Hvor ble det av likebehandlingen?
Daglig leder i NIL Mona Lise Lien. Foto: Elisabeth Aarhus

Hvor ble det av likebehandlingen?

Arkitektnytt nr. 04/18
I Norge, likhetsprinsippets høyborg, er vi sjokkert over vår egen blåøyde tillit til likebehandling.

Forundringen var stor da vi oppdaget at de tre nasjonale museene med ansvar for å samle, forvalte og formidle design: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, KODE og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ikke har midler til innkjøp av design, men rikelig med midler til innkjøp av kunsthåndverk.

Hvorfor er det slik? Og – er det en villet utvikling?

I dag finnes det ingen øremerkede midler til designinnkjøp hos de nevnte tre nasjonale museene. Selv om museenes ansvar for fagområdene design og kunsthåndverk er likeverdig, er kunstindustrimuseenes fokus dreid over til kunsthåndverk. Direktøren på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM), Åshild Adsen, viser til Norske Kunsthåndverkeres innkjøpsfond (INK) som gjennom 30 år med solid statlig finansiering har sørget for å bygge kunsthåndverkssamlingene hos de tre museene. For direktøren er ikke dette en villet utvikling, snarere et resultat av mangel på penger til design på den ene siden og tilgang på penger til kunsthåndverk på den andre. For norske designere er det direkte provoserende.

"Mutum" Foto: Morten Brun

En designer som blir kontaktet fordi museet ønsker et designprodukt i samlingen blir naturlig nok smigret, men gleden blander seg raskt med forskrekkelse når man selv må dekke kostnadene. Hvordan bygger så NKIM sin designsamling? Svaret er at et designinnkjøp ikke er et innkjøp. Det er en donasjon. Designeren må selv (eller produsenten, om arbeidet er i produksjon) bekoste museets anskaffelse.

Regjeringen presiserte allerede i stortingsmeldingen om visuell kunst fra 2011 at grenene mellom kunsthåndverk og design er flytende. Det er riktig. Likheten mellom kunsthåndverkerens og designerens virke er mange. Begge skaper tredimensjonal form, investerer i egenarbeid med usikker avkastning og stiller ut på de samme visningsstedene. Ulikhetene er også mange. Kunsthåndverkerne har egne stipendordninger, visningsvederlag, momsfritak og et offentlig innkjøpsfond for sine arbeider. Designerne har ingen av disse.

Norske Kunsthåndverkere (NK) er en sterk fagorganisasjon som mottar statlig driftstilskudd: Norwegian Crafts, Galleri Format Oslo og KRAFT Bergen. Gode støtteordninger over tid, både til kunsthåndverkerne og til formidling av deres arbeider, gjør kunsthåndverk godt synlig i det norske og internasjonale kulturlandskapet. 

NKs offensive utvikling viser hvordan gode støtte- og formidlingsordninger over tid har bidratt til å styrke kunsthåndverkets status. Tilsvarende er det tydelig at en skjev vekting mellom kunsthåndverk og design har hatt negative konsekvenser for designerne, designdokumentasjon og formidling.

I følge nasjonale kunstpolitiske mål skal det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt utvalg av design, på lik linje med billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur. I dag har museene dessverre ikke rammebetingelser som muliggjør dette.

Utviklingen må snus. Samtidsdesign er ferskvare. Norsk Industri fremholder at designdrevet ferdigvareindustri er en vekstnæring som kan bidra positivt i omstillingen av Norge. Design blir stadig mer viktig, spennende, innovativt og interessant både i samfunnsperspektiv og for et allment publikum. På lik linje med andre visuelle uttrykk, er samtidsdesign et bilde på vår tid, et bilde som må dokumenteres.

Et statlig finansiert innkjøpsfond for design bør derfor opprettes omgående. Om 25 år vil en designutstilling av innkjøpte arbeider kunne dokumentere utviklingen av en hel generasjon norske designere. En slik utstilling ville vært umulig i dag.

Møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsenble glad da Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ønsket produktet
Møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsenble glad da Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ønsket produktet "Mutum" i samlingen. Men kostnaden måtte dekkes av designeren selv. Foto: Morten Brun

NIL ble oppmerksom på forfordelingen da møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsen søkte om NIL-stipend fordi NKIM ønsket produktet "Mutum" i samlingen, og kostnaden måtte dekkes av designeren selv. "Mutum" var en av to prototyper med høy produksjonskost, men ingen produsent. At "Mutum" ble en del av en fortelling om designtendenser i vår tid, betyr at NKIM vurderte arbeidet som verdifullt.

Spørsmålet om hvordan designsamlinger bygges og finansieres er av prinsipiell karakter. NIL finner manglende designinnkjøpsordninger å være kritikkverdig og besluttet å finansiere designdonasjonen til museet gjennom et stipend fra NIL. Fra en medlemsfinansiert interesseorganisasjon, er dette en tydelig respons på et svart hull i statlig designpolitikk.

NIL ønsker sammen med andre naturlige samarbeidsparter som Norske Industridesignere (NID) og Samarbeidsrådet for møbel og interiørdesign (SMI) å starte opp et arbeid for å få etablert et statlig innkjøpsfond for design. På denne måten vil det være mulig å sikre at de statlige museene kan sørge for viktig dokumentasjon av utviklingen innen norsk design, og at kunsthåndverk og design behandles likt.


Møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsen                                        Mona Lise Lien

Torsteinsen Design AS                                                                         Daglig leder i NIL