For de som ønsker det, er det nå mulig å laste ned komplette pdf-filer av NILs årbok INTERIØR&MØBLER fra de siste årene. Lenke

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg jobber med en rekke interiørprosjekter for Bømlo kommune (to rehabiliterings-prosjekter: bibliotek og rådhus, og en ny brannstasjon). Jeg jobber også med «Skipet» - det første og største næringsbygget i Bergen som oppføres i massivtre. Det er en krevende, men veldig lærerik prosess. I tillegg er jeg BREEAM-ansvarlig for «Skipet», «Moxy hotell» og kontorbygget «Buebygget».

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg har en menneske-sentrisk tilnærming til arkitektur og elsker brukerprosesser! Finner det svært viktig å skape engasjement både hos byggherre og brukere. Jeg liker å jobbe i grensesnittet mellom arkitektur og interiørarkitektur og finner tverrfaglig samarbeid veldig spennende. Det er så mye vi kan lære av hverandre når vi er åpne og villige til å lytte.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Det som har inspirert meg i det siste, og som jeg prøver å videreføre til mine kunder, er «wellness» på arbeidsplassen (og WELL-sertifisering) og biofilisk design. Vi kan ikke ignorere de konsekvenser stress har på vår mentale og fysiske helse - og må prosjektere for menneskers velvære.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Vi står overfor en klimakrise, og det å bruke kortreiste produkter er like viktig i vårt arbeidsliv som i andre områder av hverdagen vår. Jeg er opptatt av å skape rom som er stedsriktig og med særpreg. Globalisering har ført til en uniform design, og jeg vil at man enkelt skal kunne kjenne igjen at vi befinner oss i Skandinavia. Norske produkter egner seg derfor utmerket til mine prosjekter.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg studerte i Polen og har fått en flersidig utdanning. Vi hadde like mye fokus på den kreative som på den tekniske siden av faget vårt (blant annet konstruksjonsteknikk, bygningsfysikk og byggeteknikk). Det som var helt glemt, var akustikk. Så vidt jeg vet, er det heller ikke en del av interiørarkitektur- eller arkitekturutdanningen i Norge. Det bør endres snarest.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg var styreleder i NIL Bergensgruppen i 2 år, og gjennom det arbeidet ble jeg kjent med mange dyktige NIL-medlemmer. Det er veldig inspirerende å se og diskutere prosjekter gjennomført av andre. Lokale NIL-arrangement og NILs fagdag er noe jeg setter stor pris på.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg er stolt av det første BREEAM-prosjektet jeg gjennomførte; «Sweco-bygget». Det gir god selvfølelse å se at jeg har en reell innflytelse på miljøet.

Hvor er faget ditt om ti år?
Om ti år vil sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling være en selvfølge. Designere vil bli utfordret på å evaluere foreslåtte løsninger og ha en salutogen (helsefrembringende) intensjon bak all design, teknologi og planlegging. Vi kommer til å designe for mennesker, økosystemer og planetarisk helse.

Hvor skal NIL være om ti år?
Om ti år er NIL enda mer engasjert i samfunnsdebatter og den positive endringen alle ønsker å få til.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som varamedlem i styret i NIL?
Jeg har nettopp begynt på mitt styreverv i NIL, og er mest spent på samhandling med de andre, dyktige interiørarkitektene og møbeldesignerne som sitter i styret! 
 

Fra pressemelding fra Holon Arkitektur AS, 20. september 2019
Nytt stort arkitektkontor etableres
Og Arkitekter, Opus arkitekter og Plank arkitekter, med til sammen rundt 70 ansatte, går nå sammen og danner Holon. De tre avdelingene vil fortsette å være lokalt eid og drevet, men vil etter sammenslåingen fungere som ett kontor, og ha én felles kurs. Holon er et arkitekt-kontor; vi er arkitekter, planleggere, interiørarkitekter og landskapsarkitekter.
Se holon.no for mer informasjon.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

«Å gjøre hele skolesamfunnet til en stor, åpen teaterscene, der alle kan se alle hele tiden, kan høres progressivt og moderne ut. Arkitekter forstår imidlertid ikke hva en tenåring er, og de forstår ikke hvordan skolesamfunnet er betinget av at lærere og elever har forskjellige roller.»

Jeg ble inspirert av innlegget, og som styremedlem i NIL vil jeg ønske velkommen en bredere debatt på tvers av fag for å styrke løsningene som utvikles for skolene våre. Tusen takk for godt innlegg og et lite spark bak!

Handler ikke dette i virkeligheten om hvordan prosessen rundt utvikling av nye skolebygg gjennomføres? Når og hvordan får arkitektene, og vi interiørarkitektene, komme i inngrep med brukerne? Tar dagens gjennomføringsmåte på alvor utforskingen rundt rommet som verktøy for læring? Tør vi å være nysgjerrige nok sammen?

Min egen erfaring med skolebygg fra to motsatte ender av skalaen i medvirkning, og ikke minst utforsking, kan illustrere utfordringene:

Den vanligste formen er vel at skolen tegnes som en konkurranse ut fra et gitt program. Arkitekten regjerer i denne fasen. Når prosjektet har kommet et stykke, kommer interiørarkitekten inn. Da er gjerne planløsningen satt med vegger, glass osv. Ikke sjelden er det først på dette stadiet at vi kommer tett nok på bruker, og tett nok på bruk, til at pedagogisk praksis virkelig diskuteres. Dette er altfor seint. Skoler må tegnes fra innsiden og ut. Bruken – det vil si pedagogisk praksis og forståelse - må inn fra dag én, det er læringssituasjonene vi bygger, mer enn bygninger.

I motsatt ende har jeg deltatt i utvikling av nytt arealkonsept for læringsarenaer ved NTNU. Dette var en solid utforsking av hva læringsprosesser er, hvilke situasjoner som fremmer disse - og hvordan de kan gjenspeiles i fysiske løsninger. Pedagogiske eksperter, undervisere og studenter var engasjert i en større brukergruppe over tid. Jeg opplever at dette arbeidet ligger langt fremme i forhold til dagens tradisjonelle romprogram for skoler. Jeg håper vi kan få bringe erfaringen fra dette arbeidet inn i skoleutvikling for grunnskolen også.

Med rommet som verktøy – den tredje pedagogen. La oss som faggruppe, både arkitekter og interiørarkitekter, få delta i utforskingen. Ikke gi oss for ferdige programmer. La de som underviser og de som skal lære få møte oss, så er jeg sikker på at vi sammen kan finne bedre formsvar.

Urd Schjetne
Interiørarkitekt MNIL og styremedlem i NIL

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
Akkurat nå jobber jeg med mulighetsstudier for campus både i Molde og Stavanger. Etter å ha utviklet arealkonsept for NTNU er det givende å omsette noe av kunnskapen inn i andre universitet. Som interiørarkitekt tenker jeg innenfra og ut, men på et overordnet og prinsipielt nivå. Det er viktig at noen av oss som har erfaring tett på romlige virkemidler også får jobbe med de store linjene. Det hele henger jo sammen.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg er opptatt av rom som endrer praksis! Jeg har siden jeg begynte som interiørarkitekt jobbet parallelt som prosessleder og konseptutvikler i brukerprosesser - og dermed hatt mange prosjekter hvor interiøret skulle være en aktiv endringsagent. Jeg er visjonær, liker å få folk med på endring og er genuint opptatt av å forstå hva de gjør, hva de trenger - om jeg med det fysiske rommet kan gi dem gode rammer for utvikling. I tillegg er jeg fargefreak og formgiver. Jeg trekkes mellom disse to. Fra høyt oppe til tett på. Det er kanskje min største styrke.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Besøket hos VITRA i Basel, Sveits har vært en viktig inspirator for meg. Dette er et større kontorlandskap organisert etter andre prinsipper for bevegelse enn de vanlige smale kontorbyggene vi har mye av i Norge. Det er også aktivitetsbasert og viser at man bør tenke langt utenfor boksen og inngå færre kompromisser. Videre skuer jeg til Danmark og Rosan Bosch Studio, som gjorde meg oppmerksom på ulike prinsipper for læringssituasjoner utviklet av teoretikeren David Thornburg - som vi har videreutviklet i arealkonsept for læring ved NTNU.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg er spesielt opptatt av at vi skal fremme bruken av norsk ull i tekstilproduksjon. Jeg bruker norske produkter der jeg kan, og ønsker meg flere norske løsninger også på platemøbler som vi bruker i store kvanta på prosjekt.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg er jo en hybrid med hovedfag innenfor klesdesign. Jeg oppnådde medlemskap i NIL etter mye jobb med en søknad som ble vurdert av opptakskomiteen. Derfor er det ikke så lett å svare på det spørsmålet. Hvis jeg skulle undervist selv, ville jeg lagt vekt på prosesser for brukerinvolvering som en del av studiet.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Her i Trondheim har vi et tett og godt nettverk av interiørfaglige, både innenfor og utenfor NIL. NIL er dyktige på befaringer og deling. Vi skulle gjerne vært flere her i området, slik at tyngre faglige arrangementer som kurs ble lagt hit. Jeg har deltatt på noe i Oslo, men det må fungere både reisemessig og økonomisk å komme seg dit, så det blir mye mindre deltakelse enn ønskelig.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg er nok mest stolt av utviklingen av arbeidsplasskonsept og program for nytt regjeringskvartal, samt det å ha deltatt på konkurransen om nytt Regjeringskvartal i samarbeid med Lund Hagem arkitekter.

Et annet prosjekt jeg kan nevne er lokalene til Trondheim Havn. Her fikk vi delta helt fra starten med visjonsprosess, utarbeide romprogram og støtte virksomheten i en større fusjon av ansatte fra ulike lokasjoner. Resultatet er et røft lokale med flere fine kvaliteter i materialbruk. Det har nå vært i bruk i et par år og det er positivt å se at de er like fine og fungerer godt.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Interiørarkitektur er i medvind og det går raskt fremover. Vi må sørge for å sitte ved roret. Vi som faggruppe har unik kompetanse i å omsette ord til form i en verden hvor bruksmønster og behov i arbeidsliv og undervisning nesten løper løpsk. Vi skal være de trygge som leier fremtidens brukere inn i gode og ikke minst vakre løsninger. Jeg drømmer selvsagt også om et samfunn som kan være mer nysgjerrig og i mindre grad henge fast i gamle formsvar, slik at vi får til en spennende og god utvikling.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL skal ha flere medlemmer. NIL skal være en solid faginstitusjon med autoritet. NIL skal kanskje være mer internasjonal enn i dag. Vi har mye å komme med.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
Jeg er opptatt av at vår kompetanse gjøres synlig, det skjer fortsatt at interiørarkitektens kompetanse i for stor grad blir forbigått. Dette gjelder i to vesentlige faser: 

• Vi må inn i tidlig fase med programmering. Vi har unik innsikt i å forstå rom og bruk - og kommer ofte alt for sent inn etter at arkitekten har laget planløsningene. Dette fører ofte til rom og løsninger hvor møblering ikke blir optimal. Dette er ekstra utfordrende når prosjekter deles opp i ulike kontrakter hvor interiørarkitekten kommer inn helt til slutt.
   
• Videre opprøres jeg når forhandlerleddet tar over interiørarkitektens rolle og kunden kjøper kun arkitekt og hopper rett til innkjøp av møbler. Spesielt hvis det er tilsynelatende konkurranser på privatmarkedet hvor vi som faggruppe selger timer, mens forhandleren baker sin timebruk inn i møblene. Jeg er for konkurranse, men på like premisser. Jeg vil gjerne ha svar på dette fra leverandørbransjen.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Arkitektselskapet Gottlieb Paludan Architects gjør nå sin inntreden i det norske markedet gjennom at de overtar tegn_3. Begge selskapene er eid av ÅF Pöyry AB og vil drives under merkevaren Gottlieb Paludan Architects.
- Sammenslåingen av Gottlieb Paludan Architects og tegn_3 innebærer en strategisk spissing og omorganisering av tegn_3 sin nåværende virksomhet og avdelingen i Trondheim vil fokusere på tre innsatsområder: Byrom, Arbeidsrom og læringsrom. Fra Byggeindustrien.no