Jul og nyttår 2014

Jul og nyttår 2014

Administrasjonen i NIL har jule- og nyttårsferie.

Kontoret er ubetjent i perioden 22. desember 2014 - 5. januar 2015.

 

Enighet om videre samarbeid

Enighet om videre samarbeid

Målsettingen videre er å utarbeide et omforent beslutningsunderlag som legges frem for de respektive årsmøter til behandling april/mai 2015, forutsatt at de respektive organisasjoners arbeidsutvalg/referansegrupper og kontaktutvalg stiller seg bak prosessen.

Møtet vektla viktige prinsipper som likeverd og representativitet. 

Det skal arbeides videre med viktige tema som bl.a. navn/profil/identitet og økonomi/ressursbruk for den nye organisasjonen. Det vil bli publisert en oppsummering av de viktigste temaene som ble drøftet i møtet.

Det ble også foreslått at styringsgruppen utvides med en representant fra hver organisasjon, slik at denne består av 6 representanter. Gruppen gis mandat til å utarbeide forslag til et klart og tydelig beslutningsunderlag. 

Det skal fokuseres på en god prosess med solid forankring hos tillitsvalgte, og felles kommunikasjon ut til medlemmene. 

Samarbeidet formaliseres gjennom en signert intensjonsavtale før jul.

Oslo, 11. desember 2014

             Kim Skaara                  Siv Senneset                   Aase M. Hørsdal

                    NAL                            NIL                                   NLA                      

Bilde: De administrative lederne og styrene i NAL, NIL og NLA møttes til samhandlingsmøte i Arkitektenes hus 10. desember 2014

Fremtidens arbeidsplasser

Teknologien skaper nye behov og andre løsninger, også på kontoret. Med muligheter til å jobbe fra hvor som helst i verden, kan man stille spørsmålet: Trenger vi egentlig fysisk kontor? Og hvordan ser fremtidens arbeidsplass ut?

Les mer

NIL profil: Dave Vikøren

Hva slags prosjekt jobber du med nå?  

Jeg holder fortsatt på med avslutning av utstillingen «100 % Norway» i London, hvor jeg har vært både kurator, utstillingsdesigner og prosjektleder sammen med kollega professor Petter Bergerud. Nå skal alle objekter trygt tilbake til eierne og regnskap gjøres opp. I tillegg arbeider jeg også med planlegging av KHiB utstilling i Milano i april 2015. Presentasjon og synliggjøring av god norsk design i flest mulige sammenhenger er den delen av faget jeg setter mest pris på å jobbe med.

Har noen prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?  

Jeg er så heldig å arbeide på en institusjon hvor det er umulig å ikke bli inspirert hele tiden. På KHiB er det et miljø hvor studenter fra BA og MA studiene arbeider tverrfaglig under veiledning av og sammen med profesjonelle designere om nye konsepter og løsninger. Her prøves det ut materialer og konstruksjoner i tredimensjonale modeller i full skala. I tillegg satser designavdelingen på synlighet og utadrettet virksomhet og deltar på mange arenaer både i Norge og internasjonalt. Spesielt er det inspirerende og interessant å både delta på, og følge med på, hva som skjer på de viktigste arenaene for ny design som Milano, London og Stockholm.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

Jeg mener norske arkitekter og interiørarkitekter skulle vært mye mer bevisste i valg av møbler til sine prosjekter. Det finnes et godt tilbud av god norsk design på markedet. Norske produsenter leverer varer av høy kvalitet og de norske designerne er både dyktige og anerkjente i store deler av verden. Det er også slik at norske designere er aktive overfor både nordiske og europeiske produsenter og står for mange av de siste års møbelsuksesser.

Hvis det ikke finnes norsk design som kan brukes i et større offentlig prosjekt, er det fullt mulig å utfordre designerne til å utvikle nye objekter i form av oppdrag eller designkonkurranser. Dette er jo arkitektenes hverdag og vi skulle gjerne sett mer av dette innenfor møbel- og objektdesign. Gode eksempler på dette er Kulturhuset USF/Verftet i Bergen som gav designkontoret Knudsen, Berg & Hindenes i oppdrag å tegne nye møbler i forbindelse med oppussing og ombygging av konsertsalen «Røkeriet», og Universitetet i Bergen som nylig arrangerte designkonkurranse for å få møbler til den nye store aulaen som er under bygging.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Jeg har i de siste 12 årene vært sterkt involvert i planlegging og gjennomføring av designutdanningen på fagområdet interiør og møbeldesign på KHiB, så det spørsmålet har jeg hatt rikelig anledning til å både tenke mye på og gjøre noe med. Utdanningen og tilbudet til studentene skal være og er i stadig utvikling. Noen av de viktigste endringene siden jeg var student ved skolen, er en bevissthet om designerens plass i samfunnet, og det ansvaret som følger med i utformingen av de rom og objekter menneskene skal være omgitt av. Dette gjelder både i brukerorientering, materialer og prosesser, miljø- og ressurstankegang og design for alle-perspektiv.

Det legges mye vekt på kontakt mellom studentene og verden utenfor skolen. De må være der det skjer og se seg selv og sine arbeider i sammenheng med resten av verden og mulighetene som finnes der ute. De må også komme i kontakt med næringslivet og de miljøene de skal arbeide i og med etter endt utdannelse. Derfor skal de delta på internasjonale designarrangementer, gjerne også med sine egne produkter og prototyper. Vi ser en revolusjon i nye materialer og produksjonsmetoder. Her trengs det både nysgjerrighet, kunnskap, prøving og feiling. Det er også viktig å bygge ned barrieren for det å etablere egen virksomhet. De unge designerne trenger starthjelp og det prøver vi å bidra med gjennom skolens aktive utadrettede virksomhet og ordninger som blant annet Bergen Design Inkubator.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Det hører med til min jobb å være godt orientert om det norske designmiljøet. Jeg har vært heldig å sitte i flere av juryene for Norsk Designråd og Norsk Form, blant annet i fagkomiteen for UDs reisestøtte i mange år, jeg deltar på Designdagen og Designers Saturday i Oslo, møbelmessen i Stockholm, London Design Festival og Designuken i Milano så ofte jeg kan. Der treffer jeg fagmiljø, kollegaer og venner. Siden jeg har arbeidet mye med utstillinger som «Insidenorway», «Norwegen Jetzt», «Please take a seat», «Design made in Bergen», «KHiB with friends» og «Nordic Passion» i tillegg til «100 % Norway», har det vært spennende å stifte bekjentskap med dyktige, unge norske designere og å følge med dem som allerede har etablert seg.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?  

Jeg har vært medlem av NIL siden jeg tok min diplomeksamen i 1982 og er en av dem som mener det er svært viktig å være med i en slik organisasjon. Når det er sagt, har det i flere år vært diskutert blant møbeldesignerne om ikke andre organisatoriske tilknytninger kan være av større relevans, siden møbeldesignernes interesser ofte blir marginalisert i møter og diskusjoner og ikke minst i behandlingen av artikkelstoff i Arkitektur N og Arkitektnytt. På bakgrunn av dette, og som et resultat av en henvendelse fra NILs styre, er det derfor startet en NIL- møbel interessegruppe i Bergen med KHiB som base for å sørge for at det stadig er interessant for møbeldesignerne å være medlemmer av NIL.             

Hva er din yndlingsdings? 

En gammeldags Filofax i slitt, sort skinn med utbrettskalender til langt inn i 2016. Her har jeg planleggingsverktøyet som alltid virker. Når det blir snakk om ledig tid for et møte eller en reise ser alle på meg, for i min Filofax er alt notert og det er kjapt å slå opp å finne ut av det.

 

Kaja K. Geiran
Interiørarkitekt MNIL

Foto: Lars Svenkerud

Interiør = temporær arkitektur?

GAMMELT NYTT

Temporær arkitektur er i vinden. I andre europeiske land, der den økonomiske krisen har rammet hardere enn i Norge, er eiendomsutviklere tvunget til å skape ny virksomhet i tomme lokaler, og ulike pop-up-prosjekter dukker opp. I Oslo utforskes bruk av arkitektoniske elementer for å forandre folks bruk av gater og torg. Tiltakene har preg av å være midlertidige, og gir mulighet til å undersøke nye løsninger og ny bruk av eksisterende arealer. Det snakkes om brukermedvirkning som det nye store, og hvilke muligheter temporære løsninger har for utprøving av tiltak i full målestokk. For interiørarkitektene er dette gammelt nytt. Det som av de andre arkitektfagene beskrives som nye tanker, er metoder interiørarkitekten kjenner godt. Å være en kreativ samarbeidspartner for å finne ny bruk av eksisterende lokaler inngår i jobben. Tett samarbeid med brukergrupper om gode løsninger er en del av kjernekompetansen. 

PILOTERING SOM FORSKNING

Innenfor kontorinnredning har utprøving av nye løsninger i fullskala foregått lenge, og pilotering av kontorløsninger er et konkret eksempel på arkitektonisk utforskning. Gjennom pilotprosjekter prøves det ut ulike romstørrelser, møbleringsløsninger og inventartyper. Interiørarkitekt og oppdragsgiver samarbeider tett om forslag til løsninger som skal understøtte bedriftens organisasjon og arbeidsmetoder. I pilotprosjektene får bedriftens ansatte mulighet til å prøve ut arkitekturen før store bygnings- og inventarmessige investeringer skal gjøres. Moderne kontorløsninger er også i seg selv temporære. Nye kontorbygg bygges med stor fleksibilitet i forhold til enkel ombygging. Med åpne kontorarealer hvor løse møbler avgrenser ulike områder, kan lokalene til enhver tid tilpasses behovet.

KOMMERS VS. ARKITEKTONISKE IDEALER

Men hvorfor har interiør kortere levetid? Svaret handler mye om materialitet. Til tross for god materialkunnskap og valg av slitesterke overflater, slites interiørets overflater fortere enn selve bygningskroppen. Interiørarkitekten jobber med den delen av bygningen som mennesket fysisk sett har tettest på kroppen. Møbler og overflater skal være komfortable å kjenne mot kroppen, og overflater utsettes for stor slitasje ved vanlig menneskelig aktivitet.

Mange vil imidlertid mene at det er trender og moter som gir interiøret kortere levetid, spesielt i prosjekter innenfor den mer kommersielle delen av bransjen. Innenfor butikk-, restaurant- og hotellinnredning later det til å være større vilje til å akseptere at interiør har en utløpsdato. Løsningene gis en forventet levetid i antall år, og valg av interiørarkitektoniske virkemidler og kvalitetsnivå legges deretter, slik at interiøret i sin begrensede levetid svarer til forbrukerens forventninger og skaper verdier gjennom større omsetning for bedriften. Trender, kortvarige løsninger og begrenset levetid er imidlertid begreper som ikke klinger godt i en arkitekts øre. De faller ikke inn under arkitektfagenes idealer om tidløst preg og varige kvaliteter. De fleste arkitekter, uavhengig av fagdisiplin, ønsker å tro at det de skaper varer, om ikke evig, så i hvert fall lenge.

VIKTIG BIDRAGSYTER

I folks bevissthet fremstår nok også temporære løsninger som negative i forhold til bærekraft og miljøbevissthet. Vi ønsker ikke bruk- og kast-løsninger. Men ved å bruke temporære løsninger som forskning på arkitektur, kan man komme frem til gode løsninger som kan vare lenge. Her kan interiørfaget være en viktig bidragsyter.

Om ikke interiørfaget er temporært per definisjon, så har det i seg en evne til dynamisk omskifting og fleksibilitet som gjør prosessen med utprøving av arkitektur enklere.  

 

Kaja K. Geiran
Interiørarkitekt MNIL

Sider

Abonner på NIL RSS