Statens pris for byggkvalitet har åpnet for innsending av forslag til årets beste byggverk. Frist 1. mars.
Med Statens pris for byggkvalitet ønsker Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland å løfte fram de gode boligprosjektene. Foto: Torbjørn Randberg

Statens pris for byggkvalitet har åpnet for innsending av forslag til årets beste byggverk. Frist 1. mars.

En god bolig og et godt bomiljø legger grunnlaget for et godt liv. For tredje år på rad deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut Statens pris for byggkvalitet, som skal løfte fram nye forbildebygg.

– Boligbyggingen skal møte folks behov for en god bolig i alle livets faser, fra barndom og oppvekst, til familieliv og i pensjonstiden. Når folk lever lenger, trenger vi også i større grad boliger der vi kan leve og mestre våre liv. Nå ønsker vi å løfte fram de gode prosjektene, boliger som viser vei, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

En god bolig gjennom hele livet

Kandidatene til prisen vurderes av en fagjury oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold.

– Et levende bomiljø bør ha en blandet alderssammensetning, og boligene bør ikke bare innrettes for én aldersgruppe. Boliger og uteområder må derfor legge til rette for et aktivt liv så lenge som mulig. Vi ser etter de gode forbildene – boliger som kan fungere godt gjennom hele livet, som er sosialt bærekraftige og som folk flest kan ha råd til, sier juryleder Erling Lae.

Leter etter fremragende byggkvalitet

Juryen er på jakt etter boligprosjekter som er ferdigstilt i 2016 eller senere. Kostnadseffektive prosjekter som tar høyde for et mangfold av livssituasjoner, vil være de heteste kandidatene til årets pris. Prosjektene må i tillegg ha gode kvaliteter knyttet til miljø, klima, tilgjengelighet og byggeskikk.

Medlemmene i fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet 2018–2021 er:

  • Erling Lae, tidligere fylkesmann, Oslo
  • Mari Bergset, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Tromsø
  • Heidi Bjøru, byplanlegger, sivilarkitekt MNAL, Tromsø
  • Eli-Kirstin Eide, professor, interiørarkitekt MNIL, Bergen
  • Bård Kåre Flem, sivilingeniør, Trondheim
  • Tor Inge Hjemdal, adm.dir., sivilarkitekt MNAL, Oslo
  • Mai Ahn Thi Lê, spesialrådgiver, PhD, Oslo
  • Cecilie Bjerke Skjømming, avd.leder arkitektur, sivilarkitekt MNAL, Kristiansand (vara)
  • Arne Smedsvig, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Bergen (vara)

Påmelding

Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 1. mars 2020. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen. Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen i september.

Om Statens pris for byggkvalitet

Her kan du sende inn forslag til årets pris

Møbeldesigner MNIL Runa Klock er tildelt Jacob-prisen 2020!
Runa Klock, vinner av Jacob-prisen 2020. Foto: Sverre Jarild

Møbeldesigner MNIL Runa Klock er tildelt Jacob-prisen 2020!

Jacob-prisen ble delt ut til Runa Klock på DOGA-dagen 2020.

«Runa Klock er en visjonær og grensesprengende fagutøver som demonstrerer designfagets potensial som en driver i samfunnsutviklingen,» står det i juryens begrunnelse. 

Den fremste utmerkelsen 

Jacob-prisen er oppkalt etter den første mottakeren, gullsmed Jacob Prytz. Den deles ut årlig av DOGA.  

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, understreker at den over 60 år gamle prisen har en helt spesiell posisjon i design- og arkitekturfaget.

– Dette er den høyeste utmerkelsen i sitt slag i Norge. Den løfter fram kunstnere, designere og arkitekter som preger våre liv, skaper arbeidsplasser og setter Norge på kartet, sier han. 

Multitalent og sosial entreprenør 

Ålesunderen Runa Klock er utdannet innen både møbel- og interiørdesign og bærekraftig design. De siste ti årene har hun drevet egen bedrift i Oslo. Hun er dypt involvert i bærekraftige prosjekter som Epleslang, Bokhari, Retour og Moving Mamas.

Spennet i arbeidet hennes går fra interiørarkitektur, møbler og belysning til objekter, konsepter og matemballasje. Hun veksler mellom å opptre som designer, strateg, gründer, markedsfører, sosial entreprenør, oppfinner og stedsutvikler.  

Juryen kaller Klock et forbilde i vår tid, og skriver at hun er en inspirasjon for både næringsliv og kreative utøvere. 

 «Hun jobber med bærekraft på en måte som går langt utenfor den tradisjonelle definisjonen av ordet. Klock er opptatt av å ta i bruk ubenyttede materielle og menneskelige ressurser, og gjør dette med stor suksess. For eksempel skaper Bokhari-prosjektet flere hundre arbeidsplasser, skolegang til arbeidernes barn og tilgang til rent, gratis vann til de 5000 menneskene i landsbyen fabrikken ligger i,» står det i jurykjennelsen. 

Til de som flytter grenser 

Siden 1957 har Jacob-prisen blitt gitt til designere og arkitekter som har stor innflytelse på̊ sitt eget fagområde, eller som flytter grensene mellom flere fagområder. 

Jacob-prisen har igjennom årene blitt gitt til størrelser som gullsmed og smykkedesigner Grete Prytz Kittelsen, møbeldesigner Sven Ivar Dysthe, industridesigner Tias Eckhoff, glassdesigner Willy Johansson, arkitekt Cathrine Vigander og motedesigner Elisabeth Stray Pedersen. 

Bekkestua barneskole

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Historisk valg av interiørarkitekt i styret til Arkitektbedriftene i Norge
Interiørarkitekt MNIL Elisabeth Paus er partner i IARK og har vært en fremtredende aktør i fagmiljøet i mer enn 25 år. Hun ble i mai 2019 valgt inn i hovedstyret til Arkitektbedriftene i Norge (AiN) som den første interiørarkitekt MNIL noensinne. Foto: Ka

Historisk valg av interiørarkitekt i styret til Arkitektbedriftene i Norge

Elisabeths engasjement for AiNs arbeid er ikke nytt av året.
- Jeg har lenge oppfordret andre interiørarkitektkontorer om å søke medlemskap i AiN fordi det er så utrolig viktig for profesjonaliseringen av interiørarkitektkontorer, sier Elisabeth til Arkitektnytt.

En uunnværlig kapasitet for faget
Interiørarkitekt MNIL Elisabeth Paus har helt siden starten av sin karriere hatt stort faglig engasjement for utvikling av faget. Hun startet sin yrkeskarriere i Platou arkitekter og ble invitert med på å starte Arkiforum sammen med fem andre arkitekter i 1986.

–Vi drev et flott arkitektkontor frem til 1996, sier Elisabeth begeistret. Etter en fusjon i 1996 ble vi Spor arkitekter, og kort tid etterpå ble Elisabeth som interiørarkitekt bedt om å gi tilbud på Telenor-utbyggingen på Fornebu. Spor arkitekter svarte på oppgaven sammen med Dark og fra nå begynte ballen virkelig å rulle med mange større og tyngre prosjekteringsoppgaver.

–Spor Dark design ble dannet og vi ble det største interiørarkitektkontoret i Norge. Vi satt i brakker på Fornebu i tre år og prosjekterte det som skulle bli Nordens fremste arbeidsplass.

Dark design ble dannet og ble senere til Zinc, der Elisabeth var sentral frem til 2011. –Jeg sluttet i Zinc sammen med noen andre fra Zinc, og vi startet for oss selv i IARK. Flere kunder valgte å følge oss, og vi fikk virkelig en «flying start» i vårt nye selskap. Jeg satt som daglig leder frem til 2017, nå er jeg partner og styremedlem i IARK. Vi er 35 medarbeidere og blant de største rene interiørarkitektkontorene i Norge. Metropolis og Scenario er omtrent like store, sier Elisabeth, som kjenner bransjen godt.

–Jeg tror jeg har blitt fremsnakket
Elisabeth har ikke bare hatt kapasitet til å starte og drive egne foretak, hun har også bidratt til å fremme den frivillige og dugnadsdrevne profesjonaliseringen av bransjen. –Jeg klarer ikke å si nei, sier Elisabeth og ler. Hun har hatt mange sentrale verv i fagmiljøet, hun har vært aktiv i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) i en årrekke og satt også som nestleder i NILs sentralstyre fra 1990 til 1996.

–Jeg var styreleder for Arkitekturforlaget som ga ut Arkitektnytt og Arkitektur N, som den gang het Byggekunst. Så opphørte forlaget og tidsskriftene er jo nå mer direkte organisert i tilknytning til Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).

Elisabeth har hatt en rekke tillitsverv og påtatt seg mange oppgaver for NIL, deriblant NILs bidrag til beskrivelse av interiørprosjektering i AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse. AY er en av mange viktige bidrag til bransjeprofesjonaliseringen som Arkitektbedriftene i Norge er ansvarlig for.

Daglig leder i NIL Mona Lise Lien påpeker at Elisabeth er viktig kapasitet for NIL og profesjonaliseringen av interiørarkitekturfaget. Senest i forbindelse med NILs frokostmøte «Fra idé til industri» og utstillingen «Interiørarkitektur og degrowth» i Rådhusgata 7, i forbindelse med Oslo arkitekturtriennale, var Elisabeth og IARK en viktig pådriver. –Jeg tror Mona Lise har fremsnakket meg, svarer Elisabeth på spørsmål om hvordan Arkitektbedriftenes valgkomite har fattet interesse for å få representanter fra et interiørarkitektkontor inn i styret.

Viktig bidrag til Arkitektbedriftene sitt arbeid
NIL snakker med Elisabeth noen timer etter at hun har deltatt på sitt fjerde styremøte på vegne av IARK i Arkitektbedriftene (AiN), og Elisabeth er synlig begeistret for det arbeidet AiN gjør for sine medlemsbedrifter.

–Det burde være svært interessant for flere interiørarkitektbedrifter å være medlem i AiN, men det er dessverre ikke så mange rene interiørarkitektkontor som er medlem.

Det er så viktig at interiørarkitektbedriftene er representert i en bransjeorganisasjon som arbeider for å tilrettelegge smidigere systemer for oss. Arbeidet som utføres av AiN er superproft, og mange flere kan dra nytte av det. Det finnes verktøy som en kan abonnere på som hjelper med å profesjonalisere bedriften. Det trenger interiørarkitektene, mener Elisabeth.

På hjemmesiden til Arkitektbedriftene kan en som medlemsbedrift blant annet få tilgang til modell for kvalitetssystem, forslag til ytelsesbeskrivelse og lønnsstatistikker. AiN har også flere profesjoner i staben på kontoret sitt på Majorstuen.

–Annette Søby Bakker er kjempeflink, hun er jurist og rådgiver og kan være en viktig hjelp og støtte for interiørarkitektkontor som har behov for juridisk veiledning, understreker Elisabeth.

Arkitektur skaper verdi
Hva blir det viktigste for deg å bidra med inn i styret i AiN, Elisabeth?
–Jeg har vært bedriftseier og leder i 20 år så jeg vet hvor skoen trykker, jeg vet hva bedrifter trenger hjelp til for å få velfungerende kontorer. Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med strategiplanen til AiN. Som en del av strategiplanen har AiN et prosjekt som heter «Arkitektur skaper verdi», de har en eksempelsamling med prosjekter som synliggjør hvordan arkitektur skaper sosial, miljømessig og økonomisk verdi.

Interiørarkitektene har også mye å vise til, vi skaper verdi med interiørprosjektering av skoler, sykehus, kontorinnredning og andre samfunnsnyttige prosjekter.

En av sentralstyrets oppgaver blir å videreutvikle AiNs strategiplan, det er fokus på både fremtidens bedrift og fremtidens marked.
–Fremtidens marked vil i større grad handle om gjenbruk av bygg, transformasjon og bærekraft. I vårt arbeid som interiørarkitekter er vi storforbrukere av bygningsdeler, elementer og løst inventar, det innebærer et stort potensial for endring. Markedet vil endre seg på flere måter, det blir hele tiden mer helhetlig prosjektering og bredere prosjekteringsteam. Det blir mer nødvendig å samarbeide tverrfaglig med flere rådgivende konsulenter på flere fagområder for å vinne frem og få rammeavtaler og viktige oppdrag.

Elisabeth trekker også frem hvordan arkitekter blir mer fremtredende i samfunnsdebatten. AiN var tilstede på Arendalsuka i august, og Elisabeth synes det er bra med den synlige posisjonen og positive oppmerksomheten arkitekturprofesjonen fikk under Arendalsuka. –Profesjonalisering av interiørarkitektbedriftene er viktig. Vår profesjon er ikke små, puslete gardindamer, avslutter Elisabeth, som nettopp behersker kompleksitet og omfang langt utover det vanlige.

Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL

Sider

Abonner på NIL RSS