Mentale helse er vesentlig for menneskets evner til å tenke, samhandle, tjene til livets opphold og glede seg over livet. På denne bakgrunn, er det å fremme, beskytte og gjenopprette mentalt og sosialt velvære grunnleggende for enkeltpersoner og samfunnet. 

«Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt

velvære og ikke bare fraværet av sykdom eller skrøpelighet»

- Verdens helseorganisasjon

Ifølge statistikk er mellom 15 og 20 prosent av alle arbeidstakere nevrodiverse⁽²⁾. 25 prosent av de nevrotypiske arbeidstakere kommer til å oppleve depresjon eller langvarig stress i løpet av sitt arbeidsliv. Depresjon og angstlidelser er blant de ledende årsaker til global sykdomsbyrde, med depresjon på første, og angstlidelser på fjerde plass⁽³⁾.

Innovasjonshastigheten er svimlende, og mange klarer ikke å følge med. Vi kommer til å jobbe lenger, og møte nye utfordringer knyttet til det (70 prosent av de som får demens, er i jobb når de første tegnene på demens oppstår⁽⁴⁾ ). Det å skape en framtidig arbeidsplass, mer humanistisk, men som svarer på den nye arbeidsmodellen, vil bety å anerkjenne behovet til sårbare arbeidstakere. Å prosjektere for dem, vil være en fordel for hele selskapets arbeidsstyrke.

Interiørarkitekten har en stor rolle i den prosessen, med mange virkemidler tilgjengelig. Promotering og forebygging av mental helse kan oppnås blant annet med biofilsk design⁽⁵⁾. Det er en rekke forskningsstudier som viser at tilknytning til natur, naturlige materialer (og materialer som minner om naturen) øker produktivitet, kreativitet og trivsel. Selv abstrakte analogier til naturen er beroligende, så her er det et hav av muligheter. Planter på arbeidsplassen reduserer stressnivåer kraftig⁽⁶⁾, og kan forbedre både luftkvalitet og akustisk komfort.

Uønskede lyder reduserer produktiviteten, og har negativ innvirkning på ansattes motivasjon, engasjement og trivsel. Nøkkelen til effektivitet er mulighet til å fokusere på arbeidsoppgaver til tross distraherende lyd.

Det interiørarkitekter må ta hensyn til er avstand mellom arbeidsplassene, støykilder og lydnivåer de genererer - og egnede lydisolerende tiltak, hvit støy generert av kontorutstyr, trinnlyd og luftlyd. Mennesker utsatt for høyt støynivå over lenge perioder er ofte plaget av søvnforstyrrelser, trøtthet og irritabilitet. Det er viktig å understrekke at tilstedeværelsen av typisk kontorstøy i pause- og hvileområder gjør det umulig å slappe av og hvile. Stille- og hvilerom må derfor prioriteres og plasseres med stor omhu.

Særlig neurodiverse arbeidstakere har behov for minimalistiske stillerom hvor de kan finne balanse og hvile fra overstimulering⁽⁷⁾. Akustiske løsninger kan ha stor innflytelse på rommets visuelle kvalitet. Det finnes mange spennende løsninger på markedet. Vær kreativ og tenk akustikk tidlig i prosessen.

En nylig gjennomført britisk forskningsstudie bekrefter at småprat med kollegaer fører til bedre samarbeid og hjelper til for å håndtere negative holdninger⁽⁸⁾. Inkluderende og inspirerende sosiale soner bør være kontorets hjerte og viktig treffpunkt. Følelsen av tilhørighet og felleskap er svært viktig for arbeidstakere med depresjon, angstlidelser og andre mentale utfordringer.

«Corpitality» er et konsept hvor innredning typisk for hotellbygg (eng. hospitality) og boliginteriør brukes i kommersielle eiendommer (eng. corporate). En slik innredning oppleves som inviterende⁽¹⁰⁾ og gir gode assossiasjoner. For at alle skal trives i en sosial sone, må det legges til rette for ulike type aktiviteter. Det er noen som liker å være i rampelyset, og noen som liker seg bedre på et publikumssete. Vi må sørge for at alle finner innredning som passer best til deres personlighetstype. Selv om man definerer seg som det ene eller det andre, kan alle ha en introvert-dag, og omvendt. Mange kan til og med være på begge ender av skalaen i løpet av en dag.

«Arkitekten skal ha kunnskap om studie av medisin (…).

Fordi uten det kan ikke designens sunnhet garanteres».

- Vitruvius, Om arkitektur (De architectura)

Arkitektur må gjenvinne en sentral rolle i forbedring av menneskets helse. Steder hvor vi bor, jobber, lærer og har det gøy har stor innflytelse på vår velvære. De fleste av oss tilbringer 80 prosent av tiden inne. Pasienter får oppfølging etter en gjennomført operasjon. Bør ikke arkitekter og interiørarkitekter sjekke hvordan mennesker trives i bygg de tegner? Det å evaluere egne prosjekter (eng. POE – Post Occupancy Evaluation) bør være en vanlig praksis. Vi må jo lære av egne feil og suksesser! Og så kan vi dele den kunnskapen i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 17⁽¹¹⁾. Vi er allerede godt i gang med mål nummer 4, God helse.

Beata Brzoza
Interiørarkitekt MNIL, varamedlem i NIL-styret

Fotnoter:
1 https://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/mental-health-strengthening-our-response
2 Nevrodiversitet – en fellesbetegnelse som omfatter tilstander forårsaket nevrobiologi, blant annet autismespektertilstander, ADHD, dysleksi, dyskalkuli, dyspraksi, Tourettes syndrom mm.
3 World Health Organization. Depression and Other Common Mental Disorders: Global Health Estimates. Geneva; 2017. doi:CC BY-NC-SA 3.0 IGO.
4 Demente i arbeidslivet https://nhi.no/forskning-og-intervju/demente-i-arbeidslivet/
5 https://www.terrapinbrightgreen.com/report/14-patterns/
6 Lottrup L, Grahn P, Stigsdotter UK. Workplace greenery and perceived level of stress: Benefits of access to a green outdoor environment at the workplace. Landsc Urban Plan. 2013;110(1). doi:10.1016/j.landurbplan.2012.09.002.
7 “Project CAPE Neurodiverse 360VR Experience,” YouTube-BBC Getin, retrieved July 5, 2019, https://www.youtube.com/watch?v=ZLyGuVTH8sA
8 https://www.kingston.ac.uk/news/article/2294/31-jan-2020-bosses-should-encourage-office-chats-to-improve-team-performance-kingston-university-research-reveals/ Saken ble også tatt opp av NRK https://www.nrk.no/viten/forskere-_frikjenner_-skravling-pa-jobb-_-smaprat-er-utrolig-viktig_-ifolge-flere-studier-1.14901296
9 HOK Forward workplace research and trends 2018
10 HOK Trends Affecting Neurodiversity Towards 2030
11 https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

Den tidlige forløperen til SHKS, den såkalte «Foreløpige Tegneskole» ble etablert allerede i 1818, bare syv år etter Det Kongelige Fredriks Universitet som i dag er Universitetet i Oslo, og bare fire år etter Eidsvollsforsamlingen - og ble dermed en av de tidlige institusjonene i nasjonalbyggingen, og svært viktig for utdanningen av norske kunstnere. Noen år senere endret skolen navn til Den Kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania.

I 1903 fikk skolen sitt eget praktbygg i Ullevålsveien 5, og det er her NILs fagdag i år arrangeres. En arkitektkonkurranse for bygget ble utlyst i 1897, og den da bare 26 år gamle arkitekten Adolf Bredo Greve ble kåret til vinner.

Fagdagen begynner med en omvisning i bygget, som i dag er tatt i bruk av Edvard Munch videregående skole. Det er rehabilitert og forsiktig ombygd for sin nye funksjon. Og den nye skolen har blant annet følgende fagretninger; kunst, design, arkitektur, håndverksfag og musikk, dans og drama. Det er interiørarkitektene fra Kapsel Design som har hatt ansvaret for interiøret, og som også leder omvisningen på skolen.

Blant spennende foredragsholdere på fagdagen er bonde og gründer Roar Svenning fra Stokkøya, som med sitt sjøsenter har bygd en hel destinasjon. Videre møbel- og produktdesigner Runa Klock som nylig bel tildelt Jakob-prisen, arkitekt Anne Bjørndal fra Rodeo Arkitekter, sivilingeniør Lise Bergflødt fra Statsbygg som har arbeidet mye med brukerperspektivet i bygg, og Tone Berge fra arkitektene Kaleidoscope som skal orientere om prosessen bak «Lev til du blir 110» og samarbeidet om dette med NTNU.

Så kan vi (som en ekstrabonus) sammenligne brukerperspektiv, ideer og utforming fra Adolf Bredo Greves idéer fra 1897 med de prinsipper vi idag søker oss frem til og arbeider med.

Det blir en spennende dag!

Henrikke Roll Heirung
Interiørarkitekt MNIL, styremedlem i NIL

DOGA-merket for design og arkitektur er Norges mest høythengende utmerkelse for virksomheter som skaper verdi gjennom bruk av design og arkitektur.

DOGA-merket hedrer samarbeid, tverrfaglighet, gode prosesser og fremragende håndverk. Vinnerprosjektene viser vellykket bruk av design og arkitektur for nytenkende løsninger som har positive ringvirkninger for samfunnet, planeten og økonomien.

DOGA-merket hedrer prosjekter innenfor alle sektorer og disipliner. Utemøbelserien Folk, Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka og restauranten Under er alle eksempler på prosjekter som har vunnet DOGA-merket for design og arkitektur. Du kan lese mer om tidligere vinnere her.

Kjenner du noen som burde søke? Tips oss på sfb@doga.no

Hvorfor bør du søke?
Som prisvinner får du både heder og ære, og en plass i norsk design- og arkitekturhistorie. DOGA-merket er også en anledning til å bygge intern stolthet i teamet, og også noe du og ditt team kan bruke i markedsføringen.

Trenger du enda flere gode grunner for å søke, les: 7 gode grunner til å søke DOGA-merket

Alle kan søke DOGA-merket
DOGA-merket gis til prosjekter av høy design- og/eller arkitekturfaglig kvalitet. I tillegg ser juryen etter prosjekter som har eller vil ha positive ringvirkninger for samfunn, miljø og økonomi.

Alle kan søke om å få merket – prisen deles ut innenfor alle bransjer og sektorer, og alle design- og arkitekturdisipliner – alt fra tekstildesign, interiørarkitektur og grafisk design til systemorientert design og byplanlegging.

Les mer om DOGA-merket og send inn din søknad her: www.doga.no/merket

Vil du bidra i juryarbeidet?
Er du en fagutøver med brennende engasjement for hvordan design- og arkitekturfagene driver frem gode, bærekraftige løsninger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Vi er alltid på jakt etter dyktige personer til juryen.

Send en e-post til sfb@doga.no hvor du presenterer deg selv og kompetansen du vil bidra med.

Juryen for DOGA-merket består av rundt 20 toneangivende fagpersoner som representerer et bredt spekter av design- og arkitekturfaglige disipliner, med samlet bred erfaring fra offentlige og private virksomheter. I 2020 styrker vi juryens kompetanse på bærekraft herunder sosial bærekraft, miljø og sirkulærøkonomi.