Jubileumsutgaven av NILs årbok er lansert. NIL 75 ÅR | 1945–2020

Jubileumsutgaven av NILs årbok er lansert. NIL 75 ÅR | 1945–2020

Mona Lise Lien, prosjektleder og daglig leder i NIL

For syvende gang har jeg gleden av å være prosjektleder for NILs årbok INTERIØR&MØBLER.
Oppdraget blir aldri rutine, da rammebetingelsene og kravene til prosjektene endres - og prosjektene som leveres fra medlemmene er forskjellige fra år til år. I 2020 har vi dessuten gleden av å feire foreningens 75-årsjubileum – noe vi markerer ved å utgi en jubileumsårbok.

Historisk stoff
Basisen er en tradisjonell årbok med fjorårets beste prosjekter, i tillegg har vi bygget på med historisk stoff fremstilt på forskjellig vis: En artikkel om fremveksten av profesjonen frem til etableringen av NIL 29. mai 1945, en tidslinje med milepæler 1945-2020, en artikkel om hvordan fagutøverne har profesjonalisert og posisjonert seg – og ikke minst en personlig og historisk innledning til hver kategori av prosjekter, skrevet av fagutøvere. Her bør det være noe for enhver smak!

Prosess og samhandling i prosjektene
Årboken er en faglig utgivelse, og tekstene som presenterer prosjektene gir innsikt i prosessene som ligger bak det endelige resultatet, både når det gjelder interiørarkitektens/møbeldesignerens bidrag og samhandling med andre faggrupper. Det er ofte i det tverrfaglige samspillet at de beste resultatene oppstår. Vi oppfordrer alle til å bruke tid på å lese tekstene. Bilder er viktige, men det er i kombinasjonen av tekst og bilder at man får forståelse av veien frem til målet.

Profesjonens posisjon i dag
Den sterke posisjonen profesjonene har i dag, har ikke kommet uten kamp. Det er mange som har gått foran og ryddet vei, men den kan fort forvitre hvis arbeidet ikke fortsetter. Vi jobber ut fra en grunnleggende sterk base fundamentert på faglig kunnskap og kompetanse, samlet styrke, en effektiv foreningsstruktur - og ikke minst - en positiv tone og samarbeidskultur innad i NIL. Vi er vennlige, imøtekommende og profesjonelle.

Sammen er vi sterke
Det er ekstremt viktig å stå samlet som faggruppe. Det danner grunnlaget for en styrke og gjennomslagskraft som ingen fagutøvere kan oppnå alene. Vi oppfordrer utøvere som har kompetanse til å være medlem i NIL, og som har valgt å stå utenfor, om å melde seg inn.

NIL vinner frem på vegne av fagutøverne
NIL vinner frem med det arbeidet som gjøres. Å posisjonere våre medlemmer i forhold til oppdragsgivere, samarbeidspartnere og myndighetene er et pågående arbeid som må tilpasses stadig endrede forutsetninger. Det langsiktige arbeidet som pågår medfører over tid flere oppdrag for interiørarkitekter og møbeldesignere.

Dokumentasjon som følge av konkurranse, med juryering
For å dokumentere kompetansefeltet med bredde, dybde og styrke utgir vi hvert år NILs årbok INTERIØR&MØBLER. De prosjektene du kan se og lese om i årboken har vært gjennom en reell konkurranse. Man kan ikke kjøpe seg plass i NILs årbok. Prosjektene har vært gjennom en tøff evaluering, før de presenteres her. Invitasjonen til å registrere prosjekter i databasen for årboken inneholder klare kriterier, og evalueringen og utvelgelsen gjøres av en faglig sterk jury over en periode på to uker. Juryeringen avsluttes med et felles jurymøte hvor endelig valg av prosjekter blir foretatt.

Det eneste mediet som dokumenterer fagutviklingen - og denne delen av kulturarven
Utvelgelsesmetoden gjør sitt til at NILs årbøker er det eneste mediet som dokumenterer utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign over tid, ved å vise det ypperste som leveres fra våre medlemmer - og utgjør en viktig dokumentasjon på en del av vår kulturarv.
 
Registrering i NAL-bibliotekets artikkeldatabase
Dette er noe av grunnen til at NIL i 2016 ble bevilget økonomisk tilskudd fra Norsk Kulturråd for å få registrert innholdet i NILs årbøker 1988-2016. Prosjektet foregår over fem år og innebærer at innholdet i NILs årbøker registreres på fagartikkel-, prosjekt- og skribentnivå, med navn på utførende fagpersoner, inklusive emneord, i NAL-bibliotekets artikkeldatabase (tidligere ARKDOK). På denne måten gjøres dokumentasjonen tilgjengelig for forskere og andre interesserte, deriblant er det 19 institusjoner som abonnerer på databasen. Prosjektet med de historiske årbøkene ble ferdigstilt i begynnelsen av 2020. NIL har med egne midler dekket halve kostnaden for prosjektet.

Registreringen av utgavene fra og med 2017 og fremover finansieres utelukkende av NILs egne midler.

Tilgang til alle tjenester i NAL-biblioteket
Som NIL-medlem får du tilgang til alt NAL-biblioteket tilbyr ved å kontakte biblioteksleder Pernille Mofjell, pjm@arkitektur.no, tlf. 976 111 27.

Digitalisering av årboken
Vi har nå gleden av å presentere NILs årbok på ny digital plattform: Velkommen inn på interiørogmøbler.no
Med denne investeringen for fremtiden sørger vi både for å digitalt spre informasjon og dokumentasjon om den fantastiske jobben våre medlemmer utfører – og å tilby våre annonsører en ny kontaktflate mot lesere med interesse for kvalitetsløsninger innen interiørarkitektur og møbeldesign.

interiørogmøbler.no / NILs årbok i digital utgave

interiørogmøbler.no / NILs årbok i digital utgave

Jubileumsutgaven inneholder nytt historisk stoff, lederartikler, fagartikler, presentasjon av utdanningsinstitusjonene – og ikke minst prosjektpresentasjoner. Prosjektene er inndelt i kategorier – og i anledning 75-årsjubileet innledes hver kategori med et historisk tilbakeblikk, fra forskjellige fagutøvere. Signalprosjektene er gitt mer plass enn de øvrige prosjektene og går derfor mer i dybden.

Tekstene som presenterer prosjektene gir innsikt i prosessene som ligger bak det endelige resultatet, både når det gjelder interiørarkitektens/møbeldesignerens bidrag og samhandling med andre faggrupper. Det er ofte i det tverrfaglige samspillet at de beste resultatene oppstår.

Bruk tid på å lese tekstene. Tegninger og bilder er viktige, men det er i kombinasjonen av tekst og bilder at man får forståelse for veien frem til målet.

Heretter vil NILs årbok INTERIØR & MØBLER komme både i trykket og digital utgave.

Velkommen inn i vår verden på interiørogmøbler.no!
Mona Lise Lien, prosjektleder og daglig leder i NIL

Siden 1988 har Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) gitt ut årboken i dagens format. Innholdet velges ut etter en juryert konkurranse med klare kriterier – og prosjektene representerer de beste prosjektene våre medlemmer var ansvarlig for siste år.

 Høring: Forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggkvalitetutvalget - forslag om endringer i plan- og bygningsloven. Frist 1. september

Høring: Forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggkvalitetutvalget - forslag om endringer i plan- og bygningsloven. Frist 1. september

Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget

Plan- og bygningslovgivningen har en rekke virkemidler som skal bidra til forsvarlig byggkvalitet, herunder erklæring om ansvarsrett, Sentral godkjenning for ansvarsrett, tilsyn og uavhengig kontroll. Enkelte av virkemidlene har vært sterkt kritisert, og departementet nedsatte derfor et ekspertutvalg for å vurdere om de fortsatt er egnet, eller bør endres. Utvalget ble også bedt om å vurdere rollefordelingen mellom bygningsmyndighetene og andre myndigheter i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Utvalgets forslag

Utvalget foreslår tiltak som skal bidra til at det lønner seg å levere kvalitet og være seriøs. Ansvarsrettssystemet i plan- og bygningsloven foreslås avviklet, slik at tiltakshaver alene står ansvarlig overfor det offentlige dersom det ikke bygges i tråd med gitte tillatelser. Sentral godkjenning for ansvarsrett foreslås avviklet og erstattet med lovregulerte yrker på viktige områder. Utvalget foreslår også å styrke kontroll og tilsyn på byggeplass, innføre en byggskadeforsikring for boliger, og at næringens egne ordninger for å sikre kompetanse i byggevirksomheten videreutvikles.

Høringen

Utvalgets rapport er inndelt i to deler. Del 1 inneholder beskrivelser av næringen, dagens virkemidler med mer. I del 2 presenteres utvalgets vurderinger og anbefalinger. Det er spesielt del 2 av rapporten som departementet ønsker innspill til. Departementet vil også invitere til innspillsmøter i høringsperioden.

Høringssaken med utvalgets rapport og oversikt over høringsinstanser er elektronisk tilgjengelig på www.regjeringen.no/id2691077.

Lenke til rapport fra Byggkvalitetutvalget.

Høringsuttalelser skal avgis elektronisk. Dette gjøres under "send inn høringssvar" i lenken over.

Frist for å sende inn høringssvar er 1. september 2020.

Alle kan avgi høringsuttalelse. Vi minner om at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert på regjeringen.no.

 

Spørsmål kan rettes til:

Avdelingsdirektør Mariann Jodis Blomli:

E-post: Mariann-Jodis.Blomli@kmd.dep.no

Telefon: 22 24 72 51

 

Førstekonsulent Eirik Dragsund:

E-post: Eirik.Dragsund@kmd.dep.no

Telefon: 22 24 70 74

Med hilsen Mariann Jodis Blomli (e.f.)

avdelingsdirektør

Høyteknologisk Transformasjonsprosjekt

ABAX AS er Europas raskest voksende selskap innen telematikk, elektroniske kjørebøker, hard- og software for flåtestyring og sporing. Hovedkontoret ligger i Larvik.

 

Mølla Syd er del av verdiskapingsprosjektet i Hammerdalen, Larvik. I samarbeid med Fritzøe Eiendom, Larvik kommune m.fl. står PV Arkitekterfor ombygging av industrianlegget Fritzøe Verk. Bygningsmassen, bl.a. det gamle pakkeriet fra 1874 (Mølla Syd) er rehabilitert og transformert. Møllen på 4500 kvm har 7 etasjer og et tilbygg. Start januar 2018 - ferdig oktober 2019.

 

KB Arkitekter v/ IARK ble engasjert til interiørprosjektet fra konseptutvikling, forprosjekt til ferdigstillelse.

 

Vestfold Fylkeskommune la føringer for bevaring av fasader og hadde et ønske om å bevare historien innvendig. Teglsteinsfasaden på Pakkeriet ble bevart, nye etasjeskiller samt et atrium i glass og stål ble tilføyd. ABAX’ funksjonelle behov ble grundig kartlagt. Visjonen er innovative lokaler inspirert av bl.a. Google og Lego, en leken innredning til glede for de ansatte i samspill med branding av ABAX.Tett dialog mellom alle involverte var avgjørende fra første fase. Kompleksiteten i gammelt og nytt fordret en felles tegnefil for ARK og IARK for å sikre teknisk grensesnitt og kvalitetssikring av UU.

 

ABAX Mølla syd består av en rehabilitert del og et nytt tilbygg/påbygg. Den aktive sonen er i den nye delen og øvrige arbeidsplasser i det skjermede, transformerte bygget. Etasjene har unike temaer i form av en sinnsstemning og en aktivitet og farge. Temaene gjenspeiler ABAX’ kjerneverdier; People, Technology and Products og implementeres symbolsk i kjernene.

 

Ved inngangen er en stor infoskjerm over 2 etg. som viser ABAX’ teknologiske profil.

Her er resepsjonen og amfiet som er åpent over to etasjer sammen med kaffebar, yogarom, prosjektrom og uformelle arbeidssoner. På etasjene kombineres aktivitetsbaserte arbeidsplasser i åpent landskap med møterom og enkelte cellekontorer.

 

Alle typer innredninger og utsmykking har et nåtidig uttrykk og er identitetsbærere. Fototapeter har motiver som gjenspeiler ABAX’ virke. Møbler, overflater og grønne planter er valgt ut fra miljøprofil og hensyn til inneklima. Materialpaletten spiller sammen med industriarkitekturen; sort, cortenstål, glass og noen sterke kontrastfarger. Gamle vinduer og rester av gamle trebjelker er minner om industrien.

 

Det benyttes ny teknologi, bl.a. 3D-scanning av eksisterende bygg for å lette tverrfaglig prosjektering. Bygget forsynes med Grønn energi fra Fritzøes energisentral i Hammerdalen - et varmepumpesystem som benytter sjøvann fra fjorden og er i samsvar med ABAXs miljøpolicy.

 

ABAX Mølla syd har bevart sin historie og med de nye elementers manifeste identitet har Larvik og Abax fått et originalt, fremtidsrettet bygg hvor de materielle og kulturelle verdier bevares.

 

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Gratulerer med 75-årsdagen, NIL!

Gratulerer med 75-årsdagen, NIL!

Før det digitale landsmøte i går hadde vi en 30 minutters markering av 75-års-jubileet med disse punktene:

*Gratulerer med jubileet!
*Utnevning av to æresmedlemmer
*Lansering av NILs jubileumsårbok
*Lansering av digital plattform for årboken

 

 

Markeringen i Oslo Rådhus måtte dessverre flyttes pga. koronapandemien, men vi håper at den kan gjennomføres fredag 30. oktober. 
Mer informasjon kommer når vi nærmer oss.

Jubileumsårboken er på på vei i posten - og skal være hos dere tirsdag eller onsdag til uken (mandag 1. juni er 2. pinsedag).

Ny digital plattform som er laget for NILs årbok kan nytes på https://interiørogmøbler.no, mer innhold kommer etterhvert.

God fornøyelse - og gratulerer med dagen!

 

LYSGÅRDEN / Sweco Norge AS avd Trondheim / DNV GL AS avd Trondheim

Lysgården er et nytt og moderne kontorbygg på Sluppen i Trondheim som åpnet i juni 2019. Sluppen er en bydel i vekst med høye ambisjoner og med spennende planer. Bygget er fylt opp av teknologi som skal gjøre arbeidsdagen sikker og behagelig, og har en egen app som blant annet styrer lys, luft, booker møter og mat i kantina. Bygget har høye miljøambisjoner og er BREEAM Excellent sertifisert.

 

HUS arkitekter har vært både ansvarlig arkitekt og interiørarkitekt i dette prosjektet, noe som har ført til et naturlig og godt samarbeid, både sammen, og med entreprenør og andre rådgivere. Interiørarkitekt utarbeidet en farge- og materialpalett for innvendige arbeider i bygget, samt jobbet med leietakerne som Sweco Norge AS og DNV GL AS. 2 ulike firmaer med hver sin profil som skulle finne seg til rette i det nye bygget.  Bygget har et atrium med felles kantine, som også er en viktig del av prosjektet. Arkitekt har gjort flere flotte grep i fellesrommene, slik som spesialdesign av hovedtrapp, "lyd-og lysekroner", og spilevegg med flerfarget tapet bak, mens interiørarkitekt har bistått. 

 

Sweco har ca 190 ansatte fordelt på ca 2600m2 i de øverste etasjene. Alle sitter i et åpent landskap, med tilhørende støtterom jevnt spredt i planløsningen for å få til et godt kontorfellesskap. I første møte med Sweco ble man enige om ingen hvite vegger – men å bruke farger for å få til gode rom å være i. Rom for konsentrasjon, rom for samarbeid, rom for å møtes. Farger og materialer påvirker oss, og er en viktig del av interiøret. Dette bidro til at ingen rom er helt like, samtidig som det er en helhet i prosjektet. Det ble kartlagt hvilke møbler som skulle gjenbrukes, slik at man kunne se hva som passet inn i det nye bygget sammen med de nye møblene.

 

I halve 3. etasje finner man DNV GL med ca 75 ansatte. De hadde en egen designmanual som gjelder for alle sine kontorer, og sammen med farge- og materialpaletten som lå til grunn, og med et gjenbruk av ca 90% av møblene ble disse 3 kriteriene lagt til grunn for å skape et helhetlig interiør i Lysgården. Det ble også brukt bilder fra DNV GL’s egen bildebank for å lage tapeter på de forskjellige møterommene. Fra logobilde, til plattformer, binærkoder og ikke minst et kart som viser DNV GL’s sjøtrafikk bidro disse til å skape en identitet og fargeholdning i interiøret. 
 

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Arbeidsplassutvikling i «den nye tida»
– Aktivitetsbaserte arbeidsplassar er misforstått av mange, skriver Utbjoe. Foto: privat

Arbeidsplassutvikling i «den nye tida»

Me vert aldri lei av å snakke om kontoret vårt. Vår 2. heim. Lykkefaktor nr. 2. Den staden dei fleste arbeidsføre i landet oppheld seg åtte timar kvar dag fem dagar i veka. Mange kjensler blir sett i sving når me tek opp tema rundt arbeidsplassutvikling og kva som er det «optimale kontoret». No har ein ny og uventa faktor entra debatten. Nemleg Covid-19. Heimekontoret er plutseleg det mest aktuelle temaet.

«Gjemmekontoret»
Heimekontoret har på folkemunne tidlegare vore omtalt som «Gjemmekontoret». Og det er jo kanskje akkurat det det er blitt no. Krav og anbefalingar frå styresmaktene om sosial distansering har gjort at 1/3 av Noregs befolkning no sit heime og arbeidar. Her har me innan kort tid rigga heimane våre om til fullverdige arbeidsplassar. Nokon med tilhøyrande heimebarnehage eller heimeskule.

Døden for aktivitetsbaserte arbeidsplasser?
På borsen.no 18. april 2020 kunne me lese Nicolai Eriksen sin artikkel «Døden for åpent kontorlandskap». Der refererer han mellom anna til denne utsegna frå kommentator Oliver Burkeman: «Åpne kontorlandskap ble påtenkt av Satan selv, i Helvetes innerste korridorer».

Kommentaren han kom med var i samanheng med at forskarar i Sydney i 2013 konkluderte med at rundt halvparten av alle som arbeida i opne landskap var plaga av støy frå andre kollegaer.

Ope kontorlandskap vs. cellekontor er ein evig diskusjon. I tillegg har me aktivitetsbasert arbeidsplass. Det er i realiteten eit konsept som går ut på å dele alle fasilitetar i eit kontorlokale og at ein bestemmer sjølv kor ein skal jobbe med ulike aktivitetar.

Aktivitetsbaserte arbeidsplassar er misforstått av mange. Mellom anna av toppledarar som ynskjer å spare pengar på mindre areal. Eller av arbeidstakarar som er uroleg for støy eller å ikkje finne ein plass å jobbe. Svært ofte får konsulentar og arkitektar skulda for at ein berre vil spare areal og ikkje høyrer på dei tilsette sine behov.

Det er begrensa med forsking på området, og forskninga kjem gjerne frå utlandet og differensierar lite på sjølve utforminga av kontora eller autonomien til dei tilsette. Oversiktsartikkel «Office concepts. A scoping review» utført av Ane Gjærland med kollegaer frå Høgskulen på Vestlandet viser at forsking som fins på kontorløysingar i dag ikkje er god nok.

- Coronaviruset har vært en vekker. Det har påpekt at mye arkitektur ikke har tenkt på denne typen problemstilling i det hele tatt, sier Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt til Børsen.

Igjen er det snakk om støy, men også virussmitte. Som me veit smittar virus lettare når me sit tett. Det smittar også ved at me tar på dei same overflatene som kaffemaskin, dørhandtak, benkeplate, dokumenter, fjernkontroll osv. Sånn sett er ikkje det noko forskjell frå det å vere på cellekontor til det å arbeide i ope eller delt landskap? Men det kan løysast med å halde avstand.

Dette er ikkje berre arkitektur og cellekontor som kan løyse, men handling frå enkeltindividet. Ein kan velje å halde avstand for at ein ikkje skal smitte andre.

I artikkelen frå borsen.no seier Jan Kristian Karlsen at han håper det vil kunne føre til ein endring om både kor og når me jobbar.

Eg er einig med Karlsen. I 2020 har me den store fordelen at me har digitale hjelpemiddel som gjer at ein kan utføre arbeidet sitt nærmast kor som helst. Eg meiner at me etter utbruddet av Covid-19 alle har bevist at me er tilpassningsdyktige og endringsvillige. Det er også påstått at me på grunn av situasjonen har «hoppa» 15 år fram i tid når det gjeld digital kompetanse.

12. mars vart eg bedt om å snu i døra då eg kom på jobb. Ein kollega var blitt sjuk etter å ha komen frå Italia. På få timar var lokala våre med 130 menneskjer tømt. «Dette er døden for aktivitetsbaserte landskap» sa ein kollega til meg i det han passerte meg på veg ut.

Det trur eg ikkje, tvert imot.

Eg trur at me vil sjå meir fleksibilitet på arbeidsplassen enn nokon gong. No har me alle hatt eit «krash-kurs» i aktivitetsbaserte løysingar. Me har måtte tilpassa oss og få kvardagen til å gå opp på ein annan måte. Eg trur me vil fortsette på «gøymekontor» når det er behov for det. Og det vil det vere aksept for. Heimefrå kan du verne andre for smitte og deg sjølv for støy. Samtidig kan du ved hjelp av teknologi kommunisere med kunder og medarbeidarar. Andre gonger vil ein ha behov for å samlast og høyre til i gruppa si. Treffe kollegaer fysisk. Ha faglege og ikkje-faglege samtalar rundt kaffemaskina.

Interiørarkitektens rolle i «den nye tida»
Interiørarkitektane og møbeldesignarane si rolle har over tid endra seg slik dei fleste yrke i samfunnet vårt. I takt med endringar i samfunnet må me alle tilpassa oss. Dei som er god på endring, samarbeid og evnar å sjå mogelegheiter vil alltid klare seg. Også gjennom ei slik krise me kjenner på no.

For interiørarkitekten og møbeldesignaren startar og sluttar kvart prosjekt med brukaren. Det er brukaren som er den viktigaste i kvart prosjekt. Og gjer alle prosjekt unike. Ingen bedrifter er like, Ingen menneske er like.

Frå min ståstad er tilpassing og skreddarsaum viktigare enn nokon gong. Mogelegheit for å ta eigne val likeins.

Sida 12. mars har eg sete på heimekontoret mitt og gynga på stolen Varièr. Ein gammal klassikar designa av Peter Opsvik. Stolen minnar meg på at interiørarkitektur og møbeldesign er aktuelt like mykje no som før – så lenge ein har gode idear og evnar å tenkje «utanfor boksen».

 

Lene Utbjoe
Interiørarkitekt MNIL, visepresident i NIL

Sider

Abonner på NIL RSS