Forskningsprosjektet  - som har pågått i over tre år og vil avsluttes med en forelesning for en doktorgrad i april i år - heter «Lights in rooms – light scenarioes to describe surfaces». Intensjonen er at arkitekturen, og i dette tilfelle historien, skal framheves med lys, refleksjoner, farger og materialer. Stipendiaten viser hvordan dette kan oppnås med det nyeste innen LED-teknologi. Hun har utfordret nye muligheter på et område, hvor teknologien som vi vet har vært under rask utvikling de siste årene. Men hun har holdt fokus på fargetemperaturer og materialers refleksjonsevne og andre egenskaper.

Kolonnesalen var denne kvelden først opplyst av bare levende lys og brennende bål i marmorpeisene i hver ende av  salen, slik som det alltid har vært der ved festlige anledninger  gjennom to hundre år. Så befant vi oss plutselig i et hav av lys som vi etter hvert oppdaget kom via små lyspunkter, nesten usynlige bak kolonner og lister. Rommet som helhet,  materialene og detaljene ble tydeligere. Midt i Birgittes prosess hadde eierne bestemt at Kolonnesalen skulle tilbakeføres og bli slik den var i 1814, en verdig markering av grunnlovsjubileet.
Det var konservator Jon Brænne som ble engasjert til de bygningsarkeologiske undersøkelsene og ga sine anbefalinger til eierne - før dyktige håndverkere  slapp til og utførte jobben. Det ble historisk restaurering og ny lysteknologi i vellykket symbiose!
I Riddersalen i tredje etasje fikk vi innblikk i Birgitte Appelongs forskningsprosess ved hjelp av blant annet modeller, lyskilder, tekst, bilder og kollasjer, i print og digitalt. Hun har også sammenstilt to bøker med rapporter fra studiereiser i Europa: NordicLIGHT og EuroLIGHT.
En del av det ligger inne på nettstedet http://appelong.businesscatalyst.com

Det er mulig å komme og se utstilling og belysning på Jarlsberg torsdag 29. og fredag 30. januar
kl. 18 – 20. Det er nødvendig med påmelding for å delta - ring tlf. 928 22 151.
Tekst og foto: Magdalena Eckersberg

- Det er en glede å få dele ut denne utmerkelsen til fremragende arkitektur. Norsk arkitektbransje viser konkurransekraft og høster både nasjonale og internasjonale utmerkelser. Arkitektbransjen er rett og slett en vellykket kulturnæring, uttaler kulturminister Thorhild Widvey.

Les om de seks vinnerne av prisen Houens Fonds Diplom 2015 her (hentet fra arkitektur.no)

Hva slags prosjekter jobber du med nå?

Fornebuporten, et 50.000 kvadratmeter stort kontorbygg på Fornebu som nå er under ferdigstillelse. Vi holder på med møbelbeskrivelser og uttegning av spesialinventar. Jeg har vært med i prosjektet fra oppstart i 2011 og har bidratt med dimensjonering av byggene for optimal arealbenyttelse i forbindelse med kontorløsninger. I tillegg jobber jeg med Lørenfaret Grønn Portal, et kontorbygg som er i dimensjoneringsfasen. Her samarbeider jeg også tett med arkitektene hos Dark.  Vi vant en konkurranse sammen med dem om prosjekteringen av bygget for et par år siden.

Har du fått bruk for din Breeam-sertifisering i noen av disse prosjektene?

Jeg har hatt god bruk for Breeam-kunnskapen, spesielt i den tidlige fasen med dimensjonering av bygg og dessuten ved materialvalg gjennom hele prosjektforløpet. Vi prøver å legge inn flere av tiltakene i Breeam som minstestandard i prosjekter uansett om de skal sertifiseres eller ikke. Dette gjelder blant annet for Fornebuporten. Lørenfaret Grønn Portal skal Breeam-sertifiseres og de vil naturligvis prøve å oppnå best mulig klassifisering.

Hvilke sider ved faget setter du pris på å jobbe med?

Det er utrolig gøy å samarbeide med arkitektene i tidlig fase i prosjektene. Det blir spennende diskusjoner om programmering som sikrer en  hensiktsmessig arealfordeling og god organisering av funksjoner og kommunikasjonsveier i bygget. Det er fint å kunne  bidra til optimalisering av arealene. Med  gode dybder på bygningskroppen, riktig plassering av søyler og kjerner, og utforming av fasader for godt innslipp av dagslys sikres effektive, fleksible og generelle kvadratmeter. Og så liker jeg veldig godt den avsluttende fasen med formgivning av identitetsbærende spesialinventar.

Hvilke erfaringer har du gjort deg i perioden etter at du gjennomførte sertifiseringen?

Breeam er en utrolig fin manual som kan brukes som veileder i et hvert prosjekt, men det er også flere miljømessige gode valg som ikke vektlegges. Dette gjelder for eksempel arealeffektivitet. Den må sees i sammenheng med komfort og er vanskelig å sette mål for, men her kan det være virkelig store bærekraftige utslag. Som man sier: «De mest miljøvennlige kvadratmeterne er de som aldri blir bygget». Og så mangler Breeam krav til interiørene. Ca. 1/3 av et kontorbyggs totale energiforbruk over en 40 års periode kommer fra inventar. (Kilde: Forestry and forest products client report no. 1234, journ.anm.) Det mangler gode kriterier som kan hjelpe interiørarkitekten med å anbefale og gjennomføre valg som er til fordel for miljøet.

Hva ved Breeam-sertifiseringen er mest nyttig for deg som interiørarkitekt?

Det tror jeg må være kjennskap til innholdet i kapitlene om helse og innemiljø som tar for seg dagslys og utsyn, og materialbruk som beskriver anerkjente sertifiseringer og deklarasjoner. Når det gjelder forhold rundt dagslys og lovkrav har vi forresten oppdaget at Breeam med sine dokumentasjonskrav avslører noen hull i lovverket. Fordi TEK 10 ikke har dokumentasjonskrav på om dagslysfaktoren oppfylles, har det å kunne plassere arbeidsplasser 10 meter inn i rommet fra fasaden lenge vært og er en tommelfingerregel som blir godkjent i arbeidsmiljøloven. Men om man faktisk foretok en måling i henhold til krav om dagslys i TEK ville det kanskje bare være lov med arbeidsplasser rundt 6,5 meter inn i rommet. Dette avhenger selvfølgelig av vindusfeltenes størrelse og plassering, omkringliggende bebyggelse, reflekterende overflater med mer.

Kjenner du til andre sertifiseringsordninger innen miljøriktig prosjektering som er nyttige for interiørarkitekter?

Leed er en miljøsertifisering av bygninger som tilsvarer Breeam. I Norge har man valgt å tilpasse Breeam til Norge, men du kan også sertifisere med Leed, men det er kanskje mest aktuelt for dem som jobber for utenlandske oppdragsgivere. Ellers bør alle interiørarkitekter kjenne til miljømerking på produktnivå som Svanemerket og EU-blomsten. Spesielt svenske møbelprodusenter begynner å bli flinke til å sertifisere møblene sine i forhold til disse merkene.
En del produsenter lager også en såkalt EPD (Environmental Product Declaration iht. ISO 14025) for noen av sine produkter. Det vil si en fortegnelse over hva disse produktene er laget av og hvilket CO₂-«fotavtrykk» de setter. Men det kreves en del forkunnskap om materialer som er gode og dårlige i miljøsammenheng, og hva som er et akseptabelt «fotavtrykk» for denne type produkter, for at EPD’ene skal være nyttige.

Ellers kan jeg jo anbefale ZINCs egen guide til produktvalg som ligger på vår hjemmeside. Her har vi samlet relevante kriterier fra Svanemerket og Breeam sammen med gode veiledere fra Direktoratet for Byggkvalitet - og en porsjon sunn fornuft.

Har noen ”miljøriktige” prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

Jeg elsker de økologiske typehusene utviklet til Hurdals økolandsby. Det er et eksempel på et helhetlig prosjekt som ikke bare ser på energiforbruk og materialbruk, men også tør legge til rette for bærekraftig adferd og levemåte for beboerne.

Hva er din yndlingsduppeditt?

Jeg er litt anti-duppeditt og liker ikke at elektroniske dingser er mote, men en favoritt uten elektronikk må bli min epleskreller med sveiv.

Kaja K. Geiran

Interiørarkitekt MNIL

Det finnes etter hvert sertifiseringsordninger for både bygg som en helhet, men også for produkter og møbler. Breeam-Nor er en klassifiseringsmetode som går grundig inn i alle aspektene ved et bygg, og ved å bruke metoden kan man oppnå flere nivåer av bærekraft innenfor Breeam-systemet.

Imidlertid må man være medlem av Norwegian Green Building council og man skal ha kursing i bruk av manualen for å bli en sertifisert Breeam-bruker.

Merkeordninger føles trygge og greie å forholde seg til. Velkjente merkeordninger som Svanemerket og Ecolabel omfatter også møbler og bygningsmaterialer som maling og gulvprodukter. Flere av produsentene tilbyr Svanemerkede produkter i sitt sortiment. Svanemerkets miljøkrav omfatter hele livssyklusen fra råvarer til avfallsminimering, fra produksjon til bruk. Dessuten innebærer lang livslengde at miljøpåvirkningen minsker, kvalitet og funksjonalitet er derfor ytterligere to kriterier i merkingen.

Møbelfakta er en annen merkeordning som tilbys på møbler. Møbler som er merket med "mobelfakta.no" har gjennomgått og bestått omfattende kvalitetstester etter gjeldende kravspesifikasjoner i mobelfakta.no, i tillegg er de miljødokumentert- og deklarert.

Tekstil- og møbelprodusentene ser verdien av å kunne tilby sine kunder miljømerkede produkter, dette gir gode konkurransefortrinn i et tøft marked. Men er dette nok for å sikre oss kunnskap om bærekraftig interiørprosjektering? Hvordan dokumenterer man for produkter og løsninger når man ikke er en sertifisert Breeam-bruker, eller føler seg trygg på merkeordningene og hva de innebærer?

NAL, Arkitektbedriftene og FutureBuilt arrangerer kurs i bærekraftig prosjektering. De har ulike tilnærminger til emnet, så det skulle være mulig å velge kurs som passer til ulike nivå og fokusområder. Kursene er også tilgjengelige for NIL-medlemmer.

Husbankens kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggkvalitet kan være et annet alternativ der man ønsker å forske på bærekraftige løsninger knyttet til konkrete prosjekter.

Det er (dessverre) ikke alltid produktet som blir produsert og interiørene som blir bygget som er de mest bærekraftige. For oss interiørarkitekter bør ansvar for miljø og CSR ikke være å krysse av på gjørelisten, for så fortsette arbeidet som før. For oss bør det bety å integrere ansvarlig adferd i alt vi gjør. Det være seg miljø, i de kontaktene vi knytter, og i det økonomiske perspektivet som vi alltid arbeider ut fra. Vi må velge produkter med minimal miljømessig belastning og utvikle bærekraftige løsninger som er basert på virkelige behov. Og med det oppfordres det til å skape gode langvarige løsninger innenfor interiør- og møbeldesign.

Terese Simonsen

Interiørarkitekt MNIL, styremedlem i NIL

2014
Deltakere i prosjektet ved årets start var AFAG, NAL, NIL og NLA. I løpet av januar måned ble det gjennomført dialogmøter i de fem største byene: Stavanger, Bergen, Tromsø, Trondheim, Oslo. Deretter ble beslutningsgrunnlaget for en ny organisasjon distribuert til alle medlemmer i mars. I løpet av våren avholdt NIL landsmøte som enstemmig sa JA til opprettelse av NA og nedleggelse av NIL. NLAs årsmøte stemte NEI til opprettelse av ny organisasjon og nedleggelse av NLA. NLA trakk seg dermed ut av samarbeidsprosjektet.

I løpet av mai besluttet landsmøtet til AFAG og representantskapsmøtet til NAL å utsette datoen for uravstemningen for å utrede flere punkter i beslutningsgrunnlaget. Styringsgruppen opprettet to arbeidsgrupper med deltakere fra AFAG, NAL og NIL som skulle utrede og komme med innspill til to områder: fagforeningsspørsmålet og organisering/økonomi.

I løpet av september leverte arbeidsgruppene sine rapporter med anbefalinger til styringsgruppen. Samtidig gikk AFAG ut av samarbeidsprosjektet fordi det etterhvert ble for stor avstand i sentrale spørsmål.

Norges Arkitekter 2.0         
NLA ble på nytt invitert inn i prosjektet og i løpet av oktober ble det gjennomført en høring om medlemmene på prinsipielt grunnlag ønsker å samle arkitektprofesjonene i en mulig ny interesseorganisasjon, uten AFAG.

Utfallet av medlemshøringen viste at over halvparten av den samlede medlemsmassen i NIL, NLA og NAL er prinsipielt for å opprette en ny felles organisasjon som samler arkitektfagene. Det er imidlertid mange som ikke har gjort seg opp en klar mening. Undersøkelsen avdekket også store forskjeller mellom organisasjonene om hvor stor oppslutningen er.

I desember 2014 samles styrene i NAL, NIL og NLA til et felles dialogmøte for å drøfte videre samarbeid. I tillegg vil de ulike organisasjonene fortsette den interne dialogen med sine medlemmer. Basert på signalene fra medlemmene, vil det i løpet av januar  - mars bli klart om det er grunnlag for å fremme et forslag til sammenslåing. Deretter vil en intensjonsavtale om samarbeidsprosjekt NA 2.0 skrives.

2015
I mars vil et mulig nytt beslutningsgrunnlag for opprettelse av NA 2.0 foreligge. Deretter vil NLAs årsmøte (18 april) NILs landsmøte (25. april) og NALs representantskapsmøte (april/mai) behandle saken om Norges Arkitekter.

Planen er videre at det da endelig skal gjennomføres en uravstemning i løpet av sommeren hvor medlemmene i de tre organisasjonene stemmer ja eller nei til ny organisasjon. Minst 2/3 av avgitte stemmer i hver organisasjon må stemme for opprettelse av NA for at man skal kunne etablere en ny organisasjon. Hvis medlemmene stemmer ja, vil Norges Arkitekter etableres ved årsskifte 2015/2016.

Oslo, den 21. november 2014

Kim Skaara         Aase M. Hørsdal           Siv Seneset

      NAL                       NLA                           NIL