Interiøravdelingen hos Lund+Slaatto består i dag av fem interiørarkitekter som er involvert i de fleste av kontorets prosjekter, ofte fra konkurranser/ tidligfase til ferdig bygg, i tillegg til rene interiørprosjekter. Vi søker nå etter en engasjert og dyktig interiørarkitekt med gode formgivningsevner, som kan være med på å styrke interiørkompetansen på kontoret. Du må ha gode kommunikasjonsevner, være faglig nysgjerrig og ha et ønske om å jobbe i et tverrfaglig miljø i tett samarbeid med arkitekter. Vi ser fortrinnsvis etter søkere med masterutdannelse (men dette er ikke et absolutt krav) og gjerne erfaring og interesse for kontorbygg og boliger.

Søkere må beherske norsk muntlig og skriftlig.

Vi kan tilby interessante prosjekter, utfordrende og varierte oppgaver, et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø og gode lønnsbetingelser.

Kontoret har i dag 43 ansatte, de fleste arkitekter og interiørarkitekter. Vi holder til i lyse lokaler med utsikt over fjord, havn og by på Lossebalkongen ved Havnelageret sentralt i Oslo.

Søknad som beskriver din kompetanse, erfaring og egenskaper, med CV og portfolie/ utvalgte prosjekteksempler, samt referanser sendes inn her senest 15.09.21

Ta gjerne kontakt med leder for interiøravdelingen Torunn Petersen på 952 15 243, eller daglig leder Åse Helene Mørk på 992 89 302 for å høre mer om stillingen

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) gir hvert år ut årboken «Interiør og møbler», som dokumenterer det beste av norsk interiørarkitektur og møbeldesign det siste året.

I årets utgave er det mye fokus på gjenbruk og transformasjon av bygg og interiør, skriver prosjektleder for årboken og daglig leder i NIL, Mona Lise Lien i bokens innledning.

Vanligvis inneholder årboken flere fagartikler, men i år er det bare én, om sirkulærøkonomi og ombruk.

– Dette er noe alle har fokus på nå, og det er mange buzzwords ute og går. Men for interiørarkitektene har gjenbruk alltid vært innenfor kjernekompetansen. Bygninger lever jo mye lenger enn den innvendige bruken, og bruken endrer seg ofte ganske mye. Derfor har interiørarkitektene alltid jobbet med å se mulighetene i bygningene, sier Lien til Arkitektnytt.

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG ROM

Årboken viser fjorårets beste prosjekter, innlevert av NILs medlemmer, og vurdert og valgt ut av en faglig jury på seks personer. Blant de utvalgte prosjektene finner man skoler, kontorer, møterom, hoteller, boliger, serveringssteder og butikker, samt møbeldesign, utført av norske interiørarkitekter og møbeldesignere MNIL.

Ved NILs 70-årsjubileum i 2015 ble det utgitt en samlig fagartikler, med tittelen «Fra privat til offentlig rom». Det er en bevegelse innen arbeidsområdet som kjennetegner landsforeningens og interiørarkitekturens historie i Norge, påpeker Lien.

– I begynnelsen var det viktig å skape gode hjem og nye boformer, etter andre verdenskrig. I dag derimot kan en interiørarkitekt være prosjektleder for store offentlige bygg. Så det har vært en stor endring.

Dette er tydelig i årboken, der kontorer og arbeidsplasser er viet en stor del.

– Men vi prøver å ikke la det være for dominerende. Det er viktig å ha med undervisningsbygg, helsebygg og andre offentlig bygg også, understreker Lien.

Restauranten Laboratoriet på Skøyen i Oslo er et av signalprosjektene i NILs årbok for 2021. Radius Design har stått for interiørarkitekturen.Foto: Dag Sandven/Radius Design AS

TVERRFAGLIG SAMARBEID

Et av signalprosjektene i årboken er Deichman Bjørvika, der Scenario interiørarkitekter har stått for interiørarkitekturen.

– Det vi ofte ser er at det er i de tverrfaglige prosjektene at resultatet blir aller best. Vi i NIL er opptatt av å fremme tverrfaglig samarbeid, samtidig som vi stadig kjemper for at interiørarkitektene skal få den posisjonen de rettmessig fortjener, på linje med de andre arkitekturfagene.

Lien påpeker at man igjen og igjen ser at interiørarkitektene ikke nevnes i prosjektsammenheng og når arkitekturpriser deles ut.

– Derfor er denne årboken så viktig, fordi den gir en grundig dokumentasjon av hva interiørarkitektene jobber med.

NILs årbok har blitt utgitt siden 1988. Fra og med i fjor er årboken også tilgjengelig digitalt, åpent og tilgjenglig for alle: interiorogmobler.no

NILs årbok «Interiør og møbler» dokumenterer det beste av norsk interiørarkitektur og møbeldesign det siste året.

NILs årbøker bestilles her: Lenke

Mona Lise Lien, prosjektleder og daglig leder i NIL

Fokus på gjenbruk og transformasjon - en del av interiørarkitektenes kjernekompetanse
Årets utgave er den åttende årboken undertegnede har gleden av å være prosjektleder for. Oppdraget blir aldri rutine, da rammebetingelsene og kravene til prosjektene endres - og prosjektene som leveres fra medlemmene er forskjellige fra år til år. I 2021 er det mye fokus på gjenbruk og transformasjon av bygg og interiør, både i fagartikler og i prosjekter. For interiørarkitekter har feltet alltid vært en del av kjernekompetansen – og vi ser nå at andre profesjoner beveger seg i samme retning.

Innhold og prosess og samhandling i prosjektene
Årboken viser fjorårets beste prosjekter fra våre medlemmers side. Årboken er en faglig utgivelse og tekstene som presenterer prosjektene gir innsikt i prosessene som ligger bak det endelige resultatet, både når det gjelder interiørarkitektens/møbeldesignerens bidrag og samhandling med andre faggrupper. Det er ofte i det tverrfaglige samspillet at de beste resultatene oppstår. Bruk tid på å lese tekstene. Bilder er viktige, men det er i kombinasjonen av tekst og bilder at man får forståelse for veien frem til målet.

Profesjonens posisjon i dag
Den sterke posisjonen profesjonene har i dag, har ikke kommet uten kamp. Det er mange som har gått foran og ryddet vei, men den kan fort forvitre hvis arbeidet ikke fortsetter. Vi jobber ut fra en grunnleggende sterk base fundamentert på faglig kunnskap og kompetanse, samlet styrke, en effektiv foreningsstruktur - og ikke minst - en positiv tone og samarbeidskultur innad i NIL. Vi er vennlige, imøtekommende og profesjonelle.

Sammen er vi sterke
Det er ekstremt viktig å stå samlet som faggruppe. Det danner grunnlaget for en styrke og gjennomslagskraft som ingen fagutøvere kan oppnå alene. Vi oppfordrer utøvere som har kompetanse til å være medlem i NIL, og som har valgt å stå utenfor, om å melde seg inn.

NIL vinner frem på vegne av fagutøverne
NIL vinner frem med det arbeidet som gjøres. Å posisjonere våre medlemmer i forhold til oppdragsgivere, samarbeidspartnere og myndighetene er et pågående arbeid som må tilpasses stadig endrede forutsetninger. Det langsiktige arbeidet som pågår medfører over tid flere oppdrag for interiørarkitekter og møbeldesignere.

Dokumentasjon som følge av konkurranse, med juryering
For å dokumentere kompetansefeltet med bredde, dybde og styrke utgir vi hvert år NILs årbok INTERIØR&MØBLER. De prosjektene du kan se og lese om i årboken har vært gjennom en reell konkurranse. Man kan ikke kjøpe seg plass i NILs årbok. Prosjektene har vært gjennom en tøff evaluering, før de presenteres her. Invitasjonen til å registrere prosjekter i databasen for årboken inneholder klare kriterier, og evalueringen og utvelgelsen gjøres av en faglig sterk jury over en periode på tre uker. Juryeringen avsluttes med et felles jurymøte hvor endelig valg av prosjekter blir foretatt.

Det eneste mediet som dokumenterer fagutviklingen - og denne delen av kulturarven
Utvelgelsesmetoden gjør sitt til at NILs årbøker er det eneste mediet som dokumenterer utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign over tid, ved å vise det ypperste som leveres fra våre medlemmer - og utgjør en viktig dokumentasjon på en del av vår kulturarv.

Registrering i NAL-bibliotekets artikkeldatabase / tilgjengelig for forskning
Dette er noe av grunnen til at NIL i 2016 ble bevilget økonomisk tilskudd fra Norsk Kulturråd for å få registrert innholdet i NILs årbøker 1988-2016. Prosjektet foregikk over fem år og innebærer at innholdet i NILs årbøker er registrert på fagartikkel-, prosjekt- og skribentnivå, med navn på utførende fagpersoner, inklusive emneord, i NAL-bibliotekets artikkeldatabase (tidligere ARKDOK). På denne måten gjøres dokumentasjonen tilgjengelig for forskere og andre interesserte, deriblant er det 19 institusjoner som abonnerer på databasen. Prosjektet med de historiske årbøkene ble ferdigstilt i begynnelsen av 2020. NIL har med egne midler dekket halve kostnaden for prosjektet.

Registreringen av utgavene fra og med 2017 og fremover finansieres utelukkende av NILs egne midler.

Digital utgave av årboken: interiørogmøbler.no
NILs årbok finnes fra og med 2020 også i digital utgave.
Med denne investeringen for fremtiden sørger vi både for å digitalt spre informasjon og dokumentasjon om den fantastiske jobben våre medlemmer utfører – og å tilby våre annonsører en ny kontaktflate mot lesere med interesse for kvalitetsløsninger innen interiørarkitektur og møbeldesign.
Vi oppfordrer leserne til å benytte også dette tilbudet, da prosjekter, artikler og annet stoff kan lastes ned fra nettsiden og deles på forskjellig vis – besøk den digitale årboken på: interiørogmøbler.no

Spre budskapet!
Artikler og prosjekter kan søkes opp via frie søkeord eller på kategori, lastes ned og deles med andre.
Med den digitale utgaven av årboken vil budskapet gjøres enda mer tilgjengelig og spres ytterligere.
Vi oppfordre alle medlemmer i NIL til å legge informasjon på egne nettsider med lenke til interiørogmøbler.no og til nil.no!

Kriterier
Alle studentmedlemmer i NIL som i inneværende år har levert og bestått masteroppgave ved UiB, KHiO eller tilsvarende skole i utlandet, med spesialisering i interiørarkitektur eller møbeldesign, kan delta ved å sende inn masteroppgaven.

Vurderingskriterier
Det legges vekt på at oppgaven bidrar til å fremme interiørarkitektur og/eller møbeldesign på et høyt kvalitativt nivå. Prosjektene skal eksemplifisere god design. God design innebærer at problemstillingene er godt formulert, at funksjoner er grundig analysert og at løsningene er av høy estetisk kvalitet. I tillegg vil juryen bedømme kvalitet på tegninger og presentasjonsteknikk.

Juryens begrunnelse
Vinneren av årets Anne Alnæs’ studentpris berører et interessant og aktuelt tema innen interiørfaget. De funn vinneren av årets pris gjør i sin MA-oppgave, viser at det frem til nå i liten grad er tilrettelagt for beboeres levesett og egenart i studentboligene i Norge. Ragnheidur Björnsdóttir har gjennomført en analytisk vurdering med tilbakeblikk på tidligere og dagens studentboligbygg. Hun har utført en teoretisk sterk oppgave på temaet boligbehov for studenter med problemstilling som berører mange fasetter av studentenes livssituasjon. Resultatene fra spørreundersøkelsen gjennomført blant beboere i valgt bygg «Studentbyen Nattland» i Bergen, leder til oppgavens fokus på variasjon i behov for sosialt naboskap og fellesskap.  Det belyses sammenheng mellom funksjon, identitet og verdighet samt betydningen av å se på bomiljøet i et gjenbruks- og bærekraftsperspektiv.

Juryen oppfordrer Ragnheidur Björnsdóttir til å ta MA-oppgaven videre uten de rammene Studentbyen Nattland har gitt med begrensningene fra bygget. Ved å ta besvarelse enda lenger styrkes oppgavens konsept «bærekraftig skreddersøm for den enkeltes valg».

Oppgaven er imidlertid akademisk sterk, godt gjennomarbeidet og viser interessante løsninger.

Bakgrunn (fra oppgaven)
Vi er når vi bor omhandler hvordan våre omgivelser og bosteder understøtter den måten du og jeg er på, den måten vi mennesker er på jorden. Prosjektet belyser hvordan vi mennesker forholder oss til vårt bosted, og hvordan måten vi bor på påvirker vår atferd, emosjonelle tilstand og vår opplevelse av omgivelsene våre. Prosjektets tilnærming sikter mot en utvidet forståelse for mennesket og innebærer bruk av metoder som genererer innsikt i ulike menneskers opplevelser og erfaringer knyttet til det å bo.

Problemstilling
Hvordan planlegge med sensitivitet for hele menneskets behov og krav til boligen, både de materielle og funksjonelle, men også de immaterielle og emosjonelle.

Les mer om masteroppgaven "Vi er når vi bor",

Kort presentasjon av masteroppgaven "Vi er når vi bor",

Lenke til nettside hvor hele masteroppgaven kan sees, lenke
 

Prisen er opprettet til ære for professor i interiørarkitektur, Anne Alnæs, SHKS, som døde i 2003.

Les mer om Anne Alnæs' studentpris