Konkurransetilsynet og KOFA

Konkurransetilsynet og KOFA flyttet i 2016 inn i nye lokaler. I et bygg hvor mange premisser allerede var lagt, skreddersydde vi løsninger som fremmer både konsentrasjon og kommunikasjon. Budsjettet var trangt, men en kontrastfull fargepalett og bevisst materialbruk gir gjenbruksmøblene en eksklusiv og moderne ramme.
Bygget var tegnet med lange rekker cellekontorer langs fasaden. For å unngå lange, mørke korridorer og isolerte ansatte, er store deler av kontorfrontene utført i glass. Annenhver skillevegg har også et glassfelt, slik at hvert kontor har et glasshjørne. Grepet øker vinkelen for innsyn og utsyn i kontoret. Vekslingen mellom tette og åpne felt fragmenter samtidig de lange korridorene. Veien gjennom lokalene er blitt en interessant visuell opplevelse, med muligheter for sosiale utvekslinger med folk på kontorene.  
Akustisk miljø ble en viktig del av prosjektet. Deler av himlingen er eksponert betong, og glass i kontorfronter reflekterer også mye lyd. Vi bruke glassvegger til å dele områdene i mindre soner og kontrollere lyd fra og i sonene. Akustiske hensyn ble også tatt i materialbruken.
Svært små cellekontorer gjorde universell utforming utfordrende. Men i et kontorkonsept med vekt på samhandling var det en selvfølge å sørge for full tilgjengelighet i alle kontorer. Et smart møbleringskonsept med hjørnebord og rullende småmøblering ble løsningen.
Kontorkonseptet og det visuelle konseptet ble utviklet i tett samarbeid med kunden. De ansatte ble engasjert i konkrete workshops, og innspillene ble retningsgivende for utformingen av både rom-meny og visuelt konsept.
Kontorkonseptet vektlegger mobilitet og kommunikasjon. De ansatte arbeider i basekontor, men kan lett trille med seg alle sine ting i en caddy og bytte kontor eller arbeide i et av de spesialtilpassede samarbeidsrommene.
Fargebruken er klassisk, men kontrastfull. Overraskende fargesammensetninger sørger for at virkningen er langt fra konservativ. Gulvene er utnyttet som visuelt element, en rimelig men slående løsning. Samhandlingssoner er markert med kontrasterende gulvbelegg som strekker seg utenfor veggene. Dette framhever samarbeidsflatene i kontorene, samtidig som grepet gir slående visuelle effekter.
Bevisste valg av gjenbruksmøbler kombinert med et grundig beskrevet innkjøp har sørget for velfungerende møblering. Det er også utarbeidet en plan for kompletterende innkjøp.

Kategorier

Prosjektleder

Marie Joys hus

Marie Joys hus er et nytt bygg tilhørende Haukeland Universitetssykehus. Til åpningen ble det innredet som midlertidig barneklinikk. Interiørarkitektene i Og Arkitekter fikk oppdraget med å innrede sykehuset.

Oppdraget omfattet behovskartlegging og -analyser, utforming av møbleringskonsept, detaljert beskrivelse og kravspesifikasjon til utlysning og evaluering av tilbud.
Prosjektet krevde særlig omtenksomhet og hensyn til en rekke faktorer. Sykehusinnredning må møte strenge krav til renhold, slitestyrke, miljøpåvirkning og funksjonalitet. I barneklinikken var det i tillegg spesielt viktig å stille krav til farger og formspråk for å sikre en tiltalende og vennlig estetikk skreddersydd for en sårbar pasient- og brukergruppe.
Pasientene er spedbarn, barn og ungdommer. Pasientenes foreldre og andre pårørende skal også få sin plass. Møbleringen må derfor fungere både praktisk og estetisk for et aldersspenn fra nyfødt til voksen. Brukergruppen varierer altså mye i kroppsstørrelse, førlighet og mentale og følelsesmessige behov. I tillegg kommer personalets behov for en funksjonell arbeidsplass.
Grundig research gav oss grunnlaget for den nødvendige innlevelsen i brukernes behov. Vi viet spesiell oppmerksomhet til pasientrommene, hvor små detaljer er avgjørende for pasientenes hverdag. Hvilestolen ble nøye uttenkt og beskrevet slik at den også kan fungere til amming av baby.  Vi sørget for krakk til vasken og flere høyder for de minste pasientene. Samtidig beskrev vi presist det ønskede formspråket for møbleringen. Estetikken skulle oppleves som vennlig og imøtekommende, men ikke barnslig.
Vi foreslo også et konsept med utbyttbare småmøbler og objekter tilpasset aldersgrupper fra barn til ungdom. Slik kan personalet raskt tilpasse pasientrommene slik at de blir ekstra imøtekommende og velfungerende for den enkelte pasient.
Research og empati var metoden, og en presis og detaljert kravspesifikasjon verktøyet for et sykehus innredet praktisk og omtenksomt.

 

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

NHH Fair

NHH FAIR-senteret er et eksperimentelt forskningssenter støttet av Senter for fremragende forskning. De fikk lokaler i eksisterende bygningsmasse hos NHH i Bergen.


For å tilfredsstille FAIRs behov ble planløsningen omarbeidet. En spenstig farge- og materialpalett understreker FAIRs identitet, og møbleringen oppfordrer til sosial møter og kompetanseoverføring.

 

Fargeholdningen er varm og spennende, med røde og orange toner. Naturlige matieraler som tre og treull tilfører ytterligere varme, og en kombinasjon av plassbyggede og fleksible møbler gjør lokalene både fleksible og karaktersterke.
Fargepaletten møter besøkende i inngangspartiet, i form av en iøyenfallende veggkledning i akustisk dempende treullplater. Her er det møblert for uformelle møter eller samarbeid, med et stort fellesbord.

 

Arbeidsplassene er innredet i en kombinasjon av flermannskontorer og cellekontorer. Forskernes har for oppbevaringsplass og for å ta i mot kolleger og studenter i kontorene, og hadde et sterkt ønske om mye skriveflater på vegger. En smart kombinasjonsinnredning med sittebenk på skap , en høy hylle og store whiteboards imøtekommer disse behovene.

 

I byggets spiss, i enden av lokalene, ligger fellesfunksjonene. En åpen kjøkkenløsning glir over i sittebenk og barbord som gir plass til sosiale møter og alternative arbeidplasser. Det åpne, lyse rommet er videre innredet som en lounge med fleksibel, flyttbar møblering. Rommet kan dermed raskt ominnredes for allmøter. En foldevegg gjør at man kan dele av et stort møterom.

 

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Barnehuset i Bergen

Barnehusene foretar tilrettelagte avhør av barn og ungdom som har blitt utsatt for, eller begått, seksuelle overgrep. Prosjektet måtte utføres under stramme kostnadsrammer i en eldre bygning med fysiske begrensninger. At lokalene skal brukes av flere aktører med forskjellige behov, hvorav en sårbar brukergruppe det må tas særlige hensyn til, gjorde oppgaven utfordrende.
 

Det ble lagt vekt på en funksjonell og omsorgsfull planløsning, som skulle ivareta de forskjellige og delvis motstridende behovene til forskjellige aktører i huset. Barna møtes i en imøtekommende resepsjon, og herfra ledes man naturlig inn i lokalenes mer skjermede soner.
 

Avhørsrommene med tilhørende venterom ligger skjermet,  også fra hverandre ,for mest mulig privatliv og komfort. Venterommene er innredet for å fungere for aldersgrupper fra spedbarn til ungdom.

Lege og tannlege har fått en egen avdeling, skjermet fra avhørsrom og venterom. Bisittere (advokater) fikk sin egen fløy med egen inngang, adskilt fra barnas lokaler.

Fargeholdningen ble utviklet for å gi lokalene et varmt og imøtekommende preg, som fungerer for flere aldersgrupper. Det hvite gulvet løfter lokalet estetisk og gjør det lysere.

Det var ikke budsjett til at interiørarkitekt kunne foreta anskaffelsen av løst inventar. For å sikre en god løsning, utarbeidet interiørarkitekt en veiledning som en del av konseptet, slik av en Barnehusets ansatte selv kunne anskaffe passende inventar.

 

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Spennende tider for fremoverlente interiørarkitekter
Samarbeid! Foto: Rawpixel on Unsplash

Spennende tider for fremoverlente interiørarkitekter

Effektivisering og nytenkning
Hovedutfordringen for Statsbygg nå er at de må tenke nytt for å levere mer effektive løsninger med høyere kvalitet, til en lavere kostnad. Staten har tidligere ikke hatt tunge insentiver for effektivisering og nytenking, slik næringslivet har hatt.
I september 2017 inviterte Statsbygg arkitektforeningene til et fellesmøte for å be om bidrag til nytenkning og effektivisering i arbeidet med prosjekter fremover – og initierte samtidig tanker om en ny måte å jobbe på. Det ble stilt spørsmål om hvordan arkitektprofesjonene kunne bidra i dette arbeidet.

Dialog med Statsbygg om interiørarkitektenes rolle i offentlige byggeprosjekter

Etter innspillene rundt nytt Regjeringskvartal ble det klart for Statsbygg at det kun var NIL og interiørarkitektene som tok utgangspunkt i brukernes situasjon, og at interiørarkitektenes kompetanse ikke blir etterspurt på beste måte i dagens utlysninger.

Som en følge av NILs dialog med Statsbygg, var interiørarkitekt og president i NIL, Torunn Petersen en av innlederne, sammen med Statsbyggs administrerende direktør Harald V. Nikolaisen og direktør Hege Maria Eriksson, i dialogkonferansen 31. august 2018 i forbindelse med den bebudede rammeavtalen.
                                                    


President i NIL Torunn Petersen. Innlegg under Statsbyggs dialogkonferanse 31. august. Foto: NIL
President i NIL Torunn Petersen. Innlegg under Statsbyggs dialogkonferanse 31. august. Foto: NIL

Det som nå er i ferd med å skje, åpner helt nye muligheter for interiørarkitektene i offentlige byggeprosjekter. Den nye rammeavtalen blir en utfordring til standen om å samle kompetanse innen brukerprosess, endringsprosesser og tjenestedesign – og å ta det overordnede ansvaret for helheten.

Implisitt i den nye måten å jobbe med prosjekter på, endres også prosjektprosessene. Man vil starte med analyser og visjoner for brukerens opplevelse og fremtidige arbeidsmiljø. Denne prosessen etableres før volumstudier og prosjektering av klimaskall. Med andre ord vil man jobbe innenfra og ut. I motsetning til det som til nå har vært vanlig; å prosjektere volumer som så skal fylles med valgte funksjoner fra et romprogram.

Statsbyggs bakgrunn og begrunnelse for prosjektet
«Arbeidslivet er i endring, blant annet som følge av digitalisering. Også staten gjennomgår en betydelig modernisering. Nye arbeidsformer kan gi mer effektiv arealbruk, og dermed redusere både de statlige virksomhetenes kostnader til lokaler og behovet for nye investeringer i bygg. Arealeffektivitet er også klima vennlig.

Gode, effektive og bærekraftige lokaler er et hovedmål for Statsbyggs arbeid. Arealeffektivisering skal ikke gå på bekostning av kvalitet – snarere tilføre nye kvaliteter til arbeidshverdagen, basert på hvilket arbeid som utføres. Vi ønsker å tilby mer mangfoldige, fleksible og egnete arbeidsmiljøer enn det rene cellekontorløsninger eller store åpne landskap gir. Nye og mer arealeffektive løsninger innebærer imidlertid endring, og endringer er som regel krevende for organisasjoner og enkeltmennesker. For å lykkes, må Statsbygg i sine prosjekter hjelpe virksomhetene gjennom mer krevende brukerprosesser, der brukernes kjente og vante arbeidsformer og arbeidsplassløsninger utfordres.

Statsbygg er ikke rådgiver for organisasjonsendringer, men for de endringene som er knyttet til de fysiske omgivelsene. Endring møter imidlertid motstand, og prosessene blir svært ressurskrevende. For å oppnå resultater må Statsbygg utvikle bedre prosesser for behovs- og arealbruksanalyse, programmering, konseptutvikling, løsningsutforming og -implementering.»

Ta utfordringen!
Vi står ved et skifte i interiørarkitektenes rolle i offentlige prosjekter. Med den nye arbeidsformen Statsbygg legger opp til, ligger det en utfordring i å påta seg et større ansvar og en koordinerende rolle for flere fagområder. NIL oppfordrer medlemmer til å forberede seg på å ta utfordringen. Inngå samarbeidsavtaler, tilknytt fagkompetanse innen tjenestedesign, organisasjonsutvikling og andre relevante fagområder – og gi komplette tjenestetilbud når rammeavtaler for innovative tjenester knyttet til arbeidsplassutvikling og effektivisering av statens areal- og ressursbruk blir utlyst.

Lykkes Statsbygg med denne måten å løse sitt samfunnsansvar på, er dette antakelig bare begynnelsen på en meget interessant utvikling.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

NIL mener: Arkitektur og ambisjoner

NIL mener: Arkitektur og ambisjoner

Vi er rike, det hersker det ingen tvil om. I den rikdommen har vi muligheten til å utvikle, bygge og leke på måter vi som samfunn aldri har kunnet tidligere. Kulturhusene, de kommersielle senterne og de forunderlig mange leilighetskompleksene som spretter opp fra byggegropene rundt om i landet, fremkaller nye bilder av hva Norge er og skal oppfattes som.

I Dokkveien på vei ned mot Rådhuskaia fra Oslos vestkant, passerte jeg nylig det nye Nasjonalmuseet, eller rettere sagt det som skal bli det nye Nasjonalmuseet. De grovhugde steinene og skyteskårene som utgjør den snart 800 år gamle Akershus Festning danner fondmotivet i enden av gata. Festningens tunge og tette preg fikk ekko av de kontrollert arytmisk komponerte fasadesteinene i det nye museumsbygget. Skyteskårene i det nye Nasjonalmuseet har tatt form av få, men strategisk plasserte lysåpninger i det veldige fasadelivet. Vel vitende om trærne som skal plantes langs fasaden, som utvilsomt vil gjøre den voldsomme fasaden vennligere mot gaterommet, tenkte jeg allikevel et øyeblikk på om kulturell høyborg ble vurdert som prosjektets motto.  Opplevelsen fikk meg til å tenke rundt hva dette nye byrommet er som et rom å oppleve, tenke, føle og handle i.

I designundervisningen på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har det blitt anlagt et produktsemantisk perspektiv på formkultur, anført av blant andre professor Svein Gusrud. Søken etter objektenes identitet, kommunisert gjennom sine formale og konnotative kvaliteter, står sentralt og likevektig med objektet eller situasjonens funksjonelle rolle og potensial. Det produktsemantiske blikket tør jeg hevde er taktsettende for hvordan norske interiørarkitekter og møbeldesignere betrakter våre bygde omgivelser og fyller sin egen praksis. Det er med utgangspunkt i dette blikket jeg spør; hva uttrykker de nye bybildene som er i ferd med å manifestere seg rundt oss?

Samtidens samtidighet gjør kanskje at norske arkitekter, formgivere, oppdragsgivere og brukere blir fartsblinde i forhold til å være fullt klar over hva budskapet eller ambisjonen med våre bygde omgivelser skal være før, og i det, de tar form. Investeringshunger og søken etter løsninger på funksjonelle eller samfunnsmessige utfordringer og potensialer leser jeg som klare motivasjoner. De motivene blir også utførlig belyst i ulike medier.

Jeg etterlyser en større grad av vilje til å snakke om hva vi ønsker at byene, rommene i og mellom husene skal kommunisere – det som skaper oppfattelsen av hva omgivelsene våre uttrykker. Jeg ser ambisjoner om skyline-horisonter i flatbygdene og festningsverk i byens rekreasjonsområder. Jeg følger fenomenene med interesse og undring – ofte også med begeistring. Jeg skulle allikevel leve så mye bedre hvis samfunnsdebatten tvang frem grundigere redegjørelser rundt uttrykket som etterlates der vi bygger og ombygger. Det er nettopp på de stedene jeg skal bevisstgjøre meg om hvem vi er som samfunn og hvor vi er på vei.

 

Hans Christian E. Thomassen
Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL 

NODA søker prosjektleder i 100% stilling

NODA søker prosjektleder i 100% stilling

NODA er en medlemsorganisasjon og samarbeidsarena som har som formål å bygge og utvikle kompetansen om og innenfor design og arkitektur i nord: både hos offentlige og private beslutningstaker, blant barn og unge og hos den enkelte borger, slik at design og arkitektur blir naturlige virkemidler i en samfunnsutvikling for fremtiden.

Vi søker: Prosjektleder

NODA søker prosjektleder i 100% stilling for et ettårig prosjekt med fokus på design og arkitektur. Prosjektet har som mål å fremme bruken av design og arkitektur som metode for innovasjon og utvikling. Målgruppene er design- og arkitekturbedrifter samt privat og offentlig sektor i Nord-Norge, og skal bidra til bransjeutvikling innenfor design og arkitektur.

Om deg:
Du er interessert i design, arkitektur og innovasjon.
Du har gode kommunikasjon- og samarbeidsevner.
Du tar initiativ, er selvdreven, systematisk, analytisk og glad i ansvar.

Ønskede kvalifikasjoner:
Høyere utdanning, fortrinnsvis masternivå, men relevant arbeidserfaring kan veie opp for manglende høyere utdanning.
Erfaring fra prosjektledelse og kjennskap til relevant prosjektmetodikk.
Kjennskap til design som verktøy for verdiskapning.

Vi tilbyr:
Spennende arbeidsoppgaver og engasjerte samarbeidsparter.
Et godt miljø og positiv leder.
Gode og fleksible arbeidsbetingelser.
Kontorsted vil være Tromsø .

Varighet: Ettårig engasjement med mulighet for forlengelse

Har du spørsmål om stillingen, kan du henvende deg til daglig leder Michele Renée Widerøe tlf: 908 908 89 eller epost: Michele Renee Widerøe: michele@no-da.no

Søknad m/CV, sendes til michele@no-da.no innen 30.januar 2019.

Scenario søker interiørarkitekter

Scenario søker interiørarkitekter

INTERIØRARKITEKTER

Scenario søker interiørarkitekter:
• Interiørarkitekt 4-8 års erfaring
• Interiørarkitekt med prosjektledererfaring og minimum 8 års fartstid
• Interiørarkitekt med gode visualiseringsferdigheter i Cinema 4D og Photoshop

Er du en relasjonsbygger, og en som trives med høyt tempo og ansvar? Vi kan tilby en inspirerende arbeidsplass med et bredt spekter av oppdrag for både private og offentlige oppdragsgivere.

Vi jakter på flinke og kreative hoder som er nysgjerrig og som ønsker å være med på å forme fremtidens arbeidsplass, hotell eller bolig?

Vi er inne i en spennende utviklingsfase og søker nye lagspillere som ønsker å være med på å styrke vår kompetanse og vårt fagmiljø. Vi ser derfor etter dedikerte kollegaer som kan bli en del av vårt kreative fellesskap.

Du er:
• Utdannet Interiørarkitekt eller arkitekt
• Kreativ og med gode fremstillingsevner
• Motivert til å veilede og inspirere våre oppdragsgivere
• Nysgjerrig, og liker å være der det skjer
• Åpen for utvikling og nye utfordringer

Du har:
• God formsans og lidenskap for faget
• Godt humør og evne til å jobbe strukturert i en hektisk hverdag
• Gode skriftlige og muntlige norsk kunnskaper
• Gode kunnskaper i ArchiCad

Vi kan tilby:
• Varierte og interessante prosjekter
• Kreativt og engasjert arbeidsmiljø
• Nyoppussede lokaler sentralt på Fagerborg

Vi jobber for tiden med:
• Det nye regjeringskvartalet
• Utviklingsprosjekter - næringseiendom
• Utvikling av co-working og kontorhotell
• Kontorer
• Hoteller
• Boliger – nybygg og omfattende rehabiliteringer

Scenario Interiørarkitekter er et godt etablert Interiørarkitektkontor bestående av 32 medarbeidere. Her er det stor takhøyde og plass til et mangfold av personligheter med ulik fartstid og kompetanse.

Vår visjon er at gode omgivelser skal gi god livskvalitet for alle som benytter dem. Derfor er Interiørarkitektur et viktig strategisk virkemiddel.

Vi har fokus på at våre medarbeidere får være med på ulike prosjekter og å forme sin egen hverdag, samtid som kontinuerlig utvikling er helt nødvendig i vår bransje.

Søknad med CV, Portfolio og referanser sendes jobb@scenario.no. Spørsmål om stillinger kan rettes til Linda Steen på tlf. 9289 30 00. Alle søknader behandles konfidensielt og fortløpende.

 

 

 

Sider

Abonner på NIL RSS