Arkitektur 21. februar 2024: Satser på designeksport
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) lanserte onsdag nye strategi for eksport av norsk design. Her avbildet under lanseringen på Rebel i Oslo sentrum. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Arkitektur 21. februar 2024: Satser på designeksport

Regjeringen lanserte onsdag en ny satsing på eksport av norsk vareproduksjon og design. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) forteller til Arkitektur at regjeringen har som mål om å doble norsk eksport, utenom olje og gass, innen 2030. Da vil vareproduksjon og design også være med å dra eksportveksten. 

– Bransjen har allerede bedrifter som hevder seg internasjonalt, og de peker selv på at her er det stort vekstpotensial – en mulig dobling. Merkevaren «Made in Norway» har allerede fått en sterk apell ute i verden, da synes vi det er viktig å satse litt ekstra slik at hele bredden av næringen kan vokse seg ennå sterkere, sier Vestre til Arkitektur etter at nyheten var sluppet på en pressekonferanse.

Syv punkter for økt eksport

Det er allerede lansert lignende satsinger innen havvind, maritim industri og helsenæring. Alt er en del av initiativet «Hele Norge eksporterer».

Til sommeren kommer en satsing på reiseliv. 

Bakgrunnene for for hele initiativet er en innspillsrunde arrangert av Nasjonalt eksportråd i 2022. Her fikk rådet innspill fra næringslivet om hva som kunne bli eksportsatsinger. På bakgrunn av dette har de foreslått 5-10 satsinger som blir oversendt næringsministeren som forslag, som han så tar stilling til.

  1. Syv punkter for å øke eksporten av norsk vareproduksjon og design: 
  • Styrket internasjonal tilstedeværelse
  • Eksportfremstøt i relevante markeder
  • Etablere eksportprogram for bedrifter innen vareproduksjon og design
  • Etablere utviklingsprogram i strategisk posisjonering og merkevarearbeid
  • Benytte Team Norway og relevante utenriksstasjoner til å fremme norsk vareproduksjon og design
  • Etablere et prosjektstyre for satsningen bestående av representanter fra næringslivet
  • Måle næringens verdiskaping, eksport og effekt av satsingen

Flere sammen, lavere terskel

Møbeldesignere er en del av medlemsmassen til Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres Landsforening (NIL). Vestre kommer selv fra møbeldesignbransjen og tror også denne bransjen kan nyte godt av den nye satsingen. 

– Møbelindustrien er inkludert som en viktig del av bransjene disse tiltakene gjelder. Her skal vi jobbe med strategisk posisjonering av norsk design, kompetanse, produksjon i utvalgte markeder. Det handler om å gjøre felles eksportfremstøt fordi en del av aktørene er ikke så store hver for seg. Jobber man imidlertid sammen, blir terskelen lavere også for de mindre aktørene. Dette handler også om felles merkevarebygging og kompetanseheving slik at man er klar for å dra ut i den store verden og selge produktene sine, sier Vestre. 

Ikke flere aktører i feltet

Det er Innovasjon Norge som skal lede satsingen. De får 20 millioner i 2024 for å levere på de sju punktene.

Vestre lover at dette arbeidet skal skje i samarbeid med næringsliv og partene i arbeidslivet – og at man sammen skal konkretisere punktene i satsingen. 

– Bransjen er av erfaring litt bekymret over at dette skal bli en ny topptung prosess, ledet av Innovasjon Norge. Hvordan sikrer du at bransjen faktisk involveres og lyttes til? 

– Hele poenget med «Hele Norge eksporterer» er at det er et offentlig/privat-samarbeid. Det betyr at næringslivet, partene i arbeidslivet og bransjeorganisasjonene og virkemiddelapparatet jobber sammen. Dette sikres at vi oppretter et eget prosjektstyre, med representater fra bredden av næringen representert. 

– Det har vært snakk om et eget eksportkontor for design, men det nevner ikke dere i dag?

– Dette blir opp til Innovasjon Norge, men vi legger ikke opp til enda flere aktører inn i dette feltet. Virkemiddelapparatet er stort nok og mangfoldig som det er. Det handler mer om å spisse deler av satsingen og lage gode programmer som treffer godt og som drar bredden av bransjen, avslutter Vestre. 

Foto av Mona Lise Lien i NIL som snakker i mikrofon.

Mona Lise Lien, daglig leder i NIL, beskriver dagen som en hurradag, men savner likevel større beløp og mer konkrete lovnader fra regjeringen. Hun er spent på fortsettelsen. 

 Foto: Halvor Bodin


– Absolutt en hurradag

Mona Lise Lien, daglig leder i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), forteller at de jobber bredt med å bedre vilkårene for møbeldesignere i Norge. De har derfor sett frem til at regjeringen skulle offentliggjøre den nye satsingen. 

– Dette er absolutt en hurradag. Endelig skjer det noe. Dette har vi som kjemper møbeldesignernes sakjobbet for, ventet på og etterlyst. Dette kan bli mer jobb for dem og de er flinke, etablerte og klare til å levere, sier Lien til Arkitektur. 

Hun er spesielt fornøyd med at det både skal utvikles et eget eksportprogram for bedrifter innen vareproduksjon og design og et utviklingsprogram i strategisk posisjonering og merkevarearbeid.

– Det er svært viktig at de ser begge disse behovene. Det hjelper ikke å ha verdens beste produkter dersom ingen vet om det. Samtidig hjelper det ikke å være «råbra» på presentasjon, hvis man ikke har produkter som holder kvalitet. Her håper jeg at de beste i klassen på forskjellige områder kan bidra med å hjelpe andre bransjer, sier hun..

Savner større beløp

Liens umiddelbare reaksjon er at størrelsen på satsingen er økonomisk beskjeden. 

– I mange år har det vært jobbet for et eksportkontor for ferdigvare og design. Da har femti millioner fra staten vært målet, pluss samme sum fra næringslivet. Regjeringen lover i dag 20 millioner og håper at næringen bidrar med like mye. Likevel er dette lite penger i dag, særlig når vi ser på hva målsettingen er, sier Lien. 

Hun peker på de to punktene «styrket internasjonal tilstedeværelse» og «eksportfremstøt i relevante markeder». 

– Dette betyr at vi trenger folk i de viktige markedene og på de største messene, som jobber der og er kjent med markedet. Hvis du skal slå gjennom i New York, må du ha noen der fysisk som kjenner markedet og menneskene. Skal du da være flere steder i flere bransjer, går 20 millioner svært fort. I tillegg skal det jobbes her hjemme, noe som også koster penger. 

NIL og Lien har lenge håpet på at det skal opprettes et eget eksportkontorfor design og ferdigvarebransjen.

At næringsminister Vestre ikke kan love dette og sier at det nok ikke trengs en ny aktør, synes NIL derfor er synd. 

– Vi har støttet innspillene om opprettelsen av et eget eksportkontor og håpet på det. Vi har sett hvor vellykket dette har vært for musikk og fisk. De har lyktes med den spydspissjobben som kreves. Jeg skjønner at de vil bruke ressursene som allerede finnes i virkemiddelapparatet, men jeg er spent på hvordan det vil se ut i praksis. Mitt håp er at alle involverte er åpne for å tenke nytt og at alle aktører blir involvert på en god måte. 

– Du omtaler dagen som en hurradag. Men hva savner du? 

– Jeg savner mer oppmerksomhet på designerne. Det snakkes om design, produksjon og markedsføring, men hvor blir det av designerne. Det er selvsagt navlebeskuende fra min side, men vi i NIL er opptatt av at hele industrien må bruke profesjonelle designere til å drive den utviklingen vi trenger – også for å lykkes med eksporten.

"Hele Norge eksporterer" - Regjeringen med 20 millioner til eksportsatsning på vareproduksjon og design
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) lanserte eksportsatsning på vareproduksjon og design 21. februar. Foto: NFD

"Hele Norge eksporterer" - Regjeringen med 20 millioner til eksportsatsning på vareproduksjon og design

Målet med Hele Norge eksporterer å øke den verdiskapende eksporten fra Norge og bidra til å gi norsk økonomi flere ben å stå på.

Næringsminister Jan Christian Vestre presenterte i dag syv tiltak som skal bidra til å gi norsk vareproduksjon og design et løft på det internasjonale markedet.

– Tiltakene skal gjøre det lettere for norske bedrifter å utmerke seg internasjonalt. Ambisjonene for eksportsatsningen er høye, og de speiler næringslivets egne mål. Det er ingenting som tilsier at norske bedrifter ikke skal være best i klassen, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

En mangfoldig næring i vekst

Norsk vareproduksjon og design er alt fra vinglass, peiser, tekstiler, møbler og fritids- og sportsutstyr for konsumenter, til maskiner, 3D-printere, bilstøtfangere og komposittprodukter. Næringen produserer også deler til forsvarsindustri, maritime og marine næringer og fornybar energiproduksjon. Samt avanserte komponenter og høyteknologiske løsninger som inngår i andre industriprodukter.

Ifølge Menon Economics eksporterer bedrifter innen vareproduksjon og design for 77 milliarder kroner. Det jobber over 60 000 mennesker i næringen fordelt på mange tusen bedrifter over hele landet.

– Dette er virksomheter som allerede eksporterer mye. Samtidig peker Nasjonalt eksportråd på at mulighetene er betydelig større og at mange flere små og mellomstore bedrifter har potensial til å konkurrere på verdensmarkedet. Eksportsatsingen på vareproduksjon og design handler om å gjøre felles fremstøt for å løfte frem norske produkter, tjenester, bedrifter og kompetanse internasjonalt, sier Vestre. 

Stort globalt marked

Vareproduksjon- og designbedrifter skiller seg fra de andre eksportnæringene i Norge der tilgang på naturressurser er et viktig grunnlag for konkurranseevnen.

– Felles for bedriftene i denne satsingen er at de kombinerer avansert teknologi med innovativ produktutvikling og høy kompetanse blant sine ansatte. Det gjør at næringen hevder seg i global konkurranse og i et marked som er i vekst, sier Vestre. 

Eksportsatsingen for vareproduksjon og design er en del av regjeringens eksportreform Hele Norge eksporterer. Ambisjonen er å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Samtidig skal de samlede klimagassutslippene kuttes med minst 55 prosent innen 2030.

– Design- og industrikompetanse om reparasjon, reproduksjon og gjenbruk blir stadig viktigere for å oppnå klima- og naturmålene vi har satt oss. Mange av bedriftene er allerede internasjonalt kjent for kvalitet og bærekraft, og det ligger store muligheter i å utvikle enda flere sirkulære løsninger utviklet og produsert i Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Offentlig-privat samarbeid

Det bevilges 20 millioner kroner til Innovasjon Norge i 2024 for å gjennomføre satsningen. Hele Norge eksporterer er et offentlig-privat samarbeid med bidrag fra både staten og næringslivet. Satsningene vil følges opp og videreutvikles i tett samarbeid med næringslivet og partene i arbeidslivet.

Syv tiltak for å øke eksporten:

  1. Styrket internasjonal tilstedeværelse
  2. Eksportfremstøt i relevante markeder
  3. Etablere eksportprogram for bedrifter innen vareproduksjon og design
  4. Etablere utviklingsprogram i strategisk posisjonering og merkevarearbeid
  5. Benytte Team Norway og relevante utenriksstasjoner til å fremme norsk vareproduksjon og design
  6. Etablere et prosjektstyre for satsningen bestående av representanter fra næringslivet
  7. Måle næringens verdiskaping, eksport og effekt av satsingen

Om Hele Norge eksporterer:

  • Hele Norge eksporterer er regjeringens eksportreform og ny modell for eksportfremmesatsinger som ble lansert av næringsministeren i mars 2022.
  • Formålet med reformen er å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.
  • Gjennom eksportreformen samarbeider myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet (som Innovasjon Norge, Eksportfinansiering Norge og Sjømatrådet). Det danner en felles eksportkultur hvor alle bidrar aktivt til å nå eksportmålet.
  • Regjeringen har etablert Nasjonalt eksportråd som gir råd og innspill til næringsministeren og utformer forslag til større strategiske eksportsatsinger. Rådet består av representanter fra næringslivet og partene i arbeidslivet.
  • Regjeringen har etablert et sekretariat for Nasjonalt eksportråd, hvor representanter fra partene i arbeidslivet og relevante departementer bidrar. Dette samarbeidet er en nyvinning, som sikrer at næringslivet og partene er med i hele økosystemet rundt eksportsatsningen.
  • En rekke tiltak er allerede gjennomført i Hele Norge eksporterer. Regjeringen vurderer kontinuerlig hvilke tiltak som kan bidra til å nå målet om å øke eksporten.
  • Made in Norway er ett av tiltakene i reformen. Den skal sette norske bedrifter i stand til å ta internasjonale posisjoner gjennom den styrken Norge som merkevare representerer.
  • Les mer om Hele Norge eksporterer her

 

 

Lenke til Arkitekturs artikkel om saken

Oppgradering av nil.no, informasjon 2. 15. februar 2024.
Nye nettsider på gang... Foto: Elisabeth Aarhus

Oppgradering av nil.no, informasjon 2. 15. februar 2024.

Teknisk oppgradering er klar, nytt design implementeres
Den tekniske plattformen er oppgradert og for tiden pågår implementering av nytt design på nettsiden. Vi nærmer oss tiden for testing og kvalitetssikring. Det blir spennende å teste ny funksjonalitet og erfare hvordan det og endret design påvirker brukeropplevelsen.

Det har oppstått noen forsinkelser på grunn ekstra tid til forankring av designet - og utvikling av ny funksjonalitet.

Lansering planlegges 25. april
Vi planlegger lansering av nye nil.no 25. april 2024 – og kommer tilbake med mer informasjon om hvordan det skal foregå.

Organisasjonen ser frem til å kunne presentere en ny, moderne nettside som bedre møter behovene til både medlemmer og besøkende.

Endringer i bruken av nil.no

I forbindelse med oppdateringen og moderniseringen av nil.no, har styringsgruppen tatt noen avgjørelser som vil påvirke bruken av nettsiden.

Portfolioprosjekter, registreres på nytt på nye nil.no
Medlemmenes portfolioprosjekter blir ikke overført fra nåværende nettside til nye nil.no.
Det er ønskelig at alle medlemmer vurderer grundig hvilke portfolioprosjekter de legger ut på profilen sin, etter at den nye nettsiden er lansert, slik at totalopplevelsen av nettsiden blir ny.

Pass på å laste ned portfolioinformasjon du vil gjenbruke fra nåværende nettside, før overgang til ny gjennomføres. Du finner informasjonen under «Mitt innhold» på din egen profil når du er innlogget.

Regler for portfolioprosjekter:
Maks. 9 portfolioprosjekter pr. medlem (ikke åpent for studentmedlemmer)
Tekstmengde og innhold
pr. prosjekt:
- Prosjektbeskrivelse: Maks. 1000 tegn med mellomrom

- Antall bilder: Maks. 7 (med forskjellig innhold)
Kompetanseområde: Må krysses av iht. liste
Tema: Krysses av iht. liste

Krav til vedlikehold: Når maks-antallet prosjekter er nådd, må gamle fjernes for å kunne legge til nye.

Firmaoppføring
Det er gjort store investeringer i den nye nettsiden, og NIL er avhengig av å hente inn inntekter der det er naturlig. Vi vil derfor heretter tilby en delt løsning for firmaoppføring; en gratis enkel oppføring – og en for bredere profilering av firmaet på nil.no.

Firmainformasjon - gratis
NIL er en forening for enkeltmedlemmer, oppføring av informasjon om firmaer, hvor medlemmer er ansatt, blir i utgangspunktet holdt på et minimum:
Firmanavn
Adresse
Ansatte NIL-medlemmer

Firmainformasjon – betalt
Hvis firmaet ønsker å profilere seg med mer informasjon, vil vi tilby dette mot en overkommelig kostnad dvs. en oppstartskostnad samt abonnement/årlig vedlikehold.

Firmaet kan da legge til:
- informasjon om firmaet
- e-post
- telefon
- firmaets nettsideadresse, Facebook, Instagram, LinkedIn og annet
- logo

Kompetanse (fra ansattes portfolioprosjekter)
Firmaet kan velge hvilke av de ansattes portfolioprosjekter som skal vises på firmasiden.

Det blir laget en side for registrering og innsendelse av informasjon firmaet ønsker å få registrert/profilere seg med – samt faktureringsinfo.

Kostnad for profilering:

Firmaprofil på nil.no

 

Nivå:

kroner

Etableringskostnad for utvidet informasjon (engangskostnad)

1 000

 

 

Årsavgift / abonnement avhengig av antall ansatte i firmaet (vedlikehold inngår):

 

Enkeltpersonforetak pr. år

500

Opp til 10 ansatt pr. år

1 500

Over 10 ansatte pr. år

3 000

Øvrige profileringstilbud 
Til nå har NIL uten vederlag lagt ut informasjon om eksterne aktiviteter på nil.no. I fortsettelsen vil profileringen medføre en kostnad for de som vil nå våre medlemmer på denne måten.

Oslo, 15. februar 2024

Ragnheidur, Monica, Hans Christian og Mona Lise

Styringsgruppen består av president Ragnheidur Björnsdottir, tidligere president Monica D. Heck, tidligere visepresident Hans Christian Elverhøi Thomassen og daglig leder Mona Lise Lien, med støtte av administrasjonssekretær Sara Skotte. Samarbeidspartnere er Tank på designutvikling og Ramsalt Lab på teknisk utvikling.

Tidligere informasjon: https://nil.no/aktuelt/16723/oppgradering-av-nilno

Oslo bys arkitekturpris 2024, frist 23. februar

Oslo bys arkitekturpris 2024, frist 23. februar

Har byen fått et nytt, godt byrom? Vet du om et flott, nytt bygg? Hvor foregår den fineste, nye arkitekturen? Vi ønsker oss mange forslag til Oslo bys arkitekturpris. Send forslagene til arkitekturpris@pbe.oslo.kommune.no.

Les mer her

E.C. Dahls Pub og Kjøkken

E.C. Dahls Bryggeri har fått et nytt pub-konsept i totalrenoverte lokaler.

Første etasje rommer restaurant og pub.
Andre etasje har rom for ulike typer selskap, kurs og samlinger.

Designkonseptet var å skape et røft utrykk, men samtidig med en lun og intim atmosfære.
Gulvene i første etasje er i slipt betong med noen innslag av flis, mens andre etasje har gulv av mørkbeiset eikeparkett i fiskebensmønster.

Vegger er for det meste pusset og malt, men på noen vegger er pussen fjernet og eksisterende tegl eksponert.
Tre og strekkmetal bidrar til kontraster i materialpaletten.

Fargevalgene er basert på bryggeriets historie.
Belysning og møblering er valgt for å underbygge det intime og røffe uttrykket.

Ringnes E.C Dahls Eiendom fikk næringslivets eiendomspris 2016 for E.C. Dahls pub og kjøkken.

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Trøndelag Teater Vestibyle

Vestibyle Trøndelag Teater, 2019. Trøndelag Teater ønsket seg en inviterende vestibyle for besøkende og publikummere. Et hyggelig og innbydende sted å treffes før og etter forestillinger og «stor-stue» hvor alle er velkommen selv om de ikke skal på en forestilling. Vestibylen skulle bli et fleksibel rom med flerbruksfunksjon hvor Teateret kan ha foredrag, før- og ettersnakk, happenings eller premierefester m.m. De ville ha en uformell og hyggelig atmosfære med bedre akustikk og belysning samt omorganisering av billettluke og barsone. Inngangspartiet med karuselldør ønsket de å bytte ut med en ny automatisk skyvedør. Det nye Trøndelag Teater ble oppført i 1997 og vestibylen forbinder den nyere delen med den eldre og fredete delen av Trøndelag Teater (bygget i årene 1816-1895). Det var i prosjektet viktig å kartlegge behov for både brukere og besøkende. Flyten av trafikk i en fullsatt forestilling i forkant, etterkant og i pauser. Samt tidspunkt med rolig aktivitet. Billettluken skulle flyttes nærmere inngang mot øst. Tidligere var det en sirkulær barløsning og til tider utfordrende å betjene. Det var et ønske om at den nye baren kunne være noe mer enn en bar og at det kan servers enkle retter og god kaffe. Den nye baren er ca.9 meter lang og er utført i blå Vahlcromat på fronter, med freste spor, topplate i sort marmor og rammeverk i sort stål. Pluss et lite takoverbygg med plantekasser og akustisk himling. Veggen over baren har fått mørke eikespiler som gir god kontrast til tegl og skifer. Trematerialet gir en lun atmosfære samt at det er bygget som et akustisk element i A-klasse og har stor effekt i denne sonen. Møbler som de sorte 209 Thonet stolen er gjenbruk og sittebenker langs fasaden er beholdt. To av sittebenkene er blitt rekonstruert og fungerer som romdeler mellom sitteareal og vrimleareal. Gamle baren ble ikke destruert eller kastet, men gitt bort. Ny LED belysning i alle armaturene er energibesparende og har et og samme styresett for generell belysning i teateret. Det var mange utfordringer med tanke på at det er et publikumsbygg og vernet i klasse 2. Noen akustiske løsninger var utfordrende iht. brannteknisk krav. Det er i dag mulig å realisere ulike aktiviteter de ønsket seg her. Vestibylen ble tatt i bruk som en del av åpningen av Teaterforestillingen «Stor ståhei for ingenting» som gikk i nov-des.2019.

Kategorier

Prosjektleder

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Sider

Abonner på NIL RSS