Havlandet
Samarbeidsprosjekt mellom Oljemuseet i Stavanger, Bergen Museum, Fiskerimuseet og Permanenten i forbindelse med 100-årsmarkeringen 2005.
Kategorier
Prosjektleder
Måløyraidsenteret
Måløyraidet, en av historiens første Combined Operations, la 27. desember 1941 halve Måløy i ruiner. Hendelsen har på flere måter satt sitt preg på Måløy og måløyværingene.
Oppdraget var å lage 400m2 nye permanente utstillinger, i tillegg til 200m2 publikumsadkomst med resepsjon og butikk i første etasje av det gamle kommunehuset Heradsheim, midt i Måløy sentrum.
Det ble tidlig gjort klart at arbeidsgiver ønsket å lage et levende senter. De ønsket at senteret ikke skulle forherlige og demonisere de krigende partene, men være et godt sted å være for alle besøkende.
Det har vært viktig i prossessen å trekke frem historier som ikke har vært del av den offisielle historiefortellingen. I den kuratoriske prossessen har det vært viktig å sortere informasjonen for å gjøre den tilgjengelig for de besøkende, fokusere på den dramaturgiske oppbygningen av utstillingene og pirre nysgjerrigheten.
Bygget er fra 1915 og har vært også vært brukt som telegraf, post, kulturskole, bibliotek og bolig. Gjennom årene har det naturlig nok vært gjennom en rekke ombygginger og siste rehabilitering til kontorer ble gjort på 1980-tallet.
I tillegg til de vanlige romlige virkemidlene ble det lagt vekt på å bruke lyd og lukt for å underbygge historiefortellingen. Det er valgt en tredeling av informasjonen; historisk, militærteknisk og anekdotisk. Informasjonen skilles ved hjelp av materialitet og grafisk design.
Fargepaletten er en kombinasjon av originale veggfarger komplimentert med en historisk 30-tallspalett. Fonttype og størrelse er valgt på bakgrunn av lesbarhet også ved redusert syn. Bortsett fra i de gamle safene som står igjen midt inne i huset er alle områder tilrettelagt for rullestolbruk.
Designarbeidet er utført i sammarbeid med grafisk designer Maria Prøis Rønneberg. I tillegg er det jobbet tett med lysdesigner, lyddesigner og storformat trykkeri.
Kategorier
Prosjektleder
NIL-medarbeidere
Samarbeidspartner
Oppdragsgiver
Damsgård barneskole
Kan en barneskoles visuelle uttrykk ikke styres av primærfargene men heller stimulere til å ane og føle mindre forskjeller i overflater og strukturer?
Komplett prosjektering av ny grunnskole i Bergen. Den nye skolen skal ha plass til 450 elever samt idrettshall og forsamlingslokaler for nærmiljøet. Oppdragsgiver har gitt strenge føringer til funksjonalitet og fleksibilitet i pedagogiske løsninger, inkludert høye ambisjoner for utearealene. IARK har vært involvert i alle faser og hatt ansvar for brukerprosesser, funksjonsbeskrivelse for sitt fag, tilbudsevaluering og oppfølging mot entreprenør, byggherre og brukere.
Prosjektet er et One-company prosjekt med Rambøll som rådgiver for alle fag. Interiørarkitekt har vært delaktig hele veien fra start til slutt, herunder utarbeidet funksjonsbeskrivelse og tilbudstegninger til totalentreprise for sitt fag og vært ansvarlig for kvalitetssikring av romprogrammet og gode romlige løsninger ift. brukerens interesser. I detaljfasen har IARK vært tiltransportert i egen avtale med byggherre, med ansvar for å utarbeide interiørkonseptet, styre brukerprosessen ifm. løst og fast inventar, utarbeide underlagsdokumenter for byggherres egen innkjøpsavdeling, koordinering av material- og fargevalg opp mot arkitekt og oppfølging mot totalentreprenør. IARK har også vært rådgiver ifm. kunstnerisk utsmykning og utarbeidet komplett beskrivelse for skilting og foliering.
Laksevåg bydel og Damsgård skolekrets er i en særstilling i det at området har et mangfold av ulike nasjonaliteter, kulturer og samfunnslag. Som utgangspunkt for interiørkonseptet har vi prøvd å se bort fra fargebruk men undersøkt hvilke andre visuelle uttrykk man har som kan reflektere dette mangfoldet. IARK jobbet fram et konsept basert på ulike kulturers tradisjonelle ornamentikk og formspråk som siden både ble frest i finerplater og malt med sjablong. Målet var å flette den lokale identiteten inn i bygget som et bidrag til kunst- og kulturhistorie.
Vi ønsket ikke å konkurrere med byggets arkitektoniske uttrykk, men heller berike den med nyanser og teksturer i interiøret.
Målet var å innarbeide gode løsninger i interiøret slik at det skaper tilhørighet og identitet, ikke bare til bygget som helhet, men til hvert hjemmeområde. Når fokuset i interiøret er plassert riktig i forhold til logistikk og veifinning, vil det være logisk og enkelt å finne fram i bygget. Hele bygget er fysisk tilgjengelig for alle ved hjelp av heiser og ramper. For å gjøre det godt for alle trenger vi å sikre at man lett kan orientere seg i bygget. Dette betyr tydelige referansepunkter i bygget og god sammenheng mellom viktige områder. Et tydelig hierarki i interiøret viser brukeren hvilke rom som er viktigst, og om rommet skal styre eller påvirke bruken eller om brukeren skal sette premissene.