Bilder fra venstre
ØY er en serie puffer i forskjellige høyder og materialutførelser. Prototyper, første gang vist på Milanomessen i april
Gulvlampen NOD i aliminium og plexiglass. Prototyper, første gang vist på Milanomessen i april
Bordlampene WOBBELHEAD er inspirert av de små figurene med dinglende hoder noen har på dashbordet sitt. Utført i dreid bøk og munnblåst glass. Prototyper, første gang vist på Milanomessen i april

Hva slags prosjekter jobber du med nå?

Jeg jobber for tiden med flere spennende prosjekter knyttet til møbeldesign og produktutvikling sammen med Jonas Norheim, blant annet oppbevaringsmøbler og belysning. Belysning er viktig og utfordrende. Vi jobber med ulike lysprinsipper og er i kontakt med to produsenter for produktutvikling. Det er krevende å etablere seg som møbeldesigner og ting tar tid. Vi hadde egen utstilling på Salone Satellite i Milano i vår, hvor vi viste nye selvutviklede prototyper. Å vise frem idéene sine, møte mennesker og bygge internasjonale nettverk er en viktig del av det å etablere seg. Dessuten er det jo en stor bonus å få se litt av verden gjennom jobbreisene.

Designstudioet vårt holder også på med et utstillingsdesignprosjekt for KODE (Vestlandske Kunstindustrimuseum) i Bergen. Og ellers er den halve stillingen i Bjørgvin fengsel veldig spennende og utfordrende. Her jobber jeg med å engasjere innsatte og ansatte i forskjellige prosjekter.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Å jobbe med mennesker. Det å skape form og se idéer utvikle seg sammen med andre jeg jobber med er veldig givende. Design dreier seg om mennesker. Som designer må man reflektere rundt andre mennesker og deres behov. Design kan lett bli veldig overflatisk og forbindes med forbruk, men form dreier seg om mennesker, hvordan mennesker oppfatter og føler for det man skaper som designer.

Har noen norske eller internasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Jeg lar meg blant annet inspirere av andre designere som for eksempel Jamie Hayon og Benjamin Hudert. Møbel- og interiørmesser er gøy, bra og inspirerende, og gir en energiboost. Ellers lar jeg meg inspirere av hverdagslige ting og aktiviteter. Jeg kan like gjerne komme på en idé mens jeg kikker på en gul post-it lapp på veggen, som når jeg sitter på kafé i Italia.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Jeg er stort sett fornøyd med det jeg fikk i utdanningen min. Kunsthøgskolene tilbyr bra fasiliteter og har flinke folk ansatt. Studentene må utnytte mulighetene som finnes der. Det skulle nok kanskje jeg gjort i enda større grad. Jeg angrer kanskje på at jeg ikke benyttet sjansen til å dra på utveksling til utlandet, men jeg fikk mulighet til å delta i IMD-prosjektet. IMD står for Industrirettet møbeldesign og er et prosjekt som går over ett semester og knytter kontakter mellom designstudentene og industrien gjennom bedriftsbesøk, utplasseringsperioder og messebesøk. Deltakelsen i prosjektet er et viktig springbrett for nettverksbygging. Jeg var utplassert hos Fora Form og knyttet mange kontakter i Norge, men skulle gjerne også besøkt flere europeiske produsenter.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Jeg bor og jobber i Bergen og har god kontakt med designmiljøet der. Jeg er innimellom gjestelærer på Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og treffer fagmiljøet der også. KHiB er medarrangør for utstillingen 100% Norway under designfestivalen i London i høst, og jeg deltar med fire prototyper. I tillegg skal jeg ha med produkter på vegne av Kriminalomsorgen.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?

Jeg tror den nyetablerte møbelgruppen i NIL er viktig for å samle kreftene og engasjementet som finnes blant møbelfolket. I møbelgruppens møte før sommerferien kom det opp mange viktige saker og innspill, så vi har mye å ta tak i. Vi er overbevist om at vi kan få til noe sammen. NIL har nok slitt litt med å engasjere møbeldesignerne. Mange møbeldesignere synes NIL har lite å tilby dem, og synes det er en dyr kontingent å betale for en tittel som gir fagbeskyttelse.

Hva er din yndlingsdings?

Legoklosser. De har fulgt meg siden jeg var liten, og jeg er like happy i Legoland som 26-åring som da jeg var ti. Man kan bare sette i gang å bygge uten å ha forventning til resultatet.

Kaja K. Geiran

Interiørarkitekt MNIL

På bakgrunn av denne medlemshøringen, som kun er en indikator på hva medlemmene mener, innkaller vi i løpet av november styrene i alle tre organisasjoner til et felles dialogmøte hvor resultatet og mulig videre samarbeid om Norges Arkitekter skal drøftes.

Resultatet fra medlemshøringen viser at totalt 60 prosent er for opprettelse av en ny organisasjon. 20 prosent er imot, og 20 prosent svarer at de ikke vet om de er for eller imot.

FORSKJELLER MELLOM NAL, NIL OG NLA

Det er ulikt hvordan respondentene har svart i forhold til hvilken organisasjon de tilhører. Blant NAL-medlemmene svarer 58 prosent JA, 22 prosent NEI og 20 prosent VET IKKE. Hos NIL-medlemmene er fordelingen 90 prosent JA, 2 prosent NEI og 8 prosent VET IKKE. Medlemmene i NLA er de som har størst spredning i undersøkelsen hvor 46 prosent er JA, 26 prosent NEI og 28 prosent VET IKKE.

MANGE SOM IKKE VET OM DE ER FOR ELLER IMOT

Respondentene som har svart hverken ja eller nei er relativt stor og utgjør totalt 20 prosent. Styringsgruppen er ikke overrasket over at det er mange som ikke vet om de er for eller imot en ny organisasjon tatt i betraktning at spørsmålsstillingen var prinsipiell, og ikke sier noe om hvordan den nye organisasjonen blir. Dersom styrene i de tre organisasjonene finner grunnlag for å fortsette samarbeidet, vil det utarbeides et beslutningsunderlag som legges frem til uravstemning til sommeren 2015. Ved en eventuell uravstemning kreves minst 2/3 flertall av avgitte stemmer i hver organisasjon.

Har du kommentarer til medlemshøringen? Send e-post til: norgesarkitekter@arkitektur.no

FAKTA OM MEDLEMSHØRINGEN

Medlemshøringen ble gjennomført i uke 42 av Surveyxact. Det var 5071 personer som fikk tilsendt undersøkelsen per e-post og av disse gjennomførte 1728 personer undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 34. Undersøkelsen er representativ. Ifølge Surveyxact er dette en høy svarprosent, sammenlignet med hva som er vanlig i medlemsundersøkelser.

Oslo den 21. oktober 2014

Kim Skaara      Aase M. Hørsdal      Siv Senneset

      NAL                     NLA                         NIL

VEIEN VIDERE

NAs styringsgruppe, med de administrative lederne tilstede, besluttet på møte den 22. september at:

• Styrene i de tre organisasjonene, NAL, NIL og NLA, skal møtes til et felles dialogmøte.
• Dialogmøtet skal danne plattform for det videre samarbeidet.
• I løpet av høsten skal det gjennomføres en medlemshøring for å få avklart medlemmenes prinsipielle ønske om en felles fagideell forening for de tre arkitektfagene.
• Uravstemning om ny organisasjon flyttes fra desember til sommer/ tidlig høst 2015.

FREMDRIFT

Det skal i løpet av høsten skrives en ny intensjonsavtale. Da vil også en ny fremdriftsplan legges. Et nytt beslutningsgrunnlag skal utarbeides og legges frem på de tre organisasjonenes ordinære årsmøte, landsmøte og representantskapsmøte våren 2015. Deretter skal det avholdes uravstemming for alle medlemmene, etterfulgt av ekstraordinært landsmøte/ årsmøte for NIL og NLA, for å ratifisere vedtakene.  

Høsten 2015 vil fungere som en interimsperiode hvor forberedende arbeider gjøres før etablering av en eventuelt ny organisasjon ved årsskiftet 2015/2016.

BAKGRUNN FOR NYTT VEIVALG

Grunnen til at det har blitt gjort et nytt veivalg, var spørsmålet omkring obligatorisk fagforeningsmedlemskap. Dette var en viktig grunn til at NLAs medlemmer stemte nei til å være med i NA for et halvt år siden. Fagforeningsspørsmålet skapte også skepsis blant NALs medlemmer. Da frivillig fagforeningstilknytning ble diskutert etter sommeren, ga AFAG tilbakemelding om at valgfrihet var uaktuelt. Dette resulterte i en enighet om at AFAG gikk ut av samarbeidet., samtidig som NLA ble invitert inn igjen. 

Oslo den 29.09.2014

Kim Skaara      Aase M. Hørsdal      Siv Senneset

     NAL                      NLA                         NIL

Grunnen til at det nå gjøres et nytt veivalg, er at partene ser at tiden ikke er moden for en ny felles organisasjon som inkluderer fagforeningsdsimensjonen. Den siste tiden har avdekket større uenigheter enn forventet om videre organisering. Som det er kjent gjennom ulike oppslag i media er det nok spørsmålet om NA skal være en fagforening som har vært vanskeligst og mest fremtredende i diskusjonene, men også andre viktige tema har vært på dagsorden. Mens AFAG har ønsket at NA også skal fremstå som en ny og sterkere fagforening i Akademikerne, har NAL og NIL forsøkt å finne en løsning som innebærer en frivillig fagforeningstilknytning. Dette har gjennom atbeidsgruppenes utredningsarbeid blitt et hovedspørsmål, som det dessverre ikke har blitt enighet om.

Partene inngår som resultat av dette en avtale der AFAG blir løst fra prosjektet. Det har vært vilje og innsats fra alle parter for å søke om å komme frem til en løsning som ville skapt det NA som alle partene ønsket da man igangsatte dette omfattende og komplekse prosjektet. Vi konstanterer at forutsetningene ikke er tilstede for en slik organisasjon nå. Erfaringene fra prosjektet skal brukes positivt for å styrke samarbeidet mellom et fortsatt selvstendig AFAG og et fremtidig Norges Arktitekter.

På bakgrunn av den siste tids utvikling, har NLA gitt positive signaler om at de ønsker å være med i den videre prosessen sammen med NIL og NAL. Dette spørsmålet vil NLA drøfte i et styremøte 19. september. Deretter skal styringsgruppen for Norges Arkitekter ha møte 22. september og vil da ta en beslutning om et nytt veivalg.

Oslo den 15.09.2014

Kim Skaara      Bent Aaby      Siv Senneset

      NAL               AFAG                 NIL

Er det slik at vår arkitektdisiplin ikke synes at prosjektstyring og ledelse henger sammen med god arkitektur? Prosjektene har jo blitt bra likevel – har de ikke? Kanskje det, men har vi fått det økonomiske overskuddet vi ønsket, og har vi levert på tid? Og hvordan har vi kontroll på erfaringsoverføringen?

Vi ser imidlertid nå at flere aktører innen arkitekturdisiplinene også begynner å ta innover seg at ledelse og prosjektstyring bør og kan profesjonaliseres. Man ser at det er økonomi i å sørge for at planlegging, metodikk og erfaringsoverføring blir satt i system. Dette kan læres, og det er gunstig for prosjektets sluttresultat. Vi trenger rolleforståelse, prosjektstyring og lederskap, og vi trenger å bygge systematisk prosjekteringskompetanse.

God prosjektledelse bygger på klare mål og tydelig kommunikasjon. Likevel jobber vi eksempelvis iherdig i den tro at vi skal overbevise alle interessenter i prosjektene om at vi jobber mot samme mål, nemlig høyest mulig arkitekturkvalitet. Det er kanskje på tide å innse at det finnes ulike mål for ulike parter i prosjektet, og faktisk kommunisere dette? På denne måten kan man spare seg for utallige drakamper gjennom prosessen ved å legge ambisjonsnivå og kvalitet på et nivå man blir enige om tidlig i prosessen.

Vi opplever også at det stilles høye krav til å dokumentere endringer og tillegg i en prosjekteringsprosess, samtidig leverer vi mer og mer på fastpriskontrakter. Dette gjør at vi ved kontraktsinngåelse må ha størst mulig oversikt over hva som er vår leveranse. I dette ligger kontraktforståelse og håndtering av endringer sentralt. Vi må også synliggjøre eventuelle risikoer i prosjektene for å kommunisere disse til våre oppdragsgivere, slik at vi sammen kan jobbe for å minimere disse. Klarer vi å bruke mindre tid og penger på feil i prosjektet, har vi mer tid til å skape bedre arkitektur. Vi skaper arbeidsrom for å bedre arkitekturkvaliteten. For å oppnå et best mulig sluttresultat må vi tørre å drive prosjektstyring og å lede prosessene. Ved ikke å gjøre det, ender vi i verste fall opp som en “underleverandør” som ikke blir hørt.

Tar vi dette på alvor, kan vi gå prosjekt-fremtiden lysere i møte. Vi oppfordrer også utdanningsinstitusjonene til å lære bort denne kunnskapen i skolen for å gi våre kommende kolleger et fortrinn i arbeidslivet. Og for ha det sagt – prosjektledelse kan være gøy!

Torunn Petersen,

Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL 

Foto: Wenche Hoel-Knai

Møbeldesignere MNIL stilte ut på 100% Norway på London Designfestival ved Brick Lane, 100% Design på Earls Court ble gjennomført og Open House London tiltrakk mange besøkende til 800 interiør-, bygg- og landskapsprosjekter.

Selv reiste jeg til London for å delta på ECIA, European Council of Interior Architects’ generalforsamling. Det øverst besluttende organet til organisasjonen samler interiørarkitektorganisasjoner fra hele Europa.

Utfordringene for enkelte av medlemsorganisasjonene er betydelige; lave medlemstall, økonomiske utfordringer, manglende annerkjennelse i bransjen og ufullstendige godkjenningsordninger av studier er kjente problemstillinger.

I Storbritannia har de opprettet en nasjonal organisasjon, IE, som knytter sammen utdanningsstedene for interiørarkitektur. IE anerkjenner ikke de nasjonale interiørarkitektorganisasjonene SBID og BIID. Samarbeid og dialog mellom medlemsorganisasjonene og utdanningsstedene er mangelfull, og det er ressurskrevende å bygge opp tillit mellom de ulike faglige partene.

NIL presenterte sin organisasjonsmodell, og sitt arbeid i samarbeidsprosjektet Norges Arkitekter, og Sveriges Arkitekter som samlet alle arkitektfagene i en organisasjon for 12 år siden, presenterte sin modell, og begge fikk bekreftet sine posisjoner som foregangsland i Europa.

I samarbeidsprosjektet Norges Arkitekter, mellom NAL, NIL og NLA, er NIL den minste aktøren, men det er oppløftende å erfare at vi i europeisk sammenheng er store i form av antall medlemmer, handlekraft og en organisasjon som fremstår med god struktur og tyngde.

Siv Senneset

President i NIL, interiørarkitekt MNIL

Et eksempel er da plasten gjorde sitt inntog. Den revolusjonerte på mange måter møbelindustrien og måten å tenke form på. En av de første industrielt produserte plaststolene var DSW av Ray og Charles Eames, som ble tegnet i 1948.

I 2014 lever vi i en verden hvor vi er i ferd med å drukne i søppel. Temperaturen på jorden stiger.  Det finnes flak av plastpartikler «større enn Texas» som flyter rundt i havet. Dette har ført til en større bevissthet hos arkitekter og møbeldesignere om hvordan opprinnelse, tilvirkning og bruk av materialer påvirker miljøet rundt oss. Bruk av naturmaterialer, kortreiste materialer og bærekraftig anvendelse av disse øker.

Fagområdene arkitektur og møbeldesign har, i hvert fall i Nord-Europa, det til felles at de har gått tilbake til å benytte heltre i arbeidene sine.

For å kunne anvende heltre på best mulig måte i arkitektur og møbeldesign, er det forståelsen av materialet, grunnleggende håndverk, nedarvet kunnskap og evnen til å konstruere som gjelder. Lar man i tillegg gammelt håndverk og gammel kunnskap møte ny teknologi og ny kunnskap, vil det kunne gi nye og uante muligheter.

Generelt er interessen for å bruke treverk økende hos nordiske formgivere. For miljøet er dette gode nyheter. I fremtiden blir det kanskje slik at når stolen eller bordet ikke lenger kan brukes, kaster vi det i flisekutteren eller i peisen. Fra jord er du kommet til jord skal du bli.

Morten Skjærpe Knarrum

Styremedlem i NIL, møbeldesigner MNIL

Foto: Montag AS