Forslaget om å etablere en ny, felles organisasjon for arkitekter, interiørarkitekter, møbeldesignere og landskapsarkitekter skal legges frem for de øverste besluttende organene i løpet av våren og til uravstemning for alle medlemmer i juni. Styringsgruppen for prosessen har siden høsten 2014 bestått av presidentene i de tre foreningene. De siste månedene har den også inkludert de tre administrative lederne.

Hvorfor Ny, felles organisasjon?
Her er hovedbegrunnelsene for at NAL, NIL og NLA ønsker å opprette en ny organisasjon:

• Med vårt felles interessefelt - kvalitet i våre menneskeskapte omgivelser, finner vi grunnlaget for at arkitekturfagene kan danne en ny og sterkere organisasjon som i større grad kan svare ut de forventningene som stilles til oss i fremtiden.
• Sammenslåing er en naturlig respons på hvordan bransjen i økende grad jobber tverrfaglig.
• Vi får en sterkere og tydeligere stemme i samfunnsdebatten og i politisk påvirkningsarbeid.
• Ved å samle ressursene våre, kan vi jobbe mer effektivt.
• Styrke lokalforeningene og gi større bredde i aktivitetstilbudet.

Les beslutningsgrunnlaget (lenke web)

(lenke print)

Veien videre

Forslaget om å etablere den nye organisasjonen skal behandles i de tre foreningenes øverste besluttende organer. Dette skjer i perioden april - juni 2015. 

• 18. april: årsmøte NLA
• 25. april: landsmøte NIL
• 8. mai: representantskapsmøte NAL
• Juni: uravstemning

I tråd med organisasjonenes vedtekter, er det medlemmene som skal ha det siste ordet. I juni skal det gjennomføres uravstemninger i NAL, NIL og NLA.

Grunnlaget er klart  -  de som stemmer, bestemmer fremtiden

Det trengs 2/3 flertall av avgitte stemmer i hver av foreningene for å nedlegge de eksisterende foreningene - og opprette en ny. Medlemshøringen som ble gjennomført oktober 2014 viste at et flertall er prinsipielt for en ny, felles organisasjon for alle arkitektene. Nå er det viktig at alle medlemmene engasjerer seg, deltar i debatten, og gir sin stemme ved uravstemningen i juni 2015.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Å finne gode og spennende løsninger på utfordringer i prosjektet. De faglige utfordringene endrer seg fra skisseprosjektstadiet med overordnede planløsninger til mer detaljerte og spesifikke problemstillinger senere i prosjektene. Akkurat nå jobber jeg med et større prosjekt for Forsvarsbygg. Som interiørarkitekt ansatt i det tverrfaglige miljøet hos Asplan Viak, er jeg med i arkitektteamet fra tidlig fase i prosjektet. Dermed får jeg mulighet til å være med på å bidra til helhetlige konsepter som alle i gruppen står bak og tror på.

Har noen internasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

I løpet av utdanningen lot jeg meg inspirere av Verner Panton, en av de få store som faktisk jobbet innen interiørarkitektfaget, og senere Peter Zumthor. Hans badeanlegg Therme Vals med fokus på vandring gjennom anlegget og belysningsvirkninger var viktig for meg i utviklingen av masterprosjektet mitt. Ofte finner vi som er interiørarkitekter, flest inspiratorer i arkitektfaget, men jeg har et håp om at det endrer seg.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

Som sunnmøring må jeg trekke frem sofaen Senso fra Fora Form som et fleksibelt og stilrent produkt jeg tar frem i mange ulike rommiljøer. Designere er Andersen & Voll.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Jeg tror det bør være en bedre balanse mellom realisme og store tanker på skolene. Studentene burde ha mer praksis slik at det blir enklere å komme ut i arbeidshverdagen etter endt studium. Jeg hadde praksis i Norge og også en kort periode i Sveits og hadde stor nytte av det.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Ja, gjennom styrevervet i Oslogruppa og i styringsgruppa for Oslo Åpne Hus har jeg truffet hyggelige kolleger. Jeg tror nettopp det  å tilby et faglig nettverk er NILs viktigste rolle. I Oslogruppa jobber vi jo også bevisst for at fagmiljøet skal ha større kontakt med hverandre på tvers av firmaene.

I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

Jeg synes NIL er i positiv endring, med yngre krefter som kommer inn. Relevansen av NILs aktiviteter avhenger av at medlemmene gir tilbakemelding på ønsker og forslag, eller engasjerer seg direkte i NILs arbeid. Mye av det som blir gjort i NIL, er basert på frivillig arbeid. At medlemmene bidrar, og ikke minst kommer på det som blir arrangert, er essensielt for at man får gode og relevante aktiviteter. Vi i Oslogruppa er inne i en god trend nå, med fullbookede arrangementer. Dette synes vi er kjempestas, og gleder oss til å fortsette!

Hva er din yndlingsdings?

Det må være en god vidvinkel linse til speilreflekskameraet, som 10-20 mm til min Canon 7D. Essensielt for å få gode interiørbilder!  

Kaja Kosonen Geiran

Interiørarkitekt MNIL

Fotograf: Nadia Frantsen

NIL setter som krav, og tar det som en selvfølge, at alle våre medlemmer følger våre etiske regler. Ikke minst at man ønsker å følge disse nettopp for å kunne være oppdragsgivers nøytrale tillitsmann som opptrer for å fremme det beste for prosjekt og oppdragsgiver.

De etiske reglene for IFI, NIL og ECIA ble første gang vedtatt på IFIs kongress i Berlin 7. oktober 1965, som prinsipper for yrkesutøvelsen. Reglene ble revidert i 1990 og 2004 og er gjeldende for medlemmer av NIL. Brudd på disse reglene kan føre til eksklusjon av NIL.

Vi ser at vi nå oftere er nødt til å fremheve og repetere noen av punktene.

Essensen i reglene er at interiørarkitekten skal være oppdragsgivers uavhengige tillitsmann og kun skal motta betaling i form av honorar fra sin oppdragsgiver for sitt utførte arbeid. Interiørarkitekten skal alltid fremme de produktene som vil være best egnet for prosjekt og oppdragsgiver. Dersom interiørarkitekten mener at et egentegnet produkt bør benyttes, skal han/hun informere oppdragsgiver om de eventuelle økonomiske fordelene/godene tilknyttet dette, som for eksempel royalties.

Dagens marked er preget av et enormt utvalg av produkter og muligheter, dermed øker også konkurransen mellom produsenter og leverandører. Vi blir av og til kontaktet av leverandører som tilbyr returprovisjon, det vil kunne prege våre faglige avgjørelser dersom man tar imot dette.

Det er påkrevet med full åpenhet i de tilfeller hvor interiørarkitekten har en avtale med en leverandør, og klienten skal i så fall informeres om dette på forhånd.

Styret i NIL har nylig mottatt informasjon fra leverandører som opplever press, og til og med krav, om provisjon fra interiørarkitekten. Dette kravet fører til at leverandørene må ta høyere priser, og oppdragsgiver betaler mer enn han/hun egentlig skulle.

Det er viktig at vi tar innover oss denne utviklingen av en ukultur, og forstår betydningen av tilliten tilknyttet en MNILer, ikke bare knyttet opp mot egne oppdrag, men også ringvirkningene og tilliten til hele bransjen.

Benedicte Arentz

Interiørarkitekt MNIL , visepresident i NIL

SAMHANDLINGSMØTET VAR DELT I TRE DELER:

1. Grunnleggende informasjon om foreningene og rapport fra arbeidsgruppen som har utredet faglig utviklingsarbeid.
2. Gruppearbeid om muligheter som skapes med en ny felles organisasjon.
3. Gruppearbeid om utfordringer som skapes med en ny felles organisasjon.

Her følger oppsummering fra gruppearbeidene.

SAMMENDRAG OM MULIGHETER MED NY FELLES ORGANISASJON:

1. Større tverrfaglig arena - som respons på økende tverrfaglige miljøer i bransjen
2. Bedre synlighet og tydeligere stemme utad - aktiv deltakelse i samfunnsdebatten
3. Større bredde og slagkraft i politisk påvirkningsarbeid - arkitekturpolitikk
4. Felles kompetanseutvikling - generalister og spesialister
5. Samhandling i utdanningen - koordinering mellom skolene
6. Samle ressurser - økt effektivitet
7. Større representativitet via flere medlemmer - mer fordelaktige medlemstilbud
8. Tilrettelegge for morgendagens arkitekter med hybridutdannelse og -bakgrunn
9. Styrke arkitektfagenes rolle og innflytelse - "ta tilbake" viktige arbeidsoppgaver
10. Styrke lokalforeningene - tverrfaglige styrer sikrer større bredde i aktiviteter

VIKTIGSTE STRATEGEISKE SATSNINGER OM 10 ÅR:

Styrke fagligheten og synligheten gjennom kompetanseutvikling og deltakelse i samfunnsdebatten. "Det handler om å spille hverandre gode."

SAMMENDRAG OM UTFORDRINGER MED NY FELLES ORGANISASJON:

1. Sikre likeverd mellom fagdisiplinene - representativitet som gjenspeiler medlemsmassen
2. Effektivisering - sammenslåing av tre administrasjoner
3. Velge navn/identitet/profil - "alle skal kjenne seg igjen" (navn vil bli utarbeidet senere) 
4. Styrke samarbeidet mellom lokalforeningene og organisasjonen sentralt
5. Ulik økonomi og ressurser inn i ny organisasjon - alt inn i en felles pott
6. Høyere kontingent for noen medlemmer - formidle nye fordeler for medlemmene og faget
7. Nye profesjonstitler
8. Sikre frivillighetsarbeidet i en større konstellasjon - ivareta engasjementet og fellesskapsfølelsen

                                          Oslo, 20. januar 2015

             Kim Skaara                  Siv Senneset            Aase M. Hørsdal

                    NAL                            NIL                               NLA