Bergen kommune vedtok i 2016 at etablering av nye kontorarbeidsplasser skal utformes etter et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept med delte plasser som skal bidra til fleksible, effektive og attraktive kontorlokaler.

Enheter som bestiller nye lokaler vil ha behov for å utforme nytt rom- og funksjons program, og forut for dette få gjennomført kartlegging av eksisterende arbeidsformer. Videre kan det være behov for rådgivning/utforming i forbindelse med møblering og fargevalg.

Les hele Doffin-utlysningen

Tidsfrist for å motta tilbud eller forespørsel om deltakelse
Dato: 27.01.2022
Lokal tid: 12:00

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg jobber blant annet med arbeidsplassutvikling for et stort regnskaps- og advokatkontor i Trondheim, en videregående skole i Tromsø og et boligprosjekt i Bergen. Prosjektene er i ulike faser, så mine arbeidsdager er ganske varierte.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg er like glad i den kreative konseptfasen som i detaljprosjekteringen, men trives best med brukerprosesser. Jeg liker å se hvordan brukernes ønsker blir oversatt til formspråk og håndfaste løsninger. Å avdekke behov brukere ikke visste at de hadde, og komme med løsninger de ikke visste at de trengte. Jeg finner det veldig fascinerende å bli kjent med arbeidsmetodene hos ulike yrkesgrupper og hvordan hverdagen deres er.

Har noen prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Prosjekter i less-waste-ånden og gjenbruksprosjekter inspirerer meg i veldig stor grad.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg bruker norske produkter der jeg kan, både fordi de er vakre og fordi det er miljøriktig. Jeg heier på norske designere og produsenter, og blir veldig glad når jeg ser deres produkter i utlandet.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg er veldig fornøyd med utdanningen min, men synes at det var for lite samarbeid mellom studentene. I vårt faglige virke er vi helt avhengige av sømløst samarbeid, både tverrfaglig og innenfor vårt eget fag, så det å jobbe bra sammen er en grunnleggende ferdighet.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg har kontakt med fagmiljøet både gjennom mitt styreverv og gjennom arrangementer organisert av Bergensgruppen i NIL. Jeg er så heldig å jobbe sammen med 15 andre interiørarkitekter MNIL, så det er mange faglige diskusjoner i arbeidshverdagen min.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg er stolt av de to prosjektene som fikk plass i NILs årbok INTERIØR & MØBLER 2021. Det første prosjektet er Skipet (¹⁾, et kontorbygg i massivtre som vant Årets trebyggeri pris (²⁾ i 2020. Det var et veldig lærerikt tverrfaglig samarbeid.

Bømlo Bibliotek (³⁾ var et gøyalt prosjekt med stramt budsjett og veldig engasjerte brukere. Lokalsamfunnet har tatt imot prosjektet veldig godt. Begeistringen for prosjektet er gledelig.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Interiørarkitektene kommer til å jobbe mye med transformasjon-, rehabilitering- og ombyggingsprosjekter. Kartlegging av ombruk og kombinering av det nye med det gamle for å oppnå en eklektisk helhet blir den nye hverdagen vår. Å reparere blir valgt fremfor å kjøpe nytt, «patina» blir det nye buzz-ordet. Håndverk kommer til å blomstre.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL skal ha enda mer autoritet og ta mer plass i samfunnsdebatter. Jeg håper at vi også kan være nærmere «vanlige folk» og synligjøre den rollen interiørarkitekter kommer til å ha i den sirkulære verden.

Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
Mennesker og deres fysiske, mentale og følelsesmessige behov er utgangspunkt til alt av arkitektur. Byggene gir oss beskyttelse, men vi lengter etter naturen. Jeg brenner derfor for bruk av naturlige materialer, raus tilgang til dagslys, akustisk og termisk komfort samt holistisk og biofilisk tilnærming til interiørprosjektering.

Jeg er også veldig begeistret for at gjenbruksånden får sin plass i store prosjekter. 90 prosent av møblene i mitt eget hus er gjenbrukt og har sin egen historie å fortelle. Det gjør noe med oss å ta på ting som ble håndlaget for mange år siden og som har hatt mange eiere. Objekter som er håndlaget og som har en historie er vanskeligere å kaste enn masseproduserte møbler. Jeg brenner for godt håndverk.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
Det er en dyktig gjeng og jeg lærer veldig mye fra mine styrekollegaer, fra deres engasjement og våre faglige diskusjoner. Det har også vært veldig givende å være med på å organisere årets fagdag.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Fotnoter:
1. https://interiorogmobler.no/artikler/milj%C3%B8ambisjoner
2. https://www.arkitektnytt.no/nyheter/skipet-i-bergen-er-arets-trebyggeri
3. https://interiorogmobler.no/artikler/ny-kulturarena

Bestemmelsene i Arbeidsplassforskriften er til beste for arbeidstakerne og skal selvfølgelig tas på alvor. Men arealnormen på 6 kvadratmeter er, slik den håndheves av Arbeidstilsynet, rigid og utdatert i utviklingen av fremtidsrettede arbeidsplasser.

I brukerorganisasjonen er det ofte motstand mot nye arbeidsplasskonsepter. Spesielt for ansatte som skal flytte fra kontorløsninger med enkeltkontorer til åpne kontorløsninger er det mye usikkerhet i forhold til endringene de står foran, noe som er lett å forstå. Arbeidstilsynets arealnorm gir en trygghet i et konkret tall, og blir løftet frem av ansatte som et ufravikelig krav. I stedet for å se på virksomhetens reelle behov og tilpasse planløsningene for kontorlokalene deretter, avspores dermed brukermedvirkningsprosessen.

Forskriftens ordlyd er lett å tolke til at en arbeidsplass kun er utformet med arbeidsbord, -stol og oppbevaring. Dette er også Arbeidstilsynets forvaltningspraksis. Møbleringsplanene må vise stiplet areal på 6 kvadratmeter med de nevnte møblene. Oppdragsgiveres organisasjon har som regel en omforent målsetning om å utvikle arbeidsplasskonsepter som gir mer samhandling og mindre «silotenking». Da er ikke et arbeidsbord, en stol og et skap plassert på 6 kvadratmeter det eneste riktige svaret.

Arbeidstilsynet åpner imidlertid for «mindre avvik som, etter en konkret vurdering, kan tilfredsstille kravene i lov og forskrift». Da må virksomheten vise til kompenserende faktorer. Det oppgis noen konkrete eksempler i forskriften, men mye av vurderingen overlates til saksbehandler. I 2015 påpekte NIL i brev til Arbeidstilsynet at arealnormen ble håndhevet ulikt både på regions- og saksbehandlernivå. Det etterlyses en vilje til å sette seg inn i prosjektets premisser i vurderingen av foreslåtte tiltak. Til tross for at Arbeidstilsynet i sitt svarbrev bemerker at «det arbeides aktivt med å oppnå enhetlig saksbehandling», opplever NIL-medlemmer fremdeles ulik behandling etter hvor saker behandles.

Moderne, fremtidsrettede arbeidsplasskonsepter særpreges av et mangfold av møbleringsløsninger, inkludert arbeidsbord, stol og oppbevaring. Mangfoldige møbleringsløsninger betyr ikke dårligere arbeidsplasser. Arbeidsplassforskriften bør moderniseres i takt med utviklingen innen kontorarbeidsplassløsninger. Dette vil kunne gi større forutsigbarhet både i virksomheters planlegging og det offentliges saksbehandling.

Kaja Kosonen Geiran
Interiørarkitekt MNIL, visepresident i NIL

Rådene ble overlevert kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen på et digitalt møte 17. desember.

- Vi mener det trengs et stort og bredt nasjonalt løft for en langt mer målrettet utforming av de fysiske omgivelsene i landet vårt. Vi kaller det Arkitekturløftet. Det er våre råd til staten og vår oppfordring til kommuner, fylkeskommuner, folkevalgte, byggenæringen, fagfolk og innbyggere om å bli med på dette løftet, sier arkitekt Alexandria Algard, som leder innspillsforumet.

Innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag ble opprettet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i juni 2021. Forumets oppdrag har vært å gi sine beste og mest konkrete råd om hvordan staten, kommunene og private aktører kan bidra til høy kvalitet i alle bygde omgivelser i hele landet.

Medlemmene har ulik erfaring fra planleggings- og utbyggingsprosjekter i større og mindre byer og tettsteder over hele landet. I tillegg har de god kjennskap til utfordringer og muligheter i by- og stedsutviklingen, ansvar og roller til de ulike aktørene og gjeldende lover og regler.

Forumet har blant annet vurdert hvordan arkitektur kan bidra til bedre bokvalitet, hvordan handlingsrommet i plan- og bygningsloven kan utnyttes for å fremme varige løsninger for mennesker og miljø og hvordan samspillet mellom private og offentlige aktører kan bli bedre.

Rådene forumet gir er basert på utredninger, egen kompetanse og over 150 innspill til departementets innspillside.

- Vi kan bruke arkitektur mye smartere, til å oppnå flere mål, hvis vi legger aktivt til rette for det. Våre råd handler om å bruke arkitektur som et verktøy til å skape et mer attraktivt og bærekraftig samfunn. Arkitekturløftet er en oppfordring til en helhetlig satsing for bedre kvalitet og bedre omgivelser for alle, sier Algard.

Her er rådene fra innspillsforumet:

• Statens ansvar og mål for arkitekturfeltet bør tydeliggjøres
• Staten bør investere i kommunenes ressurser og kompetanse på arkitekturfeltet
• Staten bør satse på innovasjon gjennom et nyskapingsprogram for arkitektur og bygde omgivelser
• Stat, kommune, utbygger og prosjekterende bør løfte samarbeid og innbyggermedvirkning
• Staten bør styrke krav til kvalitet og bærekraft i regelverket

- Hvordan vi bygger hus, nabolag og offentlige bygg har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Omgivelsene påvirker hverdagen vår, og har betydning for helse og trivsel. Det er bra innspillsforumet kommer med konkrete råd om hvordan arkitektur kan bidra til bedre og mer bærekraftige byer og tettsteder. Jeg ser fram til å vurdere anbefalingene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

- Arkitektur og utformingen av våre fysiske omgivelser har stor innvirkning på dagliglivet vårt. Jeg er opptatt av at arkitektur bidrar til mangfold, deltakelse, inkludering og samhold.

Universell utforming er viktig. Vi politikere må legge til rette for en arkitektur som holder høy kvalitet samtidig som vi tar hensyn til kulturverdier, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag har bestått av: Alexandria Algard (leder), Parminder Kaur Bisal, Annelise Bolland, Katharina Bramslev, Max Gitenstein, Pernille Kolstad Heen, Aleksander Oldrup Jensen, Maria Molden, Christian Pagh og Ivar Winther (sekretær)

NIL-administrasjonen takker for godt samarbeid i 2021 - og ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god og fredfull jul og et godt nytt år! Måtte 2022 bli et godt år, med forutsigbare forhold.
NIL-kontoret tar juleferie fra lille julaften til 3. januar.

Vi søker etter deg som har utdanning fra et kreativt fag som f.eks interiør, møbel eller arkitektur. Vi er ikke så opptatte av hvilken tittel du har, men heller din tilnærming til faget og hvordan du kan anvende din faglige bakgrunn på innovative måter i tverrfaglige prosjekter og din vilje til å lære noe nytt.

Kvalifikasjonskrav:

• Utdanning: minimum bachelor i interiørarkitektur, møbeldesign eller arkitekt
• Erfaring: fra interiør, møbel, arkitektur eller annet relevant til stillingen
• Språk: Skandinavisk språk flytende, skriftlig og muntlig
• Gode ferdigheter i Adobe CS-pakken
• Generell kunnskap om modellerings/CAD-programmer. Vi anvender oss av Rhino og VectorWorks.
• Førerkort klasse B

Personlige egenskaper:

• Ønsker å være en del av et team og utvikle MakersHub framover
• Kan arbeide selvstendig og i samarbeid med andre
• Er initiativrik, strukturert og organisert
• Trives med å jobbe utenfor komfortsonen og tverrfaglig
• Trives med å arbeide i høyt tempo
• Ønsker å arbeide med varierte og sammensatte arbeidsoppgaver
• Liker å arbeide med mennesker og er komfortabel med å være i sosiale tilsettinger
• Er komfortabel med å kommunisere og arbeide på engelsk
• Kan ha fleksibel arbeidstid

Vi ser spesielt etter deg som:

• Har mulighet til å starte og jobbe fortløpende
• Har erfaring med medvirkning og/eller samskapningsprosesser, eller er spesielt interessert i å lære om det.
• Har kunnskap om eller er interessert i innovasjon, klima og miljø. For eksempel entreprenørskap, grønn omstilling, gjenbruk av materialer, upcycling, bærekraft, sirkulær økonomi o.l.
• Kan designe og har forståelse for hvordan møbler konstrueres og bygges
• Erfaring med interiør, f.eks utarbeidelse av farge, møblering- og belysningsplaner
• Er praktisk anlagt i betydningen av å bygge møbler og mindre konstruksjoner

Arbeidssted - Kroloftet på Etterstad
Vi holder til på kultur- og produksjonshuset Kroloftet. Her har vi et eget studio omringet av verkstedsfasiliteter innen tre-, tekstil-, keramikk- og metall og et spennende sosialt- og faglig miljø.

Om stillingen:
Stillingen vi utlyser er en 100% ettårig-ansettelse, med gode muligheter for fast ansettelse. Vi søker en som har lyst til å bli værende lenge hos oss og vi ønsker at personen kan starte i løpet av januar 2022. Har du eget firma/jobber som freelancer og egentlig trives med det? Er du rett kandidat kan vi se på muligheter for en kombinasjon, og eventuelt nedjustere stillingsprosenten. Opplys om dette i din søknad.

Høres dette ut som noe for deg? Send inn din søknad via dette søknadsskjemaet: https://form.typeform.com/to/n9oz5fXI. Her må du svare på noen spørsmål, laste opp CV og portfolio (maks 10MB for hvert vedlegg). Vær oppmerksom på at jobbsøknader som sendes inn via epost ikke vil bli registrert.

Søknadsfrist 12.desember, men vi oppfordrer deg til å sende inn din spennende søknad fortløpende.

Marte Andersen lar seg inspirere av naturen og utforsker hvordan design kan bidra til bedring av det biologiske mangfoldet.

– Gjennomgående for årets nykommere er at de tar utgangspunkt i en problematikk som de engasjerer seg i og som de ønsker å belyse gjennom prosjektene sine, sier Ingrid Helgesen, daglig leder i Design Region Bergen.

Marte Andersen lar seg inspirere av naturen. Hun ønsker å utfordre måten vi interagerer med natur i byen.
– Jeg tok utgangspunkt i å utfordre ideen om menneskesentrert design, for å se på naturens plass i en verden dominert av mennesker, forklarer Andersen.

Les mer