NIL mener: Fargepsykologi – fakta, meninger og synsing
Arkitektnytt nr. 9/2022
Det bygde miljøet blir igjen mer fargerikt. Dette er en gledelig fremgang som vårt fag spiller en sentral rolle i. Men med fargelegging av rom og miljøer ser og hører man stadig uttalelser om hvordan fargene påvirker oss. At vi blir rolig av blått og sint av rødt, at blått og lilla er en god farge på soverom, fordi det bedrer søvnen, men at vi må styre unna energirike farger som gult og oransje. Men så finner man oversikter som hevder noe annet. Forskning på hvordan fargene påvirker mennesker, er mangfoldig, men tvetydig. Det er underlig hvordan enkelte uttaler seg om «fakta» som ikke kan støttes av positivistisk forskning.
Fargens kvaliteter (metning og valør), øyet til beskueren, personlige assosiasjoner, kultur og lærte preferanser spiller en stor rolle i hvordan vi oppfatter farge. Farge påvirkes også av omgivelsene rundt, mengde farge, mønster og måten fargen presenteres. Derfor skal vi som faggruppe være forsiktig med å konkretisere fargetoner. For hva er egentlig grønt, gult, eller rødt? Det er stor forskjell på en lysegul vegg og en knallgul vegg, når vi skal oppleve fargen. For ikke å snakke om forskjellen mellom en gul stol og et helgult rom. Fargens metning og valør utgjør en mye større forskjell på vår oppfatning og opplevelse av fargen, enn fargetonen selv. Fargepersepsjon er svært personlig, det er derfor vanskelig å skulle si noe spesifikt om fargers påvirkning. Når farger skal bestemmes i miljø må beslutningen bygges på kunnskap om fargeteori, fysiologi, belysning, behov og ønsket effekt. En gjennomarbeidet og gjennomtenkt fargepalett, som varierer, stimulerer og støtter romlige kvaliteter og aktiviteter er viktig. Farge som romlig virkemiddel krever omtanke og kunnskap, men kan bidra til å gjøre rommet lettere å forstå og mer positivt å være i. Det er et enkelt virkemiddel som kommuniserer omsorg, respekt og verdsetting.
Karen Naalsund
Styremedlem i NIL
Interiørarkitekt MNIL
