NIL mener: To Bauhaus or not to Bauhaus
Foto: Morten Brun

NIL mener: To Bauhaus or not to Bauhaus

Vi er i en tid hvor det stilles mange spørsmål med tanke på kvalitet, innhold og miljø både i vårt arbeid og i verden forøvrig.

Grunntanken til Bauhaus var å skape kunstnerisk pregede omgivelser for folk flest, fra de minste detaljer innen brukskunst til det ytre miljø. For å oppnå dette var det nødvendig at håndverket tilpasset seg industrien med henblikk på masseproduksjon, samtidig som det skulle skapes produkter med kvalitet til det store marked.

Bauhaus-skolen tok opp den moderne industrielle massefabrik­asjonens utfordringer til god, ny­ska­pen­de industridesign, og anvendte lære­metoder i henhold til dette. Det ble undervist i håndverk, industridesign og arkitektur. Skolen ville bygge bro mellom håndverk, industri og kunst.

Har vi designere mistet av syne de høyere idealene som sto så sentralt i den mest innflytelsesrike bevegelsen innen industridesign noensinne? Bauhausidealene – høyest mulig kvalitet tilgjengelig for de mange – var basert på en nær sammenheng mellom kulturell bevissthet, sosialt engasjement og økonomisk avkastning.

Det virker som om man i dag opphøyer at noe er nytt som den eneste ønskende kvaliteten. Det kan ikke lenger likestilles med ekte innovasjon, men heller omformuleres til «illusjonen av det nye». Som et tomt skall, fritt for mening og substans, har design blitt ett mål i seg selv heller enn en prosess for å skape et resultat med mening.

Vi skylder vårt eget fagfelt og vår felles fremtid å reflektere over egen praksis. Hver gang! Design krever en konstant søken etter idealer, sprenging av grenser – og en kontinuerlig forbedring av vår respons på fundamentale spørsmål: Hva kan design tilføre i en verden med overflod av produkter og tjenester?

Kanskje burde vi som forbrukere også gjøre oss noen tanker rundt de produktene vi ikke bare bruker, men forbruker?

 

Fredrik Torsteinsen
Møbeldesigner MNIL og styremedlem i NIL

Pressemelding fra Statens Kunstnerstipend om forslag til statsbudsjett
Trude Ugelstad. Foto: Geir Mogen

Pressemelding fra Statens Kunstnerstipend om forslag til statsbudsjett

Regjeringen foreslår 32 nye hjemler fordelt på arbeidsstipend og arbeidsstipend til yngre kunstnere, og 5 nye hjemler fordelt på stipend til etablerte kunstnere og stipend til seniorkunstnere. En stipendhjemmel utgjør i dag 268 222 kroner per år, noe som foreslås økt til kr 276 805 for 2020.

- Stipendene gjør at enkeltkunstnere får mulighet til å fordype seg i sitt kunstneriske arbeid med utgangspunkt i prosjekter de selv definerer. Slik representerer stipendene kunstnerpolitikkens grunnforskningsmidler, sier Ugelstad.

I sin budsjettsøknad for 2020 søkte Utvalg for Statens kunstnerstipend om 105 nye hjemler. Utvalget har over flere år sett et stort behov for flere stipendhjemler på mange kunstfelt.

- Kunstnerstipendene er en rimelig og presis investering i det som bør være kjernen i kunstnerpolitikken: enkeltkunstnerens mulighet til fritt, skapende arbeid. Det er dette som danner grunnlaget for publikums opplevelser, kunstens utvikling og hele resten av kulturnæringskjeden. Foreslått økning viser en politisk bevissthet rundt dette, og vi håper dette er første steg i en videre opptrapping. Dette er en veldig god start på et historisk løft, sier Ugelstad.

I 2019 ble det tildelt 861 stipender til kunstnere over hele landet. Det tildeles stipender rettet mot ulike faser i et kunstnerskap, gjennom ulike ordninger som diversestipend for nyutdannede kunstnere, diversestipend, arbeidsstipend for yngre kunstnere, arbeidsstipend, stipend til etablerte kunstnere og stipend til seniorkunstnere. De foreslåtte nye hjemlene havner i de fire sistnevnte ordninger.

- Det å være et kultursamfunn innebærer at vi holder oss med en kunstnerstand som står fritt til å utforme sine kunstnerskap. Kunstnerstipendene legger til rette for frie, kunstneriske ytringer som styrker og vitaliserer demokratiet. Vi vil i dag takke for at vi har en kulturminister som er seg dette bevisst, sier Ugelstad.

Sparebank 1 Nord Norge Finnsnes

Sparebank 1 Nord Norge har vært gjennom en identites og organisasjonsutviling hvor de ønsker å styrke lokalbank- og samfunnsbyggeridentiteten. Sparebank 1 Nord Norge er sterkt tilstedet i lokalsamfunnet og de ønsker at deres lokalbanker skal være en samfunsarena og motor i lokalsamfunnet. Konseptets grunntanke er Nord Norsk gjestfrihet og tilstedeværelse. Kundearealet er en møteplass mellom konsernet og lokalsamfunnet hvor Sparebank 1 Nord Norge byr på seg selv og hvor kunden alltid skal finne et menneske å snakke med. Interiørene er luftige og fargebruken er varm og innbydende. 

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Sider

Abonner på NIL RSS