Praktikantordning - eller ikke, prosess i NIL

ETTERSPØRSEL ETTER PRAKTIKANTSTILLINGER

De fleste henvendelsene kommer fra studenter i utlandet som ønsker praksis i ferier eller mellom bachelor- og masterstudiet. Flere studiesteder utenfor Norge legger opp til at studentene skal skaffe seg arbeidserfaring før de er ferdige med mastergraden.

Styret i NIL er i en prosess hvor de vurderer innspill omkring internships, praktikant- og praksisordninger. Det er viktig å følge med på hva som skjer av utvikling av faget i samfunnet og på et internasjonalt nivå. Det er også viktig at foreningen har en offisiell holdning til spørsmålet rundt denne type ordninger.

PRAKSIS I STUDIELØPET
Spørsmålet om en praksisperiode burde være en del av utdanningsløpet, er reist i NILs utdanningskomité. Det er gode argumenter både for og imot.

På den ene siden er det fint å få innblikk i hva yrket går ut på, før fordypning i faget starter.
Samtidig er det avgjørende for studentens utvikling hvilke oppgaver de blir satt til på praksisstedet.  

Praksisordninger kan åpne for muligheter for jobb etter ferdig utdannelse, og flere arbeidsgivere verdsetter at den nyutdannede også har hatt et innblikk i «den virkelige verden».

Men forståelsen for det faktiske arbeidslivet kan også påvirke/være en brems for studentens kreative utvikling hvis han/hun lar seg begrense av realiteter i stedet for å gi rom for ubegrenset kreativitet.

Skolene kan i tillegg få en utfordring med avvikling av en praksisperiode, da det femårige studieløpet allerede er fylt opp.

Utdanningens fem år er sammenhengende med en viktig utvikling og progresjon.

Spranget fra BA-studiet til MA-studiet er stor for mange. Det kan derfor være viktig at studiet får all oppmerksomhet i disse årene. Internships kan påvirke studentens engasjement hvor de i etterkant ser på masterstudiet som noe de trenger, som gjøres av nødvendighet, hvor noe av lærelysten og engasjementet, forventninger og drivet synes mindre.

Uavhengig av praksisordninger eller ikke, burde NIL jobbe med fokuset på femårig utdannelse, og informere Kunnskapsdepartementet om faren ved for mange BA-studieplasser. I Norge er det for få masterplasser i vårt fagfelt.

I andre yrker har man trainee-ordninger etter for eksempel en masterutdanning. Dette burde NIL se på og sjekke ut. Hvordan gjøres det, hvordan lønnes de, hva er opplegget osv.

I henhold til ECIAs retningslinjer skal det være veiledet praksis etter utdanning. Følgende står i European Charter of Interior Architecture Training 2013, Chapter 6, part 3 (side 22) om Professional Traineeship or practice experience:

In addition to the acquisition of the qualifications in academic study, an Interior Architect will have completed a period of professional experience, in which he/she has gained experience and understanding. The professional experience can be gained in a Professional Traineeship or in selfemployment, but should always be supervised by a qualified mentor.

INNSPILL TIL STYRET
Innspillene er mange og gode. Styret i NIL ved administrasjonen tar gjerne imot flere. Send en epost til nil@nil.no og merk den i emnefeltet med Praktikantordning – eller ikke.

PRAKTIKANTER OG LØNN
En oppfordring til alle våre medlemmer:

Uansett om en praktikant blir ansatt for en periode som del av studieforløpet, mellom bachelor- og masterstudiet eller etter ferdig mastergrad, skal vedkommende behandles og lønnes som fagperson, men selvfølgelig i henhold til hva vedkommende kan bidra med.
AFAG kan bidra med informasjon om hva som er akseptable betingelser og rettigheter, slik at profesjonen ikke ender opp med sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakere.

 

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Birgitte Appelong på vei mot doktorgrad, utstilling på Jarlsberg Hovedgård
Birgitte Appelong i Kolonnesalen, "flankert" av Herman Wedel Jarlsberg og han kone på sokkel. Foto Magdalena Eckersberg

Birgitte Appelong på vei mot doktorgrad, utstilling på Jarlsberg Hovedgård

Forskningsprosjektet  - som har pågått i over tre år og vil avsluttes med en forelesning for en doktorgrad i april i år - heter «Lights in rooms – light scenarioes to describe surfaces». Intensjonen er at arkitekturen, og i dette tilfelle historien, skal framheves med lys, refleksjoner, farger og materialer. Stipendiaten viser hvordan dette kan oppnås med det nyeste innen LED-teknologi. Hun har utfordret nye muligheter på et område, hvor teknologien som vi vet har vært under rask utvikling de siste årene. Men hun har holdt fokus på fargetemperaturer og materialers refleksjonsevne og andre egenskaper.



Kolonnesalen var denne kvelden først opplyst av bare levende lys og brennende bål i marmorpeisene i hver ende av  salen, slik som det alltid har vært der ved festlige anledninger  gjennom to hundre år. Så befant vi oss plutselig i et hav av lys som vi etter hvert oppdaget kom via små lyspunkter, nesten usynlige bak kolonner og lister. Rommet som helhet,  materialene og detaljene ble tydeligere. Midt i Birgittes prosess hadde eierne bestemt at Kolonnesalen skulle tilbakeføres og bli slik den var i 1814, en verdig markering av grunnlovsjubileet.
Det var konservator Jon Brænne som ble engasjert til de bygningsarkeologiske undersøkelsene og ga sine anbefalinger til eierne - før dyktige håndverkere  slapp til og utførte jobben. Det ble historisk restaurering og ny lysteknologi i vellykket symbiose!
I Riddersalen i tredje etasje fikk vi innblikk i Birgitte Appelongs forskningsprosess ved hjelp av blant annet modeller, lyskilder, tekst, bilder og kollasjer, i print og digitalt. Hun har også sammenstilt to bøker med rapporter fra studiereiser i Europa: NordicLIGHT og EuroLIGHT.
En del av det ligger inne på nettstedet http://appelong.businesscatalyst.com

Det er mulig å komme og se utstilling og belysning på Jarlsberg torsdag 29. og fredag 30. januar
kl. 18 – 20. Det er nødvendig med påmelding for å delta - ring tlf. 928 22 151.
Tekst og foto: Magdalena Eckersberg




Houens Fonds Diplom, landets gjeveste arkitekturpris

Houens Fonds Diplom, landets gjeveste arkitekturpris

- Det er en glede å få dele ut denne utmerkelsen til fremragende arkitektur. Norsk arkitektbransje viser konkurransekraft og høster både nasjonale og internasjonale utmerkelser. Arkitektbransjen er rett og slett en vellykket kulturnæring, uttaler kulturminister Thorhild Widvey.

 

Les om de seks vinnerne av prisen Houens Fonds Diplom 2015 her (hentet fra arkitektur.no)

Sider

Abonner på NIL RSS