NIL-profil: Henrikke Roll Heirung Interiørarkitekt MNIL, nyvalgt styremedlem i NIL
Foto: Anne Koppang

NIL-profil: Henrikke Roll Heirung Interiørarkitekt MNIL, nyvalgt styremedlem i NIL

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
Det prosjektet jeg jobber mest med om dagen er Utlendingsdirektoratet (UDI) og deres flytteprosess fra sentrum til «Valle View» (Valle Hovin). Der flytter UDI inn i cirka 16 000 kvadratmeter med 900 ansatte som vil få en helt ny fleksibilitet og arbeidshverdag. Prosjektet varer frem til første kvartal 2021, og vi interiørarkitekter jobber tett med arkitektene hos Lund+Slaatto som følger opp NCC og byggeprosjektet.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg liker godt når jeg får være med å påvirke i prosjekter fra startfasen. Når man får til det gode samspillet med arkitekter og utbygger, og får implementert brukernes behov fra tidlig fase.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg er veldig glad i prosjektet «Nasjonale turistveger» og det mangfoldet de har skapt av ulike prosjekter i vår flotte natur. Prosjektene er helt unike i form ved at de gjør tilgjengelig og fremhever noe helt spesielt i naturen som ellers kanskje ikke hadde vært så lett å se og oppdage. Jeg synes at materialbruken og den utfordrende arkitekturen skaper et spennende uttrykk for vår tidsalder som vi kan være stolte av.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg er nok litt preget av at jeg på begge sider av familien har vokst opp med besteforeldre som har jobbet med norske produsenter – på den ene siden møbler og tekstiler, og på den andre siden porselen, glass og keramikk. Det har skjedd mye spennende innen norsk design de siste årene, og jeg prøver alltid å velge norske produkter der det er mulig. Det er en fin måte å fremme norsk og lokalt håndverk på.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg tror mange som er nyutdannet i dag savner en bedre forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer og prosjektenes mange faser – og skulle ønske at de var bedre forberedt. Der kan vi lære noe av arkitektbransjen som er flinke til å gi de studerende arbeidserfaring i løpet av studieforløpet. Studentene tar et avbrekk i studiene og har praktikantstillinger hvor de får et innblikk i hvordan arbeidslivet arter seg. Jeg tror også at arkitektbransjen har godt av å få unge og uredde studerende tett innpå seg i sitt daglige virke og bli utfordret i egne prosjekter.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg prøver å delta på det jeg har anledning til og synes NILs fagdag i april var en kjempeboost med faglig påfyll. God bredde blant foredragsholderne med fokus på bærekraft, transformasjon og tematikken rundt årets Oslo arkitekturtriennale.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Da jeg jobbet hos SJ-Arkitekter, var jeg så heldig å få jobbe med Kreftforeningen da de skulle flytte fra Tullinløkka til Sjøfartsbygningen i Kongens gate 6. Jeg jobbet med prosjektet i overkant av ett år og fikk være med å påvirke prosessen hele veien fra brukerinvolvering til arbeidsplassutforming, konkretisering av planløsninger, møbleringsplaner og så videre. Jeg lærte enormt mye av dette prosjektet som har gitt meg god balast videre. Jeg fikk også kunnskap om, og knyttet bånd til, en dyktig organisasjon med mange engasjerte mennesker som jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å jobbe så tett med.

Alle foto av Kreftforeningen i Kongensgate 6: Kjetil Hasselgård

 

Hvor er faget ditt om 10 år?
Enda mer integrert i samarbeidet med arkitektene, og at vi som et team vil vi være mer integrert med stadig dyktigere utbyggere.

Hvor skal NIL være om 10 år?
Om 10 år håper jeg at vi har doblet dagens medlemstall. Og at vi har fått med oss de unge, slik at de også kan være med å påvirke NILs fremtid. Og så håper jeg at vi har en enda sterkere stemme i arkitektbransjen.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
Jeg har nettopp blitt styremedlem og trenger litt tid på å sette meg inn i arbeidet, men jeg er klar til å gå på med krum hals. 

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

NIL mener: Tanker fra en observatør

NIL mener: Tanker fra en observatør

20.- 21. mai ble det årlige vårmøtet for Nasjonalt fagorgan for designutdanning holdt. Fagorganet består av representanter fra de ulike norske universitet og høyskoler som tilbyr designutdanning, samt observatører fra de ulike organisasjonene og DOGA. NIL deltar som observatør på organets vår- og høstmøter, noe som gir oss mulighet til å ha tverrfaglige diskusjoner om fag og praksis med de som utdanner og samler fremtidens designere. Det gir oss også innsikt i tendenser i designutdanningen både i inn- og utland. Tradisjonen tro ble vårmøtet holdt utenfor landets grenser. Denne gangen i Berlin med besøk hos to av Tysklands utdanningsinstitusjoner for design.

Dag 1 startet med besøk hos Fachhochschule Postdam. Der vi fikk presentert skolens program og filosofi og fikk omvisning på skolen. Skolen var moderne og organisert med en struktur som vi kjenner igjen fra Norge, med opplegg for mye samarbeid på tvers av linjene.
Neste stopp var Universität der Künste – Avdeling (UDK) for visuell kommunikasjon. Der fikk vi innføring og omvisning på samme måte som på FH Postdam. På dette universitetet var det en annen filosofi, hvor man velger en professor og en linje som man følger i minst ett semester. Linjene jobber ikke så mye tverrfaglig, men fordyper seg desto mer. Dag 2 ble også tilbrakt på Universität der Künste, men denne gangen på avdeling for mote og produktdesign. Begge dagene ble avsluttet med møter i Nasjonalt fagorgan for designutdanning.

Tross ulikhetene mellom de forskjellige studiestedene vi besøkte, og deres undervisningsfilosofi, er det to ting som står igjen som viktige for nåværende studenter; samfunnsengasjement og forsøk på å finne løsninger på klimautfordringene verden står overfor. Hvordan man tilnærmer seg disse temaene er ulike. Det er forskjellige politiske ståsted og ulike utfordringer rundt klimaet. Det samme gjelder diskusjonen rundt bordet for designorganet. Hvordan møter vi fremtiden? Hvordan viser vi politikerne at design og arkitektur kan være løsningen på mange utfordringer? Designere og arkitekter er alle forskjellige, men fellestrekket er at vi er problemløsere. Det er jobben vår hver dag. Forstå en utfordring, forsøke å løse den og gjøre verden litt bedre, hver dag. Det er vårt samfunnsoppdrag.

Lene Utbjoe
Visepresident i NIL, interiørarkitekt MNIL

Påmelding til lansering av NILs årbok INTERIØR&MØBLER 2019, tirsdag 27. august kl. 18-20.30

Æresmedlem(mer) i NIL 2020 - alle medlemmer kan foreslå kandidat(er)

Æresmedlem(mer) i NIL 2020 - alle medlemmer kan foreslå kandidat(er)

Prosedyre
1. Alle medlemmer skal kunne foreslå kandidater, med begrunnelse.
2. Nominasjonskomité bestående av tidligere presidenter lager innstilling til styret.
3. Styret er jury.

 

Kriterier for valg av æresmedlem i NIL

Vedkommende skal ha utøvd sitt yrke på en måte som har stor betydning for standen. Dette er den høyeste utmerkelsen NIL tildeler enkeltmedlemmer.

Kandidaten må vise til en banebrytende virksomhet innenfor faget, eller gjennom sin faglige virksomhet ha medvirket til at faget er videreutviklet - eller fått anerkjennelse nasjonalt eller internasjonalt for faglige arbeider.

Kandidaten kan velges til æresmedlem på grunnlag av stor personlig innsats for NIL eller som valgt representant for organisasjonen i forbindelse med offentlig virksomhet.

Kandidaten må være, eller ha vært, langvarig medlem av NIL.

_______________

Æresmedlemmet får gratis medlemskap, fagtidsskriftene Arkitektnytt og Arkitektur N – og kan kostnadsfritt delta på organisasjonens fagarrangementer.

 

Les om NILs æresmedlemmer

Aker BP_Eureka

Aker BP er et lete- og produksjonsselskap med aktiviteter innen leting, feltutbygging og produksjon på den norske kontinentalsokkelen. De er operatør for feltsentrene Valhall, Ula, Ivar Aasen, Alvheim og Skarv. I tillegg har de andeler i Johan Sverdrup-feltet.

 

Magu har utviklet nye lokaler for en avdeling i AkerBP Stavanger som heter Eureka. Denne avdelingen jobber med utvikling av digitaliseringsprosesser. Alle oppgaver som tidligere er utført skal snus på, revurderes og digitaliseres.

 

I Eureka er det ulike crew som varierer i størrelse alt etter hvilken case eller prosjekt de jobber med. Noen ganger vil det være mange små crew og noen ganger vil et crew oppta en hel etasje over noen uker eller måneder. Man kan komme inn en gang i uken for å gi kompetansestøtte og informasjon eller man kan tilhøre flere crew. 

 

Omgivelsene er organisert som aktivitetsstyrt hvor miljøet er tilpasset de oppgavene som skal gjøres. Det er stor variasjon av funksjoner, ingen har fast plass og arbeidsbordet ryddes når man er ferdig. Det er en stillesone i hver etasje for konsentrert arbeid hvor alle uavhengig av hvilket crew de tilhører kan benytte. I tillegg er det flere tradisjonelle stillerom for en til to personer. Den største endringen fra et tradisjonelt kontor og slik AkerBP er organisert i andre avdelinger er at vi har organisert planen med ca 70 % samhandlingsplasser og ca 30 % for individuelt arbeid. Dette med bakgrunn i at måten vi jobber og samhandler på er i rask endring. Utstrakt grad av samarbeid, rask kommunikasjon og problemløsing er på vei til å bli den nye normen for kunnskapsarbeidere. Ledelsen i Aker BP opplevde også store utfordringer og tidstyver med at ansatte gikk og lette etter møterom. Møter ble booket uker i forveien og ved møtestart var både gode idéer og tanker borte for det rett og slett var gått for lang tid. Det var et sterkt ønske om å organisere for flere samhandling- og møteplasser slik at ideer og tanker umiddelbart kan bli formidlet. Det er både interne og eksterne møteplasser. De eksterne, eller «sandkassen» som de heter er plassert ved inngangen. Her kommer besøkende inn og pitcher ideer og utfordringer, og de får gjennomgang og forslag til løsning. Lengre bak i lokalene ligger interne møteplasser, disse heter «klekkeriet». Her utvikles og lages idéer og området er ikke tilgjengelig for besøkende. I tilknytning til «klekkeriet» ligger også kaffebaren.

 

Uansett hvor man beveger seg i lokalene følger teknologien etter. Dette gir en ekstra dimensjon til fleksibilitet. Man kan jobbe hvor som helst og når som helst og likevel kunne være tilkoblet crewet. It satsningen er formidabel, raskere prosesser og å løse digitale problemer digitalt gir en helt annen tilnærming.

 

Interiørkonseptet har tema «Alice in Wonderland». Alice ramler ned i kaninhullet og ser sin verden med nye øyne. Det var forventet at hun skulle gifte seg men slik gikk det ikke, Allice valgte å gå andre veier. Det som er forventet av oss skal også hos Eureka ses på med nye øyne. Vi har forsøkt å lage en digital verden eller en parallell verden slik at crewene i Eureka kan se se på utfordringer med ny tilnærming. Dette er en plass hvor det er lov å være kreativ og spørrende. En inspirerende arbeidsplass.

 

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Sider

Abonner på NIL RSS