Regjeringen foreslår 32 nye hjemler fordelt på arbeidsstipend og arbeidsstipend til yngre kunstnere, og 5 nye hjemler fordelt på stipend til etablerte kunstnere og stipend til seniorkunstnere. En stipendhjemmel utgjør i dag 268 222 kroner per år, noe som foreslås økt til kr 276 805 for 2020.

- Stipendene gjør at enkeltkunstnere får mulighet til å fordype seg i sitt kunstneriske arbeid med utgangspunkt i prosjekter de selv definerer. Slik representerer stipendene kunstnerpolitikkens grunnforskningsmidler, sier Ugelstad.

I sin budsjettsøknad for 2020 søkte Utvalg for Statens kunstnerstipend om 105 nye hjemler. Utvalget har over flere år sett et stort behov for flere stipendhjemler på mange kunstfelt.

- Kunstnerstipendene er en rimelig og presis investering i det som bør være kjernen i kunstnerpolitikken: enkeltkunstnerens mulighet til fritt, skapende arbeid. Det er dette som danner grunnlaget for publikums opplevelser, kunstens utvikling og hele resten av kulturnæringskjeden. Foreslått økning viser en politisk bevissthet rundt dette, og vi håper dette er første steg i en videre opptrapping. Dette er en veldig god start på et historisk løft, sier Ugelstad.

I 2019 ble det tildelt 861 stipender til kunstnere over hele landet. Det tildeles stipender rettet mot ulike faser i et kunstnerskap, gjennom ulike ordninger som diversestipend for nyutdannede kunstnere, diversestipend, arbeidsstipend for yngre kunstnere, arbeidsstipend, stipend til etablerte kunstnere og stipend til seniorkunstnere. De foreslåtte nye hjemlene havner i de fire sistnevnte ordninger.

- Det å være et kultursamfunn innebærer at vi holder oss med en kunstnerstand som står fritt til å utforme sine kunstnerskap. Kunstnerstipendene legger til rette for frie, kunstneriske ytringer som styrker og vitaliserer demokratiet. Vi vil i dag takke for at vi har en kulturminister som er seg dette bevisst, sier Ugelstad.

Transformasjon som årets tema

Tema for årets pris har vært transformasjon. Juryen har vært på jakt etter prosjekter som har jobbet med endring og gjenbruk av eksisterende byggverk eller områder.

– Ved å gjenbruke eksisterende byggverk og arealer, kan bygg- og anleggssektoren bidra til at vi når Norges miljømål om å være klimanøytrale innen 2030, sier Monica Mæland. – I Ålgård har de tatt utgangspunkt i en nødvendig flomsikring av elven. Det gamle stadion er flyttet og dette har frigjort et attraktivt areal for et nytt sentrum. Gjesdal kommune har her utviklet et nytt sentrum med torg, kanalpark og elvepark. Nye Ålgård sentrum er et forbilde på fremragende byggkvalitet.

Kommunen opplevde at det nedre løpet av Figgjoelva var utsatt for økende erosjon. Hundrevis av kubikkmeter med masser raste ut i elva hvert år og hevet bunnen av elva. Dette førte til ytterligere erosjon når elva gikk stor. Området rundt den gamle stadion var svært flomutsatt, ifølge Norges- vassdrags og energidirektorat (NVE). Flomsikring måtte utføres, og denne stod ferdig i 2016. Ålgård torg og kanalparken var ferdig i 2017.

Parkområdet er et forbilde

Med utviklingen av nye Ålgård sentrum har Gjesdal kommune vist hvordan et problem kan snus til en mulighet. Prognosene for klimaendringer og økt flomfare viste at Figgjoelva måtte flomsikres. Tiltakene som ble utført åpnet muligheten for å etablere en elvepark med sykkelveier og elvestier, og ikke minst kanalparken som strekker seg opp til torget og bussholdeplassen. Der er det bygget to romslige og unike busskur med husker, ladepunkter for mobil og gratis wifi.

– Nye Ålgård sentrum er et godt eksempel på hva man kan få til gjennom god områdetransformasjon. Arealet er bedre utnyttet og har fått nye funksjoner. Anlegget er blitt en framtidsrettet og sosial møteplass som er tilrettelagt for alle. Her åpnes det opp for lek og aktiviteter, blant annet med sandstrand, rennende vann, skaterampe og svevende benker. Ålgård har fått et sentrum som brukes aktivt, og der det i tillegg er blitt morsomt å vente på bussen, sier Monica Mæland.

Hedrende omtale

Bygdebox, et nærings- og aktivitetshus på Stokkøya i Åfjord kommune i Trøndelag, og Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka, den gamle majonesfabrikken til Mills, var de to andre prosjektene som kom til finalen. Begge mottok hedrende omtale fra fagjuryen.

Prisen ble delt ut på DOGA i Oslo av statssekretær Thorleif Fluer Vikre og juryleder Erling Lae.

Om prisen

Statens pris for byggkvalitet er en hederspris som skal løfte fram nye forbilder som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet. Kandidatene til prisen skal ha fremragende byggkvalitet og være et resultat av gode og innovative byggeprosesser. Til årets pris ønsket eier av prisen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, å vektlegge transformasjon. Byggverket måtte være ferdigstilt i 2015 eller senere for å være kandidat til årets pris.

Fagjuryen

I fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet 2018–2021 deltar:

• Erling Lae, leder, tidligere fylkesmann i Vestfold, fra Oslo
• Mari Bergset, landskapsarkitekt MNLA og daglig leder, fra Tromsø
• Heidi Bjøru, rådgiver og sivilarkitekt MNAL, fra Tromsø
• Eli-Kirstin Eide, professor og interiørarkitekt MNIL, fra Bergen
• Bård Kåre Flem, sivilingeniør, fra Trondheim
• Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør og sivilarkitekt MNAL, fra Oslo
• Mai Ahn Thi Lê, spesialrådgiver og PhD, fra Oslo
• Cecilie Bjerke Skjømming, sivilarkitekt MNAL, fra Kristiansand (vara)
• Arne Smedsvig, landskapsarkitekt MNLA og daglig leder, fra Bergen (vara)

Mer informasjon om prisen og omtale av vinnerprosjektet og de hedrede