Spesialdesign av innredning

Kunde hadde et behov for å skape et samlingspunkt på avdelingen hvor de kunne bruke arealet til videokonferanse, arbeidsplass for rigg-overvåking, u-konfidensielt møteareal og areal for en kaffe prat. 
Dette ble løst med å lage en sofa/benk i halvbue som hadde en høy rygg for skjerming mot kontorlandskap, sammen med barkrakker bak rygg for å gi plass til flere personer til videokonferanser og andre samlinger for avdelingen. 

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

NIL-profil: Beata Brzoza Interiørarkitekt MNIL, varastyremedlem i NIL
Foto: Arek Stepkowski

NIL-profil: Beata Brzoza Interiørarkitekt MNIL, varastyremedlem i NIL

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg jobber med en rekke interiørprosjekter for Bømlo kommune (to rehabiliterings-prosjekter: bibliotek og rådhus, og en ny brannstasjon). Jeg jobber også med «Skipet» - det første og største næringsbygget i Bergen som oppføres i massivtre. Det er en krevende, men veldig lærerik prosess. I tillegg er jeg BREEAM-ansvarlig for «Skipet», «Moxy hotell» og kontorbygget «Buebygget».

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg har en menneske-sentrisk tilnærming til arkitektur og elsker brukerprosesser! Finner det svært viktig å skape engasjement både hos byggherre og brukere. Jeg liker å jobbe i grensesnittet mellom arkitektur og interiørarkitektur og finner tverrfaglig samarbeid veldig spennende. Det er så mye vi kan lære av hverandre når vi er åpne og villige til å lytte.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Det som har inspirert meg i det siste, og som jeg prøver å videreføre til mine kunder, er «wellness» på arbeidsplassen (og WELL-sertifisering) og biofilisk design. Vi kan ikke ignorere de konsekvenser stress har på vår mentale og fysiske helse - og må prosjektere for menneskers velvære.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Vi står overfor en klimakrise, og det å bruke kortreiste produkter er like viktig i vårt arbeidsliv som i andre områder av hverdagen vår. Jeg er opptatt av å skape rom som er stedsriktig og med særpreg. Globalisering har ført til en uniform design, og jeg vil at man enkelt skal kunne kjenne igjen at vi befinner oss i Skandinavia. Norske produkter egner seg derfor utmerket til mine prosjekter.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg studerte i Polen og har fått en flersidig utdanning. Vi hadde like mye fokus på den kreative som på den tekniske siden av faget vårt (blant annet konstruksjonsteknikk, bygningsfysikk og byggeteknikk). Det som var helt glemt, var akustikk. Så vidt jeg vet, er det heller ikke en del av interiørarkitektur- eller arkitekturutdanningen i Norge. Det bør endres snarest.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg var styreleder i NIL Bergensgruppen i 2 år, og gjennom det arbeidet ble jeg kjent med mange dyktige NIL-medlemmer. Det er veldig inspirerende å se og diskutere prosjekter gjennomført av andre. Lokale NIL-arrangement og NILs fagdag er noe jeg setter stor pris på.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Jeg er stolt av det første BREEAM-prosjektet jeg gjennomførte; «Sweco-bygget». Det gir god selvfølelse å se at jeg har en reell innflytelse på miljøet.

Hvor er faget ditt om ti år?
Om ti år vil sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling være en selvfølge. Designere vil bli utfordret på å evaluere foreslåtte løsninger og ha en salutogen (helsefrembringende) intensjon bak all design, teknologi og planlegging. Vi kommer til å designe for mennesker, økosystemer og planetarisk helse.

Hvor skal NIL være om ti år?
Om ti år er NIL enda mer engasjert i samfunnsdebatter og den positive endringen alle ønsker å få til.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som varamedlem i styret i NIL?
Jeg har nettopp begynt på mitt styreverv i NIL, og er mest spent på samhandling med de andre, dyktige interiørarkitektene og møbeldesignerne som sitter i styret! 

 

Fra pressemelding fra Holon Arkitektur AS, 20. september 2019
Nytt stort arkitektkontor etableres
Og Arkitekter, Opus arkitekter og Plank arkitekter, med til sammen rundt 70 ansatte, går nå sammen og danner Holon. De tre avdelingene vil fortsette å være lokalt eid og drevet, men vil etter sammenslåingen fungere som ett kontor, og ha én felles kurs. Holon er et arkitekt-kontor; vi er arkitekter, planleggere, interiørarkitekter og landskapsarkitekter.
Se holon.no for mer informasjon.

 

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

NIL mener: Rom for læring

NIL mener: Rom for læring

«Å gjøre hele skolesamfunnet til en stor, åpen teaterscene, der alle kan se alle hele tiden, kan høres progressivt og moderne ut. Arkitekter forstår imidlertid ikke hva en tenåring er, og de forstår ikke hvordan skolesamfunnet er betinget av at lærere og elever har forskjellige roller.»

Jeg ble inspirert av innlegget, og som styremedlem i NIL vil jeg ønske velkommen en bredere debatt på tvers av fag for å styrke løsningene som utvikles for skolene våre. Tusen takk for godt innlegg og et lite spark bak!

Handler ikke dette i virkeligheten om hvordan prosessen rundt utvikling av nye skolebygg gjennomføres? Når og hvordan får arkitektene, og vi interiørarkitektene, komme i inngrep med brukerne? Tar dagens gjennomføringsmåte på alvor utforskingen rundt rommet som verktøy for læring? Tør vi å være nysgjerrige nok sammen?

Min egen erfaring med skolebygg fra to motsatte ender av skalaen i medvirkning, og ikke minst utforsking, kan illustrere utfordringene:

Den vanligste formen er vel at skolen tegnes som en konkurranse ut fra et gitt program. Arkitekten regjerer i denne fasen. Når prosjektet har kommet et stykke, kommer interiørarkitekten inn. Da er gjerne planløsningen satt med vegger, glass osv. Ikke sjelden er det først på dette stadiet at vi kommer tett nok på bruker, og tett nok på bruk, til at pedagogisk praksis virkelig diskuteres. Dette er altfor seint. Skoler må tegnes fra innsiden og ut. Bruken – det vil si pedagogisk praksis og forståelse - må inn fra dag én, det er læringssituasjonene vi bygger, mer enn bygninger.

I motsatt ende har jeg deltatt i utvikling av nytt arealkonsept for læringsarenaer ved NTNU. Dette var en solid utforsking av hva læringsprosesser er, hvilke situasjoner som fremmer disse - og hvordan de kan gjenspeiles i fysiske løsninger. Pedagogiske eksperter, undervisere og studenter var engasjert i en større brukergruppe over tid. Jeg opplever at dette arbeidet ligger langt fremme i forhold til dagens tradisjonelle romprogram for skoler. Jeg håper vi kan få bringe erfaringen fra dette arbeidet inn i skoleutvikling for grunnskolen også.

Med rommet som verktøy – den tredje pedagogen. La oss som faggruppe, både arkitekter og interiørarkitekter, få delta i utforskingen. Ikke gi oss for ferdige programmer. La de som underviser og de som skal lære få møte oss, så er jeg sikker på at vi sammen kan finne bedre formsvar.

Urd Schjetne
Interiørarkitekt MNIL og styremedlem i NIL

Sider

Abonner på NIL RSS