– Dette blir spennende. Det er mange bygninger eller områder som transformeres for å møte nye behov. Å gjenbruke allerede bebygde områder framfor å ta i bruk nye, urørte arealer, bidrar til en miljøvennlig utvikling, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Miljøvennlig utvikling
Kandidatene til prisen bedømmes av en fagjury oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Juryen ledes av tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold, Erling Lae.
– Når bygninger og områder mister sin opprinnelige funksjon, for eksempel tidligere industriområder hvor produksjonen legges ned, åpnes det opp for at arealene kan brukes på nye måter. Ved å transformere områdene kan arealer gjenbrukes og utnyttes bedre, og gi plass til nye funksjoner. Det kan dreie seg om alt fra store områder til enkeltbygg, sier juryleder Erling Lae.

Les hele artikkelen

En stol for Norges designmuseum
Designkonkurransen ble arrangert i regi av Prosjekt Nytt Nasjonalmuseums brukerutstyrsprosjekt i samarbeid med Nasjonalmuseet, og utformet som en åpen konkurranse. Brukerutstyrsprosjektet har ansvar for anskaffelser av inventar og utstyr til det 54 600 m2 store museet, og har en kostnadsramme på 600 millioner kroner. Cadi AS og Kaels studio AS er interiørarkitekter i brukerutstyrsprosjektet.

Både Nasjonalmuseet selv og Statsbygg er seg bevisst sitt ansvar knyttet til museets oppdrag som Norges designmuseum. De har et felles mål om å være med å styrke det norske design- og produksjonsmiljøet. Stolen skal først og fremst brukes i publikumsrettede areal, og skal i første omgang leveres i et antall på cirka 500. Det foreligger imidlertid også planer om å sette stolen i kommersiell produksjon.

Det ble nedsatt en bred tverrfaglig arbeidsgruppe fra Statsbygg (PNN) og Nasjonalmuseet bestående blant annet av interiørarkitektene for prosjektet og kurator Dr. Denise Hagstrømer som møbelfaglig ekspertise for å utforme konkurransen.

26 ble til 10
Arbeidsgruppen som ble nedsatt til å jobbe med konkurransen ønsket å gå bredt ut blant industrirettede møbeldesignere og inviterte våren 2018 til en prekvalifisering der designere kunne melde sin interesse. Prekvalifiseringen ble lyst ut offentlig i tillegg til gjennom norske designernes fagorganisasjoner. Det var viktig for prosjektets gjennomføring og fremdrift å finne designere med formell utdannelse som hadde erfaring med produktutvikling av stoler med profesjonelle produsenter. Ved fristens utløp hadde hele 26 designere søkt om å få være med videre i konkurransen. Det viste seg at alle var norske. At nye møbler tilpasset huset er designet av norske designere, har stor betydning. Av de 26 søkerne ble ti firmaer valgt ut av arbeidsgruppen, basert på kriteriene som var satt. To av firmaene ble plukket ut som «wildcards», det vil si nyetablerte firmaer som ikke er eldre enn fem år. I sine søknader om prekvalifisering viste disse deltakerne til særlig god formgivingsevne og høy faglig kompetanse.

«Stol på museet»
I forbindelse med konkurransen ble det også besluttet å stille ut alle de ti bidragene i Mellomstasjonen, Statsbygg og Nasjonalmuseets informasjonssenter i den gamle Vestbanebygningen. Det var viktig å fokusere på at vinneren skulle velges ut blant en gruppe designere som alle er vurdert til å være potensielle vinnere i konkurransen. Utstillingen «Stol på museet» ble derfor åpnet før vinneren ble kåret.

De ti firmaene som leverte inn sine bidrag til fristen 1. oktober var Torsteinsen Design AS, Vera&Kyte, Hallgeir Homstvedt, Stine Aas, Linda Evensen, Johan Verde og Hong Ngo Aandal, Anderssen & Voll, Andreas Engesvik, Morten&Jonas og Atle Tveit. Bidragene ble imidlertid levert inn anonymt, kun merket med motto. Konvoluttene med deltakernavn ble åpnet på scenen under premieutdelingen så ingen, heller ikke juryen, visste hvem vinneren var før dette.

Design excellence
Bidragene ble juryert etter kriterier gitt i konkurranseprogrammet. I vurderingen av de innsendte bidragene er stolens «design excellence», det vil si estetisk uttrykk og sammenheng særskilt vektlagt. Stolen skal fremstå som et selvstendig produkt med en egenverdi, ha originalitet og særpreget uttrykk. Stolen skal berike rommet den skal benyttes i og være et møbelstykke med karakter. Den skal fungere i en slags gjenklang til den romlige sammenhengen. Det ble også stilt krav til funksjonalitet (stabelbarhet, sammenkobling, med og uten armlener med flere) og miljøegenskaper i konkurranseprogrammet.

Juryen ble satt sammen av juryleder Jasper Morrison, internasjonal representant, nestleder Morten Kaels som representant for Statsbyggs brukerutstyrsprosjekt, Dr. Denise Hagströmer, seniorkurator fra Nasjonalmuseet, Olav Eldøy utnevnt av NIL og Hedvig Witsø, avdelingsdirektør for faglig ressurssenter i Statsbygg. Kaja Kosonen Geiran fra Cadi AS fungerte som juryens sekretær.

Og vinneren er…
Stolen som ble kåret til vinner i konkurransen hadde motto «Aura» og er designet av Andreas Engesvik. 2.premie gikk til Vera&Kyte med stolen «57/65/80 Samle dele inspirere». Hallgeir Homstvedt med stolen «Bro» mottok 3.premie. Prisvinnerne mottok pengepremier, mens alle øvrige deltakere ble honorert. Stolen skal settes i produksjon, og Andreas Engesvik skal samarbeide med Brukerutstyrsprosjektet om å utforme konkurransegrunnlag for en anbudskonkurranse om anskaffelse av produsent. Vinneren skal i samarbeid med stolprodusenten også bistå med produktutvikling av stolen frem til ferdig resultat. Stolen skal leveres til det nye museet før åpning for publikum sommeren 2020. I sin tale ved premieutdelingen la Denise Hagströmer vekt på stolens betydning for det nye museet:

”Jasper Morrison, RDI, som varit vår juryleder, tillhör den absoluta världseliten inom möbel- och industridesign. Hans “utifrån-perspektiv” har varit ovärderlig för oss. (…). “Att stolen varar länge både fysiskt och estetiskt är det viktigaste”, har Morrison sagt i intervju, om stolen som juryn söker,“...att den är relevant över lång tid”. Stolen ska förhålla sig till det arkitektoniska rummet och förmedla ett eget uttryck. De 10 olika stolarna gör detta på varierande vis. Stolarnas skapare har engagerat sig i material, struktur och konstruktion, estetik, ergonomi och ekonomi, men även visat medvetenhet om historiska och sociala aspekter. Just denna stol blir hela nationens stol. Den blir en viktig byggsten bland andra, ett bidrag till museets nya designidentitet.”

Fra juryens betenkning om vinnerbidraget:

Juryen har besluttet å tildele 1.premie til motto «Aura».
«Aura» er en vakker stol som tilfører rommet der den skal benyttes en forførende mykhet og eleganse. Stoldesignet har en linjeføring som peker både bakover og fremover i tid. Stolens formspråk er kjent, men har et moderne og nåtidig uttrykk med selvstendig karakter og egenart. Møbelets formspråk står i kontrast til og supplerer bygningens rette linjer, minimalistiske materialbruk og store dimensjoner. Dimensjonene er store nok til å omfavne brukeren og skape personlig rom. Den ønsker brukeren av rommet velkommen og er rik og raus i de formelle omgivelsene. Stoldesignets utforming med kledde armlener gir et signal om komfort. Stolens materialvalg vil eldes med en patina som vil kle museumsbygningen. Det er imidlertid mulig å se for seg andre bruksområder for stolen som også vil gi den et liv ut over museumsbygningen.»

Morten Kaels (Kaels Studio AS)
Kaja Kosonen Geiran (Cadi AS)
Interiørarkitekter MNIL for Statsbyggs brukerutstyrsprosjekt i det nye Nasjonalmuseet

Det handlar om miljø, nyskaping, særeigenheit, historie, nostalgi, identitet og økonomi.

I Arkitektur N kallar Gaute Brochmann det ” Interiørarkitektenes gylne mulighet”. Ei overskrift som fekk delt mottaking hos interiørarkitektane. Nokon applauderte at me endeleg fekk pressedekning og anerkjenning for vår betyding og rolle i arkitekturbransjen. Andre var oppgitt over at ein ikkje før no hadde oppdaga kva ein interiørarkitekt arbeider med. Malin Skjelland Eriksen skriv i Arkitektnytt 7. mai 2018: ”Hallo! Det er opplysningskontoret for interiørarkitektur, ” med eit bodskap om at dette har vore interiørarkitektar sin praksis i Norge i over 80 år.

La oss fokusere framover. Det er kjent at interiørarkitektar arbeider med brukarar og innvendig arkitektur. Difor er det ein sjølvsagt utvikling at etterspørselen og bevisstheit rundt interiørarkitekten aukar parallelt med auka oppdrag på innvendige oppdrag. Men det vert også eit aukande behov for nytenking. Nye yrker spirer fram og me må også passe på at me som faggruppe henger med og utviklar oss.

Parallelt med at transformasjon, ombygging og rehabilitering er eit heit tema, går debatten også varmt om korleis framtidas arbeidsplass skal sjå ut. Det er få tema som skaper så mykje engasjement som dette.

Framtidas arbeidsplassar skal ikkje berre utformast i framtidas bygg, men også implementerast i eksisterande bygg. Gjerne bygg med status som verneverdige eller til og med freda. Er dette mogeleg? Korleis kan eit bygg frå 1720 eller 1970 vere tilpassa brukarane som skal inn der i 2020?

Arealnorma i offentlege bygg er no 23 m² BTA på nybygg og 28 m² BTA i eksisterande bygningsmasse. Aktivitetsbaserte arbeidsplassar ligg til grunn. Mykje uro, frykt og gammal forsking blir lagt fram frå frustrerte arbeidstakarar som er redd for å ikkje få konsentrere seg og gjort arbeidet sitt.

For nokon år sidan spurte min dåverande leder meg om kva eg meiner er framtidas arbeidsplass. Eg svarte: "-Ein arbeidsplass der individet får meir fridom og at det gagnar fellesskapet. Individet må få fridom til å vere seg sjølv og utvikle seg på sine premiss. Me deler meir og meir, tida går fortare, men samstundes får me augo opp for at det er det nære som er viktig. Det er det nære som gir oss motivasjon til å prestere". Dette står eg for fortsatt.

I denne samanhengen vil interiørarkitekten vere sentral. Interiørarkitekten er ekspert på å tilpasse areal for brukaren, med respekt for den eksisterande bygningskroppen. Ein kan sjå på det som ein episode av ”Parterapi”, der bygget og brukaren representerer paret i sofaen. Dei skal finne saman igjen. Bygget skal behalde sin struktur og særeigenheit, og brukar skal lære seg å kjenne deler av bygget og korleis dei kan fungere saman med omsyn til begge partar sine behov. Dette må gjerne gå på kompromiss for begge partar, men ein kan også lære seg å verdsette særeigenheita hos kvarandre. Kanskje det er akkurat det som gjer dette til den unike arbeidsplassen som ein er stolt over.

”Når endring blir normalen” var årets tema på Statsbyggkonferansen. Og det er akkurat slik det er. Endring er normalen. Men me kan dra nytte av det historia har lært oss. Det er det som har vært som definerer oss som menneske og bygget som særeigent. Å transformere/ ombygge/ rehabilitere eit eksisterande bygg kan vere ei gåvepakke for bygg, menneske og miljø.

Men for at paret skal fungere i lag, må ein ta seg tid til å bli kjent, og tilpasse kvarandre sine behov. Då kan det bli slik:

(BYGG 1920 x interiørarkitektur) + (Arbeidstakar 2020 x brukarmedverking) = SANT

Lene Utbjoe
Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL