Møbeldesigner MNIL Runa Klock er tildelt Jacob-prisen 2020!
Runa Klock, vinner av Jacob-prisen 2020. Foto: Sverre Jarild

Møbeldesigner MNIL Runa Klock er tildelt Jacob-prisen 2020!

Jacob-prisen ble delt ut til Runa Klock på DOGA-dagen 2020.

«Runa Klock er en visjonær og grensesprengende fagutøver som demonstrerer designfagets potensial som en driver i samfunnsutviklingen,» står det i juryens begrunnelse. 

Den fremste utmerkelsen 

Jacob-prisen er oppkalt etter den første mottakeren, gullsmed Jacob Prytz. Den deles ut årlig av DOGA.  

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, understreker at den over 60 år gamle prisen har en helt spesiell posisjon i design- og arkitekturfaget.

– Dette er den høyeste utmerkelsen i sitt slag i Norge. Den løfter fram kunstnere, designere og arkitekter som preger våre liv, skaper arbeidsplasser og setter Norge på kartet, sier han. 

Multitalent og sosial entreprenør 

Ålesunderen Runa Klock er utdannet innen både møbel- og interiørdesign og bærekraftig design. De siste ti årene har hun drevet egen bedrift i Oslo. Hun er dypt involvert i bærekraftige prosjekter som Epleslang, Bokhari, Retour og Moving Mamas.

Spennet i arbeidet hennes går fra interiørarkitektur, møbler og belysning til objekter, konsepter og matemballasje. Hun veksler mellom å opptre som designer, strateg, gründer, markedsfører, sosial entreprenør, oppfinner og stedsutvikler.  

Juryen kaller Klock et forbilde i vår tid, og skriver at hun er en inspirasjon for både næringsliv og kreative utøvere. 

 «Hun jobber med bærekraft på en måte som går langt utenfor den tradisjonelle definisjonen av ordet. Klock er opptatt av å ta i bruk ubenyttede materielle og menneskelige ressurser, og gjør dette med stor suksess. For eksempel skaper Bokhari-prosjektet flere hundre arbeidsplasser, skolegang til arbeidernes barn og tilgang til rent, gratis vann til de 5000 menneskene i landsbyen fabrikken ligger i,» står det i jurykjennelsen. 

Til de som flytter grenser 

Siden 1957 har Jacob-prisen blitt gitt til designere og arkitekter som har stor innflytelse på̊ sitt eget fagområde, eller som flytter grensene mellom flere fagområder. 

Jacob-prisen har igjennom årene blitt gitt til størrelser som gullsmed og smykkedesigner Grete Prytz Kittelsen, møbeldesigner Sven Ivar Dysthe, industridesigner Tias Eckhoff, glassdesigner Willy Johansson, arkitekt Cathrine Vigander og motedesigner Elisabeth Stray Pedersen. 

Bekkestua barneskole

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Historisk valg av interiørarkitekt i styret til Arkitektbedriftene i Norge
Interiørarkitekt MNIL Elisabeth Paus er partner i IARK og har vært en fremtredende aktør i fagmiljøet i mer enn 25 år. Hun ble i mai 2019 valgt inn i hovedstyret til Arkitektbedriftene i Norge (AiN) som den første interiørarkitekt MNIL noensinne. Foto: Ka

Historisk valg av interiørarkitekt i styret til Arkitektbedriftene i Norge

Elisabeths engasjement for AiNs arbeid er ikke nytt av året.
- Jeg har lenge oppfordret andre interiørarkitektkontorer om å søke medlemskap i AiN fordi det er så utrolig viktig for profesjonaliseringen av interiørarkitektkontorer, sier Elisabeth til Arkitektnytt.

En uunnværlig kapasitet for faget
Interiørarkitekt MNIL Elisabeth Paus har helt siden starten av sin karriere hatt stort faglig engasjement for utvikling av faget. Hun startet sin yrkeskarriere i Platou arkitekter og ble invitert med på å starte Arkiforum sammen med fem andre arkitekter i 1986.

–Vi drev et flott arkitektkontor frem til 1996, sier Elisabeth begeistret. Etter en fusjon i 1996 ble vi Spor arkitekter, og kort tid etterpå ble Elisabeth som interiørarkitekt bedt om å gi tilbud på Telenor-utbyggingen på Fornebu. Spor arkitekter svarte på oppgaven sammen med Dark og fra nå begynte ballen virkelig å rulle med mange større og tyngre prosjekteringsoppgaver.

–Spor Dark design ble dannet og vi ble det største interiørarkitektkontoret i Norge. Vi satt i brakker på Fornebu i tre år og prosjekterte det som skulle bli Nordens fremste arbeidsplass.

Dark design ble dannet og ble senere til Zinc, der Elisabeth var sentral frem til 2011. –Jeg sluttet i Zinc sammen med noen andre fra Zinc, og vi startet for oss selv i IARK. Flere kunder valgte å følge oss, og vi fikk virkelig en «flying start» i vårt nye selskap. Jeg satt som daglig leder frem til 2017, nå er jeg partner og styremedlem i IARK. Vi er 35 medarbeidere og blant de største rene interiørarkitektkontorene i Norge. Metropolis og Scenario er omtrent like store, sier Elisabeth, som kjenner bransjen godt.

–Jeg tror jeg har blitt fremsnakket
Elisabeth har ikke bare hatt kapasitet til å starte og drive egne foretak, hun har også bidratt til å fremme den frivillige og dugnadsdrevne profesjonaliseringen av bransjen. –Jeg klarer ikke å si nei, sier Elisabeth og ler. Hun har hatt mange sentrale verv i fagmiljøet, hun har vært aktiv i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) i en årrekke og satt også som nestleder i NILs sentralstyre fra 1990 til 1996.

–Jeg var styreleder for Arkitekturforlaget som ga ut Arkitektnytt og Arkitektur N, som den gang het Byggekunst. Så opphørte forlaget og tidsskriftene er jo nå mer direkte organisert i tilknytning til Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).

Elisabeth har hatt en rekke tillitsverv og påtatt seg mange oppgaver for NIL, deriblant NILs bidrag til beskrivelse av interiørprosjektering i AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse. AY er en av mange viktige bidrag til bransjeprofesjonaliseringen som Arkitektbedriftene i Norge er ansvarlig for.

Daglig leder i NIL Mona Lise Lien påpeker at Elisabeth er viktig kapasitet for NIL og profesjonaliseringen av interiørarkitekturfaget. Senest i forbindelse med NILs frokostmøte «Fra idé til industri» og utstillingen «Interiørarkitektur og degrowth» i Rådhusgata 7, i forbindelse med Oslo arkitekturtriennale, var Elisabeth og IARK en viktig pådriver. –Jeg tror Mona Lise har fremsnakket meg, svarer Elisabeth på spørsmål om hvordan Arkitektbedriftenes valgkomite har fattet interesse for å få representanter fra et interiørarkitektkontor inn i styret.

Viktig bidrag til Arkitektbedriftene sitt arbeid
NIL snakker med Elisabeth noen timer etter at hun har deltatt på sitt fjerde styremøte på vegne av IARK i Arkitektbedriftene (AiN), og Elisabeth er synlig begeistret for det arbeidet AiN gjør for sine medlemsbedrifter.

–Det burde være svært interessant for flere interiørarkitektbedrifter å være medlem i AiN, men det er dessverre ikke så mange rene interiørarkitektkontor som er medlem.

Det er så viktig at interiørarkitektbedriftene er representert i en bransjeorganisasjon som arbeider for å tilrettelegge smidigere systemer for oss. Arbeidet som utføres av AiN er superproft, og mange flere kan dra nytte av det. Det finnes verktøy som en kan abonnere på som hjelper med å profesjonalisere bedriften. Det trenger interiørarkitektene, mener Elisabeth.

På hjemmesiden til Arkitektbedriftene kan en som medlemsbedrift blant annet få tilgang til modell for kvalitetssystem, forslag til ytelsesbeskrivelse og lønnsstatistikker. AiN har også flere profesjoner i staben på kontoret sitt på Majorstuen.

–Annette Søby Bakker er kjempeflink, hun er jurist og rådgiver og kan være en viktig hjelp og støtte for interiørarkitektkontor som har behov for juridisk veiledning, understreker Elisabeth.

Arkitektur skaper verdi
Hva blir det viktigste for deg å bidra med inn i styret i AiN, Elisabeth?
–Jeg har vært bedriftseier og leder i 20 år så jeg vet hvor skoen trykker, jeg vet hva bedrifter trenger hjelp til for å få velfungerende kontorer. Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med strategiplanen til AiN. Som en del av strategiplanen har AiN et prosjekt som heter «Arkitektur skaper verdi», de har en eksempelsamling med prosjekter som synliggjør hvordan arkitektur skaper sosial, miljømessig og økonomisk verdi.

Interiørarkitektene har også mye å vise til, vi skaper verdi med interiørprosjektering av skoler, sykehus, kontorinnredning og andre samfunnsnyttige prosjekter.

En av sentralstyrets oppgaver blir å videreutvikle AiNs strategiplan, det er fokus på både fremtidens bedrift og fremtidens marked.
–Fremtidens marked vil i større grad handle om gjenbruk av bygg, transformasjon og bærekraft. I vårt arbeid som interiørarkitekter er vi storforbrukere av bygningsdeler, elementer og løst inventar, det innebærer et stort potensial for endring. Markedet vil endre seg på flere måter, det blir hele tiden mer helhetlig prosjektering og bredere prosjekteringsteam. Det blir mer nødvendig å samarbeide tverrfaglig med flere rådgivende konsulenter på flere fagområder for å vinne frem og få rammeavtaler og viktige oppdrag.

Elisabeth trekker også frem hvordan arkitekter blir mer fremtredende i samfunnsdebatten. AiN var tilstede på Arendalsuka i august, og Elisabeth synes det er bra med den synlige posisjonen og positive oppmerksomheten arkitekturprofesjonen fikk under Arendalsuka. –Profesjonalisering av interiørarkitektbedriftene er viktig. Vår profesjon er ikke små, puslete gardindamer, avslutter Elisabeth, som nettopp behersker kompleksitet og omfang langt utover det vanlige.

Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL

NIL mener: Strategi og handlingsplan 2019-2021

NIL mener: Strategi og handlingsplan 2019-2021

Hovedfokuset er langsiktig arbeide for å løfte frem profesjonene i markedet og på det politiske plan. NIL dokumenterer og sprer informasjon til oppdragsgivere og andre premissgivere. Vi har spesielt fokus på offentlig instanser som Statsbygg, Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) og kommunene. Vi i NIL ser at det nytter. Blant annet involverte Statsbygg NIL i forarbeidet til utlysning om rammeavtale for innovative tjenester, med blant annet fokus på interiørarkitektur. NIL sitter også til bords når arkitekturbransjen utarbeider en felles politisk plattform.

NIL får stadig flere medlemmer blant Norges interiørarkitekter og møbeldesignere. Nå kan vi skryte av mer enn 690 medlemmer, men NIL har fortsatt potensiale til å øke medlemsmassen, for MNIL® er bransjens kvalitetsstempel. Dessverre har vi opplevd en utfordring i et gap mellom medlemmenes holdning til hva foreningen jobber med, og hva NIL faktisk utfører. Vi arbeider med å tette dette gapet og styrke NIL fra innsiden.

Lokalgruppene har en viktig rolle for våre medlemmer. Vi har tre mål for å stimulere til økt aktivitet:
*Alle lokalgruppenes styreledere møter sentralstyret og administrasjonen en gang per år hvor det settes felles mål for aktiviteter i lokalgruppene.
* Alle komitéledere inviteres til et felles møte med sentralstyret og administrasjonen en gang per år.
* NIL sentralt bidrar til å synliggjøre aktivitet som foregår i lokalgruppene.

Vi ser at det gir effekt. Lokalgruppene deler erfaringer og tips. Søknader om NIL-stipend fra lokalgruppene øker, med ønske om midler til gjennomføring av faglige forum og sosiale arrangementer. Vi oppfordrer til fortsatt fokus på hva dere kan gjøre for NILs medlemmer.

Handlingsplanen har fokus på å styrke møbeldesignerne. Det er etablert faste møter i Møbelgruppen, og det arbeides målrettet for å styrke møbeldesignerne både innad i NIL, i markedet og på det fagpolitiske plan. Vi profilerer møbeldesign og møbeldesignere i Arkitektnytt og Arkitektur N. NIL er en aktiv bidragsyter i Samarbeidsrådet for møbel og interiør (SMI). Det arbeides for at NIL skal bli det foretrukne samlingspunktet for møbeldesignere ved å skape et fellesskap som løfter faget og utøverne. Workshopen som ble gjennomført i Bergen i juni, og presentasjonen av utfallet på Designers’ Saturday 2019, viser at det gir resultater.

For NIL er det viktig med kompetanseheving blant medlemmene. Fagdagen til NIL har tidsaktuelle tema. Det legges vekt på høy kvalitet. I 2020 blir fagdagen avholdt i Oslo lørdag 28. mars.

NIL oppfordrer alle medlemmer til å være aktive i NIL. Vi har mange gode fagfolk som kan og vil bidra til at vi når våre strategiske mål for 2019-2021, men det er alltid behov for flere som kan bidra. Ta kontakt med styret eller administrasjonen hvis det er noe du brenner for og vil bidra med.

Monica Heck
President i NIL og interiørarkitekt MNIL

Rosenborggården

Rosenborggårdens kantine ligger i en bakgård med glasstak, og er «hjertet av bygget». Prosjektteamet bestående av IARK og ARK (alle fra Pir II) ble engasjert av huseier Rosenborggården AS for å revitalisere bakgården med et oppgradert serverings- og møteromtilbud. Resultatet er en stemningsfull glassgård med en inviterende atmosfære, som har ført til økt trivsel og opphold for både brukere, og besøkende av bygget. Spesielt har rommet blitt viktig for leietaker Aleris, da det ga et etterlengtet kafé- og lunsjtilbud for deres pasienter og pårørende, som ofte sitter litt på vent.

Rosenborggården i Innherredsveien 7 i Trondheim ble oppført i 1946, og blir populært kalt «Industribygget». I dag er det et næringsbygg, med leietakere som nevnte Aleris, KIT (Kunstakademiet NTNU), Pir II m.fl. Bygget har flere innganger fra gateplan. Glassgården er på ca. 860 m2, med et dekke i 3.etasje som binder sammen de forskjellige inngangene, og gir mulighet til å krysse bygget uavhengig hvilken inngang du går inn fra bakkeplan. Huseier ønsket å tilby interne og eksterne brukere en revitalisert glassgård som bevarte det industrielle særpreget, men som var innbydende, og inviterte til opphold. En møteromdel, samt et oppgradert kantinetilbud med flerbruksfunksjon; lunsj, kaffe, bakervarer og et hyggelig oppholdssted, mulighet for små møter av formell og uformell art, samt private arrangementer.

Pir II utviklet konseptet for serverings- og møteromstilbudet, og hadde ansvar for interiør- og arkitekturprosjektering i alle faser, samt tett oppfølging under byggefasen. Som leietaker satt Pir II noen meter fra byggeplassen, og dette ga oss en unik oppfølgingsmulighet gjennom hele prosessen. Interiørarkitektene og arkitektene har jobbet iherdig side om side med huseier gjennom hele prosessen for å oppnå et godt resultat. Byggherren har vært en aktiv deltaker, og har håndplukket håndverkerne til prosjektet med omhu. Spesielt dyktige og løsningsorienterte var byggmesterne og leverandøren av spiler, stål og spesialdesign. I tett samarbeid med IARK/ARK kom man frem til gode alternativer, og godt gjennomførte løsninger. Pir II tegnet enkle skisser for design av sittebenker, kantinebord, barbord og plantekasser, og hadde et fantastisk godt samarbeid med leverandøren for spesialdesign under hele byggingen. 

«ROM I ROMMET»

Pir IIs IARK og ARK har i dette prosjektet jobbet tverrfaglig og tett på hverandre for å oppnå et arkitektonisk designkonsept, med en sømløs overgang mellom arkitektur og interiør. Romopplevelsen var spesielt viktig under utformingen av konseptet. Glassgården kan ses fra alle fasader fra 3. – 6. etasje. «Rom i rommet» er et sterkt visuelt og arkitektonisk konsept, der kjøkken og møteromdel hver for seg utgjør to hus i glassgården, inkludert en mesaninetasje som gir flere sitteplasser, samt utnytter lys, luft og den store takhøyden maksimalt. Husene har samme uttrykk med stålrammer og trespiler, men med ulike funksjoner, utførelse og høyde.

Kjøkkenhuset inneholder industrikjøkken, serveringsdisk og mesanin, og servicetilbudet ble utvidet med en godt synlig kafébar med fersk kaffe og bakervarer, til glede for alle brukere og besøkende. Sitteplasser er spredt i rommet, inkludert langbord og mer variert møblering. Møteromhuset inneholder et lukket møterom for 16 personer, og et uformelt åpent møterom for 16 personer. For å få inn dagslys har det lukkede møterommet store glassfelt i taket, samt glassfronter på den ene langsiden av rommet. Det åpne møterommet er en forlengelse av møteromhuset, og har kun rammeverk i sorte stålprofiler som danner et slags virtuelt hus. Det åpne møterommet brukes ofte til uformelle møter, eller til bespisning. Med hjelp av beplantning som det store fikentreet, og beplantning i front, skjermes det åpne møterommet, og skaper en luftig ute/inne-følelse, som inviterer til opphold og samling.

Pir II og huseier ønsket at gårdsrommet skulle beholde det industrielle preget, men at en ny helhet skulle oppstå i samspillet mellom det gamle og det nye. «Rom i rommet» er et ordspill på de to husene i rommet, men også på åpent og lukket, da vi også har lekt med ulike åpninger både i taket på byggene, og i veggene. Med fokus på tidløshet og mest mulig naturlige materialer, valgte vi en enkel tilnærming av materialbruk, med tre og stål som hovedelementer. De stramme linjene i stålkonstruksjonen er kombinert med naturlige elementer som treverk, planter og behagelig belysning for å få en deilig bakgårdsfølelse uavhengig av vær og vind; sommer eller vinter. Stålrammene er ikke sveiset, men skrudd fast på plassen, i likhet med alle trespilene. I prinsippet kan dermed denne tre- og stålkonstruksjonen demonteres.

Glassgården har i dag fått flere besøkende, og nå vrimler det av liv her. Pir II fikk positiv tilbakemelding fra huseier om at «det ble et godt resultat og vi mottar mange positive tilbakemeldinger fra våre leietakere».

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Sider

Abonner på NIL RSS