Statens Hus i Vadsø er et offentlig og vernet bygg fra etterkrigstiden. Et vernet bygg var utgangspunkt for hele prosjektet. Bygget ligger på toppen av Vadsø, kalt "Galgebakken" og rett ved kirka i Vadsø (også et annet vernet etterkrigsmonument). Bygget består av to lange bygg på 4 etasjer med saltak. De to byggene er forbundet med et lavt bygg, som er inngangspartiet. Bygget huser flere leietakere, deriblant Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Leietakeren (Statsforvalteren) hadde behov for tre etasjer i bygg B. Slik de satt tidligere var de fordelt på alle 4 etasjene i samme bygg. Alle satt i egne cellekontorer og arbeidsplassen var utdatert på mange måter. Det var dårlig isolert, luft/ventilasjon var ikke bra, skilleveggene mellom kontorene manglet dagens lydkrav. Bygget er ca.80 m langt og 12 m. bredt, så det var en svært lang korridor med mange dører. Dørene ga trygghet og det var vanskelig for mange å se for seg åpent kontorlandskap. Brukerprosessen ble satt i gang og vi forsøkte å lytte og ta i mot innspill fra de ansatte. Vi ønsket å skape tilhørighet og en identitet til de som jobbet der og som besøkte bygget. Den samiske og kvenske kulturen skulle komme frem i huset og interiøret. Sittebåser med fotomotiv fra Finnmark er et grep, og de er som smykker i kontorlandskapet, hvor polstringen har de samiske og de kvenske fargene. Resepsjonen skulle være åpen og ønske velkommen til bygget. Her fikk 2 kunstnere med samisk/kvensk bakgrunn sette sitt preg, med vakker utskjæringer i trespilene, den kvenske solrosen og et vakkert tekstilverk i farget ull i tilstøtende sittenisje. Plassering av kantina var det brukerne som valgte, den skulle ligge i sørenden med utsikt ut mot Varangerfjorden. Den skulle være storstua og et sted alle kunne samles. Her skulle det inn et stort landskapsmaleri fra den lokale kunstneren Sælø. Fargene i bildet satte markør for fargevalg for interiøret i kantina. Det ble et veldig helhetlig konsept i samarbeid med KORO. Et hus brukerne av bygget kan være stolte av. Tilbakemeldingene vi har fått etter innflytting er svært positive og arbeidsplassen fungerer slik de hadde håpet og ønsket.

Fellesarealer for 4 moderne kontorbygg i Holtermanns veg i Trondheim. Oppgaven for interiørprosjektet var fellesarealene for de 4 byggene på bakkeplan. Interiørarkitekten har kommet inn i tidlig fase og jobbet side om side med arkitekten i for- og detaljprosjektet. Utformingen av fellesområdene er et resultat av et godt samarbeid med både byggherre (Entra) og arkitekt. 4 forskjellige bygg med hvert sitt arkitektoniske uttrykk. Fargepaletten i interiøret er også forskjellig for hvert bygg. Byggene bindes sammen med et gjennomgående «gate»-grep på bakkeplan, som starter utendørs og fortsetter innendørs. Langs denne gata ligger bedrifts-restaurant, møtesenter, auditorium, resepsjon, co-workområder, kafébar og grønne plassrom. Grepet oppfordrer til funksjonsdeling mellom byggene, og skaper et spennende og sosialt miljø for de som besøker og jobber i byggene. Her kan man møtes, spise lunsj sammen, ta en kaffe eller bare oppholde seg. Møteromspool med varierte oppholdssoner, flerbrukssal, forskjellige konseptmøterom, fra fancy styremøterom til «gjenbruksmøterom». Entra har vært opptatt av gjenbruk der det lar seg gjøre. Det var et ønske om å gi nytt liv til gamle stoler/bord fra andre bygg de eier. IARK har i samarbeid med Entra vært med på «skattejakt» for å finne stoler til gjenbruk/re-design. Det var forskjellige typer møbler i form, design og farge. Grepet her var å male de sorte og ha samme tekstil til polstring, slik at det ikke ble «hummer og kanari». Materialene som i stor grad er tatt i bruk innvendig i byggene er lyslasert furu, som skaper lunt, tidløst og et nordisk preg. Lys terrazzo på gulv. I oppgraderte soner er det i himling lagt treullitt, i naturfarget rombeform. Det er en god del spesialdesignede møbler/fast innredning som; resepsjonsdisken, kaffebaren, div. sittenisjer/sittebenker, buffeter m.m. Lyst treverk på møbler. Fargepaletten i tekstilene på møblene er inspirert av naturen; cognacskinn, brune og beige og grønne toner. Unntaket er sittenisjene som er i friske rød-rosa toner som smelter sammen fargene i fasaden og gir glassgården særpreg. Iark har vært involvert i brukerprosesser mot andre fag samt brukerprosesser mot andre leietakere i bygget. Det har vært seriemøter med BH gjennom hele prosjektfasen for å komme frem til gode og funksjonelle løsninger for de forskjellige sonene i bygget. Byggene har BREEAM-Excellent -energiklasse A.