Jeg er en interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL som våren 2013 fullførte mastergraden min i design ved Kunst- og designhøgskulen i Bergen (KHiB). Masterprosjektet mitt «Rom for dialog» handlet om å revitalisere folkebiblioteket ved å utarbeide et interiør som tilrettelegger for bruken av folkebiblioteket i den digitale hverdagen. Resultatet ble et bibliotek hvor de sosiale møtene står i fokus, og i tillegg til interiøret spesialtegnet jeg et møbel som jeg kalte «dialogboks».

I løpet av studietiden ved KHiB har jeg tilegnet meg bred kunnskap innen blant annet idé- og konseptutvikling, konstruksjon av prototyper og modeller og utarbeidelse av planløsninger og visualiseringer. Jeg arbeider strukturert, selvstendig og grundig, og jeg ser stor verdi i å samarbeide med andre.

Jeg ønsker med dette kontakt med interiør-/arkitektkontor i Oslo som trenger ny medarbeider. CV og portfolio sendes ved forespørsel.

Med vennlig hilsen
Jorunn Rage
Interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL

http://rageform.com  //  995 748 72  //  jorunn.rage@gmail.com

Utstillingen skildrer skjebnen til den jødiske delen av befolkningen i Norge. Utstillingen viser også hvordan NIL-medlemmer kan bidra i en sammenheng hvor dette blir belyst.

NILs årbok 2014 viser på en god måte spennvidden i arbeidsområdene hvor våre medlemmer arbeider. Alt fra utstillingsdesign, boliger, helsebygg, kino, kjøpesentre, offentlige bygg, undervisningsbygg, hoteller, serveringssteder, kontorarbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner - til møbeldesign. I nybygg og med rehabilitering.

Fellesnevneren for prosjektene er interiør- og designarbeider av høy kvalitet, og løsninger hvor man tar utgangspunkt i mennesket. Det er lagt ned mye jobb i beskrivelsene og hvorfor løsningene har blitt slik de er, noe som gir et innblikk i hvordan prosessene har vært og arbeidet har foregått.

NILs årbok 2014 inneholder et utvalg på 60 av de beste prosjektene våre medlemmer bidro til i 2013. Kvaliteten på de innsendte bidragene er svært høy, og dessverre må det foretas et utvalg. Hadde NIL hatt mulighet til det, kunne årboken inneholdt det dobbelte.

I disse dager sendes NILs årbok 2014 ut til medlemmer og bidragsytere. Den vil også bli distribuert til beslutningstakere i forskjellige posisjoner. Andre kan bestille årboken via bestillingsskjemaet.

God fornøyelse!

Anne R. Flåte AS interiørarkitekter MNIL søker interiørarkitekt med minimum 3 – 5 års erfaring.

Vedkommende må beherske ArchiCad, ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, være rask og selvstendig.

Anne R. Flåte AS består av 3 interiørarkitekter og holder til i store, lyse lokaler på Fagerborg. Vi har lang fartstid og et kontaktnett med stort potensiale. Med en variert og spennende oppdragsmengde kan vi som et lite kontor by på allsidige arbeidsoppgaver.

Vi arbeider hovedsakelig med næringsbygg og skoler, og størrelsen på prosjektene varierer fra 30 - 1000 arbeidsplasser.

Skriftlig søknad sendes til Anne R. Flåte AS på arf@arfint.no.

Søknadsfrist 16.mai 2014.

Anne R. Flåte AS interiørarkitekter MNIL

Rosenborggaten 19A 0356 Oslo

www.arfint.no

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg jobber med et større boligprosjekt i Lahore, Pakistan. Et veldig spennende prosjekt der vi er et internasjonalt team. Den 26. mars reiser jeg ned på for å følge byggingen på nært hold samt fortsette designet av interiøret.  Boligen er på ca. 1400 m2 over 3 etasjer med egen spa- og rekreasjonsavdeling i kjelleren.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Planbearbeiding synes jeg er spennende. Jeg elsker de prosjektene der jeg kan jobbe parallelt med funksjon og design, uten at det ene begrenser det andre. Det er jo oftest tilfelle i de prosjekter en er med i prosessen fra planleggingen av bygget.  Jeg synes også prosessen med å forstå og identifisere den enkelte kundes behov er spennende. Når en får positive tilbakemeldinger på den jobben en har gjort blir søvnløse netter og timevis med detaljplanlegging fort glemt.

Har noen internasjonale og/eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Det er helt klart at årene jeg har tilbragt i Midtøsten har satt sitt preg på min måte å jobbe på, og sikkert også preferanser i forhold til design.  Jeg er fasinert av alt fra mashrabya-mønster, ornamenttepper til farge- og materialbruken generelt.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

Jeg synes Norge de senere årene virkelig har satt seg på kartet som en designnasjon, og vi har mange dyktige designere som vi kan være stolte av.  Men det jeg virkelig har hatt stor nytte av, er Jotun som en veldig solid og anerkjent merkevare over hele verden. Deres produkter holder like god kvalitet om de er solgt fra et gatehjørne i Lahore som fra en fargehandel i Tromsø.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Nå når jeg driver eget AS kjenner jeg et behov for å heve min kompetanse innen bedriftsøkonomi og det administrative som følger med.

I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

Jeg synes at mye av det NIL arrangerer er meget relevant. Det er som regel avstanden fra Tromsø som setter grensen for hva jeg velger å ta del i. Jeg håper derfor at vi framover kan få til webinarer, eller andre måter, der en lettere kan delta - uavhengig av hvor i landet man har basen sin. Jeg håper og tror på prosjektet Norges Arkitekter som jeg tror blir en stor fordel, og et løft, for alle lokalgrupper - om det blir en realitet.                       

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?                                      

Det må være Midas Touch, en toppleilighet i 47.etasje i et av Dubais fremste boligområder.  Jeg lot meg inspirere av myten om Kong Midas og at alt han rørte ved ble til gull.

- Vi hadde den gangen ikke ressurser til å digitalisere ytelsene knyttet til interiørprosjektering, forteller kvalitetssjef og ansvarlig for AY i Arkitektbedriftene Geir Egil Paulsen. - Disse kommer nå med igjen i et eget kapittel i den nye versjonen,

Arkitektbedriftene ønsker at AY skal være et komplett hjelpemiddel for beskrivelse av alle former og kombinasjoner av arkitektytelser. - Den nye versjonen av AY er rett rundt hjørnet, forteller Paulsen.  - Vi har bearbeidet ytelsesbeskrivelsene i samarbeid med alle arkitektfagene inkludert interiørarkitektene, og lanserer en revidert versjon i løpet av våren 2014.  NIL er også gitt tilgang til en testversjon av AY. Arkitektbedriftene vil gjennomgå og innarbeide eventuelle kommentarer fra NIL før AY10 sendes ut til brukerne i løpet av våren.

To av bidragsytere for interiørarkitektfaget har vært interiørakitektene og NIL-medlemmene Hanne Arvik fra Metropolis Arkitektur & Design AS og Elisabeth Paus fra IARK. Arvik forteller at det har vært en god prosess.  -Vi håper dette skal bli et godt bidrag til å definere de forskjellige arkitektytelser som det er behov for i det enkelte byggeprosjekt. - Det kan også bli et nyttig verktøy for å avklare grensesnittet mellom de forskjellige arkitektdisiplinene, sier hun.

Ytelsesbeskrivelsen er tilgjengelig for alle, ikke bare Arkitektbedriftenes medlemmer. – Alle brukere vil kunne tilpasse AY til sitt sin bruk og sine tilpassede ytelser, forteller Paulsen. – Den nettbaserte løsningen gir blant annet mulighet til å lage forskjellige bedriftsmaler tilpasset prosjektene man jobber med.

Ytelsesbeskrivelsen benyttes pr. i dag først og fremst som et verktøy for Arkitektbedriftenes medlemmer for å kunne definere arkitektytelsene som tilbys i ulike stadier i prosjekter. - AY er et godt hjelpemiddel for presisering av arkitektdisiplinenes arbeidsomfang og – innhold, sier Paulsen. –AY kan derfor benyttes som grunnlag for utforming av arkitektfagenes kontrakter mot oppdragsgivere.

Han forteller at Arkitektbedriftene ønsker at AY i større grad enn i dag skal brukes av både offentlig og private bestillere av arkitekttjenester. – Noen kommuner har gått til anskaffelse av AY, men vi er usikre på i hvor stor grad den benyttes. Vi skulle gjerne sett at det ble henvist til AY i langt flere Doffin-utlysninger for arkitekttjenester uansett hvilken fagdisiplin det gjelder.

Paulsen opplyser om at AY ikke har formell status som bransjestandard.  - Vi kan ikke pålegge noen å benytte ytelsesbeskrivelsen, men vi ønsker at AY skal være et godt hjelpemiddel for arkitekter og bestillere av arkitekttjenester, for å beskrive arkitektfagenes arbeid på en best mulig måte. Han håper flere oppdragsgivere etter hvert vil benytte den arkitektfaglige ytelsesbeskrivelsen og ønsker et krafttak fra hele arkitektnæringen for bedre anskaffelser av arkitekttjenester. – Her har vi en jobb å gjøre. Vi må sammen bidra til at entreprenører, offentlige oppdragsgivere og andre bestillere anskaffer arkitekter til sine prosjekter på en skikkelig måte.

Kaja Kosonen Geiran

Interiørarkitekt MNIL

I slutten av oktober 2013 ble medlemmer i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) invitert til å delta i en konkurranse om å designe «Årets nyt mat stol».

Juryen nominerte tre av de innsendte bidragene:

Bottle av Runa Klock

Torp av Hanne Kari Ravndal

Una av Torsteinsen Design

I løpet av messedagene stemte publikum på sin favoritt blant de nominerte stolene, vinneren i publikumsavstemmingen for "Årets nyt mat stol" ble Torp av Hanne Kari Ravndal. Premien på kr. 10.000,- ble utdelt på standen fredag 7. februar.

FAKTA OM DESIGNEREN:

Hanne Kari Ravndal er møbeldesigner og interiørarkitekt MNIL. Hun er nyutdannet møbeldesigner og interiørarkitekt MNIL ved Kunst- og designhøgskolen I Bergen våren 2013. Ravndal startet nylig et designstudio ved Designinkubatoren på USF Verftet i Bergen sammen med en kollega fra studietiden. Hun er også gjestelærer ved KHiB.

FAKTA OM STOLEN:

I følge ordboka er Torp "en betegnelse på en klynge gårder, gjerne samlet rundt en åpen plass". Stolen Torp egner seg til steder hvor mat skal nytes. To sorter tre er benyttet for å synliggjøre stolens konstruksjon og bruksområde. Da stolen er tenkt å stå sammen med flere, er det viktig at den ikke blir for tung eller komplisert.Tyngden er lagt til sargene, som er godt dimensjonert. Dette for å få en stabil stol og muliggjøre tynne ben, som gir stolen et lett uttrykk. Det er valgt den tradisjonsrike sammenføyningsteknikken løs not og fjær. Stolen kan stables. Stolen kan henges på bordet for å lette renhold. Trekket er avtagbart, kan vaskes på 60 grader. Prototype av stolen ble ferdigstilt i 2013.

Målet for prosjektet er å få oppdragsgiverne til å inkludere evne til nytenkning som kriterium ved anskaffelse av arkitekttjenester for dermed å sikre et mangfold i arkitekturen. Prosjektleder i NAL, Gisle Nataas, forteller at de jobber for at minst ett eller flere inviterte kontorer i begrensede konkurranser skal være Wildcard. De bruker utradisjonelle midler for å skape kontaktpunkt mellom potensielle oppdragsgivere og de nyetablerte arkitektkontorene.  «Vi har arrangert speeddating hvor Wildcardkontorene får presentere seg for store byggherrer som Statsbygg og Oslo kommune. Prosjektet har også etablert en mentorordning mellom de unge kontorene og mer etablerte fagutøvere. I flere vinnerprosjekter har Wildcardkontorer gått sammen med mer etablerte arkitekter og gjennomført prosjektene.»

Hittil omfatter ordningen kun arkitekter og landskapsarkitekter. Direktør i Norsk Form, Andreas Vaa Bermann, og medlem av styringsgruppen åpner imidlertid for at interiørarkitektene kommer med i ordningen. «Jeg ser det som naturlig å utvide ordningen med interiørarkitekter. Vi vil gjerne ha konkrete innspill fra NIL til hvorfor og hvordan interiørarkitektene bør være med.»

Vaa Bermann trekker frem ulike forutsetninger i konkurransesituasjonen som årsak til at interiørarkitektene ikke ble inkludert ved prosjektets oppstart.  «Interiørarkitektene har andre utvalgskriterier og rammer for sitt arbeid enn arkitektene og landskapsarkitektene.»

Også Nataas ønsker interiørarkitektene hjertelig velkommen inn i ordningen. «Vi hører gjerne fra NIL hvordan ordningen kan fungere for deres medlemmer. Wildcardordningen var i kontakt med NIL i 2012 om dette og venter på en konkret tilbakemelding for videre samarbeid.» Han forteller at prosjektet nå jobber med evalueringen etter tre års prosjekt. «Prosjektet finansieres av Kulturdepartementet. Vi har sikret oss støtte for 2014, men er allerede i gang med å utforme søknad om prosjektmidler for 2015.»

Leder av NILs konkurransekomitè, interiørarkitekt MNIL Elin Bashevkin, mener forutsetningen for at interiørarkitektene skal delta i Wildcardordningen må være at målgruppen av bestillere og byggherrer forstår hva en interiørarkitekt kan tilføre deres prosjekt. «De unge, nyetablerte interiørarkitektene kan bare bidra til helhetlige og nytenkende prosjekter, hvis de inkluderes i prosjekteringsteamet fra starten av.» Hun tror interiørarkitektene kan være med på å skape nytenkende arkitektur med sin spesialkompetanse på form, romvolum, materialvirkninger og belysning.  Hun mener også interiørarkitekten spiller en viktig rolle som kvalitetssikrer. «Interiørarkitekten bidrar ved å tenke bygninger innenfra og ut. Interiørarkitekten kan på et mer detaljert nivå enn arkitekten sikre byggets brukere gode, funksjonelle bygningsmessige løsninger.»

Kaja Kosonen Gerian Interiørarkitekt MNIL

For å «ta pulsen» på NILs medlemmer har vi stilt noen interiørarkitektkontor følgende spørsmål:

      1. Hvordan forholder dere dere til midtveisrapporten? Diskuteres den blant kollegaene?      

      2. Har dere planer om å komme med innspill til mailadressen: norgesarkitekter@arkitektur.no – eller på   dialogmøter fremover?                                                                                                         

      3. Hvilke fordeler og utfordringer ser du/dere ved at NIL eventuelt går inn i Norges Arkitekter?

Stine Lanes Jensen, ZINC

1. Rapporten er presentert for alle de ansatte og diskuteres videre.
2. Ja, det er et viktig og engasjerende tema.
3. Vi ser fordelen i en større organisasjon som reflekterer utviklingen i arkitektfaget, med mer tverrfaglig samarbeid. Vi tror sammenslåingen vil medføre økt kunnskap, og dermed respekt, for hverandres fagfelt. Vi håper at en proffere organisasjon klarer å håndtere balansen mellom enkeltmedlemmers interesser og firmaers ansvar for prosjektene på bedre vis. Mht. ulemper så ser vi jo faren for at de mindre organisasjonene blir mindre synlig

 Bente Irminger,  Fuggibaggi

1. Rapporten diskuteres ikke, men sammenslåingen diskuteres.
2. Har ikke umiddelbare planer, men det er jo veldig interessant og positivt det som skjer...
3. Fordelen er at NIL  kan være en del av et større og mer sammensatt fagmiljø. Ser også at vi kan få større gjennomslagskraft mot andre miljøer. Utfordringene til NIL er å være aktiv og synlig innad i den nye organisasjonen.

 Elisabeth Paus, Iark:

1. Midtveisrapporten er en grundig analyse av hvor langt arbeidet med Norges Arkitekter har kommet til nå. Den gir svar på mange spørsmål. Mange har nok for eksempel lurt på hvordan og hvorfor AFAG passer inn i denne helheten. Et greit svar er at AFAG er partsrepresentant i arbeidsmarkedet  på lik linje med det fagideelle arbeid. Det er en klar fordel at NIL og AFAG medlemskap blir ett. Pt har vi et dilemma ved at enkelte ansatte kun er medlem av AFAG.
2. Som leder i NILs utdanningskomité deltar jeg på informasjons-/dialogmøter om Norges Arkitekter.
3. NIL er for liten som organisasjon til å ha tilstrekkelig politisk påvirkningskraft i forhold til departementer, Statsbygg osv . Som del av Norges Arkitekter vil også interiørarkitektur kunne bli en tydeligere del av faget. Det er også stadig vanskeligere å argumentere for hvorfor man bør være medlem av NIL.  Flere spør seg nok om hva NIL kan tilby dem. Fagideelle, solidariske og historiske argumenter er ikke lenger nok. Vi som har vært fagutøvere en stund vet jo hva NIL har gjort for blant annet lønnsnivået vårt.  Den ene mulige ulempen som vi må jobbe med som en utfordring, er at vi blir tydelige og at vi ikke visker ut NILs historie.

Hva var hovedbudskapet i innlegget ditt?

Temaet for innlegget var behovet for både fokus og mangfold i interiørarkitekturutdanningen relatert til profesjonens forventninger. Interiørarkitekturutdanningen er en profesjonsutdanning, men utdanning og profesjon er ikke helt det samme. For at profesjonen ikke skal stagnere, må utdanningen ligge i forkant av profesjonen og trenger rom for å utvikle faget.  Jeg opplevde å få støtte fra forskere, men ertet nok på meg andre representanter for profesjonen.

Du var også ordstyrer for en debatt med tema ”Second life, Re-use”. Hva handlet den om?

Innleggene i debatten tok for seg interiørarkitektens viktige rolle i gjenbruk og transformering av eksisterende bygningsmasse.  Å finne ny bruk for eksisterende bygninger handler ikke bare om å spare kostnader og miljø, men også i stor grad om menneskets stedstilhørighet og identitet og den sosiale hukommelsen bygningene representerer.