I toppetasjen av et ærverdig 1898-bygg etablerer vi oss med god takhøyde, karakteristiske lysinnslipp og en 465m² stor plan med god variasjon av arbeidsplasser. Det blir ellers en miks av møterom, multirom, material-bar, konsentrasjonssoner, satellittplasser og modellrom. Bygget har en flott fasade og svært representativt inngangsparti ved siden av en te-salong på gateplan.

Vi ønsker å danne et sosialt og tverrfaglig miljø bestående av en variasjon av fagdisipliner med et åpent sinn. Arkitektur, landskap, plan, interiør, design, grafikk, samfunnsvitenskap, sosiologi, antropologi, bærekraft og konstruksjon er blant aktuelle temaer vi ser for oss å kunne samle under samme tak.

Det skal være faglig vilje til å lage fine prosjekter med verdi målt etter flere parametere enn penger, og vi ønsker at det skal være gøy på jobb.

Vi kan tilby leie av et separat kontorareal innenfor fellesskapet med 2-3 arbeidsplasser, eller 1 – 10 plasser i en større tegnesal. ASAS benytter selv 8 plasser i kontorlandskapet.

Lokalene ligger i Kvadraturen og har adresse Kirkegata 5. Kontoret ligger i 6. etasje og i gangavstand fra Oslo S, Nationaltheatret og Nesoddbåtene. Bygget har gode, trygge sykkelparkeringsfasiliteter og karakteristisk trapperom og heis.

Utleien på etasjen er tilrettelagt med fellesfasiliteter som kjøkken, møterom, spiserom, garderobe/wc, kopirom og internettilgang.

Lokalene får et røft, men elegant uttrykk og pusses for tiden opp fra scratch. ASAS som utleier vil som utgangspunkt tilrettelegge for en komplett fremleiepakke med alle fasiliteter.

Dersom ditt kontor kunne passet inn sammen med oss, hører vi gjerne fra deg!

Ledig fom 01.04.2023 (endret fra 01.03.2023).

Ta kontakt ved interesse og for mer informasjon:

Karen Sletvold
karen.sletvold@as-as.no
+47 954 63 447
www.as-as.no

– Denne prisen henger ekstra høyt for oss, så dette er stort, sier Inge Hareide.

Sammen med Martin Dietrichson og Kristoffer Moe Bøksle står han bak det Oslo-baserte arkitektkontoret KIMA arkitektur, som ble etablert i 2008. I porteføljen har de en rekke vellykkede transformasjoner av historiske bygg i hovedstaden, som Pressens Hus, Telegrafen, Tollbodene og Sentralen.

Trekøver: De tre arkitektene Inge Hareide, Kristoffer Mo Bøksle og Martin Dietrichson etablerte KIMA arkitektur i 2008. Foto: Sverre Chr. Jarild

Teksten er hentet fra en artikkel i Pressenytt skrevet for Design og arkitektur Norge (DOGA). Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.

– Oslo er ikke en stygg by!
De tre arkitektene møtte hverandre da de arbeidet sammen på et prosjekt for den berømte arkitekten Sverre Fehn på oppdrag fra Arkitekturmuseet, der nettopp transformasjon og gjenbruk var sentralt. Fehns holdninger til eksisterende kvaliteter inspirerte dem.

– Vi så i tillegg at vi arbeidet godt sammen og fikk til gode resultater, så vi ville se hvordan vi kunne føre dette videre, forteller Kristoffer Moe Bøksle.

Det ble starten på KIMA, og mens andre på denne tiden betraktet Oslo som en stygg by, hadde gutta i det nyetablerte arkitektfirmaet et annet syn. Dette synet deles nå av stadig flere.

– Nå kommer arkitekter og designere fra utlandet for å få inspirasjon. Oslo blir betraktet som en pen by, og forhåpentligvis har vi vært med på å bidra til det. Det er veldig givende arbeid, sier Martin Dietrichson.

– I Kvadraturen, for eksempel, så vi masse flotte bygg og materialer, og romkvaliteter som vi ikke tar oss råd til i dag, legger han til.

Klimaversting
På verdensbasis står byggebransjen for omtrent 40 prosent av klimagassutslippene. I Norge er denne andelen mindre – blant annet fordi vi bruker vannkraft. Likevel er bransjen en klimaversting, og vi er nødt til å tenke nytt på hvordan vi forvalter ressurser og bygger fremover.

– Her har KIMA arkitektur gått foran og banet vei på en mesterlig måte. De bidrar til å ta vare på både historien og kloden, sier Guri Mo, juryleder for Jacob-prisen.

Juryen mener KIMA er en inspirasjon for hele bransjen, og har bidratt til at gjenbruk og transformasjon har blitt et likeverdig, om ikke bedre, alternativ til å bygge nytt.

Jurylederen trekker også frem hvor gode KIMA er på å jobbe tverrfaglig:

– De anerkjenner og samarbeider tett med gårdeiere, myndigheter, interiørarkitekter, kunstnere og spesialister innen tekniske fag. Det er tydelig at prosjektene deres er gjennomtenkte og helhetlige, og det har gitt gode resultater.

Ros fra riksantikvaren
Det vanker også ros fra riksantikvar Hanna Geiran.

– Det er flott å se hvor kvalitetsbevisste KIMA er når det kommer til både materialbruk, detaljering og formgiving. Det er utsøkte prosjekter, der nytt møter gammelt på en veldig spennende og elegant måte, sier Geiran.

Riksantikvaren er opptatt av at bygninger brukes videre på en ny og god måte, og at det sørges for kvalitet i det som tilføres av nytt.

– Og det er KIMA veldig gode på. Sett i et klimaperspektiv er dette fremtidens måte å bygge på, og de gir hele bransjen noe å strekke seg etter. De har bevist med sine prosjekter at det er fullt mulig å gjøre det på denne måten, og at det i tillegg blir veldig flotte resultater, sier Geiran.

Telegrafbygningen: Det ombygde praktbygget fra 1924 har vært en viktig brikke i revitaliseringen av Kvadraturen i Oslo sentrum. Foto: Nils Petter Dahle

Om Jacob-prisen
* Jacob-prisen er den høyeste utmerkelsen DOGA gir til aktive formgivere, arkitekter og designere i Norge. Prisen gis til noen som har hatt stor innflytelse på utviklingen av sitt eget fagområde, eller som flytter grensene mellom flere fagfelt og fører fagene videre.
* Jacob-prisen ble utdelt for første gang i 1957, og er oppkalt etter den første vinneren Jacob Tostrup Prytz, som var gullsmed.
* Blant tidligere vinnere finner vi blant annet Grete Prytz Kittelsen, Sverre Fehn, Tias Eckhoff, Elisabeth Stray Pedersen og fjorårets vinner Goods.

Lanserer nytt tidsskrift

Arkitektnytt og Arkitektur N slår seg sammen og blir Arkitektur. – Vi tar med det beste fra begge verdener og blir bedre, sier Arkitektur-redaktør Gaute Brochmann.

I desember sendes de siste utgavene av Arkitektur N og Arkitektnytt ut til abonnenter og medlemmene av arkitektorganisasjonene. Etter nyttår lanseres tidsskriftet Arkitektur, som er en sammenslåing av tidsskriftredaksjonene med ett nytt felles nettsted og ett nytt papirmagasin.

– Dette er kulminasjonen av et langsiktig arbeid med restrukturering av NALs tidsskrifter, hvor papirblader og nettsider går inn, for så å gjenoppstå som Arkitektur i 2023, sier Gaute Brochmann, som er redaktør for den nye satsingen.

– BEDRE OG FYLDIGERE

Det nye papirbladet Arkitektur vil få flere antall sider og komme ut i seks utgaver årlig, slik Arkitektur N gjør i dag. Den nye nettsiden vil overta NAL-domenet arkitektur.no. Norske arkitekters landsforbunds hjemmesider vil bli å finne på arkitektforbundet.no.

Restruktureringen har røtter tilbake til et styrevedtak i NAL i 2018 og henger sammen med et behov for færre kommunikasjonsplattformer, men handler også om å tilpasse seg en moderne medievirkelighet og å bli enda bedre på å kommunisere arkitektur.

– Dagens medievaner fantes ikke da disse bladene ble laget. Nyheter leses i dag på nett, og det er vanskelig å være aktuell med et nyhetsblad som kommer elleve ganger i året. Samtidig har folk litt dårligere tid til å lese papirblader. Ved å samle ressursene og å lage to gode produkter – ett bra papirblad og én ny nettside med mer stoff som oppdateres oftere, vil vi ha en bedre tjeneste for NALs medlemmer og for landets arkitekturinteresserte. Samtidig vil eldre saker fra de to bladenes arkiver bli tilgjengelige på de nye nettsidene, sier Brochmann.

– Det er vel likevel endringer i og med at medlemmene mister et blad?

– De mister et blad i den forstand at de ikke får lest arkitektnyheter på papir lenger, men de kan fortsatt lese dem på nett, der det vil bli et mye bedre og større tilbud enn i dag.

ET POSITIVT VALG

Ambisjonene med tidsskriftene i NAL er som tidligere todelt, forklarer Brochmann. Det handler om å ta vare på medlemmenes og fagstandens interesser, men også formidle det som bygges og diskuteres, og med dette nå ut bredere.

– Det er viktig for oss å nå ut til fagstanden, men også at det som diskuteres hos oss, kan nå ut og bli diskutert av andre i offentligheten. Ambisjonen er at fagdiskusjonen internt skal styrkes, og at vi skal bli en viktigere premissleverandør for landets arkitektursamtaler.

Omleggingen gir, ifølge redaktøren, også et lavere forbruk av papir og plast og vil dermed være en mer bærekraftig løsning. Brochmann understreker at begge bladene i dag går godt økonomisk og er populære.

– Vi gjør ikke dette fordi vi må, men fordi vi tror det er lurt å være litt proaktive og prøve å gjøre ting bedre, mens det fortsatt er et positivt valg og ikke noe man er tvunget til å gjøre.

– Hvorfor gir omleggingen et bedre medieprodukt?

– Fordi vi vil få en mye bedre nyhetsdekning ved å satse mer dedikert på nett. Det blir større mulighet til å være aktuell og skape debatt. Når vi legger ned et papirblad, gir det mer ressurser å bruke på å være til stede. Det nye papirbladet tar samtidig med seg det beste fra både Arkitektnytt og Arkitektur N. De to nye produktene blir det beste fra begge verdener både på papir og nett.

LETTERE OG MER TILGJENGELIG

En del av arbeidet har vært å også utvikle en helt ny visuell profil for det nye Arkitektur på nett og papir. Her har det vært viktig å få frem at den nye publikasjonen Arkitektur blir noe helt nytt.

– Det er viktig at dette ikke føles som en videreføring av noen av de to eksisterende formatene. På nettet skal vi være aktuelle, se ut som et nyhetsnettsted, uten å bli lokalavis. Det må være både levende og ha et sobert preg. På papir handler det om å gjøre bladet leservennlig, mer variert og intuitivt tiltalende enn det har vært frem til nå. Målet er å gjøre det lettere å lese, sier Brochmann.

– Er du forberedt på kritikk fra nostalgiske lesere?

– Jeg håper det vil bli noen reaksjoner.

Siste utgave av Arkitektnytt er ute 16. desember, men vi vil fortsette på nett til omleggingen av tidskriftene trer i kraft.

Tidligere ansatt skal avklare med arbeidsgiver om man kan bruke referanser - og i så fall når/i hvilke tilfeller. Alltid navngi hvor man arbeidet da man jobbet med prosjektet.

Prosjektet er arbeidsgivers eie. Etisk bør/skal det kunne benyttes som referanser for å få potensielle nye arbeider.
 

NILs anbefaling i forbindelse med bruk av referanseprosjekter utført hos tidligere arbeidsgiver

Den juridiske vurderingen fra advokat Trude Mohn King konkluderer med at det er firmaet som utførte prosjektet som har eierskapet, og at en arbeidstaker ikke skal bruke arbeider som er utført som en del av ansettelsesforholdet uten arbeidsgivers samtykke, og selvsagt under forutsetning av at det blir opplyst at arbeidet er utført under ansettelse hos navngitt arbeidsgiver.
 

Styret i NIL har med bakgrunn i advokatens vurdering kommet til følgende anbefaling:

Spør alltid om tillatelse til å bruke prosjekter fra tidligere arbeidsgiver – og avklar i hvilken sammenheng de kan brukes.

Det er stor forskjell på å bruke et prosjekt som referanse i en CV – i kontrast til en offentlig presentasjon – eller i forbindelse med etablering av et nytt firma.

Det vil antakelig være fornuftig å avklare spørsmålet om tillatelse til å bruke referanseprosjekter i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet.

Styret i NIL oppfordrer arbeidsgiverne til å være rause og la medarbeidere som har bidratt til gode resultater å få dele informasjon om sine faglige bidrag og glede over vellykkede prosjekter - også etter at ansettelsesforholdet er avsluttet.

Styret i NIL 29. oktober 2022

Partner i firmaet, interiørarkitekt MNIL Elisabeth Paus, ønsket oss velkommen til egne hyggelige og effektive lokaler. Lokaler utformet og dimensjonert etter moderne prinsipper, uten faste kontorplasser og med tilrettelegging for kontakt og samarbeid når oppgavene krever det. Man aner også at miljøvennlighet og holdbarhet har vært ledestjerne i prosjekteringen av interiøret.
- Dette er basert på kontorets egen filosofi, støttet av en rekke undersøkelser om forandring i arbeidsvaner gjennom de siste årene. Elisabeth viste på skjerm at det på mange arbeidsplasser, slik som også denne, er i snitt bare 50 prosents tilstedeværelse på huset samtidig. Under pandemien var, som vi vet, denne andelen adskillig lavere og en del steder er det fortsatt utstrakt bruk av hjemmekontor.

IARK har gjennom årene prosjektert alt fra store og små næringsbygg og kontorarealer til serveringssteder, organisasjonsmiljøer, butikker og kjøpesentre, helse- og utdanningsinstitusjoner og andre offentlige institusjoner.

Men bredden i kjernevirksomheten er stadig blitt større, i tråd med økt spesialisering. De fleste i firmaet har spesialkompetanse og erfaring utover tradisjonell interiørkunnskap, noe som kommer godt med i et stadig hardere marked. Samarbeid ”på tvers” er et annet viktig nøkkelbegrep. Så har da også IARK fått en lang rekke konserner, store bedrifter, også hjørnesteinsbedrifter, organisasjoner, myndigheter etc. på kundelisten.

Det er viktig med innledende analyser og at ideer og løsninger er forankret og akseptert hos kunden. I tillegg leverer vi alt fra arbeidsplassutvikling til møbeldesign – med så høy grad av tilgjengelighet som mulig, framholdes av IARK som et fortrinn i markedet.

Benedicte Andreassen i kontorets arbeidsgruppe for universell utforming, ga oss en oversikt over brukergrupper som er avhengige av tilgjengelighet, permanent eller i kortere perioder av livet. Hun viste eksempler på gode løsninger ”for alle”.

Thea Røhrt fortalte om kontorets fokus på en bærekraftig framtid og det arbeid som gjøres med å integrere sirkulær økonomi, gjenbruk/resirkulering og holdbare løsninger i prosjektene.

NIL har nå totalt 700 medlemmer. Siden GIG består av de eldre, var det spesielt hyggelig at nåværende president i organisasjonen og en av de ansatte i IARK, Monica Døhlie Heck, var inne på møtet og minnet om de viktigste satsingsområdene, nedfelt i NILs handlingsplan. Her er noen stikkord vi fanget opp: fremme profesjonen, støtte faglige nettverk, holde fokus på bærekraft, påvirke politikere og ”bruke” mediene. Alt sikkert like viktig for en fagideell organisasjon som sender ut slike gode signaler i en handlingsplan.

Takk IARK for invitasjon til et interessant møte!

Tekst og foto: Magdalena Eckersberg

Er du pensjonistmedlem i NIL og ikke medlem i GIG burde du virkelig bli med! Her er faglig påfyll, kaffe og lunsj. For de som ikke vet hva GIG står for, er det Gamle Interiørarkitekters Gruppe. Medlemskap koster kr 500,- pr år.
Vil du bli medlem, send en epost til nil@nil.no