grensene mellom arkitektur, kunstinstallasjoner, event design og produkt.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg har ikke noe spesielt forhold til et spesifikt produkt. Det kommer an på produktet. Jeg har stort fokus på gjenbruk, kortreiste produkter og materialer. Jeg er glad i treverk i alle farger og fasonger.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg er veldig fornøyd med min utdanning. Den var variert. De tre ulike studiestedene jeg var på hadde ulike fokus. Marked, konstruksjon og konseptutvikling. Jeg var også heldig at det var fokus på bruk av teknologi og bruk av ulike typer software. Det gav meg mange muligheter da jeg var uteksaminert. Det jeg burde øve mer på er håndtegning. Det er et enormt effektfullt virkemiddel.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Ja, siden jeg etter endt studie blant annet har vært engasjert i lokalgruppeforeningen i Bergen i to perioder. NILs aktiviteter er viktige for meg fordi NIL taler interiørarkitektenes sak og jobber for profesjonen vår. Å delta på arrangement som blir holdt er viktig for at jeg skal utvikle meg innen faget, få inspirasjon og ha gode faglige diskusjoner med andre i fagmiljøet.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg klarer ikke å trekke ut et spesielt prosjekt fordi jeg gjør så mye forskjellig. De prosjektene der man gjør en forskjell for andre, er de jeg er stolt over. Det kan være i hverdagen på kontor, skole, sykehus etc. Eller at man har skapt en opplevelse til inspirasjon og ettertanke, som i en utstilling eller event design.

Jeg kan nevne blant annet Lynghaugparken avlastningsskole i Bergen, som er bygget som et modulbygg. Det er mange skoler i Bergen kommune som gjennomgår stor rehabilitering, og i den forbindelse har det vært behov for avlastningsskoler som skal ta imot elever fra skolene som gjennomgår endringer. Jeg er stolt av at vi har klart å lage rammer som gjør dette til en god skole å være på, og at vi har tilrettelagt for at de ulike skolene kan sette sitt personlige preg på skolen mens de er der. Sammen har teamet sammen med oppdragsgiver og brukere kommet frem til gode fleksible løsninger med gode kvaliteter på tross av at det er midlertidige lokaler.

Et annet prosjekt jeg er stolt av er utstillingen RØRSLE som jeg gjorde sammen med møbeldesigner Siv Lier. Dette var et pro bono-prosjekt som vi selv tok initiativ til. Målet var å sette fokus på og presentere lokale kunstnere og designere. Vi valgte ferieparadiset Tysnes utenfor Bergen som lokasjon og fikk låne lokaler av gallerieier Elisabeth Godøy. Jeg tror at mange som aldri går på denne type utstillinger fikk sitt første møte med formen her.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Den som hadde hatt en glasskule...
Jeg tror faget vårt er større med flere «grener». Jeg tror verktøyene våre blir smartere og at involvering med brukere vil ha et enormt fokus. Kanskje vil utdanningen inneholde mer rundt brukerinvolvering.

Hvor skal NIL være om 10 år?
En sterk og viktig stemme i arkitektur- og samfunnsdebatten. Et kjent kvalitetsstempel i valg av interiørarkitekter og møbeldesignere.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
Jeg brenner for mangfoldet innen interiørarkitektur og møbeldesign. Jeg tror at man vil se flere ulike spesialfelt eller grener innen vårt fag i de neste årene.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Mye av årsaken til dette er at hovedkriteriet for møbelvalg er pris, uten at den større sammenhengen blir hensyntatt. Det er en sannhet at vi ikke kan produsere de billigste varene, men vi kan kanskje produsere de beste - hvis kriteriene for valg er en kombinasjon av design, bærekraft og kvalitet.

Som interiørarkitekter og som private forbrukere har vi et utvidet ansvar. Gjennom våre valg kan vi påvirke hvordan ressursforvalting blir håndtert. Vi kan påvirke arbeidsforholdene til de som produserer våre møbler, og vi kan vektlegge kort vei mellom produsent og forbruker. Det burde være et mål at spillereglene er like for alle som bidrar i produksjon og verdiskaping, i Norge og ellers i verden.

Hvis vi som interiørarkitekter hadde vært flinkere til å se og bruke de mulighetene som ligger i norsk industri, ville vi over tid kanskje se en oppblomstring og mangfoldig utvikling av nye produkter. En bredere tilgang på norske interiørvarer basert på kvalitet og bærekraft, kan gi gjenklang ut over våre grenser.

Og økende etterspørsel gir, som kjent, økende tilbud.

Vi har gjennom de siste 20 årene sett at den norske møbelindustrien er blitt mindre og mangfoldet er redusert. Som et sørgelig resultat er mye kompetanse i ferd med å forsvinne. I dag er det for eksempel, ikke mulig å produsere en heltrestol industrielt i Norge. Tilsvarende hadde vi tidligere tre store norske aktører på laminering. Nå er de alle borte, sammen med kompetansen og håndverket. Dette har blitt en ond nedadgående spiral som vi må være med på å snu.

La oss promotere bruk av norske møbler og leverandører i offentlige og private prosjekter ved å dyrke vår egenart, bærekraft og kvalitet. Som interiørarkitekt, landskapsarkitekt eller arkitekt: Bruk store prosjekter for å stille krav til innkjøper, jobbe innovativt og skape særegne produkter som kan bidra til at Norge kan vokse som et industrielt og designmessig foregangsland innen møbel og innredning.

La oss ta litt ansvar for fremtiden vår.

Fredrik Torsteinsen
Styremedlem i NIL, møbeldesigner MNIL

Les hele Doffinutlysningen

Beate Ellingsen AS søker ny medarbeider med følgende kvalifikasjoner:

• Master i interiørarkitektur eller tilsvarende
• Minimum 5 års relevant yrkespraksis
• Behersker enten Autocad eller Revit, gjerne begge deler
• Strukturert og selvstendig

  Vi kan tilby spennende oppgaver innenfor et bredt spekter av prosjekter og holder til i flotte lokaler sentralt i Oslo.
  Søknad med CV og prosjekteksempler/portfolio sendes (begrenset til 5 MB)  firmapost@beate-ellingsen.no. Spørsmål om stillingen kan rettes til samme epost-adresse.

Les mer