Hvilke oppgaver jobber komiteen med?
Komiteen jobber med interiørarkitekten og fagets rolle og hvordan utdannelsen bør svare på dette:
- Interiørarkitektens og møbeldesignerens rolle i dagens samfunn.
Interiørarkitekter og møbeldesignere representerer den menneskelige målestokk og sørger for å ivareta forholdet mellom det funksjonelle og estetiske verdier.
- Hvilke oppgaver løser interiørarkitektene best i dagens samfunn?
- God arkitektur og design har stor betydning og står på dagsordenen hos myndighetene og i næringslivet. Vi registrerer en voksende forståelse for at design er en ressurs på lik linje som kapital, teknologi, arbeidskraft og energi. Design er et konkurransemiddel som er viktig for utvikling av norsk næringsliv.
- Innen hvilke samfunnsområder finnes disse oppgavene?
Behovet for design finnes i alle bygg: Bolig, helse, undervisning, næring og kulturbygg. Innen miljø og bærekraft er faget og utøvernes kompetanse på materialitet, gjenbruk, ombruk, og rehabilitering viktige samfunnsoppgaver i dag.
- Boligpolitikk - vi må melde oss på diskusjonen – bygge boliger innenfra og ut i et livsløpsperspektiv - samarbeid møbeldesign og interiørarkitektur.
- Helse og omsorgsektoren har stort behov for fleksible løsninger, vakre, men funksjonelle omgivelser - samarbeid møbeldesign og interiørarkitektur.
- Skole, barnehage - samarbeid møbeldesign og interiørarkitektur.
- Universell utforming = universell design/ergonomi – interiørarkitektene er spesialistene.
- Nybygg innen industri og næring: Arbeidsplassutforming, arbeidsprosesser - samarbeid møbeldesignere og interiørarkitekter.
Hvilke områder er viktigst å fronte politisk sett - når målet er å vise behovet for å utdanne flere?
- Komiteen viktigste oppgave er å være bindeledd mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene, NIL og de som er utøvende i faget.
- Interiørarkitekt MNIL er en betegnelse på kvalifikasjon og nivå på utdannelse på linje med arkitekt MNAL og landskapsarkitekt MNLA. Slik har det ikke alltid vært. Det var en oppgradering av fagets akademiske nivå da utdannelsen ble på masternivå. Dette har betydd mye for annerkjennelse av interiørarkitektur som fag og interiørarkitekter MNIL i byggebransjen, innen forvaltingen og ikke minst i forhold til våre fagfeller i NAL og NLA.
- Å bli sidestilt akademisk med arkitekt MNAL og landskapsarkitekt MNLA har også vært av stor betydning for fagutøverne i forhold til lønnsnivå og øvrige betingelser. Å jobbe med å opprettholde kvaliteten på utdannelsen og anerkjennelsen av faget gjennom nettopp dette, er komiteens viktigste oppgave.
- I dag er det en selvfølge at også interiørarkitektur og møbeldesign er med som fag i for eksempel offentlige konkurranser. Her har Statsbygg endret holdning de siste årene, som følge av både fagutøvernes innsats og foreningens informasjonsarbeid. I flere av de store offentlige nybyggene utlyses det nå egne konkurranser om møbeldesign, for eksempel har både Munch, Nasjonalmuseet og nye Deichman Bjørvika møbler av norske møbeldesignere. Dessverre er ikke alle disse produsert i Norge, men det er en annen diskusjon.
- Det utdannes for få interiørarkitekter med masternivå. Hvert år blir de aller fleste nyutdannede absorbert i faget. Utdanningskomiteen jobber med, og pusher utdanningsstedene til, å få økte muligheter til å utdanne flere. Vi erfarer at i forhold til kompetansen og fagets stigende anerkjennelse er behovet for flere interiørarkitekter og møbeldesignere til stede. Stillingsutlysningene i Arkitektnytt bekrefter dette. I dag er det i Norge mange store miljøer.
Hvordan går dere frem for å utføre oppgavene i komiteens mandat?
I komiteen sitter representanter fra de forskjellige utdanningsinstitusjonene, i hvert møte får vi en statusgjennomgang av hva som rører seg de forskjellige stedene.
Det er for tiden stor oppmerksomhet rundt Høyskolen Kristiania som vil tilby mastergrad-studier i interiørarkitektur fra høsten 2022. Dette vil gi en svært positiv økning av antall utdanningsplasser.
Hvilken effekt og betydning for profesjonen har det arbeidet komiteen gjør?
Bevisstgjøring og anerkjennelse av faget og at utøverne er på et høyt akademisk nivå har stor betydning.
Hva hadde konsekvensen vært om komiteen ikke hadde vært virksom?
Mye lagret felles erfaring og kunnskap ville ikke blitt benyttet.
Hva er det som gjør det tilfredsstillende å ha et tillitsverv av denne typen, siden du bruker av fritiden til å bidra til det frivillige arbeidet i foreningen?
Det er spennende å jobbe med en utdannelse og et fag som hele tiden er i endring. Med lang fartstid både som fagutøver, bidragsyter i NIL og etter å ha vært med på de store strukturelle endringer av faget er det et privilegium å fortsatt bli sett på som relevant.
Har komiteen overskudd/initiativ til å tenke nytt – og komme med innspill til forbedringer i struktur eller arbeidsform – eller fungerer det bra slik det er?
Vi er på besøk på de forskjellige utdanningsinstitusjonene og blir til stadighet imponert av hvordan det arbeides med faget.
Det er høyt kvalifiserte lærerkrefter og engasjerte studenter som sammen tenker nytt, endevender faget, ser muligheter og skaper en kreativ profesjon som hele tiden er i endring.
Som sensor for masterstudenter får jeg også mulighet til å evaluere resultatene etter 5 års utdanning. Det er interessant, ofte grensesprengende nytenkende - og ikke minst inspirerende å oppleve at det virkelig gror i faget!
Hvis du kunne velge fritt, hva hadde ditt høyeste ønske for komiteen vært?
Jeg ønsker at verdien av det vi leverer i komiteen kommer skolene til gode, slik at departementet og NOKUT forstår at det er et stort behov for flere utdanningsplasser.
Er det noe spesielt du vil trekke frem som du brenner for i faglig sammenheng?
Gjenbruk av bygninger! Det er en voldsom grønnvasking på gang i byggebransjen. Det er mange bygninger som kunne vært brukt på nytt i stedet for å bli revet. Byggebransjen er en klimaversting som skjuler seg bak litt gjenbruk her og der.
Som traver i faget, er det viktig å jobbe med fortsatt å få hevet anerkjennelsen av interiørfaget. Interiørarkitektene forstår bruken av bygg fra et brukerperspektiv på en annen måte enn søsterfagene våre. Vi er viktige bidragsytere i de helt tidlige fasene av et bygg.
Vi i Norge har nådd lenger med fagets relevans enn tilsvarende i Sverige og Danmark, men vi kan fremdeles komme enda lenger.
Hvor er profesjonen om ti år?
Enda mere profesjonell og en selvfølge i et hvert byggeprosjekt for mennesker. Norske møbeldesignere har ytterligere økt sin anerkjennelse.
Hvor skal NIL være om ti år?
Jeg er og var en forkjemper for en sammenslått forening. Dette for å styrke fagene samlet overfor omverden.
Er det noe annet du vil nevne?
Jeg er som sagt sensor på masterutdanning, Universitetet i Bergen/KMD. De fikk nytt bygg for få år siden med fantastisk gode, moderne verksteder. Verdien av at studentene får arbeide i verksted med materialer og moderne teknologi synes på kvaliteten på masteroppgavene. Det er viktig at utdanningsstedene har økonomi til å ha gode moderne verksteder i tillegg til - som de har i dag - topp lærerkrefter.
Komiteene er en del av grunnstrukturen i NIL. Det faglige utviklingsarbeidet som foregår i komiteene er NILs svar på en «fagavdeling». Komitémedlemmer velges av landsmøte som er foreningens øverste organ og avholdes en gang per kalenderår. Komitéarbeidet er basert på dugnad og utføres av særdeles kompetente medlemmer. Komiteene avlegger årsrapport for landsmøte. Daglig leder i foreningen er komiteenes koordinator og sørger for at komiteenes forslag og meninger bearbeides og spres.
Mandat: NILs utdanningskomité skal bidra til at det utdannes et tilstrekkelig antall interiørarkitekter og møbeldesignere på et anerkjent Masternivå i Norge. Komiteen skal sammen med opptakskomiteen vurdere kriterier for opptak i MNIL og legge en strategi for faggruppenes etter- og videreutdanningskurs.
