Faget er i utvikling, og vi ser også at nye designyrker og hybrider ser dagens lys. Nye interessante, multidisiplinære kompetanser som kombinerer for eksempel teknologi og design, eller sosiologi og design, og disse finner sin plass inn i det store og mangfoldige arkitekturfaget.

Dette er fremtiden, og noe vi som organisasjon må tilpasse oss.

Som student innen møbeldesign og interiørarkitektur har du imidlertid kun mulighet til å være studentmedlem i NIL i de årene du faktisk har studieplass på en av de tre høyskolene som utdanner interiørarkitekter til bachelor- og mastergrad i Norge.

Eksempelvis må medlemskapet avsluttes om man velger å ta et år som praktikant på et arkitektkontor mellom bachelor og master. Det samme gjelder om man ikke får plass på masterstudiet, eller velger å ta en annet fag for å utvide horisonten ett år eller to.

Vi trenger flere interiørarkitekter med fullverdige masterstudium, men vi ønsker samtidig at alle studenter, praktikanter og mellomstuderende som ønsker å utvide og komplettere interiørarkitektur som kjernekompetanse skal ha mulighet til å være studentmedlem i NIL.

NIL skal være en organisasjon for fremtidens møbeldesignere og interiørarkitekter, og vi må legge til rette for at studenter kan beholde sitt studentmedlemskap fra de starter sitt studium til de anser seg som ferdig utdannet – inklusive pauser eller praksis. Med nåværende regelverk i NIL er ikke dette mulig.

Hvis vi ser på dagens antall med bachelorstudenter fra de tre høyskolene, så vil vi i løpet av de to neste årene ha cirka hundre studenter som vil søke på masterplasser. De skal i konkurranse med studenter fra utlandet kjempe om 40-45 plasser på masterstudium her i Norge.

Dette er en ubalanse som vår organisasjon bør ta hensyn til. Mens vi fortsetter å påvirke for at det blir etablert flere masterplasser for vårt fag, så ønsker ikke styret i NIL lenger å ekskludere alle studentmedlemmer som tar omveier eller andre utdanningsløp – så lenge de selv ønsker å være en del av NIL.

Sentralstyret ønsker å fremme saken om utvidet studentmedlemskap på årets landsmøte.
Vel møtt!

Torunn Petersen
Interiørarkitekt MNIL og president i NIL

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg jobber for tiden med flere prosjekter som skal stilles ut på SaloneSatellite i Milano. Et av dem handler om å studere forholdet mellom lys og farge og hvordan de påvirker vår fysisk og psykiske velvære.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Det varierer fra prosjekt til prosjekt. For meg er ikke designprosessen lineær, og jeg omfavner den organiske utviklingen i de forskjellige fasene. Jeg gleder meg spesielt over "serendipity-delen".

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Bærekraftig design har spilt en ledende og aktiv rolle i norsk arkitektur og design. Det norske arkitektfirmaet Snøhetta har for eksempel noen inspirerende prosjekter med dette fokuset. Foster + Partners og Herzog & de Meuron på den annen side er internasjonale aktører som har hatt betydelig innflytelse med sin grønne tenkning.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg finner noe av norsk design fra det siste århundret fascinerende. Funksjon og enkelhet er veldig godt balansert. I tillegg har jeg samarbeidet med flere norske selskaper og i workshops med ulike designprosjekter. Sist med Northern som jeg har samarbeidet med om å lansere "Frame" og "Nook".

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Designutdanningen min har formet mange aspekter av karrieren min, men litt mer dybde og vekt på bærekraftig design hadde vært opplysende. Som designere er det vår plikt å tenke på bærekraft helt fra begynnelsen i et designprosjekt, samt å være godt informert om produktets livssyklus og vugge til vugge-design.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg har deltatt i NIL-møter i Bergen det siste året. Det er samlinger hvor interessante samtaler og dialoger foregår og ideer diskuteres.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg forventer alltid at mitt neste prosjekt skal være det jeg blir mest stolt av. Når det gjelder de som er ferdige, har jeg nylig fullført prosjektet «Discrete Shelf» som ble lansert av den franske produsenten Roche Bobois.

Hvor er faget ditt om 10 år?
I ulike design- og arkitekturprosjekter kan man allerede se en økende tendens til bruk av designthinking for å takle globale problemer og utfordringer. Fremtiden for design vil bli mer og mer mangfoldig og inkluderende, grenser blir utydelige mens sosiale, kulturelle og miljømessige endringer blir gjennomført.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL vil kontinuerlig føre an med en ledende visjon og veilede interiørarkitekter og designere i Norge, promotere fellesskap og styrke samarbeidet innenfor fagområdet.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Det er etablert en egen landsdekkende møbelgruppe med status tilsvarende lokalgruppene i hovedorganisasjonen. Møbeldesignerne har egen representant i NIL-styret med særskilt ansvar for møbeldesign.
De siste to årene er det avholdt jevnlige møter i Bergen med møbelgruppen for å diskutere og gjennomføre konkrete tiltak for å styrke møbeldesignerne og profesjonen.

Møbelgruppen skal jobbe for økt fokus på møbeldesign. Gjennom ulike prosjekter skal møbeldesign styrkes som et elementært virkemiddel for å øke konkurransekraften og særegenheten til norsk møbel- og innredningsindustri.

Det vil bli jobbet målrettet både internt i NIL og eksternt overfor oppdragsgivere for å kommunisere kvalitetene, potensialet og verdiskapning som ligger innenfor virket til en profesjonell møbeldesigner. Parallelt skal samholdet i faggruppen styrkes.

En av de første oppgavene møbelgruppen gjennomførte var å utarbeide kriterier for opptak av møbeldesignere på særskilte vilkår tilsvarende de som allerede fantes for interiørarkitekter. Det er også utarbeidet en «konkurransemal for møbeldesign». Den er distribuert til 800 potensielle oppdragsgivere i kommuner og fylkeskommuner. Det kan nevnes at denne var grunnlaget for utarbeidelse av designkonkurransen for stol til det nye Nasjonalmuseet.

NIL og møbelgruppen har vært aktivt med på å initiere og bidra til arbeidet med SMI (Samarbeidsrådet for møbel og interiør). SMI er et forum der designere, produsenter, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparat jobber sammen for å fremme norsk møbel- og interiørdesign i Norge og i utlandet. NIL og møbelgruppen er representert i SMI-styret med en møbeldesigner.

For tiden pågår det arbeid med å arrangere en møbeldesignworkshop i Bergen i løpet av forsommeren. Hovedmålet er å styrke møbeldesignernes samhold og faglige nettverk gjennom felles arbeid og felles prosjekter.

Gjennom et målrettet arbeid ønsker møbelgruppen i NIL å samle møbeldesignmiljøet for å styrke den norske møbeldesignen og bygge vårt renommé både nasjonalt og internasjonalt. 

Fredrik Torsteinsen
Møbeldesigner MNIL, styremedlem i NIL

– Cadi hadde mer Statsbygg-erfaring enn det vi hadde, mens vi hadde mer kunstbygg-erfaring. Det viste seg å være akkurat det Statsbygg og Nasjonalmuseet var på jakt etter, sier Morten Kaels, daglig leder for Kaels Studio.

Samlokaliseringen av Nasjonalmuseet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet på Vestbanen i Oslo, utgjør det som kommer til å bli Nordens største museum. Oppdragsgiver for interiørprosjektet som Cadi og Kaels vant, er Statsbyggs Brukerutstyrsprosjekt (BUT) for det nye Nasjonalmuseet, og handlet om museets Back of House-arealer. De utgjør 22 000 kvadratmeter av det nye museets totale 56 000 kvadratmeter. Det innebar en langtidskontrakt, som strekker seg til museet er ferdig innflyttet. I bransjen er det ikke vanlig at to interiørarkitektkontorer samarbeider på denne måten.

– Vi har fordelt oppdraget 50/50 og jobber så tett at deler av Statsbygg ikke klarer å se hvem det er som kommer fra hvilket firma. For oss har det vært en viktig målsetning, at firmaene oppleves som en samlet enhet utad, sier Kaja Kosonen Geiran, interiørarkitekt og partner i Cadi.
 

Indre gemakker

Back of House er den delen av museet som ligger på baksiden av utstillingsrommene, og er i hovedsak de områdene der publikum ikke ferdes. Det handler om alle kontorlokaler med kantine, møte- og prosjektrom, samt konserverings- og produksjonsverksteder.
– Det er her landets kunst oppbevares og restaureres, og det er her alle utstillinger planlegges og iverksettes. For at kunsten skal kunne komme folket i møte på en moderne og oppdatert måte, er det viktig at disse lokalene fungerer optimalt, sier Kaels.

Det nye Nasjonalmuseets administrasjons- og produksjonsdel består av en mengde ulike yrkesgrupper, fra alle mulig kunstfaglige eksperter, til verkstedspersonale, administrasjon og økonomi.

– Oppgaven vår er å legge til rette for tverrfaglighet. At man så langt man kan i interiøret ser en transparens. Det skal være lett å formidle og kommunisere der de ulike faggruppene møtes, sier Kaels.

Brukermedvirkning

Faggruppene i verkstedene inkluderer møbel- og gjenstandskonservering, tekstil, papir- og malerikonservering, foto og video, samt utstillingsteknikk og drift. Samtlige avdelinger har sine helt spesifikke krav til materialbruk, verktøy og utstyr. Detaljeringen for å imøtekomme alle disse faggruppene, krever en ekstremt tett dialog, med både brukere og byggeprosjekt.

–Konserveringsrommene alene har en rekke kravspesifikasjoner. Fargesettingen må for eksempel tolkes i forhold til objektene som behandles. Sterke farger vil påvirke fargen på kunstverkene. Det må også tas høyde for lyssettingen til konservatorene som trenger egne dagslyslamper. For ikke å snakke om luftkvaliteten og sikkerheten, forklarer Sebastian Holmgren fra Kaels Studio, som har hovedansvar for verkstedene.

Nasjonalmuseet har organisert grundige brukerprosesser, der Kaels og Cadi har vært med i mange av kartleggings- og brukerundersøkelsesfasene. Det har også vært hyret inn eksterne hjelpere til å analysere mønstre for hvordan de ulike yrkesgruppene arbeider.

– Nasjonalmuseet har vært førende i denne prosessen. De har vært grundige, og brukt analysetallene og våre skisser, før de har kommet tilbake til oss med det vi skal utforme, sier Kaels.

Barnevennlig politikk

I tillegg til å ta hensyn til mengden av faggrupper, har en annen del av jobben handlet om å tilrettelegge for de ulike brukergruppene av museet.
– Det er en stor bredde av brukere, og Nasjonalmuseet har i tillegg satt seg som mål å skape nye kunstentusiaster, sier Geiran.
Museet tar imot skoleklasser og barnehager til programaktiviteter forbundet med de ulike utstillingene. Med de nye lokalene tar de sikte på å doble antall barnebesøkende i året, til 300 barn hver skoledag.
– Dagens museumsopplevelse fordrer egne undervisningsaktiviteter utover kun å besøke et utstillingsrom. Det er lagt opp til tre store atelierrom ved siden av hverandre som er tilrettelagt for ulike typer håndverksaktiviteter, fra snekring og leire, til matlaging og scenekunst, sier Geiran.

I hovedvestibylen, som ligger i underetasjen, er det i tillegg fem gruppemottak, der ett av dem er et digitalt studio. Her kan man jobbe med digitale verktøy og animasjon.
- For oss er det en utfordring å finne møbler og inventar som passer alt fra barnehagebarn til videregående elever, samt grupper med spesielle behov. Møblene må også tåle den slitasjen som kommer med store barnegrupper, sier Geiran.

Designveileder

Kaels og Cadi har brukt mye tid på å utvikle et designveilederdokument som fungerer som et styringsdokument for hvordan man skal skape en sammenheng i møbleringen av så mye som 22 000 kvadratmeter.

– Det essensielle er å skape en estetikk i form av materialer og overflater som snakker med byggets arkitektoniske uttrykk. Designveilederen har vært et godt verktøy å bruke i samtale med alle de involverte partene, sier Kaels.

Interiørarkitektene har benyttet anledningen til å designe en serie med traller som fungerer som en designmarkør i prosjektet. I et museum handler veldig mye om frakting av gjenstander frem og tilbake i de ulike sonene. Trallene er designet i så mye som tjue modeller som videreføres i fastmonterte og løse møbler.
- I biblioteket føyer fargen og materialene på trallene seg inn i den mørke fargepaletten valgt av arkitekten. Mens i femte etasje, der kontorlokalene og labene har mer nøytrale farger, har vi plassert traller og møbler i sterkere farger for å tilføre farge i rommene, sier Geiran.
- Dette er de to tilnærmelsesmetodene vi har gått for gjennom hele prosjektet, komplementere versus å kontrastere, legger Kaels til.

 Marianne Lie Berg

/FAKTA/

Areal: 54 600 kvadratmeter, interiørarkitektene er involvert i ca. 22 000 kvadratmeter.

Antall kontrakter: 52 kontrakter i Brukerutstyrsprosjektet per i dag, hvorav interiørarkitektene har ansvar for 32.

Antall møbler: Ca. 450 ulike møbler og typer inventar/utstyr som skal beskrives og anskaffes. Ca. 350 ulike type innredningselementer/utstyr/artikler til verksteder.

Alle illustrasjoner: Stasbygg/ Cadi og Kaels

Skien sentrum har lenge vært preget av butikkdød og tomme gater. Fravær av privat, investeringsvillig kapital har sannsynligvis vært den største utfordringen for å skape et levende sentrum i Skien. I tillegg har sentrumsbutikkene opplevd betydelig handelslekkasje til et stort kjøpesenter i utkanten av sentrum, noe som igjen har ført til en negativ spiral med stadig færre butikker i sentrumsstrøkene.

De mest vellykkede revitaliseringsprosjektene i sentrum har til felles at de oppfyller innbyggernes krav og ønsker om flerfunksjonalitet. Det er vesentlig at sentrum ikke bare består av arbeidsplasser, men også er en destinasjon for sosiale aktiviteter utenom arbeidstid.

Skien sentrum er relativt kompakt, og har unike utfordringer som en mellomstor by i norsk målestokk. Samtidig har den flere fordeler som tilsier at det er mulig å skape nytt liv i byen: Nærhet til vann, bryggeområde, definert sentrumsområde, befolkningsvekst i byområder. Likevel har tidligere forsøk på å live opp sentrum ved å skape nye møteplasser kun gitt begrensede resultater. Situasjonen endret seg da eiendomsutvikler R8 Group tok over sentrumskjøpesenteret Arkaden for ett års tid siden. Eierne av Arkaden tok problemstillingen på alvor og har gjenskapt handelssenteret i Skien sentrum til et senter ikke bare for handel, men også annen aktivitet. Dette har igjen gitt fornyet optimisme og investeringsvilje i tilliggende områder med nye butikker og serveringssteder.

Kommunestyret har i sin byplan lagt til rette for en grønn byutvikling, der det nå skal etableres grøntområder i form av parker og kaféer der det tidligere har vært parkeringsplasser og asfaltjungel. I tillegg er det utstrakt leilighetsbygging i sentrumsnære strøk, da spesielt på Klosterøya som skaper en ny urbanitet i en gammel by. Dette, kombinert med tilgjengelighet og butikkutvalg, lover godt for fremtiden for Skien. En transformativ prosess er igangsatt, der sentrum igjen kan danne kjernen i byen med et godt tilbud for innbyggerne, både i form av hyggelige møteplasser, grønne lunger og lokal handel.

Susan Klein-Holmen
Interiørarkitekt MNIL og varamedlem til styret i NIL

DOGA-merket for design og arkitektur løfter frem prosjekter der oppdragsgivere og utøvere har jobbet sammen for å skape gode landskap, byrom, bygg, interiør, produkter og tjenester. Prisen er et kvalitetsstempel for det beste av norsk design og arkitektur, og viser frem norsk kompetanse, løsninger og tjenester for et nasjonalt og internasjonalt publikum.

Ellen Ledsten er den første interiørarkitekten som har vunnet DOGA-merket, med prosjektet Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka. Her kan dere lese mer om prosjektet, samt juryens begrunnelse.

Har du et prosjekt som fortjener heder og ære? Da må du søke DOGA-merket innen 10. september 2019. Det koster kr 1500 å søke. Les mer på DOGA.no/merket.

DOGA-merkets jury for møbel- og interiørfag 2019:

Solveig Torsteinsen (Torsteinsen Design),
Hallgeir Homstvedt (Hallgeir Homstvedt ),
Morten Kaels (KAELS) og
Benedicte Arentz (Lund + Slaato Arkitekter).

Mills-huset transformert av Ledsten arkitektur. Foto: Ivan Brodey

Begrunnelse:

Lillestrøm vokser. På tegnebord og i plandokumenter ser vi konturene av en by og en stedskarakter som er i sterk endring. Portalen vil, kun i kraft av sin skala og utnyttelsesgrad, endre føringene for videre byutvikling i Lillestrøm. Prosjektet utfordrer lokal byggeskikk og setter en ny standard for tetthet, høyder og volum i sentrum. Samtidig etableres ideen om Sentrum Syd som noe annet enn det historiske sentrum nord for toglinjene. Prosjektet er den første fysiske manifestasjonen av neste generasjons urbanitet i Lillestrøm, og starten på en langsiktig transformasjon av Lillestrøm syd. For byutviklingen i Lillestrøm vil det fra nå av være en tid før, og en tid etter Portalen.

Portalen er svært omdiskutert i Lillestrøm. Juryen anerkjenner de kritiske røster som påpeker problematiske sider ved prosjektet, og vil trekke frem byggets fasade mot Kanalveien som lite vellykket, og som et eksempel på hvordan man ikke bør bygge i en bymessig kontekst i fremtiden.

Juryen gir dermed ikke prisen til hele Portalen som sådan, men ønsker å bruke anledningen til å fremheve de positive urbane kvalitetene prosjektet skaper. Prisen gis med begrunnelse i den helhetlige opplevelsen av diagonalen og plassrommet i forkant av hotellet ut mot Dampsagveien/Stillverksveien, og hvordan det offentlige rommet forlenges inn i hotellets utadrettede arealer. Vi håper med dette prisen kan bidra til et mer nyansert ordskifte om byens videre utvikling, utover en debatt om kun etasjer og høyder.

Les utlysningen