Om OAT 2019:

Oslo arkitekturtriennale (OAT) er Nordens største arkitekturfestival og en av verdens viktige møteplasser for diskusjon av arkitektur og byutvikling.
Årets triennale starter 26. september og varer til 24. november.

Temaet for OAT 2019 bygger på en fremvoksende erkjennelse av at vi ikke kan fortsette med å utvinne, forbruke, utvide og bygge i det tempo og omfang som har vært premissgivende for industrialiserte samfunns vekst gjennom hele det tyvende århundre.

Oslo arkitekturtriennale 2019 skal undersøke begrepet degrowth - nedvekst - og dets konsekvenser for arkitekturen. Nedvekst er en internasjonal tankeretning innen samfunns- og miljøøkonomi som mener paradigmet om ubegrenset økonomisk vekst ikke er bærekraftig, verken økologisk eller sosialt. OAT 2019 undersøker hvordan nedvekst-tankegangen lar seg forene med arkitektonisk produksjon og byutvikling, og triennalen vil utforske alternative fremtider.

NIL er assosiert medlem i OAT, og dermed kan vi ha med prosjekter inn i det utvidede programmet, sammen med de andre assosierte medlemmene.

NILs prosjekt:

NIL ønsker å sette fokus på hva interiørarkitekten og møbeldesigneren gjør i lys av OATs problemstilling. Hvordan jobber våre medlemmer med problemstillinger som transformasjon, re-cycling, up-cycling og re-use?

Dette ønsker vi å belyse i en kuratert utstilling med 3 - 5 prosjekter som skal vises under OAT 2019. Utstillingsperiode antas å være 26. september – 6. oktober. (Åpningshelgen samt triennalens første uke.)

I kurateringsarbeidet bidrar Kaels Studio AS og IARK AS.

Vi søker prosjekter som tematiserer problemstillingen på en spennende måte. Hovedfokus vil ligge på området rundt Kvadraturen og indre Oslo by, da dette er nærområdet til hovedprogrammet. Prosjektet må være relevant både for fagstanden og befolkningen. Prosjekter fra andre steder enn Oslo kan delta, men da selvfølgelig uten befaring.

For å delta med et prosjekt stilles noen krav:
Bidragsyter må selv bekoste produksjon av presentasjonsmateriell og annet.
Bidragsyter må være villig til å stille opp med evt. foredrag og presentasjoner på utvalgte dager.
Bidragsyter må være en ressurs i gjennomføringen av prosjektet.

Har du et egnet prosjekt, ta kontakt!
Lag en kort beskrivelse av prosjektet og send det til nil@nil.no

Svarfrist: Snarest mulig og senest innen 27. mai.

Har du spørsmål, kontakt NIL ved Sara Skotte
sara.skotte@nil.no Telefon: 23 33 24 64
Sara er på kontoret mandag og onsdag.

Kvadrat arkitekter AS – som snart fyller 50 år som bedrift - består i dag av 11 arkitekter, 1 interiørarkitekt og 1 kontorleder.

Våre hovedarbeidsområder er kommunale, fylkeskommunale og statlige bygg av ulik størrelse og kompleksitet, men også med prosjekter for private byggherrer – og med virkeområde i hele landet.

Kvalifikasjoner som vektlegges:
- erfaring som interiørarkitekt, men nyutdannede kan også søke
- beherske ArchiCAD og Office-programmer og har gode visualiseringsferdigheter
- du er positiv, nysgjerrig og oppdatert på utvikling og trender
- godt humør og evne til å jobbe strukturert i en hektisk hverdag
- behersker norsk godt, både muntlig og skriftlig

Vi tilbyr:
- varierte og interessante prosjekter
- kreativt og engasjert arbeidsmiljø
- studieturer og ulike sosiale arrangementer
- konkurransedyktig lønn, gode pensjons- og forsikringsordninger, helseforsikring

Søknader sendes til kvadrat@kvadratarkitekter.no , frist 31. mai 2019.

Legg ved en kortfattet CV med relevant arbeidserfaring og en pdf med utvalgte arbeider.

Evt spørsmål rettes til daglig leder Toralf Domaas, toralf@kvadratarkitekter.no, mob. 900 45 852 eller interiørarkitekt Lin Ankile Susegg, lin@kvadratarkitekter.no, mob. 919 02 882

www.kvadratarkitekter.no/  -  Facebook - Instagram

Hva slags prosjekt jobber dere med nå?
Vårt mest spennende prosjekt nå er etableringen av oss fire utøvere som et team, som co-working eller kontorfellesskap. Vi åpnet riktignok lokalene sommeren 2018, men det tar tid å etablere seg som gruppe med felles prosjekter. Alle fire hadde egne prosjekter ved oppstart, og jeg er fremdeles 50 % ansatt hos Alfa Arkitekter i Arendal, sier Mona som kunne vært pensjonist for flere år siden, men fremdeles gleder seg over alle faglige utfordringer.
– Målet er at alle fire skal bli involvert i felles prosjekter. Elisabeth, som drifter og utvikler næringseiendom, kommer inn i prosjekter i tidligfase og vil ha stor glede av å kunne trekke inn kompetansen fra oss andre på kontoret.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Når vi bestemte oss for å starte opp dette kontorfellesskapet, var drivkraften at vi ønsket å gjøre noe for faget og for byen, vi ønsker å være med på å skape en levende by ved å etablere oss midt i sentrumskjernen. Det gir energi å jobbe sammen i et arbeidsfellesskap, vi føler at vi blir gode av å jobbe sammen, og vi ønsker å gjøre hverandre bedre. Vi kan noe som ingen andre kan. Gardinfaget har kommet skikkelig i vinden igjen, og vi er veldige glade for å ha med oss Siri på laget. Men vi kunne gjerne hatt med oss flere fag; en med belysning som spesialfelt, en arkitekt og en landskapsarkitekt hadde vært fint, for å la prosjektsamarbeidet komme til sin fulle rett.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Vi er opptatt av å bruke lokale leverandører, vårt fokus er på leverandørene fremfor designerne. Vi har etablert et godt samarbeid med veldig flinke lokale håndverkere, og det har stor betydning for våre prosjekter. Her på Sørlandet jobber vi mye både med boliger og hytter. Sørensen & Moen Bygg AS, som har eget møbelsnekkeri, benytter vi ofte til fast innredning av privat hjemmemiljø. Skal vi trekke frem god norsk design, så er det naturlig å nevne norsk ullproduksjon som er ganske unik.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Mona ler, hun har nettopp fylt 70 år og det er mange år siden hun tok sin interiørarkitektutdannelse i København.
– Det kunne kanskje vært mer fokus på det tverrfaglige. Når en er nyutdannet har en ikke nødvendigvis så mye forståelse for de andre fagene som for eksempel rør og elektro. Vi er ikke oppmerksom på hvilke hensyn vi må ta til hverandre, sier Helle som har sin interiørdesignutdannelse fra Brighton i Storbritannia.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Vi har en liten lokalgruppe med bare 11 medlemmer i Agdergruppen, så da begrenser det seg hvor mye aktivitet det blir. For et par år siden var det mer aktivitet, og det hadde vært moro om vi fikk til det igjen. Flere av oss har jobbet i Oslo tidligere og der får vi mye mer faglig input, det savner vi litt. Tverrfaglige sosiale og faglige samlinger ønsker vi også mer av, vi har jo fine og sentrale lokaler her som er godt egnet både for tverrfaglige og faglige samlinger.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg har jobbet masse med offentlig miljø, skoler, sykehjem og et langvarig samarbeid med Sparebanken Sør. Jeg har sett trendene komme og gå. Åpne kontorlandskap er ikke nytt, allerede for 25 år siden etablerte vi åpne kontorlandskap i Sparebanken Sør. Så kom cellekontorene tilbake igjen - og nå er altså åpne landskap igjen det som er mest aktuelt.
Jeg er nettopp fylt 70 år, men føler jeg ennå kan bidra med noe. Jeg kunne vært pensjonist, men trives så godt i dette samarbeidsfelleskapet at jeg ønsker å jobbe så lenge jeg har noe å bidra med. Mona fremhever ikke seg selv, men samarbeidspartnerne i kontorfellesskapet understreker at Mona har hatt stor betydning for utformingen av bankinteriør på Sørlandet gjennom hele sin karriere.

Hvor er dere om 10 år?
Kanskje vi jobber bredere og har et enda mer tverrfaglig team. Det kunne vært veldig gøy om vi hadde vokst ut av huset. Vi har plass til, og ønsker å dra med oss, noen flere samarbeidspartnere i denne bygningsmassen, men om vi blir mange flere må vi finne et annet lokale. Vi ønsker uansett å være etablert i byen for å bidra til å skape et levende bymiljø.

Hvor skal NIL være om 10 år?
Hadde vært moro om vi var flere medlemmer i Agdergruppa og at det var mer aktivitet. Vi vil gjerne også delta på andre faglige arrangement i regi av NAL og NLA sine lokalforeninger. Et etablert samarbeid mellom organisasjonene slik at vi blir invitert til hverandres arrangementer, hadde vært supert.

Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL

De påfølgende hendelser og arbeidet som foreningen har gjort for primært å bistå i at disse medlemmene kunne fortsette sin praksis, har vært begivenhetsrik, for å si det diplomatisk.

Et gjentagende trekk ved prosessen har vært å måtte innse hvor begrenset kunnskapen om interiørarkitekturfaget er, både som utdanning og som faglig praksis. Den urovekkende mangelen på kunnskap som har vist seg å finnes i apparatet som skal ivareta arkitekturfaglige interesser, har bekreftet mange av interiørarkitektenes mørkeste antakelser.

Det var den samme formen for ignoranse som markerte utgangspunktet for NILs dialog med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), og bare gjennom foreningens tålmodige opplysnings- og dokumentasjonsarbeid ble det skapt et klima hvor direktoratet og deres rådgivende organer ble bevisstgjort forhold som har ledet ut i en konstruktiv dialog, og det som for foreningen vil stå som et viktig analysearbeid hvor interiørarkitekturutdannelsene er vurdert opp mot arkitekturutdannelsene.

Prosessen videre blir spennende å følge, for min del fra utsiden av NILs styrerom. Der ute er jeg partner i et kontor som jeg pleier å omtale som lite, men som gjør store jobber. Daglig har jeg befatning med arbeid og problemstillinger som ligger inn under ansvarsområdene som omfattes av sentral godkjenning. Uavhengig av om ansvaret er erklært eller outsourcet - sentralt godkjent, så står jeg som utøvende tjenesteyter i problemstillingene, med den nå dokumenterte grunnkompetansen til å løse oppgavene. Jeg vet hva praksis er, og skulle leve så veldig mye bedre med en ordning der ansvaret tas av den som faktisk gjør oppgaven, fremfor å overlate det formelle ansvaret til en som i disse tilfellene ikke gjør annet enn å stå som et bekreftende ledd. Som de fleste andre interiørarkitekter har jeg ingen ambisjoner om å gå bygningsarkitekten i næringa, men et ansvarsområde som dekker det arbeidet jeg og mine fagfeller har dokumentert kompetanse til, og som vi faktisk utfører, skulle gi mening i forhold til hva ordningen med sentral godkjenning burde skulle tjene til – at ansvaret skal ligge hos den som er best egnet til å holde det.

Hans Christian Elverhøi Thomassen
Interiørarkitekt MNIL, styremedlem i NIL (til april 2019)

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
For øyeblikket jobber jeg med konkurransen om nytt fylkeshus for Hordaland (senere sammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane til Vestland Fylkeskommune) i Bergen.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg drives av å skape gode og individuelle løsninger for dem jeg jobber for. Under mastergraden fokuserte jeg på sanselig design og tok et dypdykk i akustikk og lydens rolle i arkitektur. Jeg gleder meg over å benytte denne kunnskapen og å lære mer om sansene som vanligvis ikke blir prioritert.

Vi kan vel alle være enige om at interiørarkitektur ofte er visuell. Jeg vil sikre at taktilitet, lukt og lyd ikke blir glemt. Det er viktig for meg å fokusere på menneskers velvære i et rom, og hva som gjør at vi føler oss vel. Og samtidig være oppmerksom på hva som gjør at vi ikke trives.

Jeg mener at vi aldri blir ferdig utlært. Det å jobbe i et mangfoldig miljø gjør at jeg utvikler meg som interiørarkitekt gjennom samarbeid med kollegaer, andre fagfelt og klienter. Sammen skaper vi de beste løsningene for den enkelte.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Det er flere som har inspirert meg, blant annet «Therme Vals Spa» og andre prosjekter av Peter Zumthor, «Sea Organ, Zadar» av Nikola Bašić, og «Sky Space» av James Turrell, for å nevne noen få.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg har stor respekt for norsk og nordisk håndverk og er veldig opptatt av miljø og kortreiste produkter. Det gleder meg spesielt når kunder er spesifikt opptatt av det samme.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg savnet et tettere samarbeid mellom arkitektene og interiørarkitektene under studiet i Norge. For øvrig er jeg generelt veldig fornøyd med utdannelsen min, og spesielt med det første halvannet året av bachelorgraden i England hvor vi delte timeplan med arkitektstudentene. Det har gitt meg en bredere forståelse på tvers av fagene, og det skapte godt samarbeid oss imellom.
På masteren i Bergen hadde vi stor frihet til å følge drømmene våre. Det ga en fantastisk mulighet til å jobbe med et prosjekt som ikke er like lett å gjennomføre senere.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg har nettopp meldt meg til å stille til valg i styret for Oslogruppen i NIL og ser frem til tettere kontakt med fagmiljøet gjennom det NIL tilbyr.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg er veldig stolt av masterprosjektet mitt, «Lydlandskap» og den oppmerksomheten det har fått i ettertid. Jeg fikk jobbe med musikk, arkitektur, sanselige opplevelser, natur og naturkrefter, historie og annet - i ett og samme prosjekt. Det ble til en sanselig opplevelse ved havgapet, musikk spilt av havet i en gammel ruin av et bølgekraftverk. En drømmende transformasjon som knytter så mange temaer sammen. Det har gitt meg veldig mye, og det har vært med på å utvikle meg som person og designer.
Jeg er ny i yrket og gleder meg til å jobbe med mange spennende prosjekter fremover - som igjen vil være med på å forme og utvikle meg videre.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Jeg tror interiørarkitekter har mange ferdigheter som går utover tradisjonelt interiørdesign. Vi blir stadig modigere og påvirker innenfor områder hvor vi har mye å tilby. Rom i alle skalaer har interiører som må tas hensyn til, og jeg er veldig fascinert av konseptet «urban interiørarkitektur».
Jeg drømmer om å ta en master i Byplanlegging for å øke kunnskapsbredden min – og utvide vårt fagfelt.

Hvor skal NIL være om 10 år?
Jeg håper at NIL vil fortsette å utvikle seg og vokse seg sterkere, med enda flere medlemmer, og at NIL og MNIL er godt kjente kvalitetsstempler. Og ikke minst, håper jeg på et tettere samarbeid på tvers av fagmiljøene.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Faget er i utvikling, og vi ser også at nye designyrker og hybrider ser dagens lys. Nye interessante, multidisiplinære kompetanser som kombinerer for eksempel teknologi og design, eller sosiologi og design, og disse finner sin plass inn i det store og mangfoldige arkitekturfaget.

Dette er fremtiden, og noe vi som organisasjon må tilpasse oss.

Som student innen møbeldesign og interiørarkitektur har du imidlertid kun mulighet til å være studentmedlem i NIL i de årene du faktisk har studieplass på en av de tre høyskolene som utdanner interiørarkitekter til bachelor- og mastergrad i Norge.

Eksempelvis må medlemskapet avsluttes om man velger å ta et år som praktikant på et arkitektkontor mellom bachelor og master. Det samme gjelder om man ikke får plass på masterstudiet, eller velger å ta en annet fag for å utvide horisonten ett år eller to.

Vi trenger flere interiørarkitekter med fullverdige masterstudium, men vi ønsker samtidig at alle studenter, praktikanter og mellomstuderende som ønsker å utvide og komplettere interiørarkitektur som kjernekompetanse skal ha mulighet til å være studentmedlem i NIL.

NIL skal være en organisasjon for fremtidens møbeldesignere og interiørarkitekter, og vi må legge til rette for at studenter kan beholde sitt studentmedlemskap fra de starter sitt studium til de anser seg som ferdig utdannet – inklusive pauser eller praksis. Med nåværende regelverk i NIL er ikke dette mulig.

Hvis vi ser på dagens antall med bachelorstudenter fra de tre høyskolene, så vil vi i løpet av de to neste årene ha cirka hundre studenter som vil søke på masterplasser. De skal i konkurranse med studenter fra utlandet kjempe om 40-45 plasser på masterstudium her i Norge.

Dette er en ubalanse som vår organisasjon bør ta hensyn til. Mens vi fortsetter å påvirke for at det blir etablert flere masterplasser for vårt fag, så ønsker ikke styret i NIL lenger å ekskludere alle studentmedlemmer som tar omveier eller andre utdanningsløp – så lenge de selv ønsker å være en del av NIL.

Sentralstyret ønsker å fremme saken om utvidet studentmedlemskap på årets landsmøte.
Vel møtt!

Torunn Petersen
Interiørarkitekt MNIL og president i NIL

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg jobber for tiden med flere prosjekter som skal stilles ut på SaloneSatellite i Milano. Et av dem handler om å studere forholdet mellom lys og farge og hvordan de påvirker vår fysisk og psykiske velvære.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Det varierer fra prosjekt til prosjekt. For meg er ikke designprosessen lineær, og jeg omfavner den organiske utviklingen i de forskjellige fasene. Jeg gleder meg spesielt over "serendipity-delen".

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Bærekraftig design har spilt en ledende og aktiv rolle i norsk arkitektur og design. Det norske arkitektfirmaet Snøhetta har for eksempel noen inspirerende prosjekter med dette fokuset. Foster + Partners og Herzog & de Meuron på den annen side er internasjonale aktører som har hatt betydelig innflytelse med sin grønne tenkning.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg finner noe av norsk design fra det siste århundret fascinerende. Funksjon og enkelhet er veldig godt balansert. I tillegg har jeg samarbeidet med flere norske selskaper og i workshops med ulike designprosjekter. Sist med Northern som jeg har samarbeidet med om å lansere "Frame" og "Nook".

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Designutdanningen min har formet mange aspekter av karrieren min, men litt mer dybde og vekt på bærekraftig design hadde vært opplysende. Som designere er det vår plikt å tenke på bærekraft helt fra begynnelsen i et designprosjekt, samt å være godt informert om produktets livssyklus og vugge til vugge-design.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg har deltatt i NIL-møter i Bergen det siste året. Det er samlinger hvor interessante samtaler og dialoger foregår og ideer diskuteres.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg forventer alltid at mitt neste prosjekt skal være det jeg blir mest stolt av. Når det gjelder de som er ferdige, har jeg nylig fullført prosjektet «Discrete Shelf» som ble lansert av den franske produsenten Roche Bobois.

Hvor er faget ditt om 10 år?
I ulike design- og arkitekturprosjekter kan man allerede se en økende tendens til bruk av designthinking for å takle globale problemer og utfordringer. Fremtiden for design vil bli mer og mer mangfoldig og inkluderende, grenser blir utydelige mens sosiale, kulturelle og miljømessige endringer blir gjennomført.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL vil kontinuerlig føre an med en ledende visjon og veilede interiørarkitekter og designere i Norge, promotere fellesskap og styrke samarbeidet innenfor fagområdet.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Det er etablert en egen landsdekkende møbelgruppe med status tilsvarende lokalgruppene i hovedorganisasjonen. Møbeldesignerne har egen representant i NIL-styret med særskilt ansvar for møbeldesign.
De siste to årene er det avholdt jevnlige møter i Bergen med møbelgruppen for å diskutere og gjennomføre konkrete tiltak for å styrke møbeldesignerne og profesjonen.

Møbelgruppen skal jobbe for økt fokus på møbeldesign. Gjennom ulike prosjekter skal møbeldesign styrkes som et elementært virkemiddel for å øke konkurransekraften og særegenheten til norsk møbel- og innredningsindustri.

Det vil bli jobbet målrettet både internt i NIL og eksternt overfor oppdragsgivere for å kommunisere kvalitetene, potensialet og verdiskapning som ligger innenfor virket til en profesjonell møbeldesigner. Parallelt skal samholdet i faggruppen styrkes.

En av de første oppgavene møbelgruppen gjennomførte var å utarbeide kriterier for opptak av møbeldesignere på særskilte vilkår tilsvarende de som allerede fantes for interiørarkitekter. Det er også utarbeidet en «konkurransemal for møbeldesign». Den er distribuert til 800 potensielle oppdragsgivere i kommuner og fylkeskommuner. Det kan nevnes at denne var grunnlaget for utarbeidelse av designkonkurransen for stol til det nye Nasjonalmuseet.

NIL og møbelgruppen har vært aktivt med på å initiere og bidra til arbeidet med SMI (Samarbeidsrådet for møbel og interiør). SMI er et forum der designere, produsenter, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparat jobber sammen for å fremme norsk møbel- og interiørdesign i Norge og i utlandet. NIL og møbelgruppen er representert i SMI-styret med en møbeldesigner.

For tiden pågår det arbeid med å arrangere en møbeldesignworkshop i Bergen i løpet av forsommeren. Hovedmålet er å styrke møbeldesignernes samhold og faglige nettverk gjennom felles arbeid og felles prosjekter.

Gjennom et målrettet arbeid ønsker møbelgruppen i NIL å samle møbeldesignmiljøet for å styrke den norske møbeldesignen og bygge vårt renommé både nasjonalt og internasjonalt. 

Fredrik Torsteinsen
Møbeldesigner MNIL, styremedlem i NIL

– Cadi hadde mer Statsbygg-erfaring enn det vi hadde, mens vi hadde mer kunstbygg-erfaring. Det viste seg å være akkurat det Statsbygg og Nasjonalmuseet var på jakt etter, sier Morten Kaels, daglig leder for Kaels Studio.

Samlokaliseringen av Nasjonalmuseet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet på Vestbanen i Oslo, utgjør det som kommer til å bli Nordens største museum. Oppdragsgiver for interiørprosjektet som Cadi og Kaels vant, er Statsbyggs Brukerutstyrsprosjekt (BUT) for det nye Nasjonalmuseet, og handlet om museets Back of House-arealer. De utgjør 22 000 kvadratmeter av det nye museets totale 56 000 kvadratmeter. Det innebar en langtidskontrakt, som strekker seg til museet er ferdig innflyttet. I bransjen er det ikke vanlig at to interiørarkitektkontorer samarbeider på denne måten.

– Vi har fordelt oppdraget 50/50 og jobber så tett at deler av Statsbygg ikke klarer å se hvem det er som kommer fra hvilket firma. For oss har det vært en viktig målsetning, at firmaene oppleves som en samlet enhet utad, sier Kaja Kosonen Geiran, interiørarkitekt og partner i Cadi.
 

Indre gemakker

Back of House er den delen av museet som ligger på baksiden av utstillingsrommene, og er i hovedsak de områdene der publikum ikke ferdes. Det handler om alle kontorlokaler med kantine, møte- og prosjektrom, samt konserverings- og produksjonsverksteder.
– Det er her landets kunst oppbevares og restaureres, og det er her alle utstillinger planlegges og iverksettes. For at kunsten skal kunne komme folket i møte på en moderne og oppdatert måte, er det viktig at disse lokalene fungerer optimalt, sier Kaels.

Det nye Nasjonalmuseets administrasjons- og produksjonsdel består av en mengde ulike yrkesgrupper, fra alle mulig kunstfaglige eksperter, til verkstedspersonale, administrasjon og økonomi.

– Oppgaven vår er å legge til rette for tverrfaglighet. At man så langt man kan i interiøret ser en transparens. Det skal være lett å formidle og kommunisere der de ulike faggruppene møtes, sier Kaels.

Brukermedvirkning

Faggruppene i verkstedene inkluderer møbel- og gjenstandskonservering, tekstil, papir- og malerikonservering, foto og video, samt utstillingsteknikk og drift. Samtlige avdelinger har sine helt spesifikke krav til materialbruk, verktøy og utstyr. Detaljeringen for å imøtekomme alle disse faggruppene, krever en ekstremt tett dialog, med både brukere og byggeprosjekt.

–Konserveringsrommene alene har en rekke kravspesifikasjoner. Fargesettingen må for eksempel tolkes i forhold til objektene som behandles. Sterke farger vil påvirke fargen på kunstverkene. Det må også tas høyde for lyssettingen til konservatorene som trenger egne dagslyslamper. For ikke å snakke om luftkvaliteten og sikkerheten, forklarer Sebastian Holmgren fra Kaels Studio, som har hovedansvar for verkstedene.

Nasjonalmuseet har organisert grundige brukerprosesser, der Kaels og Cadi har vært med i mange av kartleggings- og brukerundersøkelsesfasene. Det har også vært hyret inn eksterne hjelpere til å analysere mønstre for hvordan de ulike yrkesgruppene arbeider.

– Nasjonalmuseet har vært førende i denne prosessen. De har vært grundige, og brukt analysetallene og våre skisser, før de har kommet tilbake til oss med det vi skal utforme, sier Kaels.

Barnevennlig politikk

I tillegg til å ta hensyn til mengden av faggrupper, har en annen del av jobben handlet om å tilrettelegge for de ulike brukergruppene av museet.
– Det er en stor bredde av brukere, og Nasjonalmuseet har i tillegg satt seg som mål å skape nye kunstentusiaster, sier Geiran.
Museet tar imot skoleklasser og barnehager til programaktiviteter forbundet med de ulike utstillingene. Med de nye lokalene tar de sikte på å doble antall barnebesøkende i året, til 300 barn hver skoledag.
– Dagens museumsopplevelse fordrer egne undervisningsaktiviteter utover kun å besøke et utstillingsrom. Det er lagt opp til tre store atelierrom ved siden av hverandre som er tilrettelagt for ulike typer håndverksaktiviteter, fra snekring og leire, til matlaging og scenekunst, sier Geiran.

I hovedvestibylen, som ligger i underetasjen, er det i tillegg fem gruppemottak, der ett av dem er et digitalt studio. Her kan man jobbe med digitale verktøy og animasjon.
- For oss er det en utfordring å finne møbler og inventar som passer alt fra barnehagebarn til videregående elever, samt grupper med spesielle behov. Møblene må også tåle den slitasjen som kommer med store barnegrupper, sier Geiran.

Designveileder

Kaels og Cadi har brukt mye tid på å utvikle et designveilederdokument som fungerer som et styringsdokument for hvordan man skal skape en sammenheng i møbleringen av så mye som 22 000 kvadratmeter.

– Det essensielle er å skape en estetikk i form av materialer og overflater som snakker med byggets arkitektoniske uttrykk. Designveilederen har vært et godt verktøy å bruke i samtale med alle de involverte partene, sier Kaels.

Interiørarkitektene har benyttet anledningen til å designe en serie med traller som fungerer som en designmarkør i prosjektet. I et museum handler veldig mye om frakting av gjenstander frem og tilbake i de ulike sonene. Trallene er designet i så mye som tjue modeller som videreføres i fastmonterte og løse møbler.
- I biblioteket føyer fargen og materialene på trallene seg inn i den mørke fargepaletten valgt av arkitekten. Mens i femte etasje, der kontorlokalene og labene har mer nøytrale farger, har vi plassert traller og møbler i sterkere farger for å tilføre farge i rommene, sier Geiran.
- Dette er de to tilnærmelsesmetodene vi har gått for gjennom hele prosjektet, komplementere versus å kontrastere, legger Kaels til.

 Marianne Lie Berg

/FAKTA/

Areal: 54 600 kvadratmeter, interiørarkitektene er involvert i ca. 22 000 kvadratmeter.

Antall kontrakter: 52 kontrakter i Brukerutstyrsprosjektet per i dag, hvorav interiørarkitektene har ansvar for 32.

Antall møbler: Ca. 450 ulike møbler og typer inventar/utstyr som skal beskrives og anskaffes. Ca. 350 ulike type innredningselementer/utstyr/artikler til verksteder.

Alle illustrasjoner: Stasbygg/ Cadi og Kaels

Skien sentrum har lenge vært preget av butikkdød og tomme gater. Fravær av privat, investeringsvillig kapital har sannsynligvis vært den største utfordringen for å skape et levende sentrum i Skien. I tillegg har sentrumsbutikkene opplevd betydelig handelslekkasje til et stort kjøpesenter i utkanten av sentrum, noe som igjen har ført til en negativ spiral med stadig færre butikker i sentrumsstrøkene.

De mest vellykkede revitaliseringsprosjektene i sentrum har til felles at de oppfyller innbyggernes krav og ønsker om flerfunksjonalitet. Det er vesentlig at sentrum ikke bare består av arbeidsplasser, men også er en destinasjon for sosiale aktiviteter utenom arbeidstid.

Skien sentrum er relativt kompakt, og har unike utfordringer som en mellomstor by i norsk målestokk. Samtidig har den flere fordeler som tilsier at det er mulig å skape nytt liv i byen: Nærhet til vann, bryggeområde, definert sentrumsområde, befolkningsvekst i byområder. Likevel har tidligere forsøk på å live opp sentrum ved å skape nye møteplasser kun gitt begrensede resultater. Situasjonen endret seg da eiendomsutvikler R8 Group tok over sentrumskjøpesenteret Arkaden for ett års tid siden. Eierne av Arkaden tok problemstillingen på alvor og har gjenskapt handelssenteret i Skien sentrum til et senter ikke bare for handel, men også annen aktivitet. Dette har igjen gitt fornyet optimisme og investeringsvilje i tilliggende områder med nye butikker og serveringssteder.

Kommunestyret har i sin byplan lagt til rette for en grønn byutvikling, der det nå skal etableres grøntområder i form av parker og kaféer der det tidligere har vært parkeringsplasser og asfaltjungel. I tillegg er det utstrakt leilighetsbygging i sentrumsnære strøk, da spesielt på Klosterøya som skaper en ny urbanitet i en gammel by. Dette, kombinert med tilgjengelighet og butikkutvalg, lover godt for fremtiden for Skien. En transformativ prosess er igangsatt, der sentrum igjen kan danne kjernen i byen med et godt tilbud for innbyggerne, både i form av hyggelige møteplasser, grønne lunger og lokal handel.

Susan Klein-Holmen
Interiørarkitekt MNIL og varamedlem til styret i NIL