Før det digitale landsmøte i går hadde vi en 30 minutters markering av 75-års-jubileet med disse punktene:

*Gratulerer med jubileet!
*Utnevning av to æresmedlemmer
*Lansering av NILs jubileumsårbok
*Lansering av digital plattform for årboken

Markeringen i Oslo Rådhus måtte dessverre flyttes pga. koronapandemien, men vi håper at den kan gjennomføres fredag 30. oktober. 
Mer informasjon kommer når vi nærmer oss.

Jubileumsårboken er på på vei i posten - og skal være hos dere tirsdag eller onsdag til uken (mandag 1. juni er 2. pinsedag).

Ny digital plattform som er laget for NILs årbok kan nytes på https://interiørogmøbler.no, mer innhold kommer etterhvert.

God fornøyelse - og gratulerer med dagen!

Me vert aldri lei av å snakke om kontoret vårt. Vår 2. heim. Lykkefaktor nr. 2. Den staden dei fleste arbeidsføre i landet oppheld seg åtte timar kvar dag fem dagar i veka. Mange kjensler blir sett i sving når me tek opp tema rundt arbeidsplassutvikling og kva som er det «optimale kontoret». No har ein ny og uventa faktor entra debatten. Nemleg Covid-19. Heimekontoret er plutseleg det mest aktuelle temaet.

«Gjemmekontoret»
Heimekontoret har på folkemunne tidlegare vore omtalt som «Gjemmekontoret». Og det er jo kanskje akkurat det det er blitt no. Krav og anbefalingar frå styresmaktene om sosial distansering har gjort at 1/3 av Noregs befolkning no sit heime og arbeidar. Her har me innan kort tid rigga heimane våre om til fullverdige arbeidsplassar. Nokon med tilhøyrande heimebarnehage eller heimeskule.

Døden for aktivitetsbaserte arbeidsplasser?
På borsen.no 18. april 2020 kunne me lese Nicolai Eriksen sin artikkel «Døden for åpent kontorlandskap». Der refererer han mellom anna til denne utsegna frå kommentator Oliver Burkeman: «Åpne kontorlandskap ble påtenkt av Satan selv, i Helvetes innerste korridorer».

Kommentaren han kom med var i samanheng med at forskarar i Sydney i 2013 konkluderte med at rundt halvparten av alle som arbeida i opne landskap var plaga av støy frå andre kollegaer.

Ope kontorlandskap vs. cellekontor er ein evig diskusjon. I tillegg har me aktivitetsbasert arbeidsplass. Det er i realiteten eit konsept som går ut på å dele alle fasilitetar i eit kontorlokale og at ein bestemmer sjølv kor ein skal jobbe med ulike aktivitetar.

Aktivitetsbaserte arbeidsplassar er misforstått av mange. Mellom anna av toppledarar som ynskjer å spare pengar på mindre areal. Eller av arbeidstakarar som er uroleg for støy eller å ikkje finne ein plass å jobbe. Svært ofte får konsulentar og arkitektar skulda for at ein berre vil spare areal og ikkje høyrer på dei tilsette sine behov.

Det er begrensa med forsking på området, og forskninga kjem gjerne frå utlandet og differensierar lite på sjølve utforminga av kontora eller autonomien til dei tilsette. Oversiktsartikkel «Office concepts. A scoping review» utført av Ane Gjærland med kollegaer frå Høgskulen på Vestlandet viser at forsking som fins på kontorløysingar i dag ikkje er god nok.

- Coronaviruset har vært en vekker. Det har påpekt at mye arkitektur ikke har tenkt på denne typen problemstilling i det hele tatt, sier Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt til Børsen.

Igjen er det snakk om støy, men også virussmitte. Som me veit smittar virus lettare når me sit tett. Det smittar også ved at me tar på dei same overflatene som kaffemaskin, dørhandtak, benkeplate, dokumenter, fjernkontroll osv. Sånn sett er ikkje det noko forskjell frå det å vere på cellekontor til det å arbeide i ope eller delt landskap? Men det kan løysast med å halde avstand.

Dette er ikkje berre arkitektur og cellekontor som kan løyse, men handling frå enkeltindividet. Ein kan velje å halde avstand for at ein ikkje skal smitte andre.

I artikkelen frå borsen.no seier Jan Kristian Karlsen at han håper det vil kunne føre til ein endring om både kor og når me jobbar.

Eg er einig med Karlsen. I 2020 har me den store fordelen at me har digitale hjelpemiddel som gjer at ein kan utføre arbeidet sitt nærmast kor som helst. Eg meiner at me etter utbruddet av Covid-19 alle har bevist at me er tilpassningsdyktige og endringsvillige. Det er også påstått at me på grunn av situasjonen har «hoppa» 15 år fram i tid når det gjeld digital kompetanse.

12. mars vart eg bedt om å snu i døra då eg kom på jobb. Ein kollega var blitt sjuk etter å ha komen frå Italia. På få timar var lokala våre med 130 menneskjer tømt. «Dette er døden for aktivitetsbaserte landskap» sa ein kollega til meg i det han passerte meg på veg ut.

Det trur eg ikkje, tvert imot.

Eg trur at me vil sjå meir fleksibilitet på arbeidsplassen enn nokon gong. No har me alle hatt eit «krash-kurs» i aktivitetsbaserte løysingar. Me har måtte tilpassa oss og få kvardagen til å gå opp på ein annan måte. Eg trur me vil fortsette på «gøymekontor» når det er behov for det. Og det vil det vere aksept for. Heimefrå kan du verne andre for smitte og deg sjølv for støy. Samtidig kan du ved hjelp av teknologi kommunisere med kunder og medarbeidarar. Andre gonger vil ein ha behov for å samlast og høyre til i gruppa si. Treffe kollegaer fysisk. Ha faglege og ikkje-faglege samtalar rundt kaffemaskina.

Interiørarkitektens rolle i «den nye tida»
Interiørarkitektane og møbeldesignarane si rolle har over tid endra seg slik dei fleste yrke i samfunnet vårt. I takt med endringar i samfunnet må me alle tilpassa oss. Dei som er god på endring, samarbeid og evnar å sjå mogelegheiter vil alltid klare seg. Også gjennom ei slik krise me kjenner på no.

For interiørarkitekten og møbeldesignaren startar og sluttar kvart prosjekt med brukaren. Det er brukaren som er den viktigaste i kvart prosjekt. Og gjer alle prosjekt unike. Ingen bedrifter er like, Ingen menneske er like.

Frå min ståstad er tilpassing og skreddarsaum viktigare enn nokon gong. Mogelegheit for å ta eigne val likeins.

Sida 12. mars har eg sete på heimekontoret mitt og gynga på stolen Varièr. Ein gammal klassikar designa av Peter Opsvik. Stolen minnar meg på at interiørarkitektur og møbeldesign er aktuelt like mykje no som før – så lenge ein har gode idear og evnar å tenkje «utanfor boksen».

Lene Utbjoe
Interiørarkitekt MNIL, visepresident i NIL

Vår plan om feiring i Oslo Rådhus på selveste jubileumsdagen 29. mai er utsatt. Vi krysser fingrene for at forholdene med Covid-19 er mer avklart, og at samfunnet har normalisert seg såpass at vi kan ha en verdig markering fredag 30. oktober i Bankettsalen i Oslo Rådhus. Våre medlemmer har vært med på en unik reise med utvikling av vårt fag innen møbeldesign og interiørarkitektur. Derfor ønsker vi i styret og administrasjonen i NIL at vi sammen med våre medlemmer kan feire dette jubileet med verdighet - og at vi kan være sammen.

Som planlagt lanseres NILs årbok INTERIØR&MØBLER 2020 i slutten av mai. Boken er da på vei i posten til alle våre medlemmer og andre på stiftelsesdatoen 29. mai. Vi kan glede dere med en fascinerende utgivelse med meget høy kvalitet. Boken gir et tilbakeblikk på historien, en retning for fremtiden og presenterer prosjekter ferdigstilt det siste året, utført av interiørarkitekter og møbeldesignere MNIL. For oss medlemmer har årboken blitt en viktig del av vårt varemerke.

Vi må se fremover, og det har for det sittende styret vært viktig å sørge for at våre medlemmers arbeider distribueres ut til flere enn de ca. 3 000 mottakerne av den trykte årboken. NIL har derfor i tillegg til papirutgaven av INTERIØR&MØBLER 2020 jobbet med å digitalisere årboken fra og med 2020. Det ser nå ut til at alt går etter planen, og at vi kan lansere plattformen samtidig med utgivelsen av papirutgaven. Vi håper våre medlemmer, samarbeidspartnere, annonsører og andre interessenter opplever dette som et løft og en ytterligere synliggjøring av våre medlemmers arbeider.

Æresmedlem(mer) 2020 utnevnes/offentliggjøres under det digitale landsmøte 28. mai. Det er alltid hyggelig å hedre medlemmer som har sørget for kompetanseheving, utvikling og synliggjøring av vårt fag.

Det er avgjørende at omverdenen får innsikt i hvilke prosesser som inngår i våre oppdrag, og fortsetter å forstå betydningen av hvilken kompetanse MNIL besitter. NIL er, og skal fortsette å være, en organisasjon som støtter våre medlemmer, sprer informasjon og driver faget fremover.

NIL bringer resultater – NIL er et naturlig valg for den profesjonelle fagutøveren!
 

Gratulerer med jubileet alle MNIL-ere og de 75 år!

Monica D. Heck,
Interiørarkitekt MNIL, president i NIL 2019 –

Lenke til påmeldingsside.

For syvende gang har jeg gleden av å være prosjektleder for NILs årbok INTERIØR&MØBLER. Oppdraget blir aldri rutine, da rammebetingelsene og kravene til prosjektene endres - og prosjektene som leveres fra medlemmene er forskjellige fra år til år. I 2020 har vi dessuten gleden av å feire foreningens 75-årsjubileum – noe vi markerer ved å utgi en jubileumsårbok. Planen er at jubileumsårboken skal lanseres på stiftelsesdatoen, 29. mai.

Historisk stoff
Basisen er en tradisjonell årbok med fjorårets beste prosjekter, i tillegg har vi bygget på med historisk stoff fremstilt på forskjellig vis: En artikkel om fremveksten av profesjonen frem til etableringen av NIL 29. mai 1945, en tidslinje med milepæler 1945-2020, en artikkel om hvordan fagutøverne har profesjonalisert og posisjonert seg – og ikke minst en personlig og historisk innledning til hver kategori av prosjekter, skrevet av fagutøvere. Her bør det være noe for enhver smak!

Prosess og samhandling i prosjektene
Årboken er en faglig utgivelse, og tekstene som presenterer prosjektene, gir innsikt i prosessene som ligger bak det endelige resultatet, både når det gjelder interiørarkitektens/møbeldesignerens bidrag og samhandling med andre faggrupper. Det er ofte i det tverrfaglige samspillet at de beste resultatene oppstår. Vi oppfordrer alle til å bruke tid på å lese tekstene. Bilder er viktige, men det er i kombinasjonen av tekst og bilder at man får forståelse av veien frem til målet.

Profesjonens posisjon i dag
Den sterke posisjonen profesjonene har i dag, har ikke kommet uten kamp. Det er mange som har gått foran og ryddet vei, men den kan fort forvitre hvis arbeidet ikke fortsetter. Vi jobber ut fra en grunnleggende sterk base fundamentert på faglig kunnskap og kompetanse, samlet styrke, en effektiv foreningsstruktur - og ikke minst - en positiv tone og samarbeidskultur innad i NIL. Vi er vennlige, imøtekommende og profesjonelle.

Sammen er vi sterke
Det er ekstremt viktig å stå samlet som faggruppe. Det danner grunnlaget for en styrke og gjennomslagskraft som ingen fagutøvere kan oppnå alene. Vi oppfordrer utøvere som har kompetanse til å være medlem i NIL, og som har valgt å stå utenfor, om å melde seg inn.

NIL vinner frem på vegne av fagutøverne
NIL vinner frem med det arbeidet som gjøres. Å posisjonere våre medlemmer i forhold til oppdragsgivere, samarbeidspartnere og myndighetene er et pågående arbeid som må tilpasses stadig endrede forutsetninger. Det langsiktige arbeidet som pågår medfører over tid flere oppdrag for interiørarkitekter og møbeldesignere.

Dokumentasjon som følge av konkurranse, med juryering
For å dokumentere kompetansefeltet med bredde, dybde og styrke utgir vi hvert år NILs årbok INTERIØR&MØBLER. De prosjektene du kan se og lese om i årboken har vært gjennom en reell konkurranse. Man kan ikke kjøpe seg plass i NILs årbok. Prosjektene har vært gjennom en tøff evaluering, før de presenteres her. Invitasjonen til å registrere prosjekter i databasen for årboken inneholder klare kriterier, og evalueringen og utvelgelsen gjøres av en faglig sterk jury over en periode på to uker. Juryeringen avsluttes med et felles jurymøte hvor endelig valg av prosjekter blir foretatt.

Det eneste mediet som dokumenterer fagutviklingen - og denne delen av kulturarven
Utvelgelsesmetoden gjør sitt til at NILs årbøker er det eneste mediet som dokumenterer utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign over tid, ved å vise det ypperste som leveres fra våre medlemmer - og utgjør en viktig dokumentasjon på en del av vår kulturarv.

Grafisk design NILs årbøker: Halvor Bodin

Registrering i NAL-bibliotekets artikkeldatabase
Dette er noe av grunnen til at NIL i 2016 ble bevilget økonomisk tilskudd fra Norsk Kulturråd for å få registrert innholdet i NILs årbøker 1988-2016. Prosjektet foregår over fem år og innebærer at innholdet i NILs årbøker registreres på fagartikkel-, prosjekt- og skribentnivå, med navn på utførende fagpersoner, inklusive emneord, i NAL-bibliotekets artikkeldatabase (tidligere ARKDOK). På denne måten gjøres dokumentasjonen tilgjengelig for forskere og andre interesserte, deriblant er det 19 institusjoner som abonnerer på databasen. Prosjektet med de historiske årbøkene blir ferdigstilt i 2020. NIL har med egne midler dekket halve kostnaden for prosjektet.

Registreringen av utgavene fra og med 2017 og fremover finansieres utelukkende av NILs egne midler.

Tilgang til alle tjenester i NAL-biblioteket
Som NIL-medlem får du tilgang til alt NAL-biblioteket tilbyr ved å kontakte biblioteksleder Pernille Mofjell, pjm@arkitektur.no, tlf. 976 111 27.

Digitalisering av årboken
I skrivende stund jobbes det intenst både med å gjøre klar NILs jubileumsårbok INTERIØR&MØBLER 2020 for trykking - og for å digitalisere årboken. En ny digital plattform er under oppbygging – og hvis alt går som det skal, kan vi før sommeren lansere både den trykte jubileumsutgaven av årboken – og den nye plattformen. Med denne investeringen for fremtiden sørger vi både for å digitalt spre informasjon og dokumentasjon om den fantastiske jobben våre medlemmer utfører – og å tilby våre annonsører en ny kontaktflate mot lesere med interesse for kvalitetsløsninger innen interiørarkitektur og møbeldesign.

29. mai 2020 er jubileumsdato og lanseringstidspunkt
Vanen tro holdes NILs årbok INTERIØR&MØBLER bak lås & slå til den lanseres på skikkelig vis – i år på 75-årsdagen for stiftelsen av foreningen, 29. mai. Hvis alt går som det skal, og verden er normalisert innen den tid, sees vi i Oslo Rådhus.
Etter denne datoen kan årboken bestilles via nil.no.

Gled dere!

Mona Lise Lien
Prosjektleder og daglig leder i NIL

Jeg er interiørarkitekt med arbeidsplassutvikling som spesialkompetanse. Og jeg kan ikke fri meg fra å si at dette er svært interessant. Dette er som å være en del av et levende laboratorium. Tematikken #kontoretmitt får ny aktualitet. Vi må endre oss, vi må se på gamle vaner, vi må finne på nye. Jeg vil dele noen anekdoter fra siste dagers kontordrift, både de artige og de litt mer utfordrende: Vi er vanligvis 15 på kontoret, vi har aktivitetsbaserte løsninger og er kanskje over normalt trent på fleksibilitet. Vi har i tillegg ansatte på våre team både i Sveits, på Svalbard, Karmøy, i Oslo og Trondheim. Så fjernarbeid er vanlig – trodde vi... Våre medarbeidere på disse stedene kaller vi for satellitter. De har selv stort ansvar for å koble seg på gruppa. Men hva skjer nå?

Vi har møttes hver morgen klokken 08.30 – sjefen mener såpass tidlig må vi være klare. Og da er vi faktisk mange flere enn det som er vanlig 08.30 på kontoret. Og det er meget trivelig. Satellittene har sin storhetstid, plutselig er vi alle til stede i teamet på samme vis. Småbarnsforeldrene har rømt inn på små kott, mens andre koser seg fra store stuer – det er de med tenåringer som har stengt seg inne på rommet uansett. Familien står opp og kommer forbi, i dag flyttet en av arkitektene seg fra kjøkkenbordet til hengekøya i vinterhagen mens vi fikk være med og gå med kamera på. Utrolig fint å bli kjent med kollegene på nye måter, spesielt for oss som jobber med rom.

I dag har jeg hatt seks (6) timelange videomøter. Det ble i overkant. Merker at vi er en yrkesgruppe som samarbeider mye. Hva trenger vi egentlig rundt oss når så mye fokus går inn i den lille skjermen? Kunne noen av møtene være en epost? Klarer vi å bli inspirerte av samspill på skjerm?

Videre ser vi en massiv produktutvikling nå. Vi er i full gang med å finne nye måter å samhandle på. Hvordan skal vi få kommunisert med kundene våre nå som vi ikke får møtt dem? Vi skulle på en befaring i morgen, vi trenger en visjonsworkshop om ny praksis med en annen. Hva gjør vi? Er det mulig digitalt? Vi tror det. Vi er i full gang med å finne på nye løsninger – nød lærer kjerringa å spinne. La vår dugnad være positiv kreativitet!

Så hva gjør den fysiske løsningen med praksisen vår? Hvordan er det å jobbe såpass distansert? Jobber vi bedre i stillhet? Får vi for lite sosiale rom? Hvordan klarer hver og en av oss å lede seg selv, motivere seg til 7,5 timers stødig innsats? Jeg har ikke svarene her ennå, men kanskje er det viktigste at vi begynner å stille spørsmålene? Vi har to antropologer på teamet vårt, og i disse dager reflekterer vi en god del sammen rundt hva som skjer med jobben og fellesskapet når rommene endres. En av dem poster tips hver dag på Facebook som er fine: https://www.facebook.com/211996828872842/posts/3656452211093936/?d=n&substory_index=0

Så håper jeg at når vi kommer ut av dette, er hele samfunnet mer åpent, vi er mer løsrevne fra dagens løsninger når vi skal utforske fremtidens arbeidsplassløsninger; om hva arbeid er, konsentrasjon, samhandling og de aller viktigste fine felleskapene - også om de foregår 08:30 på morran på video :-)
 

Urd Schjetne
Interiørarkitekt MNIL, styremedlem i NIL